Kvantefysikk er sykt!

[eivind lunder]

Om jeg ikke husker helt feil, var det en kjent forsker som sa at den som påstår han virkelig forstår kvantefysikk bare lyver.

5791100[/snapback]

Tror det var Werner Heisenberg eller Niels Bohr, som sa det.

[JBlack]

Når det gjelder deteksjon av elektronets gravitasjonsfelt så vil jeg påpeke at gravitasjon ikke er en del av kvantefysikken, og derfor (muligens) ikke en del av problemet med at observasjon påvirker utfallet.

 

Men gravitasjon er en veldig svak kraft i forhold til de andre fundamentale kreftene, og å detektere gravitasjonsfeltet til et enkelt elektron er muligens umulig i praksis..

[kyrsjo]

Kansje dette nettopp derfor hadde vært et interessant eksperiment - å forsøke å detektere gravitasjonen til partikler...

[JBlack]

Kansje dette nettopp derfor hadde vært et interessant eksperiment - å forsøke å detektere gravitasjonen til partikler...

5809954[/snapback]

Jeg syntes også det var en interessant tanke. Jeg har aldri tenkt på den muligheten selv...

 

Men jeg tror at det i praksis er umulig. Tenk alle elektronene som er nødt til å befinne seg i enhver fysisk dings som skal detektere gravitasjonsfeltet til et elektron som fyker av gårde relativt sett langt unna detektoren.

 

Men kanskje fysikerne har noen smarte løsninger på det problemet. Utrolig hva man i dag får til.

[stiiig]

Her er link til filmen. Døm selv.

 

Link

[kyrsjo]

Whaaat? Legger google ut *hele filmer* for streaming via browserplugin?!? Wtf? Hvordan får de lov til det? Hvilke andre ting legger de ut? Dette var jo genialt... Sist jeg sjekka google video så var de bare små tulleklipp der...

[simes]

Vi tok opp dette på forelesning med å gjøre målinger i dobbeltspalten. Da kom det opp spørsmål som at man f.eks kan måle magnetfeltet rundt ladningen og på den måten bestemme hvilken spalte elektronet virkelig gikk gjennom, men da fikk vi beskjed om at dette ville ødelegge interferensmønsteret. Det er nettopp dette som er en av de store mysteriene med kvantefysikken. Sære greier.

Hvis du tenker litt mer, så er ikke dette så veldig mystisk. For å måle magnetfeltet, må du sette ANDRE elektroner i bevegelse. Hvordan? Jo, du bruker energi. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, så må man ta noe energi fra elektronen som flyr gjennom sprekken. Og da får du selvfølgelig et annet bilde på skjermen.

 

5803187[/snapback]

 

"Et annet bilde på skjermen" er da noe ganske annet enn å gå fra interferensmønster til et vanlig "bombardment"-mønster, eller hva jeg kan kalle det. Det lille vi endrer ved å titte på elektronet skal ikke gjøre om hele partikkelens natur! Vi snakker tross alt om to fundamentalt forskjellige bilder på skjermen, ikke bare et lite avvik.

[Zethyr]

Jeg har ikke mer peiling på dette enn hva en 3FY-lærer har gitt meg, samt den dosen sunn fornuft som jeg har blitt tildelt ved fødselen. Derfor føler jeg meg litt forvirret og håper på litt hjelp. Det jeg innbiller meg at skjer, og som jeg håper at dere kan bekrefte/avkrefte/korrigere, er noe slikt:

Når man "observerer" elektronet, altså påvirker det med en eller annen kraft, så vil man behøver å gjøre det med hele elektronet på én gang. Det kan fint være to steder på én gang, og dermed interferere med seg selv, men når man utøver krefter på det (ved plate-treff eller observasjon), så er det nødvendig at man har "hele" elektronet der.

Når det er spredd i to "deler" (egentlig den samme), så vil det være en bølge, men man trenger en partikkel når man skal utøve krefter på det. På denne måten vil det "samle seg sammen", og få tilbake partikkelegenskapene. Det stedet hvor man først prøver å observere det (den ene spalten eller den andre) er der hvor man et øyeblikk ser at alle elektronets "deler" vil samle seg sammen, og dermed bli påvirket av krefter. (hvorfor får man da to streker, ikke én; logisk brist i forklaringen min?)

Siden vil jeg da reise spørsmål (dersom teorien min stemmer så langt): Hva vil skje dersom man med ett enkelt elektron observerer dets nærvær meget nærme platen, rett før det treffer i den ene streken? Vil det ha en sjans (kanskje 50/50) for å forflytte seg over til den andre streken for å lage et slikt mønster man vil forvente å se? Da isåfall med umiddelbar virkning, ubegrenset av lysets hastighet i vakuum som øvre grense?

Hva vil skje dersom man "observerer" ett elektron foran begge spaltene, så nært i tid som det man klarer å gjøre? Vil det da kun bli påvist ved den ene spalten, eller vil det kunne inneha partikkelegenskaper på begge steder så godt som samtidig?

Er det målbart når det "oppstår" en bølgefunksjon (er vel der hele tiden?) som kan kollapses, så man kan observere elektronet f.eks. rett etter at man har akselerert det mot platen, men ikke rett før det når platen? Kan denne bølgefunksjonen kollapses og gjenopprettes så mange ganger man vil?

 

PS: Har noen et par hete boktips, så tar jeg gjerne imot