Politisk Islam (Fordrag i Religion og Etikk).

[MindTooth]

Skal ha et muntlig foredrag i religion om det politiske islam. Og trenger litt hjelp med å starte en plass.

 

Håper det vare noe sarte sjeler som kunne hjelp meg? Alle svar er positivt motatt

[BLOMST AFC]

Du bør nok holde deg rundt sjiamuslimene og sunnimuslimene.

Dette er litt vanskelig å forstå da men...

Jeg har hatt noe lignende på skolen, prøv å finn ut av det

 

Jeg laget et rollespill, men det er mye viktig informasjon, som helt sikkert er nyttig

 

Konflikten i Irak

 

Dialog utenfor stemmelokalet

 

Bakgrunn (forteller)

Situasjonen i øyeblikket er preget av det politiske tomrommet som oppstod etter at Saddam Hussein ble fjernet av USA i krigen i mars 2003. Saddam hadde da sittet med makten siden slutten av 70-årene. Bath-partiet som han tilhørte har vært det rådende partiet i Irak ble opprettet i 30-årene da britene forlot landet. Sunnimuslimene har hatt styringen i Bath-partiet.

 

Torturregime

 

En fragmentert/splittet nasjon

Så lenge britene styrte ”Irak” og Bath-partiet hadde kontrollene framstod Irak på overflaten som et ”samlet” enhetlig nasjon. Realitetene er imidlertid at nasjonen består av:

 

* Tre etniske folkegrupper: Kurderne i Nord-Irak og to arabiske og muslimske grupper i det øvrige landet

* Den muslimske befolkningen er splittet i en sjiamuslimsk befolkning (60%) og en sunnimuslimsk (20%).

 

I tillegg til dette er det mange ulike oppfatninger både blant sunnier og sjiaer om hva som bør være landets framtidige politiske og religiøse utvikling.

 

Etablering av et demokratisk Irak

Det er mange grunner til at president George W. Bush og USA har ønsket å fjerne Saddam Hussein. Offisielt har amerikanerne lagt vekt på at Saddam hadde kjernefysiske våpen som kunne true verdensfreden. USA har i retorikken understreket behovet for å skape et demokratisk Midtøsten.

 

Etter at Saddams Bath-parti var styrtet, har USA vært opptatt av å etablere et demokratisk Irak. For å få til dette har det måttet oppnevnes og velges midlertidige regjeringer og representative ”parlamenter” i en toårig konstitusjonell prosess, der målet til slutt er å etablere en fullt ut folkevalgt nasjonalforsamling og regjering. Norge hadde en tilsvarende prosess i 1814 da vi fikk en egen grunnlov.

 

Hovedspørsmålene

I denne konstitusjonelle prosessen er det blitt avholdt en rekke valg det siste året. Hovedspørsmålene er:

 

1 Hvor mye selvstendighet skal det kurdiske området i nord få (på forskjellige områder, egen

hær, eget politi, forhold til islam) i forhold til det de sentrale myndigheter i Bagdad bestemmer (føderal stat eller enhetlig).

 

2 I hvor stor grad Islam skal prege grunnloven og den utøvende politikken. I praksis betyr dette om en Irak skal ha et ”prestestyre” som i Iran (der prestene sitter i sentrale utøvende posisjoner og blander seg i den daglige styringen av landet) eller et styre der de lærde nøyer seg med å være rådgivende i lovprosesser og annen politikk.

 

Hva mener så de tre hovedgruppene om dette:

 

Kurderne

Kurderne står temmelig samlet om disse to spørsmålene. De er mest opptatt av å få mest mulig selvstendighet på flest mulig områder (ønsker et føderalt Irak). Videre ønsker minst mulig innflytelse fra Islam (de fleste er ”pragmatiske muslimer”). Et vanskelig spørsmål er knyttet til Kirkuts framtidige status – hovedstaden i nord-Irak. Her bor det både kurdere, arabere og andre folkegrupper.

 

Sunnimuslimene

Sunniene har tapt makten i Irak og er nå redde for å bli overkjørt av sjiamuslimene og kurderne. Av den grunn saboterte sunniene de første valgene (stemte ikke) og er derfor underrepresentert i de folkevalgte forsamlingene. Det er mange ulike fraksjoner, noen liberale/pragmatiske andre fanatiske og militante. De fleste sunnimuslimske grupperingene ønsker å holde Irak samlet og vil ikke gi kurderne særlig mye selvstendighet. I religiøse spørsmål er sunniene nokså pragmatiske.

 

Opprørerne som har stått for terror og selvmordsbomber det siste året har dels sitt utspring i fanatiske sunnimuslimske grupper. Også sunnier fra andre land (Syria, Saudi-Arabia) har bidratt, bl.a. sympatisører av bin-Laden.

 

Sjiamuslimene

Sjiamuslimene har blitt undertrykket av sunniene i 500 år. De ser derfor på denne prosessen som en anledning til å overta styringen i Irak og oppnå ”selvstendighet”. Også på sjiasiden er det ulike oppfatninger:

 

- Alle er fast bestemt på å sikre flertallet i nasjonalforsamlingen og regjeringen (siden de utgjør 60% av befolkningen har de gode muligheter for det).

 

- Om det føderale spørsmålet er de delte, men de fleste er villig til å innrømme kurderne ganske mye selvstendighet.

 

- Om Islam er det også delte oppfatninger. Noen ønsker en irakisk stat der ”prestene” har stor innflytelse – også i daglig politikk (Iran) – skal være den eneste kilden til innflytelse. Andre, og det ser ut til at de utgjør flertallet nå, er fornøyd med at Islam er en kilde til innflytelse. Dette betyr en noe mer tilbaketrukket rolle for prestene/Islam.

[MindTooth]

Tror jeg har fremføring i neste uke

 

Er det noen flere med informasjon? Takk til BLOMST_AFC for det tidligere svaret