Feynman Skrevet 4. april 2006 Del Skrevet 4. april 2006 Så filmen om Matti Nykänen for nesten en uke siden. Skal ikke påstå at det var noe mesterverk, men jeg likte den godt. Det gjør derimot ingen av kritikerne, og terningkastene er i hvert fall to poeng under hva jeg ville gitt. Noe av det jeg har lest som jeg har reagert mest på: Problemet ligger i at regissøren aldri klarer å bestemme seg for om han lager komedie eller drama, og resultatet blir en smørje et sted midt imellom. Ikke er filmen det spor morsom, og samtidig er figurene, med Matti i spissen, for karikerte og overflatiske til at de klarer å sjarmere eller vekke det minste snev av empati.De fleste i salen, undertegnede inkludert lo godt, og hadde mest sannsynlig ikke klart å la vær om vi prøvde. Og hva er galt må å blande sjangre? Lager man drama trengr man ikke klippe bort sitater som "Jeg tenker alltid på fitte, men først hopper jeg" fordi det blir for morsomt. Og hvorfor i all verden skal vekkes empati?For «Matti» er blitt en begredelig film, hvor ethvert seriøst og skikkelig forsøk på forklaring på hvorfor Nykänens bedrøvelig liv er blitt som det er blitt, glimrer med sitt fravær.Hva slags forklaring er de anmelderen egentlig ute etter? Det er tross alt en ekte person som er den han er, enten man liker det eller (mest sannsynlig) ikke. Og forøvrig ser man gjennom hele filmen det jeg mener er årsaken: Han er lettlurt, og idrettsprestasjonene hans er så gode at det gale han gjør aldri får noen konsekvens. Flere som har sett filmen og har synspunkter? Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå