Prater du med deg selv?

[Sleep4Life]

Er det og rope banne ord når du spiller alene og snakke med seg selv så ja da snakker jeg med meg selv

[LasH]

Jeg snakker egentlikt ganske mye med meg selv.

[Nitrius]

Har en tendens til å snakke med meg selv til tider, ser ikke dette som et problem, tenker også sjeldent over det.

Har også 2 hunder som jeg "prater" med til tider eller hva jeg skal kalle det.

[midnatt]

Gjelder det å svare stemmene i hodet?

[Supernaut_]

Bare når jeg banner.

5766775[/snapback]

Ditto.

[Autofil]

Jeg snakker ikke med meg selv, men burde kanskje gjort det. Så hadde jeg fått noen fornuftige svar...

[riktig]

Jeg har en tendens til å kommandere meg selv til å gjøre ting, og snakke nedlatende når det er noe jeg ikke får til. Verbal masochisme på høyt nivå til tider. Ellers prater jeg masse med meg selv, forteller historier og sånt.

[darkness|]

det skjer ofte at jeg kommenterer ting høyt når jeg er alene. både i bilen hvor jeg ikke bare verbalt ergrer meg over andre bilister, men også ofte skriker ut. noen ganger hjelper det...

 

ellers så skjer det ofte at jeg prater med meg selv...

 

men søvnprat er gøy, hadde en episode der jeg pratet i telefonen, sovnet, våknet opp 1 time etterpå, og fremdeles var den personen jeg pratet med på tråden. vi hadde visst hatt en god prat, men jeg husker ikke en dritt av hva jeg hadde sagt.

5773000[/snapback]

 

Det var vel ikke tilfeldigvis meg du pratet med? Du prater jo alltid tull, så jeg ville vel ikke merket forskjell

[Propaganda]

Gamle lærer'n min sa at å prate med seg selv er første steg mot å bli sinnsyk, men så skal det sies at han ikke var helt stabil selv da.

 

Jeg prater vel ikke med meg selv, men jeg kan banne høylytt og skrike hvis jeg ikke får til ting.

[Jordi]

Har en vane av å prate mye med meg sjølv når jeg blir nervøs! Eller når en sitter å ser på en fantastisk spennende film Kommenterer da gjerne litt høyt for meg sjølv...

[Kenny Bones]

Det er faktisk veldig viktig å prate med seg selv. Altså ikke på den måten at du spør om noe for å så svare som om du er en annen person.

Snakk med deg selv og finn ut hvordan du har det inni deg osv. Det er godt for den mentale helsen! Ellers er jo meditasjon helt utrolig da! Rart så mye som kan falle på plass dersom man "defragmenterer" hjernen under meditasjon! Egentlig er det vel det som skjer når man sover også da, men da er man jo ikke bevisst.

[:utakt]

Klart man snakker med seg selv! Hvem andre skulle jeg pratet med?

[ingveh]

Gamle lærer'n min sa at å prate med seg selv er første steg mot å bli sinnsyk, men så skal det sies at han ikke var helt stabil selv da.

 

Det har jeg også hørt, men jeg husker ikke av hvem.

Endret 20. mars 2006 av <ingve>

[applemania]

Prater ofte med meg selv når jeg er alene hjemme. Pleier vel å gjøre det når jeg er stresset, så kommer alle de forskjelligene meningene inne i meg frem, også hører jeg på en av dem.

[bortevekk]

Jeg banner for meg selv. Så prater jeg når jeg spiller spill:S

[V-by]

Kom på at jeg ofte synger høyt når jeg hører på musikk

[empatiy]

Prater ofte med meg selv jeg. Resonnerer litt om hvordan dagen har vært osv, synes det er sunt jeg. Å snakke med seg selv om feks problemer man har er bra. Da blir man mer klar over ting og kan gjøre noe med det istedenfor å fortrenge tankene. Forøvrig snakker jeg mest meg selv når jeg kjører bil, aner ikke hvorfor.

[Überadri]

Snakker ikke høyt med meg selv, men tenker (spør og svarer) med meg selv. Men det gjør kanskje alle?

[Shikaru]

Når jeg banner går det hardt for seg ihvertfall.

Jeg snakker vel ikke med meg selv. Liker å kalle det høyt tenking.

[Nstin]

ja, jeg prater med meg selv ofte

 

Edit: kan vel også nevne at jeg lager mange egne scenarioer inne i hodet mitt, og lever meg inn i min egen verden. Det føles som om jeg blir borte i flere timer, men egentlig så tar det bare et par sekunder.

 

Noen ganger er det så intenst at jeg blir skremt.

 

Jeg så på Narnia her om dagen, og når de gikk inn i skapet så lagde hjernen min en egen verden inne i hodet mitt fra narnia, uten at jeg kunne stoppe det. Ikke at jeg var i stand til det. Det føltes helt ekte ut, og jeg visste at det var ekte selvom jeg også visste at det ikke var det. Vansklig å beskrive

Endret 9. mai 2006 av Nstin