Ei veninne vil henge seg, hva faen gjør jeg?

[Ozwald]

MEN det fins andre måter å få oppmerksomhet på.

5689558[/snapback]

 

Det spørs jo hvilken oppmerksomhet de vil ha, som regel er de nok på jakt etter mer enn bare et "Hvorfor gidder du å stå og hoppe opp å ned da?". Mange føler at de trenger noen som er glad i dem, og noen som bryr seg om dem, og det er nok mange som tenker at det er den beste måten til å få høre at noen bryr seg, eller vertfall den sikreste måten.

[marte05]

Har vært i samme situasjon før.

Jeg ringte Politiet på sentralbordet (Neida, ikke nødtelefon) og forklarte situasjonen, og fikk en av patruljebilene til å hente meg, ettersom jeg var alene hjemme, og alle jeg kjente hadde nokså høy promille.

 

Politiet parkerte to minutter unna henne, og jeg gikk bort å fikk snakket med henne.

Deretter ble vi kjørt hjem av Politiet, som ikke har tatt seg til bry med saken i ettertid.

Det eneste var at de ringte meg dagen etter å lurte på hvordan det gikk med henne.

 

Foreldrene og slikt fikk ikke vite noe om det. Heldigvis. Ettersom det var de som var grunnen.

 

Flott du fikk ordnet opp da!

[Kiwi-Kun]

dette svaret er muligens en smule sent, men jeg må bare si en ting.. hvis noen andre her på forumet opplever det samme eller noe liknende så kan dere tenke: "hvor mye bedre blir det av å drepe seg selv? om man dreper seg selv får man aldri muligheten til å rettgjøre de feilene man eventuellt har gjort. pluss at det eneste som skjer om man dreper seg selv er at man sletter sin eksistens fra denne verden, hvilket er noe av det mest egoistiske man kan gjøre.. nei vent! det ER det mest egoistiske man kan gjøre..."

 

hvis dere opplever noe slikt så har jeg ett tips til.. skaff dere en drøm! jeg har i lang tid vært ett depresivt vesen og jeg er det fortsatt. jeg har tenkt på selvmord mang en gang, men jeg fikk meg en visjon om å flytte til japan. flytte til japan og starte ett nytt liv der. det er min drøm og jeg jobber hardt for å realisere den. nå er det slik at hvis jeg får en tanke om selvmord så tenker jeg: "nei! det kan ikke skje! da kan jeg jo ikke realisere drømmen min!" så lar jeg være å drepe meg selv..

etter en stund med den måten begynner selvmordstankene å avta. depresjoner og selvmordstanker er en del av oppveksten og ungdommen. veldig mange får den og man må bare gjøre noe for å glemme de "onde" tankene..

 

det var alt..

[darkness|]

De som gjør det utelukkende for å få oppmerksomhet og ikke har noen intensjoner om å gå videre med "trusselen" lyver for seg selv. Syns du det er greit at noen bruker slike virkemidler?

 

De som har problemer og de som virkelig har tenkt å gjennomføre selvmordet, lyver selvfølgelig ikke. Som sagt tidligere så er jeg av den oppfatning, av at de som tar selvmord sjelden snakker om det på forhånd. De som har andre problemer (som ikke er relaterte til selvmord) og bruker det kun som et rop om hjelp, syns jeg bør vurdere andre måter å få frem sitt budskap på.

 

Om personen mener alvor der og da, blir selvfølgelig vanskelig å vurdere. Dette vil jeg tro vil komme frem i ettertid. Derfor som sagt tidligere, skal man selvfølgelig ta slike ytringer alvorlig.

5689706[/snapback]

 

De som gjør det utelukkende bare for å få oppmerksomhet (som egentlig ikke er deprimert), burde tenke seg om to ganger før de finner på noe slikt.

 

Du og Henrik sier at de som har tenkt til å ta selvmord ikke sier noe til noen. Der er vi veldig uenige. Det finnes ikke noe fasit på dette. Det er folk som har ropt om hjelp mange ganger, som har vært inn og ut av psykiske institusjoner som tar selvmord. Folk som går til psykolog, men ikke orker å leve likevel. Hvis det er et rop om hjelp, hvordan mener du at man skal si det da? Hvis de har et ønske om å ta selvmord, så skal man ikke få si at man har et sterkt ønske om det?

[Lightningwolf]

Herregud kan dere ikke slutte å krangle trådstarter startet tråden for 3 dager siden og har sikkert ryddet opp i problemet så det er ikke vits å svare mer i denne tråden nå.

[pakke]

Herregud kan dere ikke slutte å krangle trådstarter startet tråden for 3 dager siden og har sikkert ryddet opp i problemet så det er ikke vits å svare mer i denne tråden nå.

5692648[/snapback]

Velkommen til diskusjon.no, Lightningwolf. Diskusjon. Smak på ordet.

[Lightningwolf]

Men slike diskusjoner kan vel tas på en tråd som er om det? (hmm kanskje starte en)

[^fmj]

De som gjør det utelukkende for å få oppmerksomhet og ikke har noen intensjoner om å gå videre med "trusselen" lyver for seg selv. Syns du det er greit at noen bruker slike virkemidler?

 

De som har problemer og de som virkelig har tenkt å gjennomføre selvmordet, lyver selvfølgelig ikke. Som sagt tidligere så er jeg av den oppfatning, av at de som tar selvmord sjelden snakker om det på forhånd. De som har andre problemer (som ikke er relaterte til selvmord) og bruker det kun som et rop om hjelp, syns jeg bør vurdere andre måter å få frem sitt budskap på.

 

Om personen mener alvor der og da, blir selvfølgelig vanskelig å vurdere. Dette vil jeg tro vil komme frem i ettertid. Derfor som sagt tidligere, skal man selvfølgelig ta slike ytringer alvorlig.

5689706[/snapback]

 

De som gjør det utelukkende bare for å få oppmerksomhet (som egentlig ikke er deprimert), burde tenke seg om to ganger før de finner på noe slikt.

 

Du og Henrik sier at de som har tenkt til å ta selvmord ikke sier noe til noen. Der er vi veldig uenige. Det finnes ikke noe fasit på dette. Det er folk som har ropt om hjelp mange ganger, som har vært inn og ut av psykiske institusjoner som tar selvmord. Folk som går til psykolog, men ikke orker å leve likevel. Hvis det er et rop om hjelp, hvordan mener du at man skal si det da? Hvis de har et ønske om å ta selvmord, så skal man ikke få si at man har et sterkt ønske om det?

5692534[/snapback]

Jeg skrev sjelden, det fins jo de som snakker om det også. Jeg tror at disse er i mindretall, det er nå min oppfatning om saken. At vi er uenige for stå sin prøve. Ingenting som er bedre enn at de som virkelig har tenkt å ta selvmord snakker om det, men dessverre så tror jeg at det motsatte er tilfelle i mange tilfeller.

[Cultofluna]

Dei som faktisk tar sjølvmord er dei som held det for seg sjølv. Dette er vel kanskje ein av grunnane til at dei gjer det? Dei får ikkje delt problema sine med nokon, og det kan gjere einkvar person passe deprimert.

 

Ein kompis av meg skaut seg sjølv for nokre år sidan. Eg har aldri møtt på ein meir utadvendt, glad og godt likt person. Kanskje han begikk sjølvmord fordi han var redd for å vise korleis han faktisk hadde det, sidan alle "visste" at han var ein gladgutt?

 

Eg klarer ikkje å forestille meg korleis sinnet til ein som er psykisk sjuk (alle som har suicidale tendenser er sjuk, etter mi meining) fungerer. Kva som går føre seg. Dei veit det sikkert ikkje sjølv. Derfor prater majoriteten av dei ikkje så mykje om det.

5689873[/snapback]

 

Kansje ikke syke.. Men suicidal tendenser kan jo beskrives som en sykdom.

Noen har mer av den enn andre.

Jeg synes det er dårlig gjort å kalle de syke egentlig. Om en person har det vondt så er det veldig lett å havne på ville veier. En av veiene er å ta livet av seg.

 

Det sies at veldig mange personer som har hatt de vanskelig har endt opp med å bli narkomane. Selv om dette er langt ifra halvveis riktig så stemmer det nok i noen tilfeller.

 

Selv de som er lykkelige og faktisk ikke har noen bekymringer kan bli deprimerte of få suicadale tendenser. Veldig mange vet bare ikke helt hva som skal til før de plutselig sitter der å har null visjoner igjenn i livet og velger da bare å forsvinne vekk.

 

Det jeg egentlig vil frem til er at absolutt alle kan havne litt på ville veier en gang i livet.

Dette kan ende opp med at de driter oppi konsekvensene ting har og prøver seg frem med det meste.

Kjærlighet er en veldig stor synder, men går ofte fort over med folk, mens enkelte sitter resten av livet å tenker på hvor perfekt det hadde blitt om det bare hadde blitt som i fantasiene.

 

Har sikkert skrevet ekstremt mye usaklig her nå, men jeg håper jeg viste ett par poeng

[Cucum(r)]

darkness|: Eg generaliserte berre litt, ved å ta den store andelen. Selvfølgelig held ikkje alle som er kapabel til å ta sjølvmord det for seg sjølv. Det var ikkje det eg meinte, og eg trur du veit det.

[Kenny Bones]

Si meg en kjerring som ikke har vært depressiv. Det kryr av deppa og selvmordsklagende jenter... De klager og syter, men alt de vil er oppmerksomhet.

Du får stikke innom hu en dag og "trøste" hun

5684794[/snapback]

Det at noen vil ha oppmerksomhet, at de klager, osv betyr ikke at de ikke er alvorlige.

5684892[/snapback]

 

Faktis så er det noe i det magicus sier her. De fleste (merk, fleste] jenter som sier de er deppa og suicidale er egentlig ut etter oppmerksomhet og/eller kjærlighet. Dette sier jeg av egen erfaring. Kjæresten min har vært sykelig deppa i årevis og hun har ikke fortalt det til noen (unntatt meg). Hun tok på seg et smil og prøvde å virke glad, derfor har ikke noen trodd at hun var dårlig. Men for en liten tid siden så pratet hun med legen som fortalte at hun egentlig skulle ha sluttet skolen og altmulig og oppsøkt psykiater. Noe hun har gjort nå da. Samme med veninnen hennes også. Ville ikke ha oppmerksomhet idet hele tatt eller trøst på noen måte.

 

Så har jeg en annen veninne som pleier å plutselig si på fest at "hun er deppa" og vil ha kos osv. Det skinner jo egentlig gjennom.

 

Men i dette tilfellet her (trådstarter) så tror jeg det er litt begge delene. Dersom hun har opplevd masse dritt og broren har kreft eller hva det var, så skal ikke jeg være den som tviler. Men litt av begge delene tror jeg det er. Hvis hun ikke hadde vært ute etter oppmerksomhet og kjærlighet ville hun ikke ha pratet med trådstarter om å ta livet av seg. Da hadde hun mest sansynligvis tatt livet av seg enkelt og greit. Uten å si det til noen. Så jeg tror hun trenger kjærlighet og oppriktighet ovenfor seg selv og andre. Dersom trådstarter liker denne jenta så bør du være sammen med henne mye og enten bli kjæreste med henne eller en veldig veldig god kompis.

Endret 3. mars 2006 av raziel014

[darkness|]

Jeg mener uansett at man ikke skal kimse med andres følelser. Alkohol kan gjøre folk deprimerte.

[Cultofluna]

Så du mener med andre ord at har du en venn som er deprimert så er det beste å bare bli ilag med vennen din?

Tror ikke det er noen ide nei.

 

Har du en venn som er deprimert så kan du stille opp for vennen din. Skulle jeg blitt ilag med alle vennene mine som har vert deprimerte så hadde jeg hatt få venner for å si det sånn.

 

En god venn blir ikke ilag med vennene sine tenk..

[Plomma2]

Depresjoner er vanlig i dagens samfunn. Psykososialt stress er en av de vanligste grunnene (forventningspress fra venner, familie, skole etc) og det er ofte et resultat av globaliseringen.

80% av dagens ungdom sliter med kort-tids depresjoner (dvs. at depresjonen varer ikke lenger enn 3 måneder).

Det er høye krav til alt i Norge, noen av kravene kan være uoppnåelig for mange. Når man ikke klarer å nå opp til et krav gir det ikke en sans av selvoppnåelse, som er viktig for mennesket, og det kan føre til depresjoner.

I tillegg er ungdomsårene ofte en svært kritisk fase når det gjelder valg av "miljø", og mange unge opplever rolleforvirring (at de ikke finner en sosialgruppe som passer for dem) og det fører til at de trekker seg tilbake fra samfunnet. Innen for sosiologien er det en teori om hvordan "nerdene" (oss) oppsto, unge som trekker seg tilbake fra den sosiale verden og møter folk igjennom nettet istede for der kan de endre seg selv til det de vil.

Når de trekker seg tilbake for seg selv er depresjoner ofte vanlig.

Her kommer det alle snakker om inn, for det sies at alle i tråden at alle som er "suicidal" er det bare for å få oppmerksomhet, noe som er nesten riktig. De fleste som åpent snakker om det med andre (som i dette tilfellet) gjør det for å få oppmerksomhet. Selvmord, eller selvmordstanker, er en måte å bli på en måte beundret og samtidig får omsorg og følelsen om at noen bryr seg. Det fins der imot folk som er suicidale uten å snakke om det. Det er disse som virkelig er suicidale og er truende til å ta sitt eget liv.

Jeg har selv opplevd personer av begge typene.

Det som er litt "morsomt" er at man lett kjenner igjen de som bare vil ha oppmerksomhet. De snakker som oftest bare om det over msn. De vil ofte snakke om det, men later som om de ikke vil plage andre med det. Med f.eks detaljer om hvor, hvorfor, etc.

Etter egene erfaringer kan jeg si at folk som snakker om det igjennom et medium kan man ta med knusende ro, mens når du har en venn som sitter og griner ved siden av deg er det litt mer alvorlig.

 

Jøss. Hva jeg vet. Kanskje det lønner seg å være våken i sosiologien fra tid til annen?

Enkelte uttrykk jeg har brukt som f.eks "å trekke seg tilbake fra samfunnet" betyr ikke at de sitter hjemme hele tiden. Folk kan likevel ha store vennegjenger og være mye ute, men man vil som regel ikke åpne seg for dem. Og.. såmt. :o

[Uderzo]

Sånn et lite ps, det skal som oftes mye til for at noen virkelig gjennomfører et selvmord.

5682002[/snapback]

Jepp, og ikkje vondt meint, men folk flest som dette har vanligvis ikkje planer om å drepe seg. Dei syt om det til heile verda, men når det kjem ned til kva dei egentlig vil er vanligvis svaret rett og slett støtte/hjelp/oppmerksomheit.

Folk som faktisk har det så jævlig at dei ser sjølvmord som den einaste utveg er mentalt sjuk, bokstaveleg talt. Og dei held det i tillegg vanligvis for seg sjølv.

 

Og, ja - eg veit kva eg snakker om.

5683937[/snapback]

Det er helt riktig det du sier. De som tar selvmord holder det ofte for seg selv. De har bestemt seg for å ta selvmord og vil ikke at noen skal stoppe dem.

[Propaganda]

Hva med de som er redd for at de kommer til å ta livet av seg da?

 

Kan disse personene si fra, uten å bli stemplet som en som bare trenger oppmerksomhet? Det sitter folk med angst, og er redde for at de en dag kanskje ikke orker mer, og da tar livet av seg, hva skal disse personene gjøre?

[darkness|]

De skal hoppe opp og ned på et bein mens de peller seg i øret og sier "ko-ko". Det er tydeligvis ikke lov til å be om hjelp før man blir stemplet som attentionwhore.

[Cultofluna]

De skal hoppe opp og ned på et bein mens de peller seg i øret og sier "ko-ko". Det er tydeligvis ikke lov til å be om hjelp før man blir stemplet som attentionwhore.

5694146[/snapback]

 

Hehe. Faktisk jævli godt sagt..

Er alt for få som tar det seriøst og istedenfor klager over at de alltid ber om oppmerksomhet.

Men de lærer nok en dag de også heldigvis. Enten på en helt okey måte eller på en brutal og enkelt og greit jævli måte.

 

Er liksom opp til hver enkelt hvordan du vil lære

[Uderzo]

Hva med de som er redd for at de kommer til å ta livet av seg da?

 

Kan disse personene si fra, uten å bli stemplet som en som bare trenger oppmerksomhet? Det sitter folk med angst, og er redde for at de en dag kanskje ikke orker mer, og da tar livet av seg, hva skal disse personene gjøre?

5694055[/snapback]

Selvmordstanker er veldig alvorlig og uansett hvor mange ganger det ropes ulv så er det viktig at de alltid får hjelp og støtte.

De som roper om hjelp på den måten får ofte hjelp og venner/familie blir klar over personens problemer.

De som holder disse tankene for seg selv ender ofte livet sitt mens venner/familie står maktesløse på sidenlinjen. De vet kanskje at personen hadde problemer, men ofte kommer selvmordet som et sjokk.

[Propaganda]

Hva med de som er redd for at de kommer til å ta livet av seg da?

 

Kan disse personene si fra, uten å bli stemplet som en som bare trenger oppmerksomhet? Det sitter folk med angst, og er redde for at de en dag kanskje ikke orker mer, og da tar livet av seg, hva skal disse personene gjøre?

5694055[/snapback]

Selvmordstanker er veldig alvorlig og uansett hvor mange ganger det ropes ulv så er det viktig at de alltid får hjelp og støtte.

De som roper om hjelp på den måten får ofte hjelp og venner/familie blir klar over personens problemer.

De som holder disse tankene for seg selv ender ofte livet sitt mens venner/familie står maktesløse på sidenlinjen. De vet kanskje at personen hadde problemer, men ofte kommer selvmordet som et sjokk.

5694306[/snapback]

 

Det finnes jo personer som har så vanskeligheter for å prate om det, fordi de er usikre på om de virkelig er kapable til å ta livet sitt, og derfor ikke tør å si det til noen, fordi de blir stemplet som ''attentionwhore'' (meget bra sagt Darkness).

 

Jeg har selv opplevd at en i familien har fortalt meg at han kommer til å ta livet sitt, og ba om hjelp... jeg skaffet hjelp, men det nyttet ikke, ingen som trudde på meg eller han... det gikk galt...