Gå til innhold

Arbeidsledigheten i Norge


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hva mener dere om dagens situasjon og har dagens regjering gått riktig fram?

 

Kan noen hjelpe med med å finne statistikker som viser arbeidsledigheten i Norge i løpet av de fem siste åra? Hadde vært toppers!! :thumbup:

5638091[/snapback]

 

Synes selv arbeidsledigheten i Norge ligger på et relativt bra nivå. I 2005 hadde vi en arbeidsledighet på 4.6%. Uten at jeg vet så mye om hva regjeringen har satt igang av tiltak for å få ned arbeidsledigheten er det også viktig å få med at den heller ikke skal være for lav.. Har en følelse av at mange, (ikke her inne men ute i den store verden) tror at målet må være 0% arbeidsledighet.

 

Noen som kan opplyse meg om den nye regjeringens planer og mål for arbeidsledigheten?

Lenke til kommentar
Har en følelse av at mange, (ikke her inne men ute i den store verden) tror at målet må være 0% arbeidsledighet.

 

Noen som kan opplyse meg om den nye regjeringens planer og mål for arbeidsledigheten?

5639368[/snapback]

 

Det lurer jeg også på...

 

Men hvorfor skal den ikke ligge på 0%? :hmm:

Lenke til kommentar
Men hvorfor skal den ikke ligge på 0%? :hmm:

5641499[/snapback]

 

0% arbeidsledighet i politisk sammenheng fra politikerene er bare "tull". De velger seg at f.eks. maks 5000 skal gå uten jobb, også kaller de arbeidsledigheten for 0% når det er 5000 og ikke 6000 som går uten jobb.

Lenke til kommentar

Hverken politikerne eller næringslivet ønsker seg 0% arbeidsledighet. Lav arbeidsledighet betyr mangel på ledig arbeidskraft. Til og med "sosialisten" Kristin Halvorsen er bekymret for at tilgangen på arbeidskraft skal bli lav (les: Hun er bekymret for at arbeidsledigheten skal bli for lav).

 

Moralen er; Aldri tro på en politiker som sier at målet er 0% arbeidsledighet.

Lenke til kommentar

0% arbeidsledige er bare utopi fordi det forusetter at de som er arbeidsledige kan bekle alle ledige stillinger til enhver tid. Men, en arb.ledig pølsemaker kan ikke ta den ledige rørlegger stillingen, etc. Videre er det de over 55 år som ingen helst vil ansette, osv.

 

Kan godt hende at en ledighet på f.eks. 3,5% i realiteten er 0%, dvs. det er det vi max. greier å matche arb.ledige vs. ledige stillinger.

Endret av Hotbox
Lenke til kommentar
Gjest Slettet-CkrM7QVpfE
Kan noen hjelpe med med å finne statistikker som viser arbeidsledigheten i Norge i løpet av de fem siste åra? Hadde vært toppers!! :thumbup:

5638091[/snapback]

 

Du bør se på antallet uføretrygdere også, vi har en tendens til å gi langtidsarbeidsledige i Norge uføretrygd.

5641845[/snapback]

 

hva mener du med at vi har en tendens til å gi langtidsarbeidsledige uføretrygd? når du sier tendens så forstår jeg at du sier at vi har en tendens til å gi slabbedasker uføretrygd og det synes jeg er urettferdig å si. jeg kjenner et par uføretrygda og jeg vet at de ikke har det lett. særlig en på 21år som ikke er lat eller snylter eller noe men som rett og slett ikke passer inn i samfunnet. han har det vanskelig og det var ikke lett for han og få trygd. et vanskelig system et par år på sosialen og et liv med vanskeligheter. ikke MISUNN dem som har uføretrygd for de som jobber har det mye bedre...

Lenke til kommentar

Det er ugunstig med 0% arbeidsledighet pga. at arbeidsledigheten påvirker inflasjonen ganske mye. Generelt sett er sammenhengen det at jo større arbeidsledighet dess mindre inflasjon. Det illustreres veldig godt i Phillipskurven i tidsrommet 1954-69(figuren til venstre). Etter dette har inflasjon og arbeidsledighet blitt påvirket av flere faktorer det har blitt et skifte i kurven og den er mere som en krøll nå. (figuren til høyre)

th_37454_phillips.jpg th_37632_phillipskroell.jpg

 

Du kan lese om dette i bøker om Makroøkonomi. F. eks. boken til Anders Dekam Jr., "Makroøkonomi - sammfunnsøkonomi og økonomisk politikk", 4. utgave.

 

Om vi vil se litt mer på årsaken til at arbeidsledighet henger sammen må vi se på sammenhengen mellom etterspørsel, produksjon.

th_37455_prisstigning.jpg

 

Dere ser at kortsiktig er den potensielle produksjonen Rpot konstant. Det er fordi investeringer ikke påvirker produksjonskapasiteten på kort sikt. Rpot gir en beskrivelse av ressursene vi har tilgjengelig i form av utstyr og arbeidskraft, minus den naturlige arbeidsledigheten.

 

Dersom etterspørselen er lav slik som i punkt R1 vil differansen mellom R1 og Rpot være arbeidsledighet. Figuren viser at dess høyre etterspørel det blir dess høyere priser blir det. Dette er bla. begrunnet i at når etterspørselen øker så øker også presset på arbeidsmarkedet fordi man må produsere mer. Derfor blir det knapphet på arbeidskraft. Dette fører til at de som har jobb krever høyere lønn, må jobbe overtid osv.

 

Dere ser også at man kan produsere mer enn Rpot på kort sikt. Dette skjer gjerne i krigstid eller andre dårlige tider der folk må jobbe hele dagen.. dvs. over vanlig arbeidstid. Dere ser også at etter Rpot skyter prisene i været og det ender opp med en fantastisk inflasjon.

 

Det at vi har arbeidsledige i landet gjør at det blir mindre knapphet etter arbeidere og lønnsøkningene holdes på et lavt til moderat nivå.

 

Dere må også huske på at arbeidsledighet har flere deler som vist i figuren under.

th_38253_arbeidsledighet.jpg

 

Naturlig arbeidsledighet er summen av alle de som er arbeidsledig av naturlige grunner. Det er bla.

de som er på vei mellom 2 stillinger enten fordi de har sagt opp eller søker nytt arbeid frivillig, de som søker arbeid for første gang (friksjonsledighet)

sesongarbeidere som er midlertidig arbeidsledig (sesongledighet)

Personer som er arbeidsledige fordi bedriften er lagt ned og de leter etter ny jobb. ( Omstillingsledighet)

 

Videre har vi konjunkturledighet som er sammensatt av:

klassisk ledighet der antallet som ønsker arbeid til gjeldende lønn er større enn antalle jobber.

Keynsiansk ledighet der antallet som ønsker arbeid til gjeldende lønn er større enn antalle jobber, samtidig som bedriftene ikke får solgt alt de produserer fordi etterspørselen er for lav.

 

Den naturlige arbeidsledigheten vil alltid være der og i Norge anser man den til å være rundt ca 3%.

 

Håper dette var oppklarende.

Grafene er hentet fra Anders Dekam Jr. sin powerpointpresentasjon

 

mvh.

Valentino

Lenke til kommentar
0% arbeidsledige er bare utopi fordi det forusetter at de som er arbeidsledige kan bekle alle ledige stillinger til enhver tid. Men, en arb.ledig pølsemaker kan ikke ta den ledige rørlegger stillingen, etc. Videre er det de over 55 år som ingen helst vil ansette, osv.

 

Kan godt hende at en ledighet på f.eks. 3,5% i realiteten er 0%, dvs. det er det vi max. greier å matche arb.ledige vs. ledige stillinger.

5641898[/snapback]

 

Det er også viktig å få med at de som er "arbeidsledige" i forbindelse med bytte av jobb også teller som arbeidsledige den perioden de ikke har jobb, selv om det kanskje er snakk om 3-6 uker. Det er hele tiden folk som bytter arbeid, og vi vil derfor alltid ha en viss arbeidsledighet.

 

Tror en arbeidsledighet på 3,5 %, som du nevner, kan være et bra mål over tid.. kanskje tilogmed enda høyere, men dette er et vanskelig spørsmål. Hvis arbeidsledigheten begynner å nærme seg slike tall, kan det hende Norge gjør som USA gjorde i slutten av 2000 da de mente at arbeidsledigheten nærmet seg et farlig lavt nivå (4%).

Lenke til kommentar

Rent økonomisk er det optimalt å ha en viss arbeidsledighet utover den naturlige slik at presset i arbeidsmarkedet ikke blir stort. En helt ukvalifisert gjetting fra min side vil være at 3-5% arbeidsledighet kan være greit. (alt inkludert)

 

Rent sosialt ønsker man at flest mulig av de arbeidsføre skal ha arbeid. Ikke bare pga. produksjonen de gjør eller inntekten de får, men rett og slett pga. at folk har ikke godt av å ikke ha noe å gjøre.

 

 

Som svar på siste spørsmålet til Gaston kan jeg komme med et forslag.

Folk søker arbeid hovedsakelig av 2 grunner etter det jeg har forstått

1. De ønsker å ha noe meningsfyllt i hverdagen

2. De finner bytteforholdet mellom tid og penger i arbeidsmarkedet til å være akseptabelt.

 

Dersom folk ikke vil arbeide kan man prøve å øke lønna, men jeg tror ikke dette pleier å være noe problem.

 

Moralen er at vi skal være glad i de arbeidsledige. Det er de som "tar en for laget" slik at vi holder økonomien i sjakk.

 

mvh.

Valentino

Lenke til kommentar

Når det gjelder det med at dagens regjering sitter inne i stortinget og arbeidsledigheten har gått ned, er bare en tilfeldighet, selv om jeg er egentlig en sosialist.

 

De har jo ikke akuratt gjort de helt ekstreme tiltak og de 2 tiltakene Valentino nevner her høres veldig bra ut, men jeg tror ikke AP, SP og SV burde skryte på seg dette.

 

Eller har de gjort noe...?

Lenke til kommentar
Når det gjelder det med at dagens regjering sitter inne i stortinget og arbeidsledigheten har gått ned, er bare en tilfeldighet, selv om jeg er egentlig en sosialist.

 

De har jo ikke akuratt gjort de helt ekstreme tiltak og de 2 tiltakene Valentino nevner her høres veldig bra ut, men jeg tror ikke AP, SP og SV burde skryte på seg dette.

 

Eller har de gjort noe...?

5648571[/snapback]

 

Så vidt jeg husker ble dette også tatt opp i fjor høst, altså mens den gammle regjeringens politikk enda ble ført, med tanke på statsbudsjettet. Men det kan være som du sier en tilfeldighet, men om det er noen sin politikk som skal ta kredit for dette, så må det iallefall være den borgelige regjeringen som satt på stortinget i fjor.

Lenke til kommentar

Når man ser på hvordan økonomien har vært så kan man si at den har vært stabilt sterk ganske lenge. Dette er delvis begrunnet i den lave renta.

 

Den lave renta gjør at bedrifter investerer fordi risikoen er lav og de det krever lavere kalkylerente for å starte med et prosjekt. Denne investeringen påvirker arbeidsmarkedet på lang sikt, ofte etter mange år. Jeg tror det er dette vi ser resultatene av nå. Investeringene står ferdig og man trenger arbeidere for å produsere.

 

På grunn av dette tror jeg den høye oljeprisen og forsikte rentebevegelser av Norges Bank har "skylden" for at arbeidsledigheten har blitt redusert. Hver regjerning har noen av sine disipler på møte med sentralbanksjefen for å ha innvirkning på hvordan rentepolitikken føres. Disse møtene er lukket og det lekker svært lite informasjon fra disse. Derfor kan man ikke si med sikkerhet om det er sentralbanken eller regjeringen som har stått for den lave renta.

 

Det faget vi snakker om nå er makroøkonomi og det er skrevet utallige bøker om det. Folk tar høy utdannelse for å skjønne hvordan alle elementene i samfunnet påvirker hverandre. Det betyr at vi som bare har lest begrenset med litteratur ikke har forutsening for å skjønne alt.

 

Og det som er mest gøy er at når man tror man skjønner noe, så gjør markedet noe uventet. I motsetning til realfag har ikke økonomi noen lovmessigheter og det meste er bare synsing. Hvilken synsing som er mest "rett" er det vanskelig å si noe om.

 

mvh.

Valentino

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...