Gode kristne bøker?

[Πεισιθάνατος]

Der forfatteren gir rom for fortolkninger er det ofte plass til mange syn, selv synes jeg den kristne allegorien var klar, både i nevnte og i slutten av boken. Det finnes nok mer kristenfokuserte bøker, men ikke så mange som er mer kjent enn denne.

5847161[/snapback]

Det finnes noen. Divina Commedia og Paradise Lost, for eksempel. Narnia og.

De greske symbolene må jeg innrømme jeg ikke fant, ble igrunnen nysgjerrig på hvilke de er.

5847161[/snapback]

The Fire -> Prometheus

The Naval Officer -> Charon

 

Jeg sier ikke mer enn disse stikkordene, så slipper jeg å spolere noe for de som ikke har lest den, og som har lyst til å lese den.

[Evig student]

Dette med Harry Potter og kristendom virker for meg som det er tull. Det var jo stort ståhei med at bøkene var fullspekket av antikrisnte meninger og lignende, derfor mente noen kristne at bøkene ikke skulle bli trykket. Dette ser nesten ut som et forsøk (forferdelig dårlig forsøk) på og få Harry Potter bøkene akkseptert av kristne. Hovedtemaet personen tar opp på linken er oversettelsen av teksten som er på Harry Potter "symbolet". Teksten lyder følgende: Kil aldri en drage som sover. Dette ser for meg mer ut som en vittighet med det magiske aspektet i serien av Rowling, enn at Rowling drar paralleller med avkristning og drager osv. Latterlig vil jeg påstå.

 

Og hvorfor må folk på liv og død få visse bøker kristne, muslimske eller lignende? nyt bøkene og ikke bry dere om andre ting, og Harry Potter bøkene er igrunn også til liten nytte for trådstarter viss han skal fordype seg innenfor kristendom på en eller annen slags måte. Man må jo være sinnsyk for og se paralleller med kristendommen i Harry Potter serien.

5841500[/snapback]

 

Det må da tvert i mot være bare bra å se verdier og symbolikk man mener er bra i slike bøker? Foretrekker du at "vestlandskristne" som redaktøren av Dagen skal slakte Harry Potter, eller at de skal rose bøkene?

 

Selv mener jeg at man nærmest må være sinnsyk (for å bruke ditt uttrykk ) for IKKE å se paralleller. Det store poenget i første boka er jo at Harry reddes (frelses) fra den onde, fordi hans mor ofret seg - ga sitt liv - for ham av ren kjærlighet. Hvis ikke dette er selve sentrum av kristen tro, vet ikke jeg.

 

Man finner lite slikt i okkulte, hinduistiske, agnostiske, ateistiske etc. retninger...

 

Ser vi bak staffasjen (sopelimer og latinske trylleformler), oppdager vi atskillig kristen orientert symbolikk og etikk, med røtter i middelalderen. Det som bekymrer meg av og til er vel heller at mange mangler så mye kunnskap om vår egen kristne tradisjon at man ikke ser, eller ikke liker, slike paralleller. Kanskje det derfor Rowling må gjemme det såpass sterkt?

 

Hvis hun da i det hele tatt er så veldig bevisst på dette, og ikke bare følger sine mer ubevisste kulturelle preferanser.

 

Mvh

Evig student

[Evig student]

Bare et lite innspill. Narnia går jeg med kan kalles for en kristen roman. Men Ringenes Herre? Hvordan i all verden får du den til å være en kristen roman? Såvidt jeg husker er den sterkt preget av keltisk og norrøn mytologi, og stort lenger unna kristendom kan du vel neppe komme? Det er i all fall "hedensk".

 

Meget mulig at jeg også overreagerer på en betegnelse jeg nesten oppfatter som en fornærmelse mot en av største bøkene jeg vet om.

 

Et annet artig moment er forøvrig hvorfor man i det hele tatt skal klassifisere bøker som kristne, muslimske, sataniske osv?

5839904[/snapback]

 

Noen ganger kanskje fordi forfatterne selv gjør det?

 

Tolkien selv understreket i et brev til Robert Murray at "TLOTR is of course a fundamentally Catholic work; unconsciously so at first, but consciously in the revision. That is why I have not put in, or have cut out, practically all references to anything like 'religion', to cults or practices, in the imaginary world. For the religious element is absorbed into the story and the symbolism." (se Tolkien's Letters, side 172).

 

For Tolkien, som for Lewis, Chesterton, Wilde, Eliot, Sayers, L'Engle og en rekke andre i en bred kristenlitterær tradisjon er det ingen motsetning mellom gode "hedenske" elementer og det å skrive et "kristent verk".

 

Det er også ofte viktig å legge inn forestillinger man mener den Gudsskapte virkeligheten handler om, som nåde, livsbejaelse, respekt for tradisjoner og forhistorien, at gode makter til syvende og sist er sterkere enn onde, at det finnes en høyere mening, at det å kjempe seg frem svak og lidende er bedre enn å gi opp, etc. etc. etc.

 

Eller Jesus-antydninger som Frodo (den lidende tjener fra Jesaja 53), Aragorn (den sanne kongen som er tilstede i skjul) og Gandalf (som gir sitt liv, farer ned til dødsriket og så står opp igjen fra de døde med et nytt legeme).

 

Jeg synes vel at det vekker litt bekymring hvis du oppfatter dette som "en fornærmelse mot en av største bøkene jeg vet om" - det er da i stor grad denne type elementer som i det hele tatt GJØR bøkene

 

Det jeg tror kan være problemet er at mange har fått enkelte "offentlige" kristne i vrangstrupen, spesielt slik de fremstår i media, og dermed en slags vaksine mot alt som kan assosieres med kristen tro. Uten kanskje helt å kjenne godt nok til hva kristen tro handler om.

 

Jeg synes vel at det heller er å fornærme Tolkien ikke å ta ham på alvor når han hevder at hans eget verk er fundamentalt kristent (katolsk). Det kan da ikke være uten interesse hva mannen selv mente?

 

Mvh

Evig student

[F.Mackey]

Det den kristne tro i bunn og grunn handler om er prinsipper som ingen personer klarer og følge Og tolkien var da vitterlig inspirert fra mye forskjellig, alle navnene som dvergene fikk er nevnt i snorres kongesager for eksempel, vil dette da tilsi at Tolkien trodde på den norrøne mytologi? Og at boken bygger på norønne verdier? Selvfølgelig kan man dra paraleller fra bibelen og andre fantasi bøker, på samme måte som man kan dra paralleler til andre bøker. Man blir inspirert av alt rundt oss, og de fleste her i verden har jo på en eller annen måte, frivillig eller påtvungen, fått kjennskap til kristendommen. Derfor vil det fort kunne være mulig å dra paralleler i nesten alt som er skrevet. Og igjen, man må være sinnsyk, for og prøve og få alle bøker, filmer og musikk man leser, ser og hører til og støtte oppom sine egnve verdier. Hvis jeg har lyst skal jeg klare, uten problemer, og finne paralleler mellom Harry Potter og Satanisme, Norrøn Mytolig, Gresk Mytologi og Hinduisme. Så vær så snill, slutt med tullet, les boken og nyt den for det den er, en fantasi historie, diktet opp i forfatteren sitt hode. Tror noen her virkelig at JKR skrev Harry Potter bøkene med kristendommen som en rød linje gjennom boken?

 

Det jeg tror problemet kan være er at kristne ikke klarer og takle personer som er kristne, og ikke følger kristne prinsipper, derfor må de vri og vende på alt slik at det blir slik at alt har kristne prinsipper.

Endret 2. april 2006 av AMD-GNom

[Evig student]

Det den kristne tro i bunn og grunn handler om er prinsipper som ingen personer klarer og følge Og tolkien var da vitterlig inspirert fra mye forskjellig, alle navnene som dvergene fikk er nevnt i snorres kongesager for eksempel, vil dette da tilsi at Tolkien trodde på den norrøne mytologi? Og at boken bygger på norønne verdier? Selvfølgelig kan man dra paraleller fra bibelen og andre fantasi bøker, på samme måte som man kan dra paralleler til andre bøker. Man blir inspirert av alt rundt oss, og de fleste her i verden har jo på en eller annen måte, frivillig eller påtvungen, fått kjennskap til kristendommen. Derfor vil det fort kunne være mulig å dra paralleler i nesten alt som er skrevet. Og igjen, man må være sinnsyk, for og prøve og få alle bøker, filmer og musikk man leser, ser og hører til og støtte oppom sine egnve verdier. Hvis jeg har lyst skal jeg klare, uten problemer, og finne paralleler mellom Harry Potter og Satanisme, Norrøn Mytolig, Gresk Mytologi og Hinduisme. Så vær så snill, slutt med tullet, les boken og nyt den for det den er, en fantasi historie, diktet opp i forfatteren sitt hode. Tror noen her virkelig at JKR skrev Harry Potter bøkene med kristendommen som en rød linje gjennom boken?

 

Det jeg tror problemet kan være er at kristne ikke klarer og takle personer som er kristne, og ikke følger kristne prinsipper, derfor må de vri og vende på alt slik at det blir slik at alt har kristne prinsipper.

5852641[/snapback]

 

Jeg vet ikke helt hva det er som du prøver å si her? Det er ikke JEG som begynte å hevde at Ringenes Herre fundamentalt sett er et kristent verk, det er Tolkien selv.

 

Hvis du ikke klarer å takle personer som er kristne og som både henter elementer fra mange tradisjoner (som norrøne navn) og mener at verket er fundamentalt kristent, er jo det opp til deg.

 

Men flott om du fremfor å lansere teorier om hvorfor kristne måtte mene det ene eller det andre, heller følger opp poengene i den type refleksjoner som jeg gjorde over når det gjelder hva Tolkien kan ha ment med at Ringenes Herre er et kristent verk.

 

Det jeg forstår av dette, er at du ikke liker at bøker du liker står for noe som du er hellig overbevist om at du ikke liker...

[F.Mackey]

Absolutt ikke, Hvis Tolkien har sagt det i klartekst at boken er kristen så er den det. Det har jeg ikke noe problemer med i det hele tatt, det jeg har problemer med er at Kristne skal prøve og få alt kristent. Hvis jeg ikke har noe problemer med og lese bøker som er kristne, bør ikke kristne ha problemer med og lese bøker som ikke er kristne.

[padda]

Trådstarter: Hvis det var kristne historier, og historier om evangelisering og denslags du vil ha, så anbefales biografien om Broder Andreas: Med Guds ord gjennom Jernteppet. En gammel bok, men absolutt like aktuell idag.

Eller så er det ikke bare Narnia som C.S. Lewis har skrevet; The Screwtape Letters (har ikke lest selv), og space-trilogien hvor Perelandra er en av bøkene, er også veldig gode.

I tillegg er det en forfatter som heter Rick Warren som bl.a. har skrevet The Purpose Driven Life, som er en veldig god bok til ettertanke, og til å lese sammen med andre.

[Evig student]

Absolutt ikke, Hvis Tolkien har sagt det i klartekst at boken er kristen så er den det. Det har jeg ikke noe problemer med i det hele tatt, det jeg har problemer med er at Kristne skal prøve og få alt kristent. Hvis jeg ikke har noe problemer med og lese bøker som er kristne, bør ikke kristne ha problemer med og lese bøker som ikke er kristne.

5860639[/snapback]

 

Flott å høre!

 

Støtter deg helt i at kristne bør lese alle slags bøker, akkurat som de som ikke er det også bør lese "kristne" bøker. Det er rett og slett viktig å lære å se verden med mange slags øyne.

 

Mvh

Evig student

[Trynemjoel]

Misquoting Jesus

[Øyh]

Når det gjelder Ringenes Herre, så tror jeg ikke Tolkien prøvde å skrive en kristen bok, og heller ikke en allegori av kristendommen (han avskydde allegorier), men han var selv kristen og det påvirket såklart boken.

Han hadde et kristent verdisyn, og det gjenspeiles jo i karakterene i boken, uten at det var noe forsøk på misjonsarbeid.

Jeg tror det er det han mente nå han sa at boken var fundamentalsk kristen.

 

Å anbefale Ringenes Herre til en som etterlyser kristne bøker syns jeg blir litt rart, om kriteriene for en kristen bok oppfylles av Ringenes Herre kan man si at enhver bok skrevet av en kristen forfatter er en kristen bok, og da misfortår man ønsket til trådstarter; tror jeg ihvertfall.

 

Men litt Off-Topic, er det noen som vet hvilket syn Tolkien hadde på homofile?

For det er jo mange som mener at Frodo og Sam er mer enn bare venner, og homofile var vel ikke helt stas i 1950-årenes universitetssamfunn?

[Evig student]

Når det gjelder Ringenes Herre, så tror jeg ikke Tolkien prøvde å skrive en kristen bok, og heller ikke en allegori av kristendommen (han avskydde allegorier), men han var selv kristen og det påvirket såklart boken.

Han hadde et kristent verdisyn, og det gjenspeiles jo i karakterene i boken, uten at det var noe forsøk på misjonsarbeid.

Jeg tror det er det han mente nå han sa at boken var fundamentalsk kristen.

 

Å anbefale Ringenes Herre til en som etterlyser kristne bøker syns jeg blir litt rart, om kriteriene for en kristen bok oppfylles av Ringenes Herre kan man si at enhver bok skrevet av en kristen forfatter er en kristen bok, og da misfortår man ønsket til trådstarter; tror jeg ihvertfall.

 

Det er godt mulig, men Ringenes Herre er nok mer enn en som (tilfeldigvis) er kristen skriver en bok. RH inneholder klare bilder/typer som peker på Jesus og ulike sider ved en kristen forståelse av virkelighet. Men noen traktat eller omvendelsesroman er det ikke, nei.

 

Men litt Off-Topic, er det noen som vet hvilket syn Tolkien hadde på homofile?

For det er jo mange som mener at Frodo og Sam er mer enn bare venner, og homofile var vel ikke helt stas i 1950-årenes universitetssamfunn?

5890864[/snapback]

 

Tolkien var selvsagt i mot homofile forhold. Støtten til dette er i stor grad et moderne fenomen (ihvertfall etter antikken), stort sett fra tiden etter Tolkiens død. Dette er vel basert på en endret oppfatning der man ikke lenger i så stor grad tror at dette er skadelig på samfunnet eller usunt for den enkelte.

 

Samtidig gikk både han og C.S. Lewis klart i bresjen for tette vennskap og selvoppofrende relasjoner mellom voksne menn. Dette henger nok sammen med at det finnes mye av det i Bibelen (David og Jonatan etc.) og at de hadde sterke opplevelser med dette fra skyttergravene under første verdenskrig og tette sympatiske grupper ved Oxford.

 

Men så vidt jeg er klar over det, gikk aldri Tolkien (eller Lewis) ut med noen fordømmelse eller uttalelser mot homofile. De hadde også så vidt jeg mener å huske nære venner som var homofile.

 

Mvh

Evig Student

[Evig student]

Misquoting Jesus

5888419[/snapback]

 

Usikker på hvorfor du trekker denne frem?

 

Jeg synes at følgende anmelder oppsummerer hypen bra:

 

Not of Consequence, April 7, 2006

Reviewer: Iona Sun (Detroit, Michigan USA) - See all my reviews

 

Kudos to Ehrman for addressing the subject, but Ehrman seems to think that christians are unaware of the very issues he presents. Nothing could be further from the truth. The entire scholarship and many lay christians are aware of textual variants.

 

One gets the initial impression that the New Testament must be just littered with these variants. On the contrary, these are probably less than 1 percent of 1 percent of the New Testament and are corrected in the oldest mss. And Ehrman apparently fails to realize that newer translations that take into account the increasing understanding of textual variants over the last 150 years and tyically cover most of the more established textual flaws. Not everyone is still reading the King James version. Conversely, the fact that we see comparatively little variation at all over the thousands of earlier mss covering the entire New Testament speaks to the relative accuracy of the transmission, and speaks well of the oldest mss available.

 

Of course, all ancient mss should be subject to the same criticisms... although this not nearly as publicized. There are variant readings on almost anything for which we have more than a couple copies.

 

And so, finally, what Ehrman is talking about is not a flawed bible anyway. He is talking about copies of the bible.

 

No doubt those who are looking for flaws in the bible and christianity will think they've unearthed a treasure trove. They could do better elsewhere, whether successfully or not.

 

Boka (eller hvordan den er blitt markedsført og oppfattet) er rett og slett storm i et vannglass. Jeg har Ehrmans øvrige og mer grundige bøker, også på dette området, og der er ikke så sensasjonalistiske.

 

Mvh

Evig student

[jingt]

Harry Potter og Nicolas Flamel

 

Da New Age-bølgen på 1980-tallet veltet inn over den vestlige verden, var det mange kirkelige akademikere som ikke forsto hva som skjedde. Nyreligiøsiteten hadde en umiskjennelig lukt av «Made in California». Det var ikke lett å tro at noe slikt kunne slå igjennom. Men New Age lurte de sentralkirkelige akademikerne og erobret i stedet folkedypets mer primitive religiøsitet. En dansk forsker skrev etterpå at det skjedde et religionsskifte like foran kirkeledernes neser uten at de oppdaget det.

 

De som derimot oppdaget New Age, var lavkirkelige evangelikale kristne. De mobiliserte av alle krefter. Og de skjønte på en helt annen måte alvoret i invasjonen fra disse nyhedenske åndskreftene.

På den andre siden hendte det nok at noen av dem overdrev. De hadde kjempet så desperat mot New Age at de etterpå så New Age nærmest overalt. Og det er den vanskjebnen som har rammet Harry Potter hos visse ultrakonservative kristne i USA. Kritikken deres gjør Harry Potters forfatterinne, Joanne Rowling, urett. For forfattervisjonen hennes er å ta leserne med seg inn i en genuint kristen middelalderfilosofi. Men de ultrakonservative forveksler dette middelalder-grunnsynet med New Age.

Allerede i den første Potter-boken introduserer Rowling bøkenes ideologiske univers. Det gjør hun ved å introdusere en skikkelse som heter Nicolas Flamel. Han er faktisk den eneste personen i Potter-bøkene som har eksistert også i virkeligheten. Nicolas Flamel var bokhandler i Paris fra ca 1330 til ca 1405. Gravstenen hans fins fremdeles.

 

Flamels filosofi

Men bokhandlernes yrke på 1300-tallet var eksklusive saker. Boktrykkerkunsten var ennå ikke oppfunnet. Det Flamel kjøpte og solgte, var sjeldne og dyre håndskrevne bokmanuskripter. Legenden om Flamel er i mangt og mye oppdiktet middelalder-fantasi. Den forteller at det en dag kom en jødisk mann inn i bokhandelen og solgte Flamel et hemmelig manuskript. Det var fullt av eldgammel jødisk visdom. Her leste så Flamel seg til hemmelig kunnskap om løsningen på datidens største «vitenskapelige» problem, nemlig metoden for fremstilling av «de vises sten» (latin: «lapis philosophi») og den medfølgende væsken «livseliksir». Overtroen fortalte at den som drakk livseliksir, kunne stanse døden.

 

Den «vitenskapen» dette handlet om, var faget «alkymi». Det var en slags kvasivitenskapelig forløper for kjemi-faget. I Europa var middelalder-alkymistene kristne. Men de delte middelalderens vanlige overtro. Grunnskjemaet i eksperimenteringen handlet om å omdanne metall til gull. De «latinske» alkymistene sondret blant annet mellom en svart, en hvit og en rød fase i lutringsprosessen.

Fromme troende mislikte på den andre siden både gullbegjæret i alkymismen og dødsangsten bak livseliksir-forestillingen. Slike kristne bøyde derfor alkymismens grunnsyn bort fra «kjemi» og over i retning «filosofi». Og i middelalderen var «filosofi» i praksis det samme som kristen teologi. I steden for å rense metaller til gull, talte man om å rense menneskesjeler til gull. Også i den prosessen skilte man mellom en svart, en hvit og en rød fase. Og den lutrede sjelen ble til gull gjennom det som var den virkelige livseleksiren – Jesu blod i alterets sakramente.

 

I Potter-bøkene symboliserer blant andre personnavnet Sirius Black (= svart) den svarte fasen, omvendelsen fra hjertets onde jeg. Albus (= hvit) Dumbledore er ett av symbol-navnene for den hvite fasen, sjelens rensede tilstand. Og Rubeus (= rød) Hagrid er ett av symbol-navnene for den røde fasen, legemets, sjelens og åndens forsonede tilstand.

 

Men i USA ble uttrykket «Filosofens sten» i boktittelen til første Potter-bok ved en forleggerfeil til «Trollmannens sten». Enda Nicolas Flamel slett ikke var noen trollmann.

 

Synet på døden

At Nikolas Flamel var kristen-filosofisk alkymist gav utgangspunkt for den middelalderlige legendedannelsen om ham etter at han var død. I den jødiske vismannens bok fant han ifølge legenden alkymismens hemmelige formler. Deretter produserte han livseleksir så han kunne hindre sin egen død. I hemmelighet iscenesatte han sin egen skinn-begravelse i Paris før han dro til England for å leve et stille liv på landsbygda i Devon i kraft av det gullet og den livseleksiren han kunne produsere med De vises sten.

 

Det faktum at Nicolas Flamel er den eneste historiske personen i Potter-bøkene og at han blir introdusert alt i den første boken, tror jeg er selve basis-informasjonen om hva slags grunnsyn Joanne Rowling ønsker å prege bøkene med. Det er ikke New Age-magiens hedenske okkultisme hun knytter seg til. Men det er den kristne middelalder-alkymismen.

 

Det siste kan vi forstå også fordi Rowling lar rektor Dumbledore i første boks siste kapittel fortelle Harry Potter at 665 år gamle (!) Nicolas Flamel og hans nesten like gamle hustru Pernille hadde samtykket i å ødelegge De vises sten. Det ville føre til at det eldgamle ekteparet omsider måtte dø. Men, sier Dumbledore i en av de sjeldne setningene som gjentas to ganger: «For den velorganiserte tanke er døden bare det neste store eventyret.» Dumbledore tilføyer: «I virkeligheten var ikke den stenen så veldig fantastisk. Så mye gull du vil og så langt liv du vil, det er riktignok noe de fleste mennesker ønsker seg. Men problemet er at de fleste har en usvikelig evne til å velge det som er verst for dem selv.»

 

Helliggjørelsesfaser

I disse rektor-ordene bor det en hovedsak i de kristne middelalder-filosofenes livssyn. For det er et botspreget livssyn med fokus på menneskesjelens lutring og renselse i flere faser Joanne Rowling har snekret de makeløse Potter-romanene omkring.

 

Rowlings anliggende er med andre ord slett ikke nyreligiøsitetens gjenoppliving av hedensk okkultisme. Tvert imot gjør hun godmodig narr av New Age-bølgens «mor», Madam Blavatsky, gjennom den sørgelige skikkelsen til professor Sybil Trelawney, som åpenbart er ment som parodi på Madam Blavatsky. Trelawney er ikke en gang ved sine fulle fem de to eneste gangene hun faktisk sier noe viktig i de fem første Potter-bøkene.

 

Det er beklagelig at de ultrakonservative kristne Potter-kritkerne i USA ikke skjønner denne viktige forskjellen. For de gjør rett i å bekjempe New Age. Det er og blir farlig å leke med de onde åndenes verden. Men i Potter-debatten kaster de barnet ut med badevannet. Potter-bøkene er på samme måten som Narnia-bøkene ikke diktet for å preke okkult hedenskap, men tvert imot for å peke på den eneste som er sterk nok til å beseire Den sterke og ta eiendommen fra ham, nemlig Løven av Juda, han som er enda sterkere.

 

Teologers vurdering

Et par måneder etter utgivelsen av Potter-bok nummer fem var jeg sensommeren 2003 på konferanse sammen med rundt 80-90 bibeltro lutherske teologer fra bekjennelsesbevegelser i Norge, Sverige, Finland, Danmark, Tyskland og USA. I løpet av tre dager valgte foredragsholder etter foredragsholder (uten på forhånd å vite om hverandre) å illustrere noen av poengene sine med trekk fra den nyeste Potter-boken. Det vokste snart frem en egen Potter-humor i konferansen. (Jeg bidro til og med selv i et kort innlegg med en aldri så liten sammenligning mellom FBB i Norge og Dumbledore's Army i den nyeste Potter-boken).

 

Felles for disse grunnlærde og bibeltro teologene var for det første at de hadde deltatt i kampen mot New Age-bølgen da den kom, for det andre at de hadde lest Potter-bøkene selv og for det tredje at simpelthen ingen av dem var enige med de ultrakonservative amerikanerne.

 

Forklaringen er ganske enkelt at New Age-anklagen ikke kan overleve normal teologisk etterprøving i Potter-bøkenes egen tekst.

 

Odd Sverre Hove

sjefredaktør

[Lumberjack]

nån som vet om hvor jeg kan finne ut mere om jan guillou?

[Deathstalker]

*slett* jeg var i litt dårlig humør den dagen

Endret 23. april 2006 av Deathstalker

[Elyas Machera]

Hører du ikke hva han sier? Ringenes Herre er faktisk ei kristen bok, det har forfatteren selv sagt! Og det er heller ikke vanskelig å finne eksempler på det. Jeg skjønner ikke hva som er problemet med at den er kristen heller, jeg er selv ikke kristen, men bryr meg ingenting om det.

[Aiven]

nån som vet om hvor jeg kan finne ut mere om jan guillou?

5947511[/snapback]

 

http://hem.passagen.se/guillou/

 

Guillou er en kjempeforfatter, lykke til!

[J@cob]

Les Bibelen 2. EOD

[Disippel i lære]

JEg har begynt i nytestamentet nå, ble ikkje stort klokere av denne tråde, fordi det ble berre ein veldeg diskusjon om forsjellige bøker er kristne osv...

 

Viss dere så hva jeg skrev lenger oppe ser dere at jeg ville ha kristne bøker om vitnesbyrd, kristenforfølgelse, evangelisering osv. IKKJE Ringenes Herre, Harry Potter osv. sjølv om det kansje er ein kristen forfatter som har skrevet disse betyr ikkje det at disse handler om det eg skreiv lenger oppe.....

 

Kjøpte lyd-testamentet (nytestamentet på cd-er) og leser nå 30 min dagleg i bibelen. (prøver i hvertfall...)

[vandelayphoto]

JEg har begynt i nytestamentet nå, ble ikkje stort klokere av denne tråde, fordi det ble berre ein veldeg diskusjon om forsjellige bøker er kristne osv...

 

Viss dere så hva jeg skrev lenger oppe ser dere at jeg ville ha kristne bøker om vitnesbyrd, kristenforfølgelse, evangelisering osv. IKKJE Ringenes Herre, Harry Potter osv. sjølv om det kansje er ein kristen forfatter som har skrevet disse betyr ikkje det at disse handler om det eg skreiv lenger oppe.....

 

Kjøpte lyd-testamentet (nytestamentet på cd-er) og leser nå 30 min dagleg i bibelen. (prøver i hvertfall...)

6094370[/snapback]

 

Stakkars deg. Er du kristen eller studerer du religion? Eller kanskje begge deler...

Endret 13. mai 2006 av sob