Hva er viktigs? Grafikk eller spillbarhet?

[Zeph]

Gameplay og story er det viktigaste for meg. Noko eg også vil tru er viktig for mange andre, der er på grunn av grafikken av millionar framleis speler Counterstrike 1.6.

 

Grafikken har diverre overskugga det viktige dei siste åra. Eg har nevnt FarCry og Doom 3 som eksempler før, og er ikkje redd for å gjere det igjen, dei er rett og slett kjedelige, eg har mykje meir morro med gode gamle NES-spel. Om du kombinerer god gameplay og story, samt har ein grafikk verdig dagens marked blir det meget bra, som Max Payne er eit glimrande eksempel på. Ingen unødvendige animasjonssnuttar, men ein slags teikneserie som følger deg heile vegen. Rett og slett genialt.

 

Half-Life har alltid vært eit bra spel, og er framleis det. Ikkje berre er gameplayet bra, men storyen speler ein meget viktig rolle, noko den lange diskusjonen rundt storyen til HL1 og HL2 i ein tråd her på forumet er eit godt bevis på. Markedet er i dag oversvømt av grafikkort som leverer den eine FPS etter den andre, men det blir nyttelaust for min del når toppspel presterer å levere eit lavmål av historie og gameplay.

 

Om ein karakter har 20 000 pixler eller 10 000 pixler er meg rivande likegyldig, måten karakteren oppfører seg på er derimot langt meir interessant. God AI kan vel også slengast inn som ting eg prioriterer over grafikk. Eg las ein god historie om ein som spelte FarCry. Han hadde ein snikkskyttarrifle og skaut ned 6-7 mann og det sto ein igjen. Sistemann lirte av seg følgande replikk "It was probably just a cat". Akkurat ja, det må ha vært den katten med snikskyttarrifle som har florert på internett då kanskje?

 

Er har ikkje tal på kor mange spel med dårlig grafikk eg har storkost meg med, sjølv i nyare tid, når konkurrentane har grafikk på nivå med FarCry, og på andre sida er det nok av spel der ute som grafisk sett er heilt OK, men som er fantastisk kjedelige. Eg valgte nylig Alley Cat og Worms 2 framfor eit nytt spel med super grafikk som eg ikkje ein gang hugsar navnet på.

 

Du spurte om grafikk eller spelbarhet er viktigast? Mitt svar er utan tvil spelbarhet.

[Bromlexl]

For meg er faktisk grafikk på nye spill ganske viktig.

 

Ja spillbarhet er bra og de gamle spillene er enda best og bla bla bla

 

Men på nye spill så forventer jeg faktisk at spillene skal se bra ut. Når jeg kjøper en ny genrasjon konsoll eller grafikkort så vil jeg merke at nå har jeg tatt et hopp i grafikk. viss ikke hadde det jo ikke vert noe vits i det.

 

Spill går etter denne skalaen hos meg

 

Gameplay 35%

Historie 30%

Grafikk30%

Annet 5%

 

Angående klassikere så er de gode pga nostalgien. Prøv å ta opp et vilkårlig "bra" nes spill og prøv å virkelig gi deg hen i det. Du vil synes at både gameplay og grafikk suger.

 

Ikke undervurder nostalgiens tåkelagte dømmekraft

[Zeph]

Du har nok rett i det, alder spelar kanskje også ein viktig rolle. Fryktar at mine mest aktive år som gamer er talte, no har eg meir interesse av å kritisere spela

[VegardStr]

1. spillbarhet

2. Grafikk

 

Enkel og grei forklaring, men grafikk ligger av og til på vippe punktet til spillbarhet, eg kan godt finne på å spille et spiøll med dårlig spillbarhet som har sykelig bra grafikk...

[ttt]

Spillbarhet er heilt klart viktigast. Flott grafikk er bare ein bonus. Sjølvsagt forventer eg ein viss standard når det kjem til grafikken i dagens spel, men så lenge spelbarheten er god går det meste bra.

[siDDis]

Kjem ann på kva slags spel eg spele.

 

Små *party* spel og hardcore multiplayer gaming så bryr eg meg lite om grafikk.

Men i eit skikkeleg spel med bra historie/forteljing så vil eg sei grafikk teller halvparten for å skape god stemning.

 

Hugse enda den gode stemninga i Unreal når det kom, spelet tok pusten frå meg!

Resident Evil 4 var og deilig grafikk som skapte god stemning for snart eit og halvt år siden.

Idag så er Oblivion god deilig grafikk men eg synes spelbarheita er veldig dårleg.

[Landeplagen]

Jeg vet ètt spill som har begge deler. Halo2.

 

Ingen over. Noen få ved siden.

 

(PS: Jeg har dritt-PC)

[Snorre]

Hva er egentlig viktigst av grafikk og spillbarhet? Er det egentlig noe entydig svar på det? Spillbarhet blir jo bedre som følge av at grafikken blir bedre. De er avhengig av hverandre. Når vi gikk over fra 2D- til 3D-grafikk ble det jo skapt ny spillbarhet. Man kunne skape et bredere gameplay som følge av at spillverdene fikk en ny dimensjon å boltre seg i.

 

Når det er sagt setter jeg alltid spillbarhet før grafikken så langt det lar seg gjøre. For eksempel er jeg nå i ferd med å kjøpe Mount and Blade som ser ut som om det kommer fra år 2000. Det er ikke grafikken jeg kjøper spillet for. Nei, det er gameplayet. Kampsystemet i det spillet er overlegent det jeg noensinne før har fått bruke, og dette gleder meg stort.

 

Ordet grafikk kan bety så mangt, og blir i dette tilfellet litt for utydelig. For forskjellige personer kan forbinde grafikk med forskjellige ting. For noen kan grafikk være ntall polygoner, teksturstørrelser og teksturoppløsninger. For andre kan det eksakt samme ordet bety hvordan spillet ser ut. Den artistiske kvaliteten. Hvilke farger spillet har og hvordan disse er brukt.

 

For meg er helt klart den artistiske verdien den viktigste. Det er ingen ting som er mer idiotisk enn en død spillverden med masse polygoner og høyoppløselige teksturer. Det blir rett og slett for dumt. Derimot kan et spill med kanskje ikke så mange polygoner, men med riktig bruk av farger, velplasserte objekter og ikke minst en levende verden gi så mye mer.

 

For eksempel var og er grafikken i The Legend of Zelda: Ocarina of Time et mesterverk uten like. Joda, grafikken var i sin tid teknisk på høyde med det høyeste. Men det var ikke primørt dette som gjorde at spillet var vakkert. Det var den levende verdenen som greide å kapre min beundrelse som ingen spill før hadde klart.

 

Det å vandre gjennom Huryle var for meg som å vandre gjennom en helt annen verden for første gang. Aldri hadde jeg sett slik en verden, hvor folk løp glade rundt og snakket med hverandre. ja sågar danset de på torget. Ikke mindre forundret ble jeg da en hvit hun plutselig begynte å følge etter og bjeffe etter meg mens jeg løp rundt på torget.

 

Denne spillverdenen har uten tvil hatt mye å si for meg. For den lærte meg noe viktig. Og det er at spill uten levende karakterer, miljøer og omgivelser ikke gjør et videre inntrykk på deg. Den dag idag sitter jeg framdeles å tenker på denne trivelige og samtiig utrivelige verdenen Huryle var. Ikke på grunn av at spillet hadde et høyt antall polygoner, men fordi spillet var levende.

 

Dere vil kanskje nå si at det er nostalgien som snakker for meg. Ja, kanskje har dere rett i det. Men jeg tar meg selv alikevel i å dra fram min kjøre Nintendo 64-konsoll og dette gode gamle spillet, for så å ri rundt på slettene. Eller kanskje tar jeg meg en liten ridetur ned til fiskedammen hvor jeg pent betaler oppsynsmannen for en fiskestang. For så å sette meg ned, hive kroken i vannet og bare sitte der mens vannet så fint skvulper rundt.

 

Så hva er det egentlig som får folk til å bry seg så mye om disse polygonene og teksturene? Er de virkelig så viktige at de blindt velger spill ut fra antall polygoner på karakterer. Jeg skjønner detbare ikke! KAll meg gjerne stokk dum, men jeg har ærlitgtalt ikke forstått meg på denne nye utviklingen i spillmarkedet hvor høyest antall polygoner plutselig er blitt viktigst.

 

Kanskje er jeg vokst opp i en tid hvor slikt ikke spillte noe rolle, og jeg dermed har ungått denne uting. Jeg får vel skylde på det, for noen annen forklaring har jeg ikke. Men det er ikke bare gameplay og artistisk grafikk som har noe verdi for meg i et spill. Dersom jeg virkelig skal komme inn i et spill må historien være troverdig. Dette gjelder såklart spill der historien er essensiel. Som i rollespill, eventyrspill (adventure), skytespill og ikke minst til en liten grad i strategispill.

 

Historien er med på å bygge opp stemningen og livet i spillverdenen. Som før sagt er jeg avhengig av en levende spillverden for at jeg skal kunne spille et spill. Historien er med på å viderebygge dette. Historien trenger nødvendigvis å være så utrolig dyp. Så lenge det ikke er snakk om "undergangen er av en eller annen grunn nær, mann/kvinne redder alene dagen" går det forholdsvis greit.

 

Man setter såklart ekstra pris på en god historie. Og dersom historien skulle vise seg å være så fantastisk at man aldri kommer til å glemme den. Ja da har historieforfatterne i spillet virkelig gjort det bra.

 

Når dere leser dette innlegget burde være ganske klart hva jeg ser etter i et spill. Jeg foretrekker helt klart det gode gameplayet, men et godt gameplay må komme sammen med en levende verden for at spillet skal kunne tilfredstille mine behov for et godt spill. Artistiske kvaliteter i spilldesignet og grafikken er derfor en av de viktigere tingene i spillet. Historien kommer på seierspallen sammen med de andre. Jeg setter igrunnen ingen av de nevnte tingene særlig høyere enn de andre. Nettopp fordi de er avhengig av hverandre.

 

Så konklusjonen min må derfor bli at gameplay, artistisk grafikk og historie er alle viktige. Gameplay kommer kanskje en del over de andre, men er også bundet til de andre. Jeg ser derfor etter alle tingene. Ikke bare etter en av dem.

[ImmortalTechnique]

1. Spillbarhet

2. Lyd

3.Grafikk

[Articfare]

Eg las ein god historie om ein som spelte FarCry. Han hadde ein snikkskyttarrifle og skaut ned 6-7 mann og det sto ein igjen. Sistemann lirte av seg følgande replikk "It was probably just a cat". Akkurat ja, det må ha vært den katten med snikskyttarrifle som har florert på internett då kanskje?

 

Du spurte om grafikk eller spelbarhet er viktigast? Mitt svar er utan tvil spelbarhet.

5900750[/snapback]

 

, den var bra. Har satt det som signatur. Lol, at det går ann. "Det var sikkert bare en katt"

 

En venn av meg forstå ikke det meg katten , brukte en halv time før han for.... vent, han forsto det ikke.

[Rage_Hunter]

Jeg kunne jo bare sagt at spillbarhet er viktigst, men selvfølgelig må jeg utdype meg pittelitt, og begrunne hvorfor.

 

Nå har det seg slik at idag så vil de fleste se hva maskinene klarer og yte og de venter egentlig bare på det store "breaket" da du ikke kan se forskjell på spill og virkelighet. Grafikk er derfor ofte satt foran det som har med spillbarhet og gjøre, rett og slett for å tilfredstille folket. Min mening er hvertfall denne:

 

Hvor mye vekt det skal legges på lyd og grafikk kommer enkelt og greit an på genren. Grøssere f.eks. trenger lyd, det er oftest så enkelt som det. Også det å kunne sette seg inn i situasjonen slik at man "forstår seg på" karakteren er viktig, derfor, grafikk er også en viktig hjørnestein. Det er utrivelig å få se alle detaljene av et halveis avhugd ansikt.

 

Adventure genren derimot er ikke grafikk fullt så viktig. Her skal fantasien blande seg inn og overdreven fargebruk samt spesielle konstuksjoner (les; ting som overhodet ikke kunne overlevd et vindpust) er ofte brukt for å få gameren/brukeren til å glemme bort den forferdelige hverdagen og ha noe å retrettere til når kona maser som verst. Gameplay er derfor her svært viktig for å få det hele til å fungere.

 

RPG. Jeg vil si 50-50 på grafikk og gameplay, rett og slett fordi spilleren skal kunne gjenkjenne seg selv i handlingen. Det å føle det når du spiller en en måte å få denne effekten, men det å SE forandringene på karakteren (eks:Fable) er en utrolig god effekt og vil få deg til å fortsette å spille og se hva som skjer med karakteren hvis han får seg et kutt over øyet.

 

Action, her trengs det grafikk. Hvis det er noe som er vanskelig så er det å skape nyskapenhet i actionspill. Derfor er grafikken det som rammer inn den ofte løvtynne historien om machoman Rolf som skal redde jomfruen, fra å synke ned til havbunnen av døde/dårlige spill.

 

 

Jeg tror vi har det beste i vente. Når vi har kommet over bakketoppen av "perfekt grafikk" så vil nok gameplay være det som selger. Til da, må vi nok bare sette oss til ro og spise litt dårlige gameplay og grafikkfrotse litt til

 

Edit: Leifegutt

Endret 12. april 2006 av Rage_Hunter

[Pricks]

Begge deler. God grafikk kan skape god stemning, noe som kan forbedre selve spillbarheten.

[-Alex-]

Spillbarhet teller mest!

[Amento]

Klart spillbarhetern som teller mest. Har lånt meg FF 9 på ps1 fra en kamerat nå og det er utrolig morsomt synes jeg Grafikken er egentlig ganske dårlig, ihvertfall på figurene, men likevel er det sinnsykt arti. Synes også at spilldesignerne kunen ha vært litt mer fantasifull når det gjelder grafikk. Som for eksempel Legend of Zelda: The windwaker. Du synes grafikken er rar i starten men etter hvert så inser du at den er utrolig stilig... Men uansett, spillbarhet teller mest, men grafikken teller utrolig mye den også...

[tiiim]

I vår tid, altså nå (BOMBE!) så er det jo såog si grafikken som bestemmer om et spill er bra... altså... dårlig grafikk = dårlig gameplay.. hvertfall i 2005-6, syns nå jeg da... Husker true crime streets of ny.. hadde litt GTA forhåpninger til det, men fy faen som grafikken sugde og det gjorde vist gameplayet også...

Så har vi jo Fear, tomb raider leg, oblivion, battlefield 2, HL etc... disse spillene har jo kongegrafikk, og gameplayet er megabra! Så slurver man med grafikk, så slurver man også med gameplay...

 

Før var det jo ikke sånn.. husker Theme Hospital, kembobra spill da.. men pixlene er på nestn 1x1cm så før var det vel mer spillbarhet forran grafikk.. selv om theme hospital sikkert var driiiitbra grafisk på den tiden ...

 

EDIT: enig med noen over her, AI er meget viktig.. sikkert det som vil forbedres i framtiden.. vet jo ikke lengre hvor mye grafikken kan tunes... utviklingen der har jo vært enorm... SWAT 4 har faktisk meget bra AI.. syns nå jeg da

Endret 15. april 2006 av tiiim

[zapper]

Svar: helheten

[Rage_Hunter]

Svar: helheten

5923542[/snapback]

 

Signed

[Vice]

Grafikken har diverre overskugga det viktige dei siste åra. Eg har nevnt FarCry og Doom 3 som eksempler før, og er ikkje redd for å gjere det igjen, dei er rett og slett kjedelige, eg har mykje meir morro med gode gamle NES-spel.

Nåvel,selv om du personlig har det mest morsomt med noe gammelt ræl av noen spill betyr ikke det at de er bedre enn dagens spill. For meg er det helt motsatt: Gamle spill som jeg hadde det fryktelig gøy med i "gamle dager" er rett og slett bare dritt dersom jeg prøver dem igjen må.(Både spillbarhet OG grafikk.) Jeg kan ikke begripe hvorfor jeg synes de var artige i det hele tatt. Uansett om man liker det eller ikke: Standarden har blitt hevet kraftig gjennom årene både når det gjelder spillbarhet og grafikk.

 

Half-Life har alltid vært eit bra spel, og er framleis det. Ikkje berre er gameplayet bra, men storyen speler ein meget viktig rolle, noko den lange diskusjonen rundt storyen til HL1 og HL2 i ein tråd her på forumet er eit godt bevis på.

5900750[/snapback]

At HL2 har en bra story er også et høyst diskutabelt emne. Som de fleste vet har HL serien en hardt etablert fanboy-base og det er først og fremst disse som forsøker å heve opp stoy-line'en opp til det helt utrolige.

Enhver nøktern og i det minste litt objektiv observasjon av feks. HL2 sin historie vil komme til den konklusjon at den ligger sånn passe midt på treet. Dog er jeg enig i at historien er viktig i den forstand at den binder begge spillene sammen.

Endret 15. april 2006 av Vice

[Pricks]

Jeg syntes ikke HL2 var noe utrolig bra spill, men storyen er bra.

[hugRmunR]

IMO så var Half Life skuffende, og Half Life 2 UTROLIG skuffende. Grei grafikk, men gud for et kjedelig gameplay