FNs konvensjon om barnets rettigheter

[reverto]

Fra barne- og familiedepartementet, og selve konvensjonsteksten.

 

FNs konvensjon om barnets rettigheter

 

1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten.

 

 

2. INGEN DISKRIMINERING Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnet og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres.

 

 

3. TIL BARNETS BESTE Handlinger som angår barn som foretas av myndigheter og organisasjoner skal først og fremst ta hensyn til barnets beste. Staten skal sørge for at de institusjoner og tjenester som har ansvaret for omsorgen eller vernet av barn, har den standard som er fastsatt, særlig med hensyn til sikkerhet, helse, personalets antall og kvalifikasjoner så vel som overoppsyn.

 

 

4. STATENS ANSVAR Det er statens ansvar å sette barnerettighetene ut i livet.

 

 

5. FORELDREANSVARET Staten skal respektere de rettigheter og plikter foreldrene og andre foresatte har for å gi barnet veiledning og støtte slik at barnet skal kunne hevde konvensjonens rettigheter.

 

 

6. RETT TIL LIV Staten plikter så langt som mulig å sørge for at barn overlever og får utvikle seg.

 

 

7. NAVN OG STATSBORGERSKAP Barnet har, umiddelbart etter fødselen, rett til navn og nasjonalitet, og så langt det er mulig, å kjenne til sine foreldre og få omsorg av dem.

 

 

8. IDENTITET Staten skal respektere barnets rett til å bevare sin identitet, herunder nasjonalitet, navn og familieforhold. Dersom et barn ulovlig blir fratatt slik identitet skal staten hurtig bistå med gjenopprettelse.

 

 

9. HOLDE FAMILIEN SAMMEN Barnet skal ikke adskilles fra sine foreldre mot sin vilje, unntatt når dette er nødvendig av hensyn til barnets beste.

 

 

10. GJENFORENE FAMILIEN Søknader om familiegjenforening over landegrenser skal behandles på en positiv, human og rask måte. Barnet har rett til regelmessig kontakt med begge foreldre.

 

 

11. ULOVLIG BORTFØRING OG TILBAKEHOLD Staten skal bekjempe at barn blir tatt ulovlig ut av et land eller hindret fra å vende tilbake, og skal inngå avtaler med andre land for å få til dette.

 

 

12. Å SI SIN MENING OG BLI HØRT Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det og barnets meninger skal tillegges vekt.

 

 

13. FÅ OG GI INFORMASJON Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.

 

 

14. TANKE-, SAMVITTIGHETS- OG RELIGIONSFRIHET Barnet har rett til tanke-, samvittighets- og religionsfrihet. Staten skal respektere foreldrenes retter og plikter til å opplyse barnet om sine rettigheter i slike spørsmål.

 

 

15. ORGANISASJONSFRIHET Barnet har rett til organisasjons- og forsamlingsfrihet.

 

 

16. RETT TIL PRIVATLIV Barnet skal ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin. Det skal beskyttes mot ulovlig angrep mot ære og omdømme.

 

 

17. MASSEMEDIA Staten skal sikre barn tilgang til informasjon fra et mangfold av nasjonale og internasjonale kilder. Staten skal oppmuntre massemedia og forleggere til å spre informasjon som skaper forståelse, kunnskap sosiale ferdigheter og velvære, til å lage eget barnestoff, også for minoritetsbarn. Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.

 

 

18. FORELDREANSVARET Begge foreldrene har et hovedansvar for barnets omsorg og utvikling etter hva som er best for barnet. Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

 

 

19. BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte barnet mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnyttelse fra foreldre og andre omsorgspersoner.

 

 

20. BARN UTEN OMSORG FRA FAMILIEN Barn som er uten familiemiljø, har særlig rett på beskyttelse og omsorg, for eksempel ved plassering i fosterhjem, eller om nødvendig, ved egnet institusjon eller ved adopsjon.

 

 

21. ADOPSJON Nasjonal og internasjonal adopsjon skal bare finne sted i samsvar med loven, og skal være autorisert av myndighetene. Adopsjon utenlands skal ikke resultere i urettmessig økonomisk fortjeneste, og bør betraktes som et alternativ til omsorgstiltak i barnets opprinnelsesland.

 

 

22. FLYKTNINGEBARN Barn som søker flyktningestatus eller som anses som flyktninger, skal få nødvendig vern og humanitær hjelp. Staten skal i samarbeid med internasjonale organer hjelpe et barn som er alene til å bli gjenforent med sine foreldre.

 

 

23. FUNKSJONSHEMMEDE BARN Psykisk og fysisk funksjonshemmede barn har rett til å leve et fullverdig og anstendig liv under forhold som sikrer dets verdighet, fremmer selvtillit, og letter barnets aktive deltakelse i samfunnet. Et funksjonshemmet barn har rett til særskilt omsorg. Barnet skal få undervisning, opplæring, helsetjenester, rehabiliteringstjenester, forberedelse til arbeidslivet og rekreasjonsmuligheter for å oppnå best mulig integrering og individuell utvikling. Staten skal samarbeide med andre land om dette, og ta spesielt hensyn til utviklingslandenes behov.

 

 

24. HELSE Barnet har rett til å få den best mulige medisinske behandling og hjelp til å komme seg etter sykdom. Staten skal arbeide for å redusere spedbarns- og barnedødelighet, sikre at alle barn får nødvendig legehjelp, gi god helsemessig omsorg til mødre etter fødselen, bekjempe sykdom og gi orientering og utdanning om helse og riktig ernæring. Staten skal også avskaffe helsefarlige tradisjoner, samarbeide med andre land og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

 

 

25. BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Barn plassert i omsorgstiltak utenfor familiemiljøet har krav på regelmessig vurdering av behandlingen og oppholdet der.

 

 

26. SOSIALTJENESTER Staten skal sikre at barnet får den sosiale hjelpen og den økonomiske støtten det har krav på etter landets lover.

 

 

27. LEVESTANDARD Barnet har rett til en levestandard som er tilstrekkelig på alle områder. Foreldrene, eller andre som har ansvar for barnet, har det grunnleggende ansvaret for å sikre de livsvilkårene som er nødvendig for barnets utvikling. Staten har plikt til å støtte de foresatte.

 

 

28. UTDANNING Barnet har rett til utdanning. Staten skal gjøre grunnskoleutdanningen gratis og obligatorisk og gjøre ulike former for videregående utdanning tilgjengelig for alle barn, og sette i verk tiltak for å redusere tallet på de som ikke fullfører skolegangen. Disiplin i skolen skal utøves på en måte som er forenlig med barnets menneskeverd. Staten skal også fremme internasjonalt samarbeid om utdanning, og særlig ta hensyn til utviklingslandenes behov.

 

 

29. MÅLET MED UTDANNING Utdanningen skal fremme utvikling av barnets personlighet, og teoretiske og praktiske ferdigheter. Den skal skape respekt for menneskerettighetene og fremme holdninger om fred, toleranse, og vennskap mellom folk. Utdanningen skal skape respekt for naturen, og for barnets egen og andres kultur.

 

 

30. MINORITETER OG URBEFOLKNING Barn som tilhører en minoritet eller urbefolkningen, har rett til sammen med andre i sin gruppe, å nyte godt av sin kultur, religion og eget språk.

 

 

31. LEK OG FRITID Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv.

 

 

32. BARNEARBEID Barnet har rett til å bli beskyttet mot økonomisk utnytting i arbeid, og mot å utføre arbeid som kan svekke utdannings- eller utviklingsmulighetene.

 

 

33. NARKOTIKA Barnet har rett til å bli beskyttet mot ulovlig bruk, omsetting og produksjon av narkotiske stoffer.

 

 

34. SEKSUELL UTNYTTING Barnet har rett til beskyttelse mot alle former for seksuell utnyttelse og misbruk. For å verne barn mot slik utnytting skal staten sette i verk alle nødvendige tiltak, nasjonalt og internasjonalt.

 

 

35. BORTFØRING, PROSTITUSJON OG SALG Staten har plikt til å gjennomføre nasjonale og internasjonale tiltak for å hindre kidnapping, bortføring eller salg av barn til ethvert formål og i enhver form.

 

 

36. ANNEN UTNYTTING Staten har plikt til å beskytte barnet mot alle former for utnyttelse som er skadelig for barnets velferd.

 

 

37. FENGSEL, DØDSSTRAFF OG TORTUR Barn skal ikke utsettes for tortur eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Dødsstraff eller fengsel på livstid uten mulighet for løslatelse er ikke tillatt hvis forbrytelsen ble utført før fylte 18 år. Barn som er i fengsel, skal holdes atskilt fra voksne, om ikke det motsatte anses å være best for barnet. Fengsling skal bare benyttes som en siste utvei og for et kortest mulig tidsrom. Pågripelse og fengsling skal skje på lovlig måte, og barnet har rett til juridisk og annen aktuell hjelp og til å få en rask og uavhengig overprøving av sin sak.

 

 

38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring.

 

 

39. REHABILITERING OG REINTEGRERING Staten er forpliktet til å iverksette alle hensiktsmessige tiltak for å sikre rehabilitering og samfunnsmessig tilbakeføring av barn som er offer for misbruk, utnyttelse, forsømmelse, tortur, væpnede konflikter eller annen umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

 

40. BEHANDLING I SAKER OM STRAFF Barn som er anklaget eller dømt for straffbare handlinger har rett til en behandling som sikrer verdighet og fremmer dets respekt for menneskerettighetene. Målet er at barnet finner en konstruktiv plass i samfunnet. Staten skal fastsette en kriminell lavalder. Det skal være mulighet til å få overprøvet en straffedom av en høyere myndighet eller domstol. Barnet skal få gratis bistand av tolk hvis barnet ikke snakker det språket som blir brukt.

 

 

41. NÅR ANDRE LOVER ER BEDRE Hvis andre nasjonale eller internasjonale lover som staten har vedtatt, sikrer barnet bedre enn med denne konvensjonen, gjelder disse lovene, og ikke konvensjonen.

 

 

42. KJENNSKAP TIL KONVENSJONEN SKAL SPRES Staten er forpliktet til å gjøre konvensjonens innhold kjent for barn og voksne.

 

Der menneskers rettigheter skal vernes, trengs det regler. Og siden jeg ser det er så mange som protesterer mot offentlige inngrep her inne, syntes jeg det kunne vært interessant om vi hadde reflektert litt over FNs konvensjon om barns rettigheter. Hvor godt lar det seg gjøre for staten å etterleve dette ansvaret opp mot liberalismens prinsipper? Hvor godt føler du at staten klarer å verne om barns rettigheter? Er det noe i FNs konvensjon om barns rettigheter du helst ville sett ikke var der?

 

Det som er skrevet i rødt er fremhevet bare for å trekke frem noen punkter som jeg tror kan være av interesse.

[klilleng]

Jeg tror at de fleste liberalister har forståelse for, og er enige i, at barn skal ha ekstra sterke rettigheter. Man setter som regel et ganske klart skille mellom barn og myndig. Som barn forventes det ikke at du skal være i stand til å ta vare på deg selv, og det ligger også i liberalismens prinsipper, mener nå jeg, at alle ihvertfall skal ha fått _muligheten_ til å realisere seg selv gjennom en utdanning og en god oppvekst.

 

Så fort man er myndig er man derimot på egne bein. Da er det en selv som må ta ansvar for egne valg og handlinger, både på godt og vondt. Staten kan gi barnet grunnlaget, når man er voksen kan man velge å bruke det til noe godt eller ikke.

 

Jeg tror også det er mye som kan gjøres med f.eks. barnevernet i Norge, det er ofte det kommer saker i media der barn har måttet gjennomgå både det ene og det andre selv om det offentlige hjelpeapparatet var klar over problemene, noe som ihvertfall strider mot pkt 19.

 

På den annen side er det vanskelig i slike saker som har med mennesker å gjøre, å vite hvor langt, eller ikke langt, man kan og bør gå. Jeg misunner ikke dem som jobber med slikt til daglig.

[reverto]

Det interessante her er jo om noen mener liberalismens prinsipper har forkjørsrett overfor barnsrettigheter der disse rettighetene er beskyttet av lover fra det offentlige. Jeg kan for eksempel se for meg at det er enkelte her inne som protesterer mot punkt 26 i FNs konvensjon om barnsrettigheter siden pengene den økonomiske støtten tilsier er nødt til å komme gjennom skatter eller avgifter. Eventuelt gjennom lover eller regler som pålegger noen andre til å finansiere det.

 

[Lemkin]

Jeg er uenig i hva som står på punkt 17 og 18:

 

...Staten skal beskytte barna mot skadelig informasjon.

 

Hva skadelig informasjon er blir et veldig subjektivt valg å ta av staten, og det strider mot liberalistiske prinsipper at staten skal bestemme over hvilken informasjon et barn skal ha tilgang til. Dette burde ha vært foreldrenes ansvar.

 

Staten skal gi støtte og sikre utvikling av institusjoner, tjenester og tiltak for omsorg for barn, herunder også tatt hensyn til utearbeidende foreldre.

 

Staten, i et liberalistisk samfunn, vil ikke ha mulighetene til å støtte slike institusjoner, så igjen vil ansvaret havne på foreldrene og våre medmennesker som gir penger til privat veldedighet.

 

Ellers må jeg si det er et veldig vanskelig spørsmål angående et barns rettigheter, men det er klart at barn skal være ekstra beskyttet. Dette ansvaret bør alltid ligge på foreldrene av ulike grunner. En av de er at hvis staten legger opp til at de tar vare på et barn som er "uønsket" eller et "uhell" så tror jeg at antall uønskete barn vil øke. Det bør være klart at å sette et barn her til verden er et stort ansvar. Jeg syns ved første blikk på listen at staten får alt for mye ansvar, og foreldrenes ansvar avtar. Jeg syns dette er feil.

[klilleng]

Det interessante her er jo om noen mener liberalismens prinsipper har forkjørsrett overfor barnsrettigheter der disse rettighetene er beskyttet av lover fra det offentlige. Jeg kan for eksempel se for meg at det er enkelte her inne som protesterer mot punkt 26 i FNs konvensjon om barnsrettigheter siden pengene den økonomiske støtten tilsier er nødt til å komme gjennom skatter eller avgifter. Eventuelt gjennom lover eller regler som pålegger noen andre til å finansiere det.

5788616[/snapback]

 

Punkt 26 sier at det skal være i henhold til landets lover - hvis landet ikke har noen lover for dette, så er det jo heller ikke noen sak.

[reverto]

Det interessante her er jo om noen mener liberalismens prinsipper har forkjørsrett overfor barnsrettigheter der disse rettighetene er beskyttet av lover fra det offentlige. Jeg kan for eksempel se for meg at det er enkelte her inne som protesterer mot punkt 26 i FNs konvensjon om barnsrettigheter siden pengene den økonomiske støtten tilsier er nødt til å komme gjennom skatter eller avgifter. Eventuelt gjennom lover eller regler som pålegger noen andre til å finansiere det.

5788616[/snapback]

 

Punkt 26 sier at det skal være i henhold til landets lover - hvis landet ikke har noen lover for dette, så er det jo heller ikke noen sak.

5788646[/snapback]

 

Meget mulig. Men ville FN lagt til et punkt uten krav om å følge opp? Jeg tolker det dit hen at de har formulert seg slik for å ikke belaste de nasjonene som ikke har råd til å gi økonomisk støtte.

 

Men mulig jeg tar feil.

[reverto]

smoothie; Foreldrene er beskyttet av menneskerettighetskonvensjonen igjen.

 

Skal vi legge alt ansvaret på foreldrene er vi nesten nødt til å trekke frem den.

[reverto]

Hadde også lyst til å trekke frem denne;

 

Konvensjonen ble vedtatt i FN 20. november 1989, og er den eneste menneskerettskonvensjonen som gjelder både i krig og i fred. Det er bare to land i verden som ikke har ratifisert konvensjonen: USA og Somalia.

 

Link

[Lemkin]

smoothie; Foreldrene er beskyttet av menneskerettighetskonvensjonen igjen. 

 

Skal vi legge alt ansvaret på foreldrene er vi nesten nødt til å trekke frem den. 

5788761[/snapback]

 

Altså, legge alt ansvaret høres feil ut. Det er alltid states oppgave å forhindre overgrep etc på barn, og andre mennesker godt over 18 også. På punkt 18 er jeg imot at det skal være states oppgave å støtte slike organisasjoner og insititusjoner som er nevnt, dette bør være befolkninges moralske ansvar.

 

På punkt 17 mener jeg at siden barnet er foreldrenes ansvar, har også foreldrene ansvar for å "fore" barnet sitt med den informasjonen sunn fornuft sier at barnet har godt av. Hva denne skadelige informasjonen skal være er jeg neppe sikker på, men siden i de alle fleste land betyr dette at en som er 17 år vil være like beskyttet som en på 7 år. Det er dog store forskjeller på om den samme informasjonen vil være like skadelig på han som er 7 og han som er 17, og derfor mener jeg at det skal være foreldrenes ansvar selv å vidreformidle informasjon etter som barnet vokser.

 

Det ble kanskje veldig knotet skrevet

[reverto]

Det ble kanskje veldig knotet skrevet

5788789[/snapback]

 

Nei da, jeg skjønner hva du mener . Er ikke sikker selv hva som menes med "skadelig" informasjon. Kanskje de tenker på pornografi og vold?

[Lemkin]

Det ble kanskje veldig knotet skrevet

5788789[/snapback]

 

Nei da, jeg skjønner hva du mener . Er ikke sikker selv hva som menes med "skadelig" informasjon. Kanskje de tenker på pornografi og vold?

5788832[/snapback]

 

Vold og pornografi kan være punkter under skadelig informasjon, men igjen kommer vi inn på hvor skadelig anngående alder. Det vil være skadelig for en 17åring å ikke vite at det finns vold og pornografi her i den virkelige verden, men det kan være veldig bra at en 7åring ikke sitter på samme kunnskapen.

[Mr.M]

1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten.

38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring.

 

Helst være barn til man er 18 år, men man gjør unntak hvis det gjelder krig??

[Lemkin]

1. ALDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn, dersom ikke en tidligere alder er lovfestet av staten.

38. BARN I KRIG Staten skal sette i verk tiltak for å hindre at barn som ikke er fylt 15 år, tar direkte del i krigføring.

 

Helst være barn til man er 18 år, men man gjør unntak hvis det gjelder krig??

5788951[/snapback]

 

En krigssituasjon idag er ikke lengere det samme den var før 2. verdenskrig. 2. verdenskrig er vendepunktet på mange punker, men det sivile er et stikkord som går igjen i alle. Sivil teknologi, angrep på sivile etc. Slik er det idag også. Når irak-krigen pågikk fikk vi alltid vite hvor store tap det var blant sivilbefolkningen. Dette er en gjengganger i alle krigssitusajoner etter 2. verdenskrig. Siden de sivile blir mer og mer dratt inn tipper jeg FN også mener at det blir for vanskelig å ha samme beskyttelsene til en 17åring som det er for en 14åring. Det kan likevel være andre grunner også.

[guardianpegasus]

Husk at FN også er en mølje... halvparten av landene i organisasjonen er enten diktaturer eller bananrepublikker. At disse skal sitte og bestemme over andre er hårreisende, og derfor har ikke FN troverdighet i internasjonale spørsmål.

 

Noen kulturer og styresystemer ER bedre enn andre. Jeg er så lei apologetikere og kulturrelativister...

 

F.eks sitter land med utallige menneskerettighetsbrudds på menneskerettighetskommisjonen. What the FRACK?

[reverto]

Husk at FN også er en mølje... halvparten av landene i organisasjonen er enten diktaturer eller bananrepublikker. At disse skal sitte og bestemme over andre er hårreisende, og derfor har ikke FN troverdighet i internasjonale spørsmål.

5798754[/snapback]

 

Kall dem hva du vil. Begrepet bananrepublikk blir brukt løst nok som det er. Et eksempel.

 

Selv synes jeg det er fint at vi har en arena som gir mulighet til forhandlinger mellom forskjellige nasjoner. Og jeg kan ikke si annet enn hva en fransk filosof sa under et intervju - når spurt om hva han syntes om FN - i forbindelse med et stort toppmøte neste dag; "Never again".

 

F.eks sitter land med utallige menneskerettighetsbrudds på menneskerettighetskommisjonen. What the FRACK? 

5798754[/snapback]

 

Menneskerettighetsråd

Endret 23. mars 2006 av reverto