Ny film vs gammel film

[LarsP]

OT: Don't poke the Ymir.

 

Fantastisk film. Og jeg er faktisk helt enig med japanerne, monsterfilmer gjør seg best med mennesker og modeller.

[Gjest Slettet+9817234daf]

At et gjennomsnitts manus og skuespillere skulle være spesielt bedre i dag setter jeg et spørsmålstegn ved.

 

Når det gjelder skuespillere kan jeg være enig med deg, men manus/dramaturgi har utviklet seg, på samme måte som for eksempel bilindustrien. Folk lærer å tenke i nye baner, man oppdager nye psykososiale aspekter ved mennesker og kan spille på dette, for ikke minst å snakke om hvor mye mer kreativ frihet man får når man vet at det finnes teknologi i dag i stand til å takle alle sekvenser. Før var ofte manus preget av mange praktiske løsninger, og filmer var ofte vinklet i den politisk korrekte retningen, basert på samfunnets normer. Hadde Brokeback Mountain kommet ut for 30 år siden, hadde Ang Lee vært død i Hollywood.

 

Det meste utvikler seg, film og manus deriblant.

[Svankmajer]

Angående politisk korrekthet og originalitet tror jeg faktisk Hollywood er verre enn noensinne egentlig. Tvert imot altså. Tingen er at Hollywood er blitt altfor stort. For mange jobber er på spill. For mye penger er i sirkulering, og det forventes at alle får betalt tilbake.

 

Dette gjør at filmskapere ikke kan bestemme like mye, risikere og lage særegne måter å skape film på. De uvanlige tingene er jo nødvendigvis de mest originale og nyskapende. Det er umulig med så mye penger på spill, og man må finne runde måter som appellerer til "folk flest". Regissørene har mistet all makt over filmene sine, og må følge nøye instrukser fra produsenter.

 

På manusfronten er jo Hollywood blitt totalt latterlig f.eks. Alt skal gjøres SÅNN OG SÅNN, ellers er det feil. Alt er blitt tvangstrøyer man må jobbe etter, ellers er man utstøtt. Samme på regifronten. De regissørene som overlever der er de som holder kjeft og bare gjør det de får instrukser til. Tallet på talentfulle folk som har dratt håpfulle og kreativt laddet til Hollywood for så å aldri ha blitt hørt fra igjen er dessverre skyhøyt. Det handler ikke om filmkunsten lengre kan det virke som, men om penger og å holde divafaktoren og glitteret vedlikeholdt.

Problemet med å bruke markedskreftene som en faktor til hva som skal lages(som om det skulle være produkter på Rema 1000) er at alt ender opp å bli likt og broddløst.

 

Kanskje ikke for ingen grunn at Asia er et sted flere og flere vender hodet mot angående film.

 

S,

[tjalla]

Foretrekker seint 60/70-tallet når det gjelder film. Mye bra film fra våre dager, men uhorvelig mye film som aldri skulle vært på lerettet i norske kinoer.

 

Det positive er at vi har en motvekt til Hollywoodfilm (eller den formen for film). Sundancefestivalen, Cannes osv.

[L@sse]

Ser at mange trekker inn CGI osv. På det området har ikke jeg veldig mye peiling Er det noen som gidder å forklare hva det er? Leste på wikipedia, og hvis jeg har forstått det sånn ca riktig har det noe med å lage figurer (f.eks. Kong og Golum) i 3D, uten å måtte lage miniatyrfigurer og slikt.

 

Et annet uttrykk jeg lurer, men tror jeg vet hva er, er stop motion. Er det sånn som så mange av oss sikkert har laget med modellere, at man tar et bilde, flytter figuren litt, tar et nytt bilde og fortsetter sånn?

[Svankmajer]

Du har helt rett angående begge, L@sse.

 

S,

[L@sse]

 

Kan jeg da spørre hvordan døm skapningene i Star Wars er laget? Vet ikke navnet, men tenker på døm gjennomsiktige, blå (sånn ca) vesene.. Anyone??

[Øyh]

At et gjennomsnitts manus og skuespillere skulle være spesielt bedre i dag setter jeg et spørsmålstegn ved.

 

Når det gjelder skuespillere kan jeg være enig med deg, men manus/dramaturgi har utviklet seg, på samme måte som for eksempel bilindustrien. Folk lærer å tenke i nye baner, man oppdager nye psykososiale aspekter ved mennesker og kan spille på dette, for ikke minst å snakke om hvor mye mer kreativ frihet man får når man vet at det finnes teknologi i dag i stand til å takle alle sekvenser. Før var ofte manus preget av mange praktiske løsninger, og filmer var ofte vinklet i den politisk korrekte retningen, basert på samfunnets normer. Hadde Brokeback Mountain kommet ut for 30 år siden, hadde Ang Lee vært død i Hollywood.

 

Det meste utvikler seg, film og manus deriblant.

5726517[/snapback]

 

 

Å lage film om homser er vel snarer politisk korrekt enn ukorrekt i dagens samfunn, det er akseptert å være homofil.

Hadde han lagd en film om voldelige homofober så hadde det vært mye verre...

[Dorian Gray]

Øyh: Utifra det du skriver virker det ikke som du har sett den. Den handler ikke bare om at to mennesker er homofile i to timer, den handler faktisk om voldelige homofober også. Filmen handler om alle aspekter en annen legning enn det aksepterte har. Den handler om å selv kunne gå imot fordommene man selv har, i tillegg til de andre mennesker har. Den handler om å kunne akseptere seg selv for den man er, og ikke frykte at du ikke godkjennes av samfunnet. Den handler om homofile, men kan likesågodt passe til bifile, transvestitter, sadister og masochister og alle typer -file.

 

Hvis det du sier hadde vært sant, hadde det ikke vært så stort opprør rundt filmen.

[SilverCRX]

Jeg vil si at generelt sett er ny film bedre enn gammel film. Opplevelsen man får av ny film pga. den tekniske fordelen har nok mye å si. Utover det er det vel bare naturlig utvikling av en kunstform.

 

Mine absolutte favoritt-filmer hører nok til den nyere tid ('90 ->)

 

Så Gudfaren trilogien igjen for noen dager siden, jeg er virkelig imponert over at film som er over 30 år gammel virkelig er fullt på høyde med de virkelig gode anno '06.

Hvorvidt et tiår var bedre for film enn et annet er 100% avhengig av hvilke "episke filmer" som knyttes til det tiåret. Ihvertfall for meg.

 

Merk: med "episke filmer" mener jeg filmer som jeg mener er genuint gode, ikke filmer som kostet 100 milliard å lage.

[Cuneax]

"Episk" betyr fortellende, så en episk film har en handling som gjerne forteller en historie som foregår over lenger tid, angår mange mennesker e.l.

 

Jeg tror ikke jeg liker en eneste film som er lagd før 70-tallet. Jeg takler ikke filmer som er eldre enn det, tror det har noe med generelt utviklingsproblem i historiefortellingen å gjøre (de er alltid så treige til å komme igang, og ikke på en positiv måte), samt teatralsk skuespill og det faktum at filmene er lagd for langt unna min egen tid, hvor min virkelighetsforståelse er mer i samtråd med "nyere" filmer.