Verden finnes ikke?

[Plecto]

Jeg har hørt at dette har vært noe å gruble på siden tidenes morgen, men det jeg ikke skjønner er hvordan folk kan tro at verdenen vi lever i, ikke egentlig eksisterer? Jeg ser bort på et bord så er det ikke sikkert jeg ser et bord, det kan være en illusjon men allikevel må det være et eller annet i en eller annen form, gjerne som elektriske signaler som spiller hjernen vår et puss. Noen som har noe å si til dette?

[EskimoBob]

Tror de har sett litt for mye på matrixfilmene....

[gspr]

Som du nevner, er dette et problem som har blitt viet mye tanke av mange. Descartes kalte verden utenfor hodet, det vi observerer, for res extensa, "den utstrakte verden", som han satte i motstilling til res cogitans, verden i hodene våre. (Fritt etter ex.phil.-hukommelsen, rett gjerne).

 

Som deg, har også jeg tenkt litt på dette. Min konklusjon er til nå som følger:

Nei, vi kan ikke bevise res extensa. Jeg observerer et bord, men da jeg simpelthen må tolke inntrykk fra sansene, som igjen tolker omgivelsene, kan ikke jeg vite med sikkerhet at bordet virkelig eksisterer. Jeg har to muligheter:

A) Verden utenfor sinnet mitt eksisterer ikke. Alt jeg observerer er et produkt av mitt eget vesen. Jeg forkaster res extensa.

B) Verden utenfor sinnet mitt eksisterer. Jeg kan observere den med varierende nøyaktighet, men generelt eksisterer den. Alt jeg observerer eksisterer ikke nødvendigvis, men en verden utenfor sinnet mitt gjør generelt det.

 

Jeg kan ikke, siden jeg er fanget i sinnet, bevise at versjon B er sann. Jeg må godta at A kan være det riktige. Jeg kan derimot si at: Det er mulig at A stemmer, men det er uinteressant. Jeg har da oppdaget det som er av verden, og det er ikke noe poeng i å kommunisere med mine medmennesker, drive vitenskap, eller på annet vis interaktere med omverdenen. Dette er den uinteressante løsningen. Jeg konkluderer med at mulighet A er ferdig utforsket, og konsentrerer meg så om utforsking av verden slik den er i alternativ B. Jeg har ikke sagt at B må være sann, men alt man kan gjøre i alternativ A er gjort, så da er det like greit å utforske B. Derfor antas eksistensen av verden omkring oss, for all intents and purposes, å være sann.

 

Jeg vet at jeg ikke svarer på problemet. Jeg deler det i to mulige løsninger, og utforsker fullstendig den ene så raskt at det eneste nyttige å bruke livet til er det andre, interessante alternativet.

Endret 17. april 2006 av gspr

[Dragon Hunter]

I følge gresk mytologi er verden slik vi oppfatter den en illusjon. Hvis Akkiles står 100 m fra en skildpadde, og på den tiden han har løpt 100 m, har skildpadden løpt 10, og på den tiden Akkiles har løpt 10 m, har skildpadden løpt 1. Poenget er at Akkiles aldri vil passere skildpadden, bare komme nærmere. Tror det gikk an å regne ut når Akkiles ville passere skildpadden (husker ikke hvordan).

 

Jeg personlig tror at noe av verden er ekte, og at noe kun er en illusjon.

[Edorph]

Tror de har sett litt for mye på matrixfilmene....

http://www.simulation-argument.com/

Jeg skrev særoppgave om det på videregående, faktisk Den aldrende, noe konservative læreren vår ble henrykt. Not.

[gspr]

I følge gresk mytologi er verden slik vi oppfatter den en illusjon. Hvis Akkiles står 100 m fra en skildpadde, og på den tiden han har løpt 100 m, har skildpadden løpt 10, og på den tiden Akkiles har løpt 10 m, har skildpadden løpt 1. Poenget er at Akkiles aldri vil passere skildpadden, bare komme nærmere. Tror det gikk an å regne ut når Akkiles ville passere skildpadden (husker ikke hvordan).

 

Jeg personlig tror at noe av verden er ekte, og at noe kun er en illusjon.

5935017[/snapback]

 

Det du beskriver her er en konvergent rekke. Det trådstarter snakker om er den filosofiske siden om verden utenfor sinnet eksisterer eller ei.

[TLZ]

Uansett om verden utenfor sinnet eksisterer eller ikke så opplever vi den igjennom sansene. På denne måten så er vi nesten tvunget til å foroholde oss til den uansett, så hvorfor ikke ta del i den?

 

Selv har jeg et agnostisk forhold til spørsmålet om verden eksisterer eller ei.

 

EDIT: Reformulering (ennda en formulering)

 

gspr: Ingen dum tankegang.

Endret 17. april 2006 av TLZ

[[Protus]]

I følge gresk mytologi er verden slik vi oppfatter den en illusjon. Hvis Akkiles står 100 m fra en skildpadde, og på den tiden han har løpt 100 m, har skildpadden løpt 10, og på den tiden Akkiles har løpt 10 m, har skildpadden løpt 1. Poenget er at Akkiles aldri vil passere skildpadden, bare komme nærmere. Tror det gikk an å regne ut når Akkiles ville passere skildpadden (husker ikke hvordan).

 

Jeg personlig tror at noe av verden er ekte, og at noe kun er en illusjon.

5935017[/snapback]

 

Hvordan kan noe være ekte, mens noe er en illusjon?

[reverto]

Filmtips for de som ikke vil lese masse tung metafysikk og kvantemekanikk.

 

What the #$*! Do We (K)now!?

 

Temaet som diskuteres her er egentlig ganske interessant.

 

 

 

 

-

Kanskje en digresjon, men..

• Free will
  
• Determinism
  
• Indeterminism
  
• Compatibilism and incompatibilism
  
• Libertarianism (metaphysics)
  
• Fatalism
  

... kan kanskje være av interesse.

[Gamlemor]

Jeg tenker, derfor er jeg.

Men jeg kan jo ikke være sikker på om resten av verden eksisterer eller ei. Men spiller det noen rolle?

Endret 17. april 2006 av Lord-Myrrah

[warpig]

For å være ærlig så er jeg knekkende likegyldig til om verden vi lever i, eventuelt ikke lever i, eksisterer eller ei. Så lenge det vi gjør faktisk får konsekvenser, og om de konsekvensene bare er noe kroppen oppfatter slik, eller om det faktisk skjer noe, spiller faktisk liten rolle.

 

[Gjest Slettet+9871234]

Hvordan kan noe være ekte, mens noe er en illusjon?

5936491[/snapback]

jeg personlig tror følelser, farger og tid er noe hjernen har manipulert. hvorfor går tiden fort når vi har det gøy, og sakte når vi kjeder oss? om man er i en farlig situasjon; hvorfor går alt så tregt?

 

hjernen manipulerer inntrykk og gjør det til en illusjon av virkeligheten, er ialelfall min meining.

[Sponis]

Jeg mener også at følelser og kjærlighet kun er et resulutat av ulike ilusjoner satt sammen av hjernen. Det med tid har jeg aldri tengt på, men var faktisk en interesant teori, Torswin.

 

Må vel også si meg litt enig med Warpig, men jeg tror egentlig de fleste er mer eller minde likegyldig til det, det vil jo ikke få noen konsekvenser om vi finner ut at alt er en illusjon, og vi burde egentlig kunne leve likegyldig til hva verden rundt oss egentlig er.

Endret 17. april 2006 av Goz

[TLZ]

Torswin: Virker som du tar utgangspunkt i at tiden har en bestemt fart og at hjernen vår manipulerer denne. Hvorfor skal det være slik? Hva som tid bare er en dimensjon på lik linje med fremover/bakover og oppover/nedover?

 

Man kan si at hjernen vår tilpasser hvor "nøye" man går igjennom denne tiden alt etter behov?

[Gjest Slettet+9871234]

Torswin: Virker som du tar utgangspunkt i at tiden har en bestemt fart og at hjernen vår manipulerer denne. Hvorfor skal det være slik? Hva som tid bare er en dimensjon på lik linje med fremover/bakover og oppover/nedover?

 

Man kan si at hjernen vår tilpasser hvor "nøye" man går igjennom denne tiden alt etter behov?

5938129[/snapback]

ja, og det som da skremmer meg litt er egentlig;

 

Vi blir utsatt for en ulykke og dør (vi sier bilulykke), vil vi da være låst fast i det øyeblikket hvor vi dør og oppleve en enorm smerte som varer for evig pg.a. hjernens manipulasjon eller vil vi slukne?

 

når vi sier at "det gikk så fort, han kjente ingenting", hvordan vet vi da at han ikke opplevde alt veeeeldig sakte og derfor kjente alt? jeg har hørt at hjernen ligger 0.5 sek bak virkeligheten, men manipulerer tiden sånn at man kjenner at når man trykker på tastaturet så kjennes det sånn ut uten "laggen" (har ingen kilder, orker ikke søk. det er sent ), så da vil den sikkert manipulere sånn at det som skjedde når vi døde bli opplevet veldig smertefullt.

 

det er iallefall min sånn teori

[Uderzo]

Torswin: Virker som du tar utgangspunkt i at tiden har en bestemt fart og at hjernen vår manipulerer denne. Hvorfor skal det være slik? Hva som tid bare er en dimensjon på lik linje med fremover/bakover og oppover/nedover?

 

Man kan si at hjernen vår tilpasser hvor "nøye" man går igjennom denne tiden alt etter behov?

5938129[/snapback]

ja, og det som da skremmer meg litt er egentlig;

 

Vi blir utsatt for en ulykke og dør (vi sier bilulykke), vil vi da være låst fast i det øyeblikket hvor vi dør og oppleve en enorm smerte som varer for evig pg.a. hjernens manipulasjon eller vil vi slukne?

 

når vi sier at "det gikk så fort, han kjente ingenting", hvordan vet vi da at han ikke opplevde alt veeeeldig sakte og derfor kjente alt? jeg har hørt at hjernen ligger 0.5 sek bak virkeligheten, men manipulerer tiden sånn at man kjenner at når man trykker på tastaturet så kjennes det sånn ut uten "laggen" (har ingen kilder, orker ikke søk. det er sent ), så da vil den sikkert manipulere sånn at det som skjedde når vi døde bli opplevet veldig smertefullt.

 

det er iallefall min sånn teori

5939281[/snapback]

Vi lever i øyeblikket

NEI. Selv om vi innbiller oss at vi til enhver tid er à jour med begivenhetene som skjer rundt oss, tyder forskning på at det er en red ønsketenkning: I virkeligheten halter vi et halvt sekund etter begivenhetens gang.

Hvis vi f.eks. stikker fingeren ned i varm kaffe, går det et halvt sekund før bevisstheten erkjenner at kaffen faktisk er varm. Hjernen narrer oss imidlertid til å tro at vi er oppdatert, idet den spoler denne erkjennelsen tilbake med et tilsvarende halvt sekund. Derfor opplever vi feilaktig at vi blir oss bevisst den varme kaffen i samme øyeblikk som vi berører den.

[Plecto]

Men litt tilbake til poenget. Uansett om det vi ser er en illusjon eller ikke så må den eksistere på et eller annet vis, hvordan er det overhode mulig å se verdenen hvis den ikke eksisterer? Og hvordan kan filosofer gruble på dette (eller har jeg misfortstått og at de grubler på hvorvidt verdenen er en illusjon eller ikke?)?

[warpig]

Men litt tilbake til poenget. Uansett om det vi ser er en illusjon eller ikke så må den eksistere på et eller annet vis, hvordan er det overhode mulig å se verdenen hvis den ikke eksisterer? Og hvordan kan filosofer gruble på dette (eller har jeg misfortstått og at de grubler på hvorvidt verdenen er en illusjon eller ikke?)?

5942503[/snapback]

 

Nei, tingen er at du egentlig ikke ser verdenen, ifølge teoriene, og alt det du ser, er impulser hjernen tolker slik den gjør, og danner et bilde av verdenen vi lever i, eventuelt ikke lever i.

Det er fakta, men så strides forkserne om hva som sender impulsene, er det en ekte verden som sender det til hjernen slik at vi oppfatter verden slik den egentlig er, eller er det noe à la matrix hvor det er en datamaskin som sender impulsene elektronisk.

 

Men, en ting jeg har lurt på, vil en person med en hjerneskade oppfatte verdenen annerledes enn det vi gjør?

Endret 18. april 2006 av warpig

[Moff]

Jeg ser bort på et bord så er det ikke sikkert jeg ser et bord, det kan være en illusjon men allikevel må det være et eller annet i en eller annen form, gjerne som elektriske signaler som spiller hjernen vår et puss. Noen som har noe å si til dette?

5934152[/snapback]

 

Artig tanke

 

 

 

Da må det isåfall være kun en person... Men det er umulig Hvor skulle han vært ?

 

Og hvordan kan folk for eksempel snakke om kornsirkel dokkumentaren som gikk på tv norge i kornsirkel threaden

 

Du så sikkert på Lost episoden "Dave" ^^

[Sponis]

Det er da ikke en mulighet at jeg er den eneste personen i universet, og at alle andre er en illusjon skapt av hjernen.