Gå til innhold

Den store hufsa tråden


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

hr_krabbe: Skilpadde monster, hmm aldri hørt om andre monstre enn hufsa og heksa jeg. Om det skilpadde-monsteret er skikkeli skummelt er jeg nesten bare glad jeg ikke så det som liten ^^

 

Og Schnell. Å være hufsa er vel ikke så ille ^^ Hvis man er redd for hufsa så er man jo ikke redd for henne mere om man faktisk er henne selv. Sette inn litt sympati for hufsa å gå inn i hennes situasjon å se hvor kjedelig det egentlig er å måtte være den skummle skurkeskikkelsen i en barneserie.

Apropos å være lille my, så er jo hun bare søt da :!:

Lenke til kommentar
  • 2 uker senere...

Herregud, det er jo ikke hennes feil at hun er som hun er! Alle synes Hufsa er så slem og ekkel, men hun kan ikke noe for det selv. Dakaj Hufsa :( Han som virkelig var slem og ekkel var jo Stinky. Dumme dyret.

 

Edit: Damn, så nettopp det klippet med hufsa og han brune med ørene (husker ikke hva han heter), og hun var jo plutselig mad stor! :scared: Og den lyden hun lager er jo helt forferdelig. Men vinterdamen er skummel hun også! Men den nynninga hennes er litt koselig. Tove Jansson har skummel fantasi.

Endret av dagr0z
Lenke til kommentar
  • 4 uker senere...
Tror nok hun har ben, men de skjules sikkert av den store kappen hun har over hele seg. Virker hvertfall som om hun har en kappe over seg go å skjule sitt utsende. Slik tolker hvertfall jeg det.

 

 

Ja du har rett, hufsa har ben :thumbup: , når man ser henne gå fra mummihuset etter at hun har fått det derre hjerteformede skjellet av mummimamma, i steden for diamanten til tuskla og muskal (eller hva de nå het...), så kan man se fotspor i isen.

 

Jeg syntes alltid at de senene når sniff går ut av huset og ser hufsa ved siden av seg, når de ser hufsa på toppen av snøbakken og når mummi drømmer seg bort på brua og våkner av at hufsa brøler åver hele mummidalen er de absolutt SKUMLESTE!

 

var livredd for hufsa da jeg var liten, og hun er fortsatt like skummel. var alltid livredd for å gå hjem fra en av venne mine, for da måtte jeg gå gjennom en sånn derre skog om vinteren, i mørket. alle hauger med granbar eller store busker så ut som hufsa som var klar til å løpe bort og ta meg! :cry:

husker så godt den drømmen min om at hufsa kom over en myr når jeg var på tur i skauen, når jeg løp til faren min, var han som frosset i tiden, så hufsa kom og tok meg.

hun tok meg lenger inn i skogen og skulle legge meg neddi en gryte med kokende vann, men rett før jeg kom nedi vannet, voknet jeg. *grøss*

Drømte også ofte at hufsa kom ut av kjelleren for å ta meg der vi bodde, men når jeg prøvde å løpe vekk eller skrike, så løp jeg liksom på stedet, døra dro bare lenger vekk, og skrikene mine hørtes bare ut som en syk flodhest med en gal and i halsen... *dobbelt grøss*

 

BTW har jeg hørt at hufsa vil ha kongerubinen fra tufsla og vifsla for å gjøre sin kalde sjel varm :p

 

jeg har foresten aldri hørt noe serlig om at fattifnattene var noe skumle, synes de er litt kule jeg, med den derre elektrisiteten og sånn. (visste du at hattifnattene komer fra hattifnatt frø som sås på sangtangsaften?) ;D

 

hater isdama! hun er ikke så skummel som hufsa så klart, men hun er fremdeles jævlig skummel med den dærre sangen sin! :(

Endret av Felix-Attchar
Lenke til kommentar

Hufsa er skummel. Jeg husker da jeg var liten og så en film hvor mummipappa tok hagla, gikk utenfor mummihuset og der sto hufsa, med det tomme blikket og hele tanngarden på utstilling. Og så begynner jo den ufattelig skumle musikken når vi ser henne og ... :(

Isdama er ikke like skummel, men jeg satt ikke akkurat rolig når Lille My seilte på det sølvfatet og Isdama gjorde snøhesten levende mens hun niglodde med de røde pupillene.

Og vi bør vel kanskje ikke begynne å snakke om trollmannen. :p

Lenke til kommentar

Den filmen så jeg og :(

Husker enda gåsetrollenne reise seg på ryggen min,

man visste eller gjettet alltids på at hufsa skulle være utenfor døren, men så ser man henne ikke.

 

Så kommer musikken og konturene av hufsa smyger seg inn på skjermen.

Man måtte ha mot for å se på mummi!

Endret av Lubbne_Ludde
Lenke til kommentar

Jeg registrerte meg nettopp for å kunne svare på denne tråden, kanskje jeg også gidder å bli aktiv bruker av forumet. Hvorfor ikke.

 

Uansett, ja så klart! Hufsa er jo skumlere enn Pompel og Pilt, Hannibal Lecter og Antikrist til sammen. Husker at jeg måtte gjemme meg bak noe når Hufsa kom. :cry:

 

Har lest litt rundt om kring - eh, det vil si tre sider på wikipedia, og det står at grunnen til at Hufsa kom tilbake hele tida var, vel selvsagt i tillegg til at hun er alene og vil ha venner(men ingen kan være i nærheten av henne), at hun er forelsket i Mummitrollet. Dette er ikke en påstand jeg kan backe opp, det er bare noe jeg har lest, og som vi vet er ikke alltid Wikipedia 100% pålitelig, så det virket litt merkelig at ingen andre her har fått det med seg om det er riktig.

 

Hva slags skapning tror vi Hufsa er forresten? Jeg antar det nærmeste er en slags krysning mellom en gorilla og en hval, men begge disse er kanskje vanskelig å finne i dette området. Men om vi antar at skinnet kan bedra, kan det bety at hun har en underkjole under kappen som får henne til å se så stor ut, og at hun egentlig er langt slankere.

 

Hva spiser hun? Snø? Der er det lite næring. jeg antar hun spiser planter, siden hun er så stor og treg; vi vet jo av erfaring av planteetere gjerne er slik. Det er vel trær det går mest i, siden det er så mye snø i Mummidalen om vinteren. Kanskje hun har et matlager though.

 

Og hvordan klarer hun å være så kald? Hvis hun er kaldblodig som et krypdyr ville det forklare saken; kanskje derfor hun går veldig sakte også. Men hun må kanskje ha en annen kjemisk sammensetning enn andre skapninger fordi hun har en kroppstemperatur på flere minusgrader og likevel ikke fryser til is. Kanskje det er kun i huden hennes at det foregår en endoterm reaksjon der omgivelsene kjøles ned? Da er hun nok ikke kaldblodig likevel.

Lenke til kommentar

gjemme meg for Husfa.

 

:cry:Du løp UT?!

 

 

var livredd for hufsa da jeg var liten, og hun er fortsatt like skummel. var alltid livredd for å gå hjem fra en av venne mine, for da måtte jeg gå gjennom en sånn derre skog om vinteren, i mørket. alle hauger med granbar eller store busker så ut som hufsa som var klar til å løpe bort og ta meg! :cry:

husker så godt den drømmen min om at hufsa kom over en myr når jeg var på tur i skauen, når jeg løp til faren min, var han som frosset i tiden, så hufsa kom og tok meg.

hun tok meg lenger inn i skogen og skulle legge meg neddi en gryte med kokende vann, men rett før jeg kom nedi vannet, voknet jeg. *grøss*

1. Om du blir tatt av Hufsa fryser du til is, om du overlever har du ingen mulighet for tankegang, eller sansemuligheter som ville gjøre deg kapabel til å oppdage dette kokende vannet.

2. Kokende vann? Uklokt tenkt av Hufsa å putte deg oppi kokende vann, det fryser jo til is innen du er oppi... :wee:

 

Drømmer tar ikke hensyn til disse faktorene og en tenker heller ikke over det, nettopp det som vel gjør mange mareritt så skremmende.

 

 

Jeg kan bekrefte at hu er forelska i Mummitrollet. Vel, bekrefte og bekrefte.

De kommer frem til det i en eller annen episode med snø.

Det er på filmen "Jul i Mummidalen" i alle fall.

Det er vel Snorkfrøken som tar en spøk om at Hufsa er forelsket i Mummitrollet, men kan ikke huske noe i episodene som direkte støtter opp om den påstanden hun kom med.

 

 

Mummitrollene er en genial Barne-TV serie selv om den skremte livet av meg flere ganger, men det er med å gjøre den genial. Mens Barne-TV i dag kun består av snille folk og de eventuelle slemme ALLTID vender over til de snille etter en ulykke eller lignende er mummitrollserien unik i måten den tør å satse, satse på Barne-TV hvor det ikke bare er godskap eller onde personer med simple personligheter. I Mummitrolldalen er det i tillegg flere av dem, Hufsa, snøprinsessen, hattifnatter, Filli-Fjonka(?), Stinky og heksa. Alle med sine karakteristikker som gjør dem spesielle og alle er de uten denne plagsomme egenskapen som er altfor utbredt innenfor dagens Barne-TV som allerede nevnt; denne egenskapen til å omvende seg fra ond til slem på mindre enn 2 sekunder.

Lenke til kommentar

Kan ikke få uttrykt hvor mange ganger jeg som liten har hoppet bak sofaen når dette skrekkelige monsteret kom på skjermen. Mummitrollet var absolutt min yndlings tv-serie, men skrekk og gru hvor skummelt det kunne bli! Kan fortsatt ikke fatte i dag hvordan det var mulig å sende noe slikt på barnetv, altså de episodene med Hufsa!

 

Husker godt den episoden når mummifamilien skulle ut til det fyrtårnet også, og møtte på det spøkelsesskipet. Den settingen og den musikken mikset til en scene kan ikke bli noe annet en fryktelig skummelt!

 

Har hatt flere traumatiske opplevelser opp igjennom barndommen hvor Hufsa var en stor skyld i det! For eksempel måtte jeg låne med meg en lommelykt hver gang jeg skulle gå hjem fra kompisen min på kvelden. Visste aldri når Hufsa kunne komme glidende frem!

 

Hufsa er og vil nok alltid være det skumleste man finner på tv!

Lenke til kommentar

Å jo da, hufsa er slem hun! hvis du leser bøkene forstår du...første gang de ser henne synes de ikke hun ser spesielt stor eller farlig ut, men de får en følelse av at hun er forferdelig slem og undskapsfull.

 

Sitat fra boka "trollmannens hatt":

 

- Hvor er hufsa?! ropte mummitrollet.

-Æsj, det var bare meg, sa bisamrotten forarget. - Jeg skulle bafe ut å tisse litt. Jeg husket vel ikke på den dumme Hufsa deres.

Gå ut nå med en gang, da, sa snorken. -Men gjør det ikke flere ganger! Og han åpnet varandadøren på vid vegg.

Da - så de hufsa. Alle sammen så henne. Ubevegelig satt hun på havegangen nedenfor trappen og stirret på dem med runde, utrykksløse øyne. Hun var ikke særlig stor og ikke så hun farlig ut heller. De kunne bare føle det på seg at hun var forferdelig slem og kunne vente så lenge det skulle være.

 

*blar om til neste side*

 

 

Og det var nifst!

Ingen kom seg til å gå løs på henne. Hun satt der der enda en stund, så gled hun bort i den mørke haven. Men der hun hadde sittet, var bakken frossen. *spooky!*

 

*blar 4 sider til*

 

-Hun er her igjen, hvisket snorkfrøken.

I det frossne gresset satt Hufsa og glodde på dem. Langsomt flyttet hun blikket til tufsla og vifsla. Hun begynte å knurre og hufset seg sakte nærmere.

- Hjelpse! skrek Tufsla. - Redsle oss!

 

I tillegg, hvis man leser boka "mumipappa på eventyr" eller noe sånt, får man høre at mumipappa, faren til sniff og faren til snusmurikken redder en hemul fra bli spist opp av hufsa! hun er beryktet for å spise folk i bøkene, og ensom kan hun godt være, men er hun ikke akkurat veldig snill. Hun dukker også oppp i boken "trollvinter" men den har jeg ikke lest enda :p

Endret av Felix-Attchar
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...