En god vennine av meg sliter psykisk.

[Problem]

Jeg kan aller først starte med å si at dette ikke er min vanlige konto her på diskusjon.no. Jeg er en aktiv bruker, men vil helst være anonym på akkurat dette, grunnet at andre personer både i klassen og ellers vet om mitt brukernavn, og dette jeg kommer til å skrive om skal de IKKE vite om.

 

Vel, saken er sånn at en veldig god vennine av meg sliter sterkt psyksik. Jeg har merket i det siste at hun har vært ekstremt stille og trist, noe som ikke er normalt for henne. Hun har hatt kjærlighetssorg i det siste, så alle har trodd det har vært hovedgrunnen, men på meg så har det virket som om hun har noen større problemer.

 

På skola i dag begynte vi og snakke en del sammen, og vi kom innpå tema "selvskading". Jeg spurte som en spøk om hun noen gang hadde gjort det. Jeg fikk ikke nei som et svar, men hun heller bare så bort uten å svare meg. Da ble jeg ganske redd, og ble fort veldig alvorlig. Jeg spurte henne nok en gang, og ba henne om å dra opp genseren på armen. Hun dro opp på høyre arm, og der var det ingen merker, men hun nektet å dra opp venstre arm. Jeg forsto ganske fort at hun faktisk hadde gjort dette, noe som hun innrømte. Jeg prøvde så godt jeg kunne å forklare henne at dette var farlig, at hun måtte snakke med noen om de problemene hun har, og at hun måtte for all del slutte med selvskadingen.

Jeg fikk vite at det var umulig og slutte, og at hun hadde gjort dette siden rundt høstferien i fjor. Hun fortalte også at det var saks og barberblad hun brukte når hun kuttet seg opp.

 

Jeg prøvde å snakke med henne om dette, og prøvde å hjelpe henne så godt jeg kunne. Jeg spurte henne ut om dette hadde noe med den kjærlighetssorgen hun har hatt i det siste, men det var tydeligvis bare litt med dette å gjøre.

Jeg prøvde så godt jeg kunne, å få henne til å forstå at det blir bare verre at hun stenger problemene sine inne, og at hun må snakke med noen om dette. Hun svarte: "Jeg er ganske flink til å stenge ting inne, så det gjør ikke noe. Har stengt dette inne i 7 år nå. Jeg vil ikke bry folk med dette". Da blir jeg selvsagt redd for hva som har skjedd med henen. Plutselig fortelle hun meg om en velkjent episode forrige fredag, da hun var full. Hun var tydeligvis ganske trist da også, og en gutt satt seg ved siden av henne for å trøste henne. Hun skal ha klikket totalt, og begynt å slå på han mens hun hylgrein. Et kraftig anfall. Alle tror selvfølgelig dette skjedde pga. av at hun var full, men hun fortalte meg at det hadde noe med dette å gjøre.

 

Når hun sa dette begynte hun å puste veldig tungt, og hun fikk tårer i øynene. Det gikk plutselig opp for meg hvor ille hun har det. Vi fikk selvsagt ikke snakket så mye sammen, siden dette var midt i en time og læreren hadde undervisning. Men jeg fortalte henne at hvis hun noen sinne ville snakke med noen om dette, eller trengte noen å snakke med, så måtte hun ikke være redd for å ta kontakt.

 

Men hvordan skal jeg få snakket med henne om dette? Det virker på meg som om hun vil fortelle dette, men tørr ikke. Hvordan skal jeg hjelpe henne på best mulig måte?

 

Jeg er den eneste som vet om dette, og jeg lovte henne at jeg ikke skal fortelle dette vidre til noen. Og det skal jeg holde..

 

HJELP!

 

EDIT: Hver så snill å ikke quote mine meldinger!

Endret 22. mars 2006 av Problem

[Gjest Yoshi]

Kjøp yndlingsfilmen hennes og yndlingsgodteriet hennes. Ha en filmkveld, og gjør ting hun liker å gjøre. Eller jentekveld på byen eller noe, bare få tankene hennes over på noe annet. Etter en slik oppreisning, pleier det å være mye lettere å snakke om ting.

[Plomma2]

Tror ikke du er kvalifisert til å løse dette problemet på egenhånd uansett hvor mange råd du får herfra,

[quakie]

Har du noen formenning om hvordan forholdet i familien er hos henne? Det kan jo ha mye med det og gjøre. Du kan jo råde henne til å snakke med helsesøster event.

[KimNK]

Psykolog.

Eg har - etter ein viss hendelse for 4år sidan - først no tatt motet og vettet til meg snakka med psykolog. Det hjelper. Når eg først fikk snakka ut om problema mine med ein "ukjent" som eg veit ikkje seier det vidare, vart det plutseleg mykje enklare å snakke med andre om det og.

[Kjekssjokolade]

Jeg er enig med plomma....dette her er et veldig alvorlig problem....

 

Du kan jo prøve å være mere i kontakt med henne, få henne med på ting, å gjøre artige og koselige ting lamme henne, slik venner gjør, har det artig ilag

uten nødvendigvis å snakke om problem/problemene hennes

[Problem]

Psykolog foreslo jeg flere ganger, men hun nektet plent. "Hun ville ikke plage noen med dette"

Må nesten bare tvinge hun, men vet ikke om jeg er den riktige personen til å gjøre det

[HoaXed]

Først, du gjør ett stort feilgrep etter min mening og omtale henne på denne siden. Da det altid er sjanse for at situasjonen kan spores tilbake til henne, spesielt når du har sagt du ikke skal si det videre til noen. Nei, da holder du det ikke.

 

Det du burde gjort var å fratt til skolens helsesøster, som har veldig mye mer peiling på dette enn kanskje noen av oss på HW forumet. De fleste skoler har spesielle program for akkurat slike situasjoner siden de absolutt ikke er uvanlige. Kjenner til 4-5 bare i min skole, dette er som oftest det man kan omtale som ett rop om hjelp. Personen skader seg minimalt men nok til oppmerksomhet, sier ikke at dette er tilfellet ved din vennine da jeg ikke vil si noe jeg ikke kan svare på.

 

Men som sagt det du bør gjøre er å ta kontakt med helsesøster ved din skole, ho har tausetsplikt heldigvis og kan hjelpe deg videre med problemet. Det beste hadde vært vis du virkelig hadde suttet deg ned med henne og overtalt henne til i det minste til å være med til helsesøster.

 

Vis ikke dette hjelper bør du allikevel ta og sette deg ned en kveld med henne og snakke fult ut, om ho ikke vil. Så gjør det mer diskre, vær en venn for henne.

 

Ikke bruk din tid her, hjelp henne med å ta profesjonell kontakt vis det virkelig er så alvorlig. Ta oppgaven din som venn alvorlig og legg litt mer i det enn å snakk med henne i en time!

 

Lykke til, og ønsker henne personlig god bedring da jeg sjøl har vært i samme situasjon:)

[quakie]

Psykolog foreslo jeg flere ganger, men hun nektet plent. "Hun ville ikke plage noen med dette"

Må nesten bare tvinge hun, men vet ikke om jeg er den riktige personen til å gjøre det

5795793[/snapback]

Jeg ville tatt kontakt med noen som kan dette og har hatt mye med det og gjøre før. De vil HELT sikkert vite endel alternativer, både for det ene og det andre tilfellet.

 

Prøv hvertfall!

[HoaXed]

Først, du gjør ett stort feilgrep etter min mening og omtale henne på denne siden. Da det altid er sjanse for at situasjonen kan spores tilbake til henne, spesielt når du har sagt du ikke skal si det videre til noen. Nei, da holder du det ikke.

 

Det du burde gjort var å fratt til skolens helsesøster, som har veldig mye mer peiling på dette enn kanskje noen av oss på HW forumet. De fleste skoler har spesielle program for akkurat slike situasjoner siden de absolutt ikke er uvanlige. Kjenner til 4-5 bare i min skole, dette er som oftest det man kan omtale som ett rop om hjelp. Personen skader seg minimalt men nok til oppmerksomhet, sier ikke at dette er tilfellet ved din vennine da jeg ikke vil si noe jeg ikke kan svare på.

 

Men som sagt det du bør gjøre er å ta kontakt med helsesøster ved din skole, ho har tausetsplikt heldigvis og kan hjelpe deg videre med problemet. Det beste hadde vært vis du virkelig hadde suttet deg ned med henne og overtalt henne til i det minste til å være med til helsesøster.

 

Vis ikke dette hjelper bør du allikevel ta og sette deg ned en kveld med henne og snakke fult ut, om ho ikke vil. Så gjør det mer diskre, vær en venn for henne.

 

Ikke bruk din tid her, hjelp henne med å ta profesjonell kontakt vis det virkelig er så alvorlig. Ta oppgaven din som venn alvorlig og legg litt mer i det enn å snakk med henne i en time!

 

Lykke til, og ønsker henne personlig god bedring da jeg sjøl har vært i samme situasjon:)

[Thlom]

Nå er jeg ingen psykolog, men mine erfaringer tilsier at du ikke bør mase og pushe så jævlig mye. Det eneste du oppnår da er å skyve henne vekk. Det beste du kan gjøre er å stille opp og være en god venn. Hvis du er den eneste som vet om dette, og du er en god venn, så er det sannsynlig at hun etter hvert vil prate med deg om problemene sine, på eget initiativ og på egne premisser.

 

Det beste for jenta hadde selvsag vært å fått profesjonell hjelp, men problemet er at om hun ikke vil ha hjelp eller slutte å skade seg så vil psykolog ha en liten eller ingen virkning da hun vil lyge til psykologen og ikke ta psykologen på alvor.

 

Dette er en vansklig situasjon for deg, du vil hjelpe men vet ikke hvordan. Det du kan gjøre er å oppsøke helsesøster på skolen og spørre henne om råd, hun har sikkert mye erfaring med selvskading og depresjoner og kan gi deg kyndig veiledning.

 

Lykke til

[KimNK]

Psykolog foreslo jeg flere ganger, men hun nektet plent. "Hun ville ikke plage noen med dette"

Må nesten bare tvinge hun, men vet ikke om jeg er den riktige personen til å gjøre det

5795793[/snapback]

Samme tenkte eg.

Pluss at eg tykte det ville bli heilt absurd å sitte og prate med ein frammand person om slike personlege ting. Når eg var der følte eg meg heilt komfortabel etter 5min.

I tillegg til at psykologhjelp er den absolutt beste hjelpa ein kan få i ein slik situasjon, uten tvil. Ein må rett og slett ta seg sjølv i nakken og ta tak i sine eigne problem. For det seier seg jo sjølv at dette ikkje kan fortsette.

 

Og mtp. å "plage" ein psykolog med sine problem. Det er tross alt jobben hans.

[quakie]

Psykolog foreslo jeg flere ganger, men hun nektet plent. "Hun ville ikke plage noen med dette"

Må nesten bare tvinge hun, men vet ikke om jeg er den riktige personen til å gjøre det

5795793[/snapback]

Samme tenkte eg.

Pluss at eg tykte det ville bli heilt absurd å sitte og prate med ein frammand person om slike personlege ting. Når eg var der følte eg meg heilt komfortabel etter 5min.

I tillegg til at psykologhjelp er den absolutt beste hjelpa ein kan få i ein slik situasjon, uten tvil. Ein må rett og slett ta seg sjølv i nakken og ta tak i sine eigne problem. For det seier seg jo sjølv at dette ikkje kan fortsette.

 

Og mtp. å "plage" ein psykolog med sine problem. Det er tross alt jobben hans.

5795935[/snapback]

Men sånn tenker ikke hun da sannsynligvis..(kanskje naturlig nok)

[KimNK]

Det gjorde ikkje eg heller.

Slutta ikkje å tenke sånn før etter eg gikk inn døra hos psykologen.

[endrebjo]

http://klara-klok.no/

[Kanetheheatsink]

http://klara-klok.no/

5796060[/snapback]

 

Hjelper ikke med falske forhåpninger her

[MyBigMouth]

Nå er jeg ikke jente, og har heller ikke lest hele innlegget ditt i detalj, men jeg tror jeg er mer enn nok kvalifisert til å prøve...

 

Mange sier at du må ta henne ut en tur. Være sammen med henne. Dette er delvis riktig. Gjør ting med henne. Få henne til å føle seg verdifull. Om du klarer å få med deg noen andre på dette, men vær forsiktig med hvem du velger. Prøv å velg folk du vet har forståelse for ting, og ikke lager mer et problem av det hele.

 

Hvis hun da skulle finne ut at du har gått bak ryggen hennes å prøvd å få henne med på ting, så tror jeg det vil gjøre mer skade, enn helbredelse. Det er faktisk ikke så mange som skal få innsyn i ting for å få personer med. Den som forstår hvordan situasjonen er, vil også ha en sentral rolle i clicksene" (=Gjengene). Det skal dermed ikke mye til for denne personen å si "Kom da, så stikker vi hele gjengen på kino". Da er mye av problemet borte.

 

 

Snakket om psykolog vil ihvertfall jeg fraråde. Jeg tror at hvis jeg hadde gått så langt som å snakke med psykolog, så hadde ikke jeg vært her idag. Derfor tror jeg det er lurere om alle bare er greie rundt henne. Det skjer sikkert ikke plutselig at hun blir "grei" men holder dere på i et halvt år, så er problemet borte.

 

Etter en kino, eller for den saks skyld en film kveld kan du trekke henne til deg. Finn et rom og snakk med henne. Bare dere to. Blir det sappy stemning, med grining osv, så tror jeg det bare er bra. Bare ikke la det tippe, slik at hun blir sur på deg.

 

Men viktigst av alt, ikke la henne få vite at du driver med privat "monkey bissnis" for å hjelpe henne. Da vil hele greia bare virke falsk.

 

 

Med selvskadingen: Ikke trekk konklusjoner for kjappt. Har du ikke sett hånden, så er det ikke sår der. Når du se arrene, da kan du reagere. Kan ikke begynne å behandle noen for svartedøden, hvis de ikke har det.

 

You need a friend, I'll be around

[kverna]

Ta henne med til psykolog. Er som å gå til legen, man vil egentlig ikke men hvis noen drar deg med føler du deg jo mye bedre etterpå. Ikke tving henne, men overtal/avtal at den og den dagen drar dere sammen.

Du kan godt sitte sammen med henne inne hos psykologen og holde henne i hånda, men med øretelefoner hvis hun vil snakke om ting hun ikke vil at du skal få høre. Mye lettere å snakke med folk man ikke kjenner om forskjellige ting, bla fordi man ikke trenger å bekymre seg over rare blikk eller baksnakking.

Sant som de andre sier at dette er en alt for stor påkjenning på både hun og deg, må søke hjelp. Selvskadingen er som oftest ikke farlig hvis det bare er i de øverste hudlagene. Missforstå meg rett, det er FARLIG, men mange ganger er det lettere å kontrollere og takle fysisk smerte enn psykisk smerte. En måte å kontrollere situasjonen på. Lykke til videre, begge to!

 

EDIT litt i ettertid: For å skjønne litt av hva som foregår i hodet til en som skader seg selv må man vite litt hvordan det føles. Man føler at alt er bare dritten, små ting hoper seg opp og legger seg oppå "isfjellet" som ofte ligger på bunn. Kan være sånne små ting som en kommentar, feil middagsmat, miste programmer på tv osv.

 

Alt virker bare håpløst og at man ikke har kontroll på noe. Det eneste man har kontroll på er kroppen sin, og der kommer den fysiske smerten inn. Hvis man får tankene over på noe annet er det det beste, man glemmer alt og trenger ikke tenke på noe. Man får ofte grått ut litt og ofte fyrt av ett par stille salver mot problemene. Spenne alle musklene i kroppen og frigjøre litt innestengt "gruff"..

 

Også, en som sier "vil ikke bry folk.." mener mest sannsynlig at man ikke er verdt å bli brukt tid på. At man er en "lost cause". Man vil bare være alene med seg selv fordi alt som går dårlig vil bare øke den indre smerten. Kan ofte ligge en hel dag uten å gjøre noe, bare ligger å synes synd på seg selv. Alle andre har det perfekte liv og du ville gjøre alt for å være som de. Alt dette her svirrer rundt i hodet samtidig, oppå alt kommer stressende skole, en jobb kanskje, masse oppgaver hjemme. Kan bli for mye for enhver.

Endret 22. mars 2006 av kverna

[Gjakmarrja]

Du kan jo nevne det for rådgiveren på skolen som kan ta saken videre

 

(regner med at admin på forumet lett kan finne det ekte nicket ditt basert på IP men regner med at de har respekt for dette grunnet omstendighetene. Selv om det ikke er lov til og ha to bruker kontoer osv.... )

[anon12234]

ikke gjør detta selv, selv om du mener godt, gjør du mest sannsyneligvis mer skade enn hjelp.

 

hmm....stengt inni seg i 7 år??, voldtekt? reagerte da en gutt/mann bevegde seg nær henne......

 

forteller hun det til deg kan du sikkert prate om det, men ikke prøv med taktikker for å få utav henne informasjon. har dere ikke en psykolog el no på skolen?

Endret 22. mars 2006 av Henrik2k