Omtale av The Elder Scrolls IV: Oblivion (PC/X360)

[Frijazz]

En annerledes men god anmeldelse! Når et spill får 10/10 er det ikke alltid nødvendig å pirke i småting.

[genetex]

Nei, ved slike opphypete spill som dette kan man da virkelig ikke si noe negativt

[Bear^]

Nei, ved slike opphypete spill som dette kan man da virkelig ikke si noe negativt

5879799[/snapback]

 

Har du spillet Oblivion?

[Jaukim]

Jeg må nok vente til etter konfimasjonen til å kjøpe Oblivion, får da får jeg meg ny pc.

[Bloody Mess]

En del har sammenligner spillet med Baldurs gate, kaller dette "skikkelig rollespill" (og sier dermed implisitt at TES ikke er det) osv.

For det første er dette spill med totalt forskjellige filosofier. BG spillene legger all vekt på å fortelle historie, og har sin store styrke i at denne historien er fenomenal. Det skaper riktignok også en viss illusjon av frihet, og gir spillerne mulighet til temmelig fritt å velge rekkefølge på oppdrag, og også i stor grad hvilke oppdrag de ønsker. At karaktersystemet er, vel, crap (kom igjen, ikke bare er AD&D kjedelig på papiret, det er totalt uegnet til et dataspill) er ikke så farlig, nettopp fordi vekten ligger på å fortelle den(de?) fantastiske historiene.

 

Du er ihvertfall helt på jordet.

 

Både karaktersystemet, skills og leveling systemet til D&D er 10x bedre enn hva du får i Oblivion. Det gjelder også loot distribution, og leveling-systemet for NPC's. For ikke å snakke om combat. Sammenlignet med D&D kan man ikke kalle det man får servert i Oblivion combat engang, det består av hit og block.

 

Hvis D&D er totalt uegnet til dataspill, hvorfor fungerer da spill som Baldur's Gate, Neverwinter Nights og Temple of Elemental Evil så bra? Planescape Torment, Icewind Dale, osv.

 

Eller visste du at Knights of The Old Republic er basert på D&D?

Eller skal jeg nevne noen klassikere? Eye of The Beholder og Dark Sun.

 

Nei, det må være utrolig dårlig... Det er derfor noen av de beste rollespilltitlene bruker det, og det er derfor utviklere fortsetter å sette sin lit til systemet.

 

Kom tilbake til diskusjonen når du har fått deg litt mer erfaring og kunnskap.

 

I Baldur's Gate får du dessuten en bra historie som du selv sier, i tillegg til friheten av å gjøre side quests. Akkurat som i Oblivion. Bortsett fra at i Oblivion er main-story crap. Og side quests er ikke spesielt interessante heller.

 

En annen ting er at man mangler konsekvenser av gjerninger og interaktivitet med NPC's i Oblivion. Det som er av konsekvenser for hva du sier og gjør, i de få tilfellene det er, er helt banalt.

 

For ikke å nevne en hel haug med logiske brister. Og den patetisk dårlige AI'en.

 

Men bare les det som er nevnt tidligere, som Gamespy skrev, det oppklarer en del.

 

Og det er tydeligvis en del folk her som ikke har den fjerneste anelse om hva rollespill er og hva det handler om.

 

 

Jeg har dessuten *aldri* sagt at Oblivion er et dårlig spill, faktisk så er det et veldig bra spill, tross mangler. Jeg mener bare at det ikke er spesielt til bra rollespill. Det er mer et rent action-eventyr spill.

Endret 6. april 2006 av BTK

[RegRot]

Dette spillet drar meg inn i en helt annen verden. Har ikke spilt bedre spill (bortsett fra God of War). First-person-viewet gjør at det er jeg som er hovedpersonen Jeg synes synd på de menneskene som synes dette spillet er dårlig, de som missliker dette går glipp av en historie og opplevelse som er større en alt annet tenkelig.

[herzeleid]

Lurer bare å¨en ting: tåler folk helt sykt mye? Sto i anmeldelsen at han skjøt en pil på en rotte som så angrep han, er dette en svær rotte fra helvete eller tåler en liten gnager skikkelig mye? Lurer på dette generelt også, hvor mye må du skyte på en vanlig fyr for å drepe han?

[Gjest Slettet+98123897187934]

Dette spillet drar meg inn i en helt annen verden. Har ikke spilt bedre spill (bortsett fra God of War). First-person-viewet gjør at det er jeg som er hovedpersonen  Jeg synes synd på de menneskene som synes dette spillet er dårlig, de som missliker dette går glipp av en historie og opplevelse som er større en alt annet tenkelig.

5879959[/snapback]

Oh, come on... Det er jo ikke så bra at virkelighetsoppfatningen bør bli skrudd helt av.

Jeg kjøpte spillet dagen det kom, kjøpte ny pc for å spille det og har en level 12 character. Har sikkert spilt 30-40 timer allerede. Det ser utvilsomt bra ut, med noen ini-fikser så har jeg super grafikk og omtrent ingen tekniske problemer.

Men å kalle spillet perfekt, til og med genialt, er meget overdrevet. Realismen stopper straks man ser på detaljene.

Den første tingen som slo meg var auto-level-systemet. Jeg la merke til at ting som var enkle tidligere plutselig ble stadig vanskeligere. Ettersom characteren min ikke har nærkamp og mye helse som hovedstyrker, men heller sniking og avstandsangrep, så blir det ekstra merkbart. Det holder ikke å ta med 100 piler på tur lengre... Jeg vil at en goblin skal være relativt vanskelig på level 1, lett på level 10 og etter hvert bare en brush off. Så kan Minotaur og andre store demoner være utfordringene senere. Skjønner ikke hvorfor det skulle være så hardt å forstå, spesielt når det har så mye å si for realismen i spillet.

Andre ting er planter som ikke blir fjernet når man høster dem, ingen "kule ting" å raide i dungeons på lave levels for så at det blir alt for mange "kule ting" på høye levels.

Så vi får se hvor mye Oblivion blir spilt, sikkert ikke så mye som morrowind. Men hvis jeg utsetter leveling, og bare bygger opp skills? Eller begynner på ny character (skikkelig dust egentlig, men dog)?

Ellers kan jeg jo glede meg til Gothic 3, og håpe at pc-en holder mål til da. Kanskje om jeg legger på et kort til i SLI?

[Linuxguru]

In this regard, some players from the official forums have stated that the point of the Elder Scrolls games is not about the leveling up, not about killing 50 rats to get some more experience points. It’s about exploring the world and what you can do. Erm, all due respect, but if I want to go exploring, I’ll take a road trip through Europe, not sit for 200 hours in front of my PC. If I do sit for 200 hours, I expect to be rewarded for the time I invest in the game. I want to see the results of my work. I want to be level X with decent equipment and see the wolves running from me at the mere sound of my armor, not have them automatically replaced with bears when I reach level Y. I want to see the low-life bandits panic and tremble in fear as I come to exact revenge for the time when they charged me 100 gold to pass through, not have them suddenly wear armor just as good as mine. I want to find so many jewels in a “5 tumbler” chest, located in the wealthiest house in the Imperial City, that I would have to make two trips to carry them all. Unfortunately, this is not the case in Oblivion, which is very disappointing.

 

Fra Computer Games

 

For å si det rett ut - auto-leveling høres ut som en helt idiotisk ide! Selvfølgelig burde du bli dasket så jævlig grundig hvis du beveget deg på plasser i spillet du enda ikke burde være! På samme måte burde du slippe å dø av rotter når du er level 15-20... Kan virkelig ikke tro at dette spillet er laget så teit - mister faktisk helt lysten på å kjøpe meg Oblivion når jeg leser dette.

[avlvl]

Denne anmeldelsen var en total flopp. Jeg er rett og slett sjokkert! At de vil eksperimentere med skrivemåter er greit, men dette hadde passet i en blogg, ved siden av en fullverdig anmeldelse!

 

Hva skal en anmeldelse gjøre? Vel, det er i alle fall ikke meningen det skal være noe RPG-fans leser på senga i dagene før de får spillet, der de kan sikle og sprute utover dyna for så å drømme søtt om det de venter på. Nei, en anmeldelse skal fortelle folk hva slags spill det er snakk om, om spillet er noe for dem (via å trekke fram fordeler og ulemper, slik at folk selv kan avgjøre om fordelene er større enn ulempene, for igjen å avgjøre om de faktisk kjøper spillet).

 

Om gamer.no tar utgangspunkt i at alle i hele verden som har PC eller xbox360 vet hva Oblivion er og står for, da tar de grundig feil. Selv har jeg fulgt utviklingen av Oblivion i 4 år nå, og har ikke behov i det hele tatt for å lese anmeldelser, men jeg kan tenke meg at hvis jeg var nysgjerrig på hva Oblivion var og vurderte å kjøpe det etter at kompiser nevnte det i et friminutt, da vet jeg ikke hva jeg ville trodd etter å ha lest dette.

 

Jeg mener det bør være slik at det er nok å lese èn anmeldelse av et spill for å danne seg et inntrykk av det. Er man virkelig i tvil kan det være lurt å surfe rundt flere plasser, men man bør med en gang få vite hva spillet er bra på, hva det er dårlig på, er det multiplayer, hvordan er AI, grafikk og lyd, osv. Å lese denne anmeldelsen fører nok bare til èn ting: Folk må se seg om etter andre nettsteder og lese anmeldelse om spillet på, engelsk eller norsk eller uansett... Sjansen for at de kommer tilbake hit ved neste spill de er nysgjerrig på? Heller ganske liten.

 

Med fare for å bli repetiv: Denne anmeldelsen er en flopp. Og dere presterer å bruke en hel uke på dette? Dette kunne jeg skrevet etter en kveld på fylla - uten å ha spilt spillet!

[Kuroneko]

dette er en avsporing, og burde kanskje tas i en annen diskusjon, men jeg forsøker meg, så får heller moderatorer slette/flytte disse innleggene.

 

D&D: dataspill.

 

For det første. Ikke alle spillene du nevner er basert på AD&D (altså 2. ed. reglene).

Temple of elemental evil er basert på 3.5 reglene, og igrunn det eneste spillet jeg har spilt som har klart å oversette disse reglene til PC. Spillet er morsomt, men det er mulig at systemet er en av årsakene til at bare vi som virkelig liker systemet har kjøpt det. Om du ser litt på anmeldelser rundt omkring virker det som om folk som har spilt modulen, eller er glad i D&D liker spillet mens alle andre slakter det. Neverwinter nights likte jeg aldri særlig godt, kanskje nettopp fordi jeg ikke følte at systemet her var nok til å bære spillet alene, og historien kom jo temmelig i bakgrunnen. Det var jo også temmelig hack&slash, og ettersom alle D&D systemene har vært gruppesystemer er det svært uegnet til denne type spill. At spillet likevel er populært tror jeg har mest med online og mod-mulighetene. Og kanskje det at de baserte seg på et populært system. 3.0, forresten(dog konvertert. mange feats fjernet, enda flere forandret). Ikke 2. edition, som var systemet jeg kritiserte. (og jeg synes forøvrig fortsatt at selv disse systemene er relativt uegnet til dataspill, nettopp fordi de i utgangspunktet er laget for å relativt raskt kunne fungere med terninger i en tabletopsetting.

 

Av de andre spillene du nevner kan jeg bare se at Planescape torment og det første icewinddale spillet, samt de to skikkelige klassikerne du nevner brukte AD&D. Igjen tør jeg påstå at det absolutt var historien som gjorde spillene, slett ikke systemet. I den grad systemet her (eller egentlig på noen av disse spillene) har vært med på å gjøre spillene poplulære er det fordi folk har hatt kjennskap til disse systemene på forhånd, ikke fordi de egner seg til dataspill.

 

Kotor er forøvrig slett ikke basert på noe D&D system, men ekstremt løst basert på en svært tungt modifisert versjon av starwars d20. Joda spillmekanikken er basert på D&D3.x, men det har lite eller ingenting å gjøre med AD&D.

 

Men alt dette her er flisespikkeri. Poengene mine var i utgangspunktet at AD&D ikke er et særlig godt system i det hele tatt, og enda mer, at penn&papir systemer generellt ikke er idelle for pcspill. En påstand jeg mener delvis støttes av hvor tungt konverterte disse systemene vangligvis er når de implementeres i spill. Og selv om jeg absolutt vil påstå at 3.0 og enda mer 3.5 er langt bedre enn 2. edition er det jo klart at disse systemene er gjennomtestet og har enormt med materiale ferdig. Det er mulig at en, med lik arbeidsmengde vil kunne lage et bedre spill med disse systemene enn om en lager et nytt system fra scratch, men det betyr ikke at systemene er spessielt egnet til dataspill. For det første baserer de seg på turnbasert slossing, noe som så godt som umuliggjør gameplay. Kotor "løste" dette ved å sette farten betraktelig opp, (og vanskelighetsgraden ned), slik at en i det minste slapp å sitte å vente på at slagene skulle komme, men det er i alle tilfeller snakk om å ta kontrollen fra spilleren og flytte den over på karakteren. Dette er nødvendig rundt stuebordet, men ikke i elektroniske medier. I tillegg kommer poenget mitt med historie, som nesten alene kan stå som svar på alle innvendingene dine og eksempler på gode D&DX-baserte spill, disse spillene er i svært stor grad basert på gode historier, fenomenale karakterskildringer, og i det av dem som etter min mening er best, PS: torment, konstante overraskelser, brudd på klisjeer, plottwists og akkurat riktig dose delvis morbid humor. Et eksempel på hvor totalt avhengige av historien disse spillene er burde være Kotor vs. kotor II. Det siste spillet hadde oppjusteringer på nesten alle områder, men falt like fullt fullstendig igjennom sammelignet med forgjengeren (om jeg nå skulle velge et av spillene å spille på nytt ville jeg ikke engang vurdert oppfølgeren) utelukkende på grunn av historien.

 

Om vi skal forsøke å relatere diskusjonen til oblivion: Hovedpoenget mitt er ikke, og var aldri, at systemene i spillene du nevnte er dårligere. Jeg mener de åpenbart er det, og har forsøkt å forklare hvorfor, men hovedpoenget mitt er at disse spillene, kanskje på grunn av forskjellene i systemer, på en helt annen måte baserer seg på historiefortelling. I disse spillene har utviklerne laget en (som regel fantastisk) historie, som de lar spilleren nøste opp, og i de beste av dem finnes det valg spilleren kan ta som vil påvirke historien. Likevel er det meste lagt opp på forhånd, og spilleren kan aldri gå utover de rammene utviklerne har planlagt. Oblivion og alle forgjengerne forsøker (og klarer det, i all fall for meg) å fenge på en annen måte: Det gir spillerne en totalt åpen verden, byer, landskap, dungeons, som de fritt kan gå løs på. Det er lagt inn et mainquest, og slik jeg forsto deg er det i første rekke dettes manglende kvaliteter du kritiserte, men dette er slett ikke hoveddelen av spillet. Det er graden av frihet, som, i motsetning til spillene du sammenligner med faktisk _ikke_ er en illusjon. Her kan du faktisk gjøre handlinger som designerne ikke har planlagt fra ende til annen på forhånd. Gode spill av "din" type kan lure spilleren til å tro at hun har frihet ved å forutse slike handlinger å legge til rette for dem (i enda større grad enn i spillene du nevner mener jeg Deus Ex klarte dette), men i TES-serien er verden så grundig skapt at det i stor grad er mulig å faktisk gjøre handlinger om ikke er forutsett, planlagt, og tilrettelagt for. Dette muliggjør en helt annen spillopplevelse.

 

I tillegg kommer poenget om gameplay. Å få inn rytmen om slag og blokk som passer til en fiende, sidesteppe, snu seg, og kaste ildkuler, er, synes jeg, morsommere enn de milde taktiske vurderingen en gjør i de gode D&D spillene. Å plassere karakterene så en flanker, og at alle får utnyttet featsene best mulig blir raskere gammelt, og å vurdere best tid å bruke spells/potions er heller ikke allverdens gameplay i forhold. Nå skal det sies at gameplay ikke er nødvendig i gode dataspill, om en har historie, karakterprogresjon o.l. å oppta tiden med, men jeg tror likevel veldig mange spill ville nyte godt av det.

[avlvl]

In this regard, some players from the official forums have stated that the point of the Elder Scrolls games is not about the leveling up, not about killing 50 rats to get some more experience points. It’s about exploring the world and what you can do. Erm, all due respect, but if I want to go exploring, I’ll take a road trip through Europe, not sit for 200 hours in front of my PC. If I do sit for 200 hours, I expect to be rewarded for the time I invest in the game. I want to see the results of my work. I want to be level X with decent equipment and see the wolves running from me at the mere sound of my armor, not have them automatically replaced with bears when I reach level Y. I want to see the low-life bandits panic and tremble in fear as I come to exact revenge for the time when they charged me 100 gold to pass through, not have them suddenly wear armor just as good as mine. I want to find so many jewels in a “5 tumbler” chest, located in the wealthiest house in the Imperial City, that I would have to make two trips to carry them all. Unfortunately, this is not the case in Oblivion, which is very disappointing.

 

Fra Computer Games

 

For å si det rett ut - auto-leveling høres ut som en helt idiotisk ide! Selvfølgelig burde du bli dasket så jævlig grundig hvis du beveget deg på plasser i spillet du enda ikke burde være! På samme måte burde du slippe å dø av rotter når du er level 15-20... Kan virkelig ikke tro at dette spillet er laget så teit - mister faktisk helt lysten på å kjøpe meg Oblivion når jeg leser dette.

5880856[/snapback]

 

 

Merker selv at spillet blir litt lettere når jeg leveler opp, mest fordi jeg blir flinkere til å bruke mulighetene jeg har i fyren min, flinkere til å sloss, osv.

 

Dette er dessuten mer realistisk enn en helt statisk verden som noen tydeligvis ønsker. Jeg spør deg, Linuxguru: Hvis du møter en "bølle" i et friminutt, og han gir deg juling, så kommer du tilbake 20 år etter og møter han på nytt på butikken, er han da enda en liten bølle på 6 år? NEPPE, han har "levelet" sammen med deg, fått seg bil og hagle og greier. Å banke han 20 år etter blir neppe mye lettere enn når dere var barn.

 

Hah, det der var genialt. Rest in peace, kritikere!

[Linuxguru]

Hvis du møter en "bølle" i et friminutt, og han gir deg juling, så kommer du tilbake 20 år etter og møter han på nytt på butikken, er han da enda en liten bølle på 6 år? NEPPE, han har "levelet" sammen med deg, fått seg bil og hagle og greier. Å banke han 20 år etter blir neppe mye lettere enn når dere var barn.

 

Men hele poenget med spillet er at DU er helten, ergo burde småbanditter ikke gå rundt med arsenalet til Saddam hussein. Det bør være forbeholdt _deg_ som HELT. Så burde det heller være skumle saker og ting andre plasser som du kunne brynet deg på.

 

Som sagt, har spilt Oblivion i 5 minutter hos en kamerat, og for alt jeg vet fungerer auto-levelingen. Men det høres ut som en særdeles dårlig ide...

Endret 6. april 2006 av Linuxguru

[Kuroneko]

 

Merker selv at spillet blir litt lettere når jeg leveler opp, mest fordi jeg blir flinkere til å bruke mulighetene jeg har i fyren min, flinkere til å sloss, osv.

 

Dette er dessuten mer realistisk enn en helt statisk verden som noen tydeligvis ønsker. Jeg spør deg, Linuxguru: Hvis du møter en "bølle" i et friminutt, og han gir deg juling, så kommer du tilbake 20 år etter og møter han på nytt på butikken, er han da enda en liten bølle på 6 år? NEPPE, han har "levelet" sammen med deg, fått seg bil og hagle og greier. Å banke han 20 år etter blir neppe mye lettere enn når dere var barn.

 

Hah, det der var genialt. Rest in peace, kritikere! 

5880899[/snapback]

 

Jeg er ikke så glad i så bastane "jeg hadde rett og hysje med dere om dere er uenige"-konklusjoner som den du stiller opp med her, men la gå.

 

Hovedinnvendingen min mot argumentet ditt er at spill som i så stor grad som dette handler om valgfrihet bør tillate meg, som spiller, å spille uten å min/maxe en superfighter, og heller betale ved å måtte bruke mer tid på sidequests o.l. Med dette systeme blir spillet bare vanskligere dess sterkere jeg blir.

 

Forøvrig er det ikke snakk om at barn utvikler seg til voksne, men at banditter utvikler seg til halvguder. Og tidsaspekter er vel uker, eller i alle fall måneder, og ikke år. I tillegg til at du har brukt all tiden på å bli sterkere, mens han har fortsatt å rane stakkarer langs veien.

 

Og selv om verden kanskje kan forandre seg (gjerne for meg), så er det langt fra sannsynlig at alle innbyggerne jevnt over blir sterkere og sterkere. Jeg er temmelig sikker på at de jevne "kampferdighetene" til etthvert samfunn er langt mindre varierende, og ikke engang i krigssituasjoner ville være i nærheten av så ensporet voksende og ikke minst så uforholdsmessig _raskt_ voksende.

[Heales]

Ho ho ho

 

Her er det mange rare og underlige synspunkter for å si det mildt.

 

Dette var en meget god omtale av et spill som strekker seg veldig mye lenger enn noe tidligere RPG-spill.

 

Når det etterlyses en drøss med tekniske beskrivelser av nettopp Oblivion virker det mest som at en haug her inne egentlig ikke har fattet poenget hverken med spillet eller RPG som sjanger.

 

Et bra RPG skal jo være nettopp en reise, og det er slik omtalen er lagt opp. En flott omtale av et at tidenes beste RPG.

 

Så får vi av oss som setter pris på Oblivions storhet vise storsinn i forhold til alle surmagede Final Fantasy spillere som jeg får inntrykk av kommenterer i denne tråden

[Pastor Lorentzen]

Både karaktersystemet, skills og leveling systemet til D&D er 10x bedre enn hva du får i Oblivion. Det gjelder også loot distribution, og leveling-systemet for NPC's. For ikke å snakke om combat. Sammenlignet med D&D kan man ikke kalle det man får servert i Oblivion combat engang, det består av hit og block.

 

Combat består av hit & block i virkeligheten og. Hva ellers gjør man når man slåss enn å prøve å slå motstanderen og unngå å bli slått selv? Du kan dessuten også hoppe unna i Oblivion, med f.eks. Acrobatics kan man hoppe til siden og dodge slag.

 

Forøvrig er det slett ingen logikk i D&D sitt grunnsystem, uansett hvor mye du måtte velge å tro dette. Hvorfor kan ikke en magiker ta på seg en plate mail en kort periode hvis gruppa skal gå gjennom en hule? Fordi det står i reglene. Hvorfor kan ikke en intelligent kriger lære seg enkel magi? Fordi det står i reglene. D&D er et av de minst åpne rollespillsystemene som finnes, full av ulogiske regler.

 

Det fungerer derimot bra, så lenge man er inneforstått med disse reglene. Men for folk flest vil et spill som Baldurs Gate 2 være altfor nerdete, sammenliknet med et spill som Oblivion.

 

Oblivion prøver nemlig å skape en helt åpen karakter som du kan forme nøyaktig som du vil, ikke bundet av masse kunstige regler, som f.eks. i D&D. Det er en enorm utfordring å skape en balansert spillopplevelse med dette utgangspunktet, men jeg synes Bethesda har klart det bra. Når utgangspunktet er såpass ambisiøst, og spillet leverer en spennende og personlig spillopplevelse, så har jeg personlig lett for å tilgi småfeil innimellom.

 

Og hva i all verden sammenlikner du loot distribution i BG og Oblivion for? Ingen av disse er jo MMO-spill?

 

Hvis D&D er totalt uegnet til dataspill, hvorfor fungerer da spill som Baldur's Gate, Neverwinter Nights og Temple of Elemental Evil så bra? Planescape Torment, Icewind Dale, osv.

 

Eller visste du at Knights of The Old Republic er basert på D&D?

Eller skal jeg nevne noen klassikere? Eye of The Beholder og Dark Sun.

 

Nei, det må være utrolig dårlig... Det er derfor noen av de beste rollespilltitlene bruker det, og det er derfor utviklere fortsetter å sette sin lit til systemet.

 

De fungerer veldig bra, til den samme gruppen mennesker som har spilt disse spillene alltid (les: nerder). Det fungerer bedre for flere i noen (som KOTOR, fordi det bygger på en mytologi som er kjent for flere), og dårligere i andre (som Icewind Dale, som har en elendig historie og kun appellerer til trauste RPG-nerder). Oblivion appellerer derimot til enda flere, fordi rollespillmekanikken er skjult i bakgrunnen, og spilleren kan spille det som en hybrid av et actionspill og et eventyrspill. Man kan tilpasse karakteren man spiller til sine egne spillepreferanser, og man får et veldig personlig forhold til spillopplevelsen sin.

 

Jeg har lagt merke til at mange som kritiserer Oblivion, er veldig glad i Baldurs Gate og mer tekniske rollespill. For meg handler Oblivion mye mer om følelser og en personlig spillopplevelse, og ikke om det å gi spilleren en teknisk og taktisk utfordring som Baldurs Gate gjør.

 

I Baldur's Gate får du dessuten en bra historie som du selv sier, i tillegg til friheten av å gjøre side quests. Akkurat som i Oblivion. Bortsett fra at i Oblivion er main-story crap. Og side quests er ikke spesielt interessante heller.

 

Dette er totalt subjektivt. Personlig synes jeg historien i BG2 er helt elendig og uinspirerende. Historien i Oblivion er heller ikke så spennende, men spillet gjør en mye bedre jobb for å plasser meg, spilleren, i sentrum av spillet, enn det BG2 klarte. Sideoppdragene synes jeg var veldig engasjerende i Oblivion, og mye mer variert enn de mange FedEx-oppdragene som de fleste rollespill baserer seg på.

 

En annen ting er at man mangler konsekvenser av gjerninger og interaktivitet med NPC's i Oblivion. Det som er av konsekvenser for hva du sier og gjør, i de få tilfellene det er, er helt banalt.

 

Og dette er tilstede i Baldurs Gate? Tror jeg må installere det på nytt, hele verden var befolket av minneløse pappfigurer da jeg spilte det.

 

Og det er tydeligvis en del folk her som ikke har den fjerneste anelse om hva rollespill er og hva det handler om.

 

Det er en bred og vanskelig sjanger å definere, med to distinkte typer spill i (vestlige og østlige rollespill). Noen mener Deus Ex er et rollespill, andre ikke. Noen mener Dragon Warrior: Journey of the Cursed King ikke er et rollespill, andre mener det er det. Noen mener Zelda er et rollespill, andre ikke.

 

Kanskje du kan gi oss en konkret definisjon av rollespill, og forklare hvorfor Oblivion ikke passer inn her, eller blir et dårlig spill i sjangeren?

[Bear^]

Er da forferdelig hvor mye oppstyr det ble over spillet da. Ok, så kanskje enkelte mener at det er dårlig, at det er hyppet, at det er etc etc etc. GREAT!

 

Men hva gjør dere da på denne omtalen og disser ned på spillet, kan dere ikke bare la folk like spillet og heller kommenter artikkelen? Er jo totalt unødvendig å ratte ned på et spill og begynne å sammenligne med gudene vet hva. Unødvendig.

 

Ja jeg liker Oblivion, jeg liker også NwN og Fable. Men jeg dreger jo ikke sammenligninger mellom spillene. Greit de er i samme sjanger men unødvendig å sammenligne alt hele tiden.

 

La de som liker Oblivion like oblivion. Trenger ikke kaste bensin på bålet.

 

Diskuter artikkelen og ta spillet i en annen diskusjon, pleas.

 

Og til dere som er frista for å kalle meg en wannabe MOD. Jaja. Driter jeg i. Er bare lei av at folk ikke kan la være å spore totalt av.

[Pastor Lorentzen]

Nei, en anmeldelse skal fortelle folk hva slags spill det er snakk om, om spillet er noe for dem (via å trekke fram fordeler og ulemper, slik at folk selv kan avgjøre om fordelene er større enn ulempene, for igjen å avgjøre om de faktisk kjøper spillet).

 

Det kommer an på om du ser på spill som en forbruksvare som. f.eks. vaskemaskiner, og anmeldelser som objektive vurderinger av varen med oppramsing av egenskaper, eller om du ser på spill som kunstneriske interaktive opplevelser der anmelderens følelser rundt produktet skal formidles til leseren. Noen foretrekker førstnevnte, andre sistnevnte.

[avlvl]

Nei, en anmeldelse skal fortelle folk hva slags spill det er snakk om, om spillet er noe for dem (via å trekke fram fordeler og ulemper, slik at folk selv kan avgjøre om fordelene er større enn ulempene, for igjen å avgjøre om de faktisk kjøper spillet).

 

Det kommer an på om du ser på spill som en forbruksvare som. f.eks. vaskemaskiner, og anmeldelser som objektive vurderinger av varen med oppramsing av egenskaper, eller om du ser på spill som kunstneriske interaktive opplevelser der anmelderens følelser rundt produktet skal formidles til leseren. Noen foretrekker førstnevnte, andre sistnevnte.

5881036[/snapback]

 

 

Joda, jeg ser poenget. Men denne anmeldelsen (sliter med å kalle den det) drar så hardt til den "kunsteriske" retningen, at man ender opp med å lure

- Har han i det hele tatt spilt spillet, eller lest masse om det?

- Har han pyntet på sannheten med disse reisebeskrivelsene? For å nevne eksempler, som rett og slett er flere meter over kanten:

"Jeg strekker armene mot den blodrøde kveldshimmelen" - Nå har jeg bare spilt Oblivion i ca 20 timer, men å strekke armene til figuren min mot himmelen har jeg enda ikke hatt gleden av...

"Lufta er klar og skarp, men den er på ingen måte fredfylt." - Hva sier dette egentlig leseren? Ingen verdens ting! Det sier ingenting om stemningen i spillet, ingenting om grafikken, ingenting om noe, utenom at anmelderen egentlig skrev dette som en stil i 9. klasse, hvor skildringer av natur var viktig for å få topp karakter...

 

 

Hadde de bare fulgt opp dette reisebrevet (som gjerne kunne vært pumpet ned et par hakk) med en faktisk omtale av -spillet- (og ikke bildene som hjernen til anmelderen har gått berserk med å skape), ja da hadde vi snakket god anmeldelse!

[avlvl]

 

Merker selv at spillet blir litt lettere når jeg leveler opp, mest fordi jeg blir flinkere til å bruke mulighetene jeg har i fyren min, flinkere til å sloss, osv.

 

Dette er dessuten mer realistisk enn en helt statisk verden som noen tydeligvis ønsker. Jeg spør deg, Linuxguru: Hvis du møter en "bølle" i et friminutt, og han gir deg juling, så kommer du tilbake 20 år etter og møter han på nytt på butikken, er han da enda en liten bølle på 6 år? NEPPE, han har "levelet" sammen med deg, fått seg bil og hagle og greier. Å banke han 20 år etter blir neppe mye lettere enn når dere var barn.

 

Hah, det der var genialt. Rest in peace, kritikere! 

5880899[/snapback]

 

Jeg er ikke så glad i så bastane "jeg hadde rett og hysje med dere om dere er uenige"-konklusjoner som den du stiller opp med her, men la gå.

 

Hovedinnvendingen min mot argumentet ditt er at spill som i så stor grad som dette handler om valgfrihet bør tillate meg, som spiller, å spille uten å min/maxe en superfighter, og heller betale ved å måtte bruke mer tid på sidequests o.l. Med dette systeme blir spillet bare vanskligere dess sterkere jeg blir.

 

Forøvrig er det ikke snakk om at barn utvikler seg til voksne, men at banditter utvikler seg til halvguder. Og tidsaspekter er vel uker, eller i alle fall måneder, og ikke år. I tillegg til at du har brukt all tiden på å bli sterkere, mens han har fortsatt å rane stakkarer langs veien.

 

Og selv om verden kanskje kan forandre seg (gjerne for meg), så er det langt fra sannsynlig at alle innbyggerne jevnt over blir sterkere og sterkere. Jeg er temmelig sikker på at de jevne "kampferdighetene" til etthvert samfunn er langt mindre varierende, og ikke engang i krigssituasjoner ville være i nærheten av så ensporet voksende og ikke minst så uforholdsmessig _raskt_ voksende.

5880960[/snapback]

 

 

 

Neida, jeg innser at folk vil spille spillet på forskjellige måter. Det kunne godt ha vært mulighet for å slå av levelingen, men da ville det vel blitt problemer med å balansere spillet to ganger, en for hver innstilling. Kan dere heller ikke skru ned vanskelighetsgraden? Dere synes tydeligvis spillet blir vanskelig mot slutten... Har dere spilt spill der siste level er det letteste? (Heh ja Morrowind, men andre?)

 

Personlig la jeg vekk Morrowind når jeg kunne drepe hver bidige monster i spillet bare ved å se på det, og utslette hele byer med vakter og det hele bare ved å slenge med leppa. Det ble for teit, rett og slett. Følte meg ikke som en gud i en stor verden, følte meg som en datanerd som spilte et dataspill

 

Nå derimot, i Oblivion, føler jeg meg som en idrettshelt der jeg sitter og konsentrerer meg for hver eneste fiende jeg møter. Følelsen av å ha klart noe vanskelig buldrer over meg flere ganger i timen!