hvorfor findes cropfactor?

[Hykleren]

hvorfor er der den forskel mellem objektiver til analoge kameraer og digitale kameraer?

det har sikkert noget med selve princippet med kameraerne, men vil der så ikke være nogen der vil forklare det?

 

og hvorfor har forskellige firmaer så forskellige "omringstal" (cropfactor?)

[Pingla]

Det er i utgangspunktet ikke forskjell på objektiver for analoge og digitale kamera, 50mm brennvidde er 50mm brennvidde uansett kamerahus. Det som er forskjellig er objektivets fortegning på filmplanet og den fysiske størrelsen på bildebrikken, dette gir cropfactoren.

 

 

Les mer her:

http://www.millhouse.nl/digitalcropfactorframe.html

http://www.the-digital-picture.com/Canon-L...rop-Factor.aspx

[Kjetil-H]

Siden prisen på billedbrikke(produksjon) øker kraftig med arealet på brikken, lanserte man de første DSLR med en billedbrikke som er endel mindre enn en rute 35mm-film pleide å være. Dette gjør at billedbrikken kun ser et gitt område i senter av den ruten filmruten pleide å dekke, og derfor ikke gir like stor billedvinkel som tradisjonelle kamera.

Ettersom prisene begynte å falle, ble brikker med rundt 1.5x crop-faktor/beskjæring (et tall som betegner størrelseforholdet mellom de forskjellige synsvinklene et objektiv vil få på to ulike kamerahus) standard i alt unntatt de aller dyreste modellene. Enkelte dyrere modeller fikk 1.3x crop (en slags mellomting), Canon har brukt 1.6x crop som standard og de aller dyreste modellene har hatt 1.0x crop (billedbrikken har vært like stor som en tradisjonell rute).

 

Alle objektiver har en OG BARE EN fysisk målbar brennvidde som gjør det mulig å regne ut billedvinkel/synsvinkel HVIS en vet hvilket format opptaksmediet har.

Siden volumformatet har vært 35mm film stort sett siden før andre verdenskrig, har mange vokst opp med faste forestillinger om at 28mm brennvidde gir grei vidvinkel, ca 50mm gir normalvinkel, mens 85mm gir kort tele.

Siden dette ikke stemmer lengre med digitale sensorer, forsøker man å finne korteste matematiske vei tilbake til kjente tall, og man "regner om" brennviddene (eller utsnittet de vil gi) ved å gange dem med crop-faktoren.

Om bare folk kunne lære seg at 18mm tilsvarer grei vidvinkel, ca. 30mm tilsvarer normalvinkel og 50mm tilsvarer kort tele på APS-C formatet, hadde det sikkert vært færre kriger og sultende barn i verden, men markedsføring og usikkerhet om hvor utviklingen vil gå hindrer "sannheten" i å få fullt gjennomslag, og vi må leve med misforståelsene enda en stund.

 

En effekt av at billedbrikkene er mindre enn filmruter, er at objektivene ikke trenger å dekke like stort areal som før. Dette gir mulighet for mindre objektiver der man kan forminske utgangspupillen og bedre vidvinkelobjektiver om man tillater de bakerste glasselementene å ligge nærmere sensoren (ved å bruke et mindre speil bl. a).

 

Bortsett fra Canons EF-S-serie, vil nok alle "digitale objektiver" (dvs: Tamrons Di-II serie, Nikons DX, Sigmas DC, Konica Minoltas DT etc) være fysisk brukbare på alle kamera med samme objektivfatning, men de vil gi mørke hjørner på kamera med film eller billedbrikker som har større areal enn det de er laget for.

 

Mvh

Kjetil

Endret 22. mars 2006 av rotekaizer

[Kigulu]

Brænvidden Er angivet på objektivet i mm. Nogle spejlrefleks har mindre sensor end den negativstørrelse, som de fleste objektiver er lavet til. Det betyder at sensoren kun bruger det midterste af linserne, hvorved man får en såkaldt "cropfaktor". Kort forklaret svarer til at tage et A4 billede, beskære det til A5 størrelse, og så forstørre det til A4 igen = man kommer tættere på.

 

Det betyder man skal gange mm med cropfaktoren for at få, hvor mange mm objektivet svarer til monteret på dit kamera i forhold til på analog spejlrefleks.

 

Canon EOS 350D har en cropfaktor på 1,6, hvilket i praksis betyder at f.eks. standardoptikken på 18-55 mm svarer til 28,8-88 mm på et analog spejlrefleks.

 

Cropfaktoren er godt for dem der bruger meget tele, men kan være problematisk for folk, der har brug for meget vidvinkel. Nedenfor er nævnt de mest almindelige kameraer.

 

x1 : Canon EOS 1-Ds mrk II og 5D (ingen cropfaktor = fuldformatsensor)

 

x1,3: Canon 1D og Canon 1D mrk. II

 

x1,5: Konica Minolta dynax 5 D og 7D og Nikon D70s, D50, D200, D2X, D2H og D100.

 

x1,5: Pentax *ist D, *ist DS, *ist DS2 og *ist DL .

 

x1,6: Canon EOS 300D, 350D, D30, D60, 10D og 20D:

 

x1,7: Sigma SD9 og 10.

 

x 2: Olympus E-300, E-500 og E1

[brainware]

Ja de kalde fakta om cropfaktor er jo allerede presentert her.

Men jeg vil gjerne si at grunnen til at det ble slikt, har nok med tilgjengelighet og etterspørsel å gjøre, og at det deretter også har blitt et økonomisk spørsmål for fabrikantene. En "fullsize" billedbrikke vil jo bli mye dyrere, og fabrikantene ville også gjerne utnytte effekten av å gjengi et forstørret utsnitt av en mindre del av objektivets oprinnelige fokuserte flate. Det ble på den måten en "Win-Win" situasjon. Nå er det jo kun i teleområdet man ser fordelen av dette, i vidvinkelområdet førte det til at man måtte lage nye objektiver for å få riktig god vidvinkel. En del av eksisterende optikk, spesielt i vidvinkelområdet var allikevel ikke optimal for digital bruk. I teleområdet derimot har man stort sett bare hatt fordelen av crop, det gjelder ikke minst ved bruk av teleconverter.

Endret 27. mars 2006 av brainware