Tråden for utvekslingsstudenter

[MartinF]

Synd å høre at du ikke reiser, men beklager at jeg sier dette: Du kommer nok til å angre på dette senere.

[Nani95]

Synd å høre at du ikke reiser, men beklager at jeg sier dette: Du kommer nok til å angre på dette senere.

Nei

[Sk!ppy]

Hvorfor er du så sikker?

[Hanske]

Jeg vet at jeg ville angret helt vanvittig hvis jeg ikke reiser til høsten. En slik mulighet kommer aldri igjen.

[MartinF]

Nei

Den har jeg hørt før.

[langskalle]

jeg kan garrantere deg at du i hvertfall ikke angrer på året ditt om du skulle tatt det! Du kommer sikkert ikke til å angre nå heller, av den grunn av at du ikke hvet hva du går glipp av! Dette er en mulighet du har en gang i livet! BRUK den!

[LFL]

Hør her, Nani 95! I fjor gikk jeg med store planer om å reise til USA dette skoleåret. Jeg var gjennom intervju med YFU, engelsktest, masse papirarbeid og alt det der. Men etter hvert fant jeg ut at jeg ikke skulle reise, vet du hvorfor? Fordi jeg hadde det så alt for godt her hjemme. Jeg stortrivdes på videregående, elsket den nye klassen min, fikk masse nye venner og hadde det bedre enn jeg trodde var mulig. Jeg var redd for å miste alt dette og valgte derfor å takke nei til å reise.

 

I ettertid har jeg angret mye. Når jeg snakker med venner som er der borte nå innser jeg hva jeg går glipp av. I stedet for å oppleve noe nytt og annerledes sitter jeg her i kalde, våte Norge i år også. Det å gå rundt å angre er kanskje det kjipeste av alt. Det at jeg vet at jeg kunne ha vært der borte og at det er min egen feil at jeg ikke er der nå er ikke så veldig gøy. Ja, det er helt naturlig å få kalde føtter av og til, spesielt i en så viktig situasjon, men, for guds skyld, ta muligheten nå når den byr seg. Dette er noe du bare kan oppleve en gang i livet, så tenk i det minste gjennom valget ditt én gang til. Jeg er sikker på at du kommer til å angre hvis du ikke reiser.

[Jonzki]

Husker jeg var i samme scenario, godtok plassen min for utv VG2 allerede før jeg hadde startet VG1. Jeg startet på VGS og alt ble nytt og bedre, møtte nye gode venner og alt var fryd og gammen. Jeg var veldig nærme med å trekke meg, nå sitter jeg her, 3 mnd etter hjemkomst og er utakknemlig glad for at vennene mine og familien min inspirerte meg til å dra. Jeg nøyt vg1 som en gud og satte pris på den tiden jeg hadde før jeg dro. og ved hjemkomst, fant jeg ut som veldig mange andre. Ingenting hadde forandret seg, så klart jeg hadde gått glipp av et par fester og lignende. Men ingenting hadde forandret seg, jeg er inne i samme gamle gode gjengen og skolemiljøet, du nevnte russetiden, den planlegges og er allerede godt i gang. Aldri følt et eneste fnugg av anger fordi jeg dro.

Det du "forlater", vil fortsatte være der når du kommer tilbake. Trust me.

[Paisley]

Et litt annerledes spørsmål jeg gjerne skulle hatt svar på.

 

Hvordan avtalte dere organiseringen med mat med vertsforeldrene. Snakket dere sammen om hvem som betaler hva, om du skal betale ute eller om de spanderer/legger ut, eller ble dette helt naturlig etter en periode? Som det matvraket jeg er (spier ikke usunt, men forferdelig mye) så føler jeg meg ikke helt tilpass med å innvandere et kjøkken heller.

 

Hvordan var det for dere å gå ut av vertshuset deres. Tenker da på å gå en tur, ta en joggetur, gå på nærmeste butikk eller ta en tur ut og ta bilder. Er dette unormalt, og blir man alltid kjørt til steder man skal istendenfor å ta bena fatt med en opplagt rute og etter å ha gitt beskjed til "forsørgerne"?

[MartinF]

Det med mat kommer naturlig. Det er ikke noe du trenger å tenke på enda.

[Naiits]

Jeg prøver som oftest å betale selv siden jeg tross alt har mer enn nok penger til det takket være at den norske regjeringen er så gavmild, men gidder aldri å krangle om det. Det med betaling er egentlig aldri noe big deal.

 

Når det kommer til det å bli kjørt så har jo alle jeg kjenner lappen, så som oftest sitter jeg på med noen venner. Det hadde gjerne vært mulig å gå noen ganger, men det er aldri noe tema. Veisystemet er heller ikke lagt opp til at det skal være mulig å gå.

 

Dette med at du spiser mye tror jeg ikke blir noe problem. Alt av mat og måltider er svære greier og ikke noe særlig dyrt.

[Amalie95]

Hei dere! Jeg fikk netopp et brev i posten fra Speak om at dei nylig er blitt informert om at skolene i England har valgt å ha 4,5 - 6 i alle realfag for å komme på utveksling der. Dette betyr at jeg ikke lenger er kvalifisert, noe jeg syntes var svært rart siden dei hele tiden har sagt at så lenge man har over 3 i alle fag så skal det gå bra.

 

Mitt spørsmål er derfor om dere vet om dette gjelder for alle organisasjoner i England eller bare Speak? Og om det gjør det, er det lavere i USA?

 

Jeg blei selfølgelig veldig skuffet, så jeg håper virkelig at det er en annen mulighet for meg!

[MartinF]

Jeg fikk nettopp en ny instruks fra Speak om at studenter vi intervjuer nå ikke bør ha noen 3ere (eller lavere) på karakterkortet. Speak har valgt å bli strengere på karakterkravet til England fordi det er så mange som sliter når de kommer til skolen i England. Som med alt annet er dette veldig individuelt, men har du fått beskjed om at du ikke er kvalifisert, eller er det noe du antar? Vil tro studenter som allerede er godkjent vil fortsatt få reise selv om de har 3ere på kortet. Ta kontakt med Speak for å høre hva som gjelder deg.

 

USA er noe annet, skolene er mye enklere og kravet er bare C (3) i alle fag.

[Amalie95]

Jeg har fått beskjed! Men takk for svar:-) Da får jeg vel tenke meg på hva jeg skal gjøre videre:-)

[Nani95]

Slet dere ikke i 3.klasse, da?

[MartinF]

Hva skal man slite med?

[Attityd]

Slet dere ikke i 3.klasse, da?

 

Jeg har realfag, men opplever nesten ikke å ha "hull" i læringen. Jeg ligger til og med foran på et par områder.

 

Saken er bare at det varierer noe vilt fra skole til skole i USA hvilke fag som er hva og hvilke som er bra. Men den sjansen velger de fleste å ta.

[Naiits]

Jeg ser for meg at jeg kommer til å slite med å opprettholde karakterene jeg hadde ført jeg dro når jeg kommer tilbake. Synes læresystemet på skolen jeg går på nå er ganske dårlig. Mye arbeid og man lærer ganske lite. Det er i alle fall inntrykket jeg sitter med. Jeg lærer best av å bare lese og høre om temaet, mens her lager vi en haug med kort, fargelegger og styrer på. Er hellet ikke noe fan av at de fleste lærerne gir 5 forskjellige 5-minutters oppgaver i løpet av en time.

 

Til tross for at jeg føler dette er et veldig dårlig akademisk år så er det uten tvil verdt det, for jeg lærer utrolig mye annet her.

 

 

Begynner å bli litt redd for at skolen min i Norge ikke skal godkjenne året mitt på grunn av at de ikke hadde noe økonomiklasse her, så jeg tar markedsføring i stedet og krysser fingrene for at det på et eller annet vis skal kunne kvalifisere meg til økonomistyring 2 når jeg kommer tilbake. Skolen sa at de var veldig fleksible når det gjelder utveksling, men er redd dette er å håpe på for mye.

[MartinF]

Du har fått en forhåndsgodkjenning. De kommer ikke til å gjøre om på det i ettertid.

[Naiits]

Før jeg reiste var de veldig nøye på å understreke at det ikke var en forhåndsgodkjenning jeg fikk, men at det var en bekreftelse på at utvekslingsåret vil bli godkjent hvis kriteriene er oppfylt.