Den industrielle revolusjons politiske påvirkning

[Daehli]

Jeg sitter med et foredrag jeg holder på å skrive, og sliter litt med informasjon. Temaet er den industrielle revolusjonen og under der trakk jeg ut dens politiske påvirkning på verden. Altså verdenspolitiske påvirkning (forhold mellom land, handel, allianser, osv.)

 

Det jeg har klart å finne er sånn som at industispionasje ble slått hardt ned på (landssvik).

 

I-landene ønsket makt over verden, og makt kom gjennom produksjon/industri og handel.

 

Det var noen land som drog i gang før andre land, eks. Storbritania og Tyskland - det førte til litt ugjevn utvikling i Europa.

 

Napoleon var i krig med England og kornimporten fra fastlandet (Til Storbritania) stoppet opp, samtidig som befolkningstallet økte. Det var behov for forandring.

 

Som dere sikkert forstår så har jeg ikke klart å finne så veldig mye, selv om jeg har søkt desperat rundt på nettet i over 5 timer.

 

En lite teori jeg har selv er at revolusjonen, og maktønsket indirekte førte til første verdenskrig, da det ble dannet allianse mellom Tyskland, Russland og Bosnia H.(?) og Storbritania, Frankeriket og Italia. (Det er ikke pensum, så jeg er ikke så stødig på dette).

 

Har noen synspunkter på dette? Førte revolusjonen til at høy produksjon av diverse masseproduserte varer til økende konflikter i Europa?

 

Tusen takk.

Mvh. Morten

[Daehli]

Det er ikke meningen å bry dere om skoleoppgaver, men det var egentlig ikke pga. skole jeg postet det her. Jeg finner politikk og samfunnsspørsmål veldig interessant og det er gøy å prøve å se de faktiske linjene i verdens utvikling og ikke bare ren fakta.

 

Uansett, jeg gjorde et desperat forsøk på en kladd, men jeg finner forsatt ikke noe stoff, så hvis noen kunne hjelpe meg mot grove faktafeil i denne kladden, så hadde det vært storartet.

 

Det var ingen revolusjon rent politisk, alt gikk over ganske lang tid (1850-1900 med sosialisme, kommunisme og kapitalisme)

 

Kapitalismen oppstod for første gang i perioden rundt 1850 og er selve det symbolet på industrialisering, hvor det du eier er alt hva du selv klarer å få tak i eller lage. Helt enkelt et fritt marked.

 

Kapitalisme har ikke bare ført til en drastisk økning av produksjon og utnyttelse av naturen, den gjorde også at forskjellene mellom rik og fattig eksploderte.

 

- Selv om arbeiderklassen totalt fikk en større "rikdom", så gikk alle pengene til personene eller statene med industrial makt.

 

På denne tiden, som det alltid har vært, så har varer betydd makt, og makt har stått i fokus hos mennesket i all tid. Dette førte til et slags industrialiseringskappløp mellom Europas største industriland og dems allierte.

 

Dette førte igjen til konflikter og dannelsen av det som senere ble de to storalliansene under første verdenskrig.

 

Millitær makt har også vært et symbol på status, og vi ser igjen dette under opptaktenen til første verdenskrig da Storbritania i rekordtempo bygde en enorm krigsflåte for å ha kontroll over atlanterhavet og handelsrutene til f.eks Tyskland.

 

Vi har et eksempel på politiske konflikter da England var i krig mot Napoleon og importen av korn stoppet helt opp samtidig som befolkningen i Storbritania steg med 50%. Industrialiseringen ble reddningen i Storbritania, og oppfinnelsene som gav Storbritania et stort forsprang i industrialiseringen ble strengt voktet. Ble du tatt for å smugle f.eks tegninger av maskiner til et annet land ble du skutt.

 

I grove trekk vil dette si at Industrialiseringen ble en slags katalysator i konflikter som senere bygget seg opp til en maktkamp og endte med å være en del av årsaken til både første og andre verdenskrig.

[Snillingen]

Om du ønsker å nevne årsaken til 1. VK og begrunne det med industraliseringen bør du si at en av grunnene til 1 VK var endring i maktbalansen. Tyskland ble samlet i perioden 1950- til 1870- og tok igjenn UK som europas industrikjempe på slutten av 1800-

Endret 8. mars 2006 av Snillingen

[Daehli]

Tusen takk.

 

Men var det da derfor Storbritania bygget ut krigsflåten for Nordatlanteren, som igjen førte til at UK "prøvde" å skvise Tyskland utenfor på en måte for å sikkre seg forsatt makt?

 

Takk skal dere har dere som sjekket innom, forsett gjerne diskusjonen.

 

Er det noen som har noen formening om hvorfor ikke hele Europe klarte å samarbeide om å bygge en slags felles stormakt og på den måten sikkre seg at ikke USA skulle fått den posisjon hun har i dag? Og kanskje vi hadde unngått begge verdenskrigene om vi bare hadde samarbeidet i stedet for å prøve å være bedre enn nabolandene?

 

Hvem vet, vi får i allefall aldri vite det sikkert.

[Snillingen]

UK bygget ut krigsflåten fordi det er et øyrike og derfor det mest effektive forsvaret og fordi Tyskland var en trussel. Men de bygget også ut flåten pga prestisje eller ønske om å fremstå sterkest. UKs politikk var lenge at de hele tiden skulle ha en flåte på størrelse vmed verdens andre og tredje største flåte till sammen og flåte

 

Hvorfor skulle Europa stå samlet for å skvise ut USA? USA ble ikke betraktet som en trussel av noen land under den industrielle revolusjonen og UK har alltid følt seg nærmere USA enn mange andre europeiske land. For å sitere Thatcher

"In my lifetime all the problems have come from mainland Europe and all the solutions have come from the English-speaking nations across the world." 1999.

[Daehli]

Ja, du har rett, jeg vinklet det egentlig litt feil

 

Hvis jeg omformulerer litt: Hva hadde skjedd med velstanden om fiendlighetene og alle konfliktene forsvant og alle landene stod sammen om å bygge ut både fabrikker, deiplomatiske forbindelser, hus, mat og alt det der, i stedet for å konkurrere om hvem som har det mektigste riket?

[Nonzchi]

I-landene ønsket makt over verden, og makt kom gjennom produksjon/industri og handel.

Akkumulasjon av kapital i I-landene førte til at nasjonene søkte nye former for eksport av kapital, deriblant var kontroll over nye markeder et nødvendig premiss. Dette kom som en følge av den økonomiske konkurransen innad i Europa. Jeg vil ikke si at gunstige priser på råvarer var den viktigste grunnen til kolonialiseringen.Når det gjelder behovet for makt og dominans så var det økonomiske akspektet viktig, men det kom som et resultat av samfunnets maktstruktur.... nasjonalstatens irrasjonelle konstruksjon er kanskje en av de grunnleggende årsakene.

 

Du er definitivt inne på noe .

Endret 10. mars 2006 av Nonzchi

[T.F.T]

- Selv om arbeiderklassen totalt fikk en større "rikdom", så gikk alle pengene til personene eller statene med industrial makt.

At arbeiderklassen ble rikere og at samtidig alle pengene gikk til makthaverne er motsetninger.

[Nonzchi]

Det er ganske unødvendig å diskutere semantikk, poenget er ganske åpenbart.

[T.F.T]

Daehli tar feil, det er poenget. Alle ble rikere.

[Nonzchi]

Han mente sikkert at flesteparten av 'rikdommen' gikk til makthaverne. Det var poenget hans, ihvertfall etter det jeg forstår.

 

Vil du fortsette denne diskusjonen får du ta det over pm, dette er ikke akkuratt det mest relevante i forhold til trådstarters innlegg.

[Daehli]

Han mente sikkert at flesteparten av 'rikdommen' gikk til makthaverne. Det var poenget hans, ihvertfall etter det jeg forstår.

5734471[/snapback]

 

 

Stemmer, fant ikke noe bedre formulering der og da.

[Pricks]

Da bør Daehli omformulere litt.