Kjæresten få lov til å bestemme hvem jeg omgåes?

[Eline]

når hun går sammen med personer som vi begge vet er veldig forelsket i henne.

5702010[/snapback]

Hun gjør kanskje dette fordi du får meldinger av venninnen hennes? Kanskje hun vil "ta igjen" (uansett hvor teit dette er )

Eller er jeg helt på villspor nå?

[Mirann]

Nei, Vi sover sammen, spiser sammen, dusjer sammen. Så jeg bruker ikke lite tid på henne. Vi prater om alt å gjør det kjæreste gjør.

 

Mitt poeng her er at. Er det bare meg som burde få grenser om hvem jeg skal gå med, når hun går sammen med personer som vi begge vet er veldig forelsket i henne. Jeg finner meg i dette fordi jeg tror at fornuften selv kan styre et forhold. Man skal ikke styre det med tvang. Heller med å stole på hverandre.

5702010[/snapback]

Nei, jeg synes ikke det er bare du som bør få grenser. Det bør selvfølgelig gjelde begge to. Jeg hadde heller ikke likt at kjæresten min dro alene på fest til ei jeg visste likte han godt. Men jeg hadde stolt såpass på han at jeg hadde visst at han ikke hadde gjort noe galt. I dette tifellet virker det mer som om dama di er sur på deg for tiden, og drar på denne festen kun på trass.

 

Har du fått pratet ordentlig ut med henne ang dette her? Mener nå i det siste..

 

Edit: Jeg tenker også litt som Eline..

Endret 4. mars 2006 av Mirann

[smetho]

Nei, Vi sover sammen, spiser sammen, dusjer sammen. Så jeg bruker ikke lite tid på henne. Vi prater om alt å gjør det kjæreste gjør.

 

Mitt poeng her er at. Er det bare meg som burde få grenser om hvem jeg skal gå med, når hun går sammen med personer som vi begge vet er veldig forelsket i henne. Jeg finner meg i dette fordi jeg tror at fornuften selv kan styre et forhold. Man skal ikke styre det med tvang. Heller med å stole på hverandre.

5702010[/snapback]

Jeg forstår problemet du beskriver. Desverre (??) er det ofte slik at ene parten i et forhold er mer sjalu enn den andre. Jeg er nok den meste sjalu i vårt forhold, og kjenner meg igrunn godt igjen. Men noe som har gjort veldig mye for oss er at vi har snakka sammen og forklart hverandre hva våre grenser er og på den måten byggeopp tillit. Jeg stoler nå på henne mye mer enn jeg gjorde før, ikke pga at jeg ikke kunne stole på henne, men pga jeg takler sjalusien bedre etter å ha snakket om det. Kanskje det er hun som trenger samtalen mest, det hjelper å bli betrygget av kjæresten sin! Å faktisk få høre at det er DU som er viktigst, og at DU betyr mer enn alle andre.

 

Lykke til ihvertfall!!

Endret 4. mars 2006 av smetho

[darkness|]

Jeg synes det hadde vært OK dersom du hadde kjent venninnen din lengre enn damen. Kanskje damen din ikke er sjalu på henne, men på deg? Fordi du får mer tid med henne. Jeg hadde synes det var rart om typen min utviklet et vennskap med venninnen min. Det blir for sært. Bestevenninen min vet veldig mye personlige ting om meg. Kanskje damen din er redd for at dere snakker om henne?

 

Uansett så blir det jo litt feil at hun stiller krav til hvem du får være med, mens hun får være med hvem hun vil.

 

Det eneste tipset jeg har er at du må sette deg inn i hennes situasjon, hun må sette seg inn i din, og så snakker dere sammen og er helt ærlige med hverandre. Fortell henne hvordan du føler det. Spør hvordan hun føler det.

[Dotten]

Alvorlig talt, man skal ikke kunne snakke med kjæresten sin om alt.

 

Skaper man slike utopiske forestillinger om et forhold så er det like greit å forbli singel.

 

Man kan fint betro seg om noe til andre enn kjæresten, man kan likeså få lov til å få seg venner eller venninner etter at man er blitt sammen med noen.

 

Første regel man bør forholde seg til når man blir sammen med noen er at man ikke skal kreve å være involvert i hvert bidige lille aspekt med den andre sitt liv.

 

Sjalusi er ikke et nødvendig onde. Aldri la sjalusi diktere hva forholdet skal tillate eller ikke, det øyeblikket man gjør det så er ikke forholdet vært en dritt.

 

Om ens sjalusi er sterkere enn kjærligheten så føler ikke damen nok for deg. Enkelt og greit. Og har sjalusien din mer å si, enn kjærligheten du føler, når det kommer til hva du gjør og krav du stiller, så føler du ikke sterkt nok for kjæresten din.

 

Det du egentlig spør om er om sjalusi skal være førende for noe som helst i et forhold.

 

Sjalusi er som kreft. Det ødelegger og intet annet. Et forhold som aksepterer å bli påvirket av sjalusi er et ødeleggende forhold.

[medlem-90636]

Om typen min hadde hatt jente-venner som han ble kjent med etter at vi ble sammen hadde jeg ikke vært særlig glad..

 

Jeg har ikke guttevenner som jeg omgås med til vanlig, og han har ikke jentevenner som han omgås med.

 

Typen min er min aller beste venn, og jeg kan snakke med han om alt (bortsett fra om vi har problemer og jeg trenger å prate om det med en venn eller mamma)

 

Sammen kan vi omgås hans venner, men jeg ville aldri gått så langt som å treffe hans kompiser alene.

[ballemann]

uansett, et forhold trenger tillit. hu dama di er sikkert redd for at du skal få følelser for hu venninda di, eller omvendt, det er ikke koselig å miste en venn/venninde pga sånt tull.. Kanskje dere begge to skal forklare situasjonen til hverandre?

[BazeLaze]

Om typen min hadde hatt jente-venner som han ble kjent med etter at vi ble sammen hadde jeg ikke vært særlig glad..

 

Jeg har ikke guttevenner som jeg omgås med til vanlig, og han har ikke jentevenner som han omgås med.

 

Typen min er min aller beste venn, og jeg kan snakke med han om alt (bortsett fra om vi har problemer og jeg trenger å prate om det med en venn eller mamma)

 

Sammen kan vi omgås hans venner, men jeg ville aldri gått så langt som å treffe hans kompiser alene.

5704638[/snapback]

 

Og her virker det som om dere stoler fullt og helt på hverandre .

Hvorfor er det galt at han får seg veninner selv om dere er ilag?

 

 

OT:

Hmm. Utav det jeg har lest nå så virker det som om at det er greit å betro ting en ikke sier til kjæresten sin til en venn, bare det er samme kjønn.

 

En sir ting til en kompiss som aldri dama får vite, det er det vell ingenting galt i? Sier en alt i et forhold går det som oftest dårlig. Det finnes ingen en kan betro alt til (se: utopiske vrangforetillinger).

 

Ta deg en prat med henne, hun skal ikke kunne fortelle hvem du skal være venn med eller ikke.

[medlem-90636]

Om typen min hadde hatt jente-venner som han ble kjent med etter at vi ble sammen hadde jeg ikke vært særlig glad..

 

Jeg har ikke guttevenner som jeg omgås med til vanlig, og han har ikke jentevenner som han omgås med.

 

Typen min er min aller beste venn, og jeg kan snakke med han om alt (bortsett fra om vi har problemer og jeg trenger å prate om det med en venn eller mamma)

 

Sammen kan vi omgås hans venner, men jeg ville aldri gått så langt som å treffe hans kompiser alene.

5704638[/snapback]

 

Og her virker det som om dere stoler fullt og helt på hverandre .

Hvorfor er det galt at han får seg veninner selv om dere er ilag?

 

 

OT:

Hmm. Utav det jeg har lest nå så virker det som om at det er greit å betro ting en ikke sier til kjæresten sin til en venn, bare det er samme kjønn.

 

En sir ting til en kompiss som aldri dama får vite, det er det vell ingenting galt i? Sier en alt i et forhold går det som oftest dårlig. Det finnes ingen en kan betro alt til (se: utopiske vrangforetillinger).

 

Ta deg en prat med henne, hun skal ikke kunne fortelle hvem du skal være venn med eller ikke.

5705508[/snapback]

 

Han har ikke akkurat nektet meg å ha guttevenner, og jeg har ikke nektet han å ha jentevenner. Jeg stoler 110% på han.

 

Saken er at jeg ikke behøver andre enn han.

[TanglewoodD]

Kvinnfolk er kyniske

5701350[/snapback]

 

 

Riktig, men vi må dessverre arten leve videre