Hva er det vondeste\smertefulle du har opplevt?

[Malmern]

Betennelse i tannkjøttet,

sånn at deler av tannkjøttet vokser så mye at det er synlig på utsiden! :!:

 

Tråkka på en tegnestift da jeg var 7 år,

var ikke så veldig vondt,

men husker det enda av en eller annen grunn.

 

Tryna på sykkel i bånn av en bakke der det var masse løsgrus,

og en stein på ca. 5x10mm hadde boret seg inn 5mm i håndflata,

for så å løsne nevnte stein med smørkniv aka. vippe den ut,

vil også nevne at legga og skoa mine var knallrød pga. at det rant skitmye blod fra knærne mine,

brukte ikke de skoa igjen nei

 

Åja, fikk også en heftig skorpe av knesblødninga,

og nevnte skorpe sparket kusina mi av med et nesten roundhouse kick når hu var på besøk

(Det var sommer og jeg gikk i shorts)

Endret 5. juni 2010 av malmern

[FrankBjarne]

Hatt to mer smertefulle opplevelser, men er ganske resistent mot smerte.

 

Den ene gangen var når jeg brakk beinet og den andre når jeg kresta fingertuppen i en veibom.

[reversfaen]

Epifysiolyse, hoftekula sklir ut av posisjon, løsna sakte men sikkert for så å løsne helt når jeg måtte være nær bakken med benet. Lå i senga og grein i en 4-5 timer før ambulansen kunne komme og dope meg ned, da var beinet ca 4cm for langt :S

[The~Raven]

Tør jeg spørre hvordan dette skjedde?

den bare vridde seg, veit ikke hvordan. de på sykehuset sa at det pleier og skje i kampsporter, men hadde jo hoppa i vann da, så kan landa feil. hvis det var meg du spurte

[Bob Sacamano]

Når jeg var rundt 10-11 år gammel var jeg en av mange som brukte rulleskøyter, bare at jeg tok interessen litt lengre enn de andre, siden alle vennene mine skatet eller trikset med sparkesykkel på den tida, siden det var sett på som svært kult! Følte jeg hadde blitt ganske god på rulleskøyter etter hvert, så jeg og noen venner bestemte oss for å ta broren min sitt "bærbare" skateboard hopp nederst av en nokså lang vei på rundt 50-60 meter. Rant ned en god del av den veien, men hoppet var dessverre ikke bygd slik at du kan plassere hoppet der det fremdeles er litt nedoverbakke, så idet jeg traff hoppet trynte jeg fremover, traff litt av kanten på hoppet, og nærmest skled masse nedover bakken med hele kroppen. Var helt for jævlig, men heldigvis hadde jeg på meg både hjelm, kne og håndbeskyttere!

 

Ellers rangerer å falle ned fra baksetet på en bil når jeg skulle gå ut, midt på en grusvei høyt Føler meg heldig i forhold til folk som har knekt diverse ben i kroppen!

[bruno99]

Føler meg heldig i forhold til folk som har knekt diverse ben i kroppen!

Benbrudd er ikke nødvendigvis verre enn andre skader. Jeg har brukket 5 ulike bein, men best husker jeg da jeg hadde noen helt forferdelige magesmerter. Klarte ikke å gå.

[FrankBjarne]

Et fint kutt gjør ikke vondt i det hele tatt når du ikke rører deg og som bruno tar opp, magesmerte som er ekstreme kjenner du uansett.

[Quote]

Jeg datt ned en trapp, landet på en vedstubbe slik at den traff mellom ribbebena og hofta. Gjorde ikke så vondt akkurat da, reiste meg opp igjen og fortsette turen inn til by'n. Dagen etterpå, derimot. Klarte såvidt å gå uten at det var forferdelig vondt.

 

Jeg reiste på sykehuset for å sjekke om milten og nyra kunne være skadet. Heldigvis så var alt bare fint, hadde bare fått en stor smell. Smertene varte vel i 4-5 uker etterpå, hvor jeg ikke kunne le, hoste eller nyse uten at det gjorde vondt.

[signii]

Det høres kanskje rart ut, men det verste jeg har opplevd er bedøvelse. Jeg tråkket på en motorsag (det var ikke vondt i forhold), og fikk tre bedøvelsessprøyter inn i hælen. Samtidig. Det var så vondt, at jeg nesten ikke har ord. Det kjentes ut som om at noen tok beinet mitt og puttet det inn i en peis eller noe sånt. Det var helt grusomt. At stingene/kuttet revnet noen dager senere er også høyt oppe på listen, men ikke like ille.

 

Stikk i hjertet har også vært vondt. Kommer vel som nummer to. Kjennes ut som om at noen stikker en strikkepinne inn i hjertet. Er så vondt at jeg ikke klarer å bevege meg, men varer bare i 3-4 sekunder.

[Bytex]

Jeg datt på rompa i en trapp og brista halebeinet. Hadde heldigvis på en ryggsekk som dempet fallet. Kunne knapt sitte på 3 uker, og gikk som en gammel gubbe.

Var mere sårt enn vondt egentlig.

Endret 7. juni 2010 av Bytex

[Tj-nome]

Jeg datt på rompa i en trapp og brista halebeinet. Hadde heldigvis på en ryggsekk som dempet fallet. Kunne knapt sitte på 3 uker, og gikk som en gammel gubbe.

Var mere sårt enn vondt egentlig.

 

Har faktisk opplevd noe svært lignende på barneskolen, det var et fint skilt med farlig IS. Jeg gjekk sjølvsagt igjennom der jeg sklei ned en bakke, traff en stein svært hardt og flaug ned en trapp og landa på bar asfalt.

 

Utrulige kom jeg unna uten store skade, hadde vont par time ellers var jeg i topp form.

[Kokobananas]

Kan ikke huske å ha hatt skikkelig ufattelig vondt, men da jeg vrikka ankelen i barnehagen husker jeg at jeg ble skikkelig kvalm av smertene, og at mamma ikke trodde på meg.

 

I senere tid må nok bedøvelsen i forkant av en operasjon i ganen være det verste. Ganen er jo temmelig hard, så en tre-fire fulle sprøyter trykka inn i der (jeg hørte knaselyder, og kunne kjenne at ganen bulte nedover i stedet for oppover) fikk tårene til å sprette, for å si det sånn. Ikke var det noe gøy da bedøvelsen gikk ut, heller, for da hadde den bedøvde tunga mi greidd å kutte seg skikkelig opp på stålstrengen som var sydd fast rundtom i ganen. Så da ble det dagevis med konstante smerter på grunn av det.

 

Ellers har jeg gått på trynet og slått løs framtenna og brukket nesa (samtidig, altså), men det var ikke halvparten så vondt.

 

For min del er det ikke sterke, plutselige smerter som er verst, men de kroniske eller langvarige smertene som er der hele tiden. De trenger ikke være så sterke i seg selv, men over tid blir det faen meg uutholdelig...

[Gjest medlem-1432]

Jeg får nesten frysninger av og lese alt det vonde dere har opplevd. Også blir jeg veldig glad for at jeg aldri har slått meg noe særlig

Det vondeste jeg kommer på nå, er kramper i leggen. Fy det er så vondt at jeg blir liggende og vri meg i smerte.

Når jeg var lita satte jeg på bakpå en sykkel, og stakk foten inn i hjulet i fart. Husker ikke så mye, bare at jeg var på sykehuset. Men var sikkert vondt det også.

Har tryna et par ganger, det svir med store skrubbsår med sand i.

En gang jeg falt av hesten, fikk jeg luften slått ut av meg eller noe. Følters ut som jeg lå der i en evighet uten og puste, men da var jeg mer redd en det gjorde vondt.

Brannsår svir også noe forferdelig.

Og bli slått i armen så man får digre blåmerker er også ganske vondt.

 

Men må jeg velge blir det altå krampe i leggen.

[FrankBjarne]

Husker jeg kjørte i et gjerdet med 3 hjulsykkel i barnehagen. Smerte i pungen

[koots]

Klarte å kutte meg under foten da jeg var 9. Var på ferie i Sør Afrika og lekte i bassenget, og et sted manglet det en flis, jeg gled og kuttet meg under foten. Fikk tips om en lege i nærheten og når jeg kom dit fikk jeg vite at jeg hadde kuttet bort et stort hudstykke under foten og at det ikke var så mye han kunne gjøre bortsett fra å bedøve området, svi igjen blodårene, lappe meg sammen og gi meg antibiotika. Fikk beskjed om at jeg ikke trengte krykker, noe jeg fant ut at var bare bullshit. De tre siste dagene av ferien hinka jeg rundt, ble båret rundt av pappa eller råna rundt i rullestol på kjøpesenter og flyplass. Fikk meg heldigvis et par krykker når jeg kom hjem. De som var verst var vel det at jeg ikke kunne bade resten av ferien.

[Liberalistiske Samebror]

sykle uten hjelm å bli dyttet på en schiferstein og skjære opp hodeskallen på langs, så rødt etterpå for å si det sånn. Og husker bare at jeg gikk inn og ut av sykehuset

[dysfunctional]

Fysisk eller psykisk?

[Liberalistiske Samebror]

så rødt fysisk, pga alt blodet som rant fra skallen min

[Smågal]

Sprang jævlig fort nedover en mark engang i tiden, så ikke at der var piggtråd på gjerdet. Sprang rett på det, har et jævlig langt arr over hele brystet. Lå og vridde meg i smerter i flere minutter før noen hørte meg og fikk hjelpt meg på beina :!:

[Bytex]

Utrolig at vi har overlevd evolusjonen egentlig, med tanke på hvor utrolig skjør denne kroppen vår er. Vi er jo bare en samling av lettknekte bein, masse bløt guffe og vann, alt holdt sammen av en tynn hinne med hud som sprekker bare man pirker borti den med noe skarpt.