Gå til innhold

Tråden for utvekslingsstudenter


MartinF

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Sitter her med en merklig følelse i magen. Jeg har tenkt på å dra til USA i flere dager nå uten å få sove før i fire fem tida på natta. Jeg har sinnsykt lyst, men hver gang jeg tenker på det er det som å tenke på en stafett jeg skal løpe i morgen - det er spennende, jeg har sommerfulger men er samtidig jævla redd og usikker og har ikke helt troen på meg selv. Troen på at jeg skal få dette til. Troen på at jeg kommer til å ta kontakt med en organisasjon og melde meg på. Engelsken min er over gjennomsnittlig god nok, både skriftlig og muntlig. Jeg er sosial, jeg er utadvent, jeg er karismatisk og spesiell. Jeg er en som skiller seg ut i mengden nettopp fordi jeg er meg selv og har et dødssjarmerende blikk! :D

 

Frykten min gjelder valg av delstat. Frykten for familien. Jeg vil havne i en solfylt delstat med en hyggelig familie, men jeg vet man ikke kan bestemme det selv. Likvell er jeg dritredd for å få en eller annen spesiell familie som tvinger meg til å arbeide på gården på et ødeliggende sted.

 

Det jeg også tenker på er det faglige. Jeg elsker engelsk, og planen var å ta Samfunn-, språkfag og økonomi i andre og tredje på VGS. Velge språk og rettslære. Kanskje blande dem, være advokat for utlendinger. For firmaer, i og med at nordmenn generelt snakker elendig engelsk. Og en tur til USA vil gi meg grunnlaget for engelsken, det vil modne meg, jeg vil finne meg selv og ikke minst - jeg vil få en opplevelse for livet. Jeg vil oppleve et annet kontinent, jeg vil reise til flere steder enn jeg har gjort til nå i hele mitt liv. Hawaii, New York, California, Florida er destinasjoner jeg fantaserer om.

 

Jeg er dritrett. Jeg vet at det begynner å haste. Jeg aner ikke hvem jeg skal reise med, men jeg vet jeg vil reise med et av de "mindre" selskapene hvor jeg ser for meg det er større sjangs for å få hjelp hvis det skulle oppstå et problem.

 

Det faglige. Det kommer hele tiden tilbake. Jeg klarer ikke algebra og likninger, og på engelsk! Oh noes. Dessuten vil jeg studere juss og rettslære... Hvordan vil året mitt i USA påvirke det?

 

Håper på et langt, støttende innlegg fra en eller annen som ikke ber meg dra tilbake 213 sider i tråden for å finne svar. Jeg håper en eller annen vil overbevise meg skikkelig, slik at jeg slipper å måtte tenke på hva som kunne blitt annerledes i livet mitt hvis jeg hadde reist.

 

Mvh Bamsemumsen. Takker på forhånd for veiledning.

Lenke til kommentar
*snip*

 

Jeg tror at et år i USA ville passet deg perfekt. ;) Jeg skjønner godt at du vil til et solfylt sted der du kan ta det rolig, men uansett hvor du kommer er det nesten garantert at du får det bra! Faglig sett vil jeg tro at du får en kjempefordel med å være i USA, og engelsken din vil være tilnærmet flytende. Jeg har selv ikke vært på utveksling, men skal sannsynligvis neste år

Lenke til kommentar

Intervjuet mitt gikk fint. Møtte de to damene som er sjefer for den lokale AFS.

Møtte også Daniel, en sørfra(rogaland) som også skal til USA.

I tillegg fikk jeg også møte en kineser som skal bo her i Norge, men har ikke fått familie enda.

Vi lo så vi grein da vi satt å så Americas Funniest Home Videos mens Daniel ble intervjuet:D

 

Slik humor er universal:D

Lenke til kommentar
Sitter her med en merklig følelse i magen. Jeg har tenkt på å dra til USA i flere dager nå uten å få sove før i fire fem tida på natta. Jeg har sinnsykt lyst, men hver gang jeg tenker på det er det som å tenke på en stafett jeg skal løpe i morgen - det er spennende, jeg har sommerfulger men er samtidig jævla redd og usikker og har ikke helt troen på meg selv. Troen på at jeg skal få dette til. Troen på at jeg kommer til å ta kontakt med en organisasjon og melde meg på. Engelsken min er over gjennomsnittlig god nok, både skriftlig og muntlig. Jeg er sosial, jeg er utadvent, jeg er karismatisk og spesiell. Jeg er en som skiller seg ut i mengden nettopp fordi jeg er meg selv og har et dødssjarmerende blikk! :D

 

Frykten min gjelder valg av delstat. Frykten for familien. Jeg vil havne i en solfylt delstat med en hyggelig familie, men jeg vet man ikke kan bestemme det selv. Likvell er jeg dritredd for å få en eller annen spesiell familie som tvinger meg til å arbeide på gården på et ødeliggende sted.

 

Det jeg også tenker på er det faglige. Jeg elsker engelsk, og planen var å ta Samfunn-, språkfag og økonomi i andre og tredje på VGS. Velge språk og rettslære. Kanskje blande dem, være advokat for utlendinger. For firmaer, i og med at nordmenn generelt snakker elendig engelsk. Og en tur til USA vil gi meg grunnlaget for engelsken, det vil modne meg, jeg vil finne meg selv og ikke minst - jeg vil få en opplevelse for livet. Jeg vil oppleve et annet kontinent, jeg vil reise til flere steder enn jeg har gjort til nå i hele mitt liv. Hawaii, New York, California, Florida er destinasjoner jeg fantaserer om.

 

Jeg er dritrett. Jeg vet at det begynner å haste. Jeg aner ikke hvem jeg skal reise med, men jeg vet jeg vil reise med et av de "mindre" selskapene hvor jeg ser for meg det er større sjangs for å få hjelp hvis det skulle oppstå et problem.

 

Det faglige. Det kommer hele tiden tilbake. Jeg klarer ikke algebra og likninger, og på engelsk! Oh noes. Dessuten vil jeg studere juss og rettslære... Hvordan vil året mitt i USA påvirke det?

 

Håper på et langt, støttende innlegg fra en eller annen som ikke ber meg dra tilbake 213 sider i tråden for å finne svar. Jeg håper en eller annen vil overbevise meg skikkelig, slik at jeg slipper å måtte tenke på hva som kunne blitt annerledes i livet mitt hvis jeg hadde reist.

 

Mvh Bamsemumsen. Takker på forhånd for veiledning.

 

Kan ikke love deg et langt støttende innlegg, men jeg skal ikke be deg dra 213 sider tilbake i tråden;

 

Så lenge du har average engelsk kunnskaper så skal du klare deg utrolig bra! På skolen min er det et par tyske utvekslingsstudenter og de har IKKE gode engelsk kunnskaper, men klarer seg utmerket, og har merket stoor forskjell på dem etter bare noen uker her.. Folk her har ikke noe imot om du ikke kan språket her, de syns det bare er gøy og er heller motsatt imponert at vi har klart å lære delvis engelsk i det hele tatt.. Det med å ligge søvnløs flere netter var noe jeg ikke merket før 2-3 uker før avreise, fordi det gikk ikke opp for meg at jeg skulle dra før da. Det med å melde seg på; 1. Du har IKKE dårlig tid, hvis du skal ha statsvalg og diverse så var fristene for meg ihvertfall ikke før 1. Novemeber, så du har enda "god" tid..

 

I mitt tilfelle så kom jeg på tanken med å dra som utvekslingsstudent en fredag, og sendte søknad mandagen etter, og intervju lørdagen etter og da var alt i boks, jeg tenkte ikke over det så mye - fordi det er ganske vanskelig å vite eksakt hva du går til, du må bare hoppe i det;) (selv om det er viktig å vite litt om hva du går til)

 

Det med at du skal jobbe osv kan du legge fra deg tror jeg, eneste de kan kreve av deg er å gjøre lett dagligdagsarbeid som f.eks å dekke på bordet, vaske opp og generelle småting, men husk at familiene IKKE får betalt for å ha deg, så de går underskudd uansett - så den familien du får gjør det av åpent hjerte og godhet (i de aller aller aller fleste tilfeller).

 

Det med skolen er mer kritiskt hvis du skal ta realfag som R1/R2, Kjemi, Fysikk osv i 3. klasse, fordi jeg har en kompis i California nå som skal ha kjemi i 3. klasse, og han har kjemi her i USA, samme kjemi som jeg har - og jeg skal ikke ha kjemi i 3. - jeg gjør det bare fordi det er så latterlig enkelt her borte.. Jeg tror den engelsk kunnskapen du får her borte - snakke flytende engelsk, få/ingen gramatiske feil osv er mye mye bedre enn de 2. klasse fagene du går glipp av.. Jeg skal ha IT, Markedsføring & Ledelse og Engelsk når jeg kommer tilbake i 3. klasse, og derfor har jeg Advanced Computer Applications og Personal Finance her borte, som gir meg så og si hva jeg trenger, og rådgiveren på skolen min sa det holder i massevis til å henge med i 3. klasse, jeg tror det er værre for min venn i California å komme tilbake til norsk 3. klasse kjemi.

 

Vet ikke om det er så mye mer å si, jeg har bare vært her litt over 2 uker, men elsker det og angrer ikke et sekund på at jeg dro :) Bare å spørre hvis det er noe mer..

 

Men ikke misforstå meg, du må tenke grundig igjennom det, er litt kjipt for noen ihvertfall å måtte ta 2. klasse på nytt + betale 50000 kr til lånekassen fordi man ikke visste noe om hva man gikk til ;)

Lenke til kommentar
Takker for solide svar som gav litt trygghet. Jeg hører Speak er den beste organisasjonen, men Explorius kjører samme prinsipp: Man er et menneske, ikke en deltaker liksom. Husker ikke ordtaket og er for trøtt til å sjekke.

 

Dette gjorde det litt lettere, men tingen er fremdeles: La oss si jeg bruker 3000 i måneden på lommepenger pluss minus. Add 10000 så har du nok til Hawaii- eller New York-tur. Dvs. at jeg må rasjonere litt, men det er null problem.

 

Så har du f.eks. totalsummen inkl. forsiking og reise på... tja, er 50K pluss minus vanlig? Blir da opp til 4-50000 dekka av lånekassen/stipend, slik at totalsummen ikke blir på over 100K som jeg først trodde?

 

Lånekasse, stipend... Lånekasse må vel betales tilbake, stipend får man. er det ikke slik? og det er vel lett å få stipend for tiden?

 

Kan svare på denne og, du bruker la oss si 65k med alt forsikringer osv på turen, du får rundt 40k i støtte fra lånekassen som er stipend = ikke betale tilbake, hva du bruker i mnden er veldig opp til deg, alt her borte er billig.. f.eks du kan kjøpe Ralph Lauren gensere/piquer/skjorter til 50$ (250-300kr) som i Norge ville koster 1000kr+/- , du kan få dollar menyer (5-6kr) for ting på (F.EKS) McDonalds for ting som ville kostet 20-30kr i Norge, kjøpte samme modell av fotballsko jeg kjøpte i Norge for 1000kr, som her koster 40 dollar = litt over 200kr,

 

Så du kan egneltig regne med å måtte ut med rundt 25k + litt diverse som sprøyter før avreise som fort blir litt (1-2k hvis du ikke har tatt noen) og resten kan du nok regne med at du hadde brukt mer om du var hjemme i Norge;)

Lenke til kommentar

Til Fredrik:

 

Hadde tenkt å skrive dette på bloggen din, men jeg klarer ikke å skrive gjesteinnlegg. Ei heller registrere bruker fordi jeg ikke klarer å tyde tegnene. :/

 

Heisann Fredrik, Bamse fra Diskusjon her. :D Synes innleggene dine både her og på forumet er utrolig interessante. Det eneste jeg savner er bilder fra hjemmet ditt, familien, litt info om hvem du bor hos o.l.

 

Ellers lurer jeg bare på om du er med og spille fotball (the American type) med folka på skolen? Er det vanskelig å komme inn i gamet?

 

Ser frem til å lese mer, have fun. :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...