Geologispørsmål: Hvorfor er lava forskjellig?

[Simen1]

Jeg har lurt på noe: Jorda består av en tynn skorpe som flyter oppå et enormt lag med magma. Noen ganger kommer det lave opp gjennom vulkaner, men denne lavaen har forskjellig kjemisk sammensetning forskjellige plasser på jorda. Hvorfor har det forskjelig sammensetning? Burde ikke magmaen ha blandet seg skikkelig på 4,5 milliarder år og blitt en homogen masse? (homogen = jevnt fordelt sammensetning).

 

Var fordelingen av sammensetning så veldig varierende selv da jorda ble dannet av meteorer, og andre steiner og støv som fløt rundt i solsystemet? Burde ikke sammensetningen vært ganske jevn fra starten av?

 

Skiller magmaen seg selv som vann og olje og at tyngre bestanddeler faller mens de lette stiger? Evt. hvorfor har vi ikke lik sammensetning like under jordskorpa på hele kloden da?

[Ni kon]

Burde ikke da all stein være lik på bakgrunn av dine antagleser Simen1?

 

Burde vi ikke da hatt kun en steinsort, og ikke skifer, granitt, marmor osv?

 

Jeg vil tro at magmaen ikke er en homogenmasse. Dette kan ha med trykk, varme og ulik vekt i de ulike steinsortene

 

 

Dog har jeg ikke slått opp dette.

OT: merklige spørsmål du har

[Simen1]

Hehe. Det stemmer at jeg lurer på hvorfor all vulkansk stein ikke er nogenlunde lik. (Jeg ser bort fra sedimentære bærgarter som skifer, og metamorfe bergarter som marmor). Altså kun såkalte eruptive bergarter. (eruptive = kommet fra en vulkan)

 

Edit: Jeg fant egentlig en ganke god forklaring på forskjellene i vulkanske bergarter her:Steintyper

 

VULKANSKE

 

Jordskorpa er omtrent 35 km tykk under kontinentene, mens den kun er 7 km i gjennomsnitt under verdens havene. Jordkopra består i hovedsak av bergarter med relativt lav tetthet. Under jordskorpa danner mantelen et tykkere lag av bergarter som er opptil 3000 km tykt. Ved et vulkanutbrudd trenger magmaen seg opp gjennom jordskorpa og danner bergarter som er vulkanske. Mye av de flytende bergartene som kommer opp som vulkanske bergarter er dannet i de øvre delene av mantelen. Når magmaen kommer opp til jordens overflate og flyter utover kalles den for lava. Noe lava inneholder fragmenter av tette, grønnfargede steiner som generelt inneholder oliviner og pyroxsener. Disse fragmentene antar man representerer deler av mantelen som blitt brakt oppover av magmaen.

Hoveddelen av lava inneholder en svart, tett bergart kalt basalt, og de fleste geologer antar at de smeltede bergartene som kommer fra mantelen har en komposisjon som tilsvarer basalt. Selv om basalt er den lava-bergarten som det er mest av, er granitt den mest vanlige av de vulkanske bergartene. Granitt er mineralogisk og kjemisk forskjellig fra basalt, og geologer har i årevis vært uenige om hvordan de to bergartene er relatert. Hvis basalt er antatt å komme fra mantelen, er det da sannsynlig at granitt, som er ganske forskjellig i sammensetning, også kommer fra mantelen? I dag er det antatt at granitt kan produseres på to måter; enten fra basalt eller fra bergarter i jordskorpa. Når basalt krystalliseres i den øvre delen av mantelen eller den nedre delen av jordskorpa, er ikke hoved bestanddelen i sammensetningen av krystaller den samme som hoved bestanddelen i sammensettingen av magma. Dette innebærer at den flytende delen vil ha en sammensetning som er forskjellig fra den originale magmaen, og jo lenger krystalliserings prosessen går jo større blir forskjellen i sammensetningen mellom magmaen og det krystallinske. Om krystallene og magmaen blir adskilt av en eller annen mekanisme, så vil det resultere i to bergartstyper, som begge vil ha en sammensetning som er forskjellig fra den originale basalten. Denne prosessen er kalt differensiering, og gjør det mulig å produsere en rekke typer bergarter, hvor en av disse er granitt.

Den andre og kanskje den viktigste måten å produsere granitt på, skjer i selve jordskorpa. Når fjellkjeder er formet, blir store mengder jordskorpe trykket sammen og lagt oppå hverandre, og selve jordskorpa buler trolig nedover i mantelen. På samme tid vil store kvanta av magma bevege seg opp og inn i jordskorpa. Bunnen av jordskorpen blir varmet opp og temperaturen er nok til å smelte bergartene, for så å produsere mer magma. Denne nye magmaen, som har sammensetningen til granitt, er mobil og beveger seg opp i de høyere lagene av jordskorpa hvor den kjøles ned og stivner til store innskudd av granitt som finnes i de fleste fjellkjeder. Disse to prosessene utgjør hoveddelen av vulkanske bergarter.

Erkjennelsen og benevnelsen av vulkanske bergarter innebærer en forståelse og estimering av de relative bestanddelene i mineraler. Tilleggs informasjon får en gjennom en farge indeks, sammensetning, struktur og noen ganger felt sammenhengen (Hamilton et al 1976.146-147).

Endret 2. mars 2006 av Simen1

[Hubbert]

Burde ikke magmaen ha blandet seg skikkelig på 4,5 milliarder år og blitt en homogen masse?

 

Dem har vel ikke RØRT godt nok da, skal vi si dét?

[Zethyr]

Burde ikke magmaen ha blandet seg skikkelig på 4,5 milliarder år og blitt en homogen masse?

 

Dem har vel ikke RØRT godt nok da, skal vi si dét?

5687289[/snapback]

Varmen (temperaturforskjellene) og jordrotasjonen (tror jeg), setter igang en ganske god røreprosess, som går i beveglser ut og inn fra/til sentrum, og litt rundt på andre vis.

Tar man et utsnitt, kan det sees på som en kjele med kokende vann. Varmt stiger opp, kaldt synker ned. *vips* så bytter de roller, og må rotere en gang til.

[Viking__]

Burde ikke magmaen ha blandet seg skikkelig på 4,5 milliarder år og blitt en homogen masse?

 

Dem har vel ikke RØRT godt nok da, skal vi si dét?

5687289[/snapback]

Varmen (temperaturforskjellene) og jordrotasjonen (tror jeg), setter igang en ganske god røreprosess, som går i beveglser ut og inn fra/til sentrum, og litt rundt på andre vis.

Tar man et utsnitt, kan det sees på som en kjele med kokende vann. Varmt stiger opp, kaldt synker ned. *vips* så bytter de roller, og må rotere en gang til.

5687361[/snapback]

 

 

Men det aller tyngste faller heilt ned til den indre kjernen. Eg trur jern og nikkel er blant dei minerala.

[Pdisch]

Atomer og molekyler har forskjellig massetetthet, og det er det som gjoer at jorden er delt opp i forskjellige "lag". Kontinentene er hovedsakelig basert paa lette mineraler, og geologer regner med at de floet til overflaten og etterhvert samlet seg som kontinenter naar jorda var veldig ung. Havbunnen derimot er tyngre (2.8g/cm^3 mot 2.7g/cm^3), saa naar dan kjoeles nedsaa vil den synke av seg selv, eller om den kolliderer med et kontinent vil den synke under det lettere kontinentet(subduction). Man regner med at den eldste havbunnen er rundt 200 millioner aar, mot kontinentene som strekker seg mot 4 milliarder, eldste mineral er 4.4 milliarder aar gammelt.

 

Jordens oppdeling er egentlig avhengig av tre ting, kjemisk komposisjon, varme og trykk. Derfor har man ogsaa to forskjellige klassifikasjoner av jordens indre, et som gaar paa komposisjon, og et som gaar paa varme/trykk.

 

Jeg kan gjerne komme med litt mer senere, men har ikke tid naa...

[pertm]

Jeg husker jeg har sett noe på TV om lava som er anderledes enn den vanlige og mye mørkere enn det de fleste vulkaner har.

[olefiver]

Du tenker kanskje på lavaen fra Ol Doinyo Lengai, pertm.

 

Ellers står det litt om de forskjellige lavatypene HER

In general, a lava's composition determines its behavior more than the temperature of its eruption. Igneous rocks, which form lava flows when erupted, can be classified into three chemical types; felsic, intermediate, and mafic. These classes are primarily chemical; however, the chemistry of a lava also tends to correlate with the magma temperature, its viscosity and its mode of eruption.

[Frijazz]

...

Havbunnen derimot er tyngre (2.8g/cm^3 mot 2.7g/cm^3), saa naar dan kjoeles nedsaa vil den synke av seg selv, eller om den kolliderer med et kontinent vil den synke under det lettere kontinentet(subduction).

...

5707058[/snapback]

Havbunnen vil bli presset ned av kontinenter rett og slett på grunn av den store masseforskjellen. Kontinentene har mye mer masse enn havbunnen.

 

... felsic, intermediate, and mafic. T

5751412[/snapback]

Felsic: Silikater rik på de lyse mineralene kvarts og feltspat.

Mafic: Silikater rik på magnesium og jern.