Kvantefysikk er sykt!

[K..]

Takker for alle svar, dette ga meg noe å tenke på

Får se hva det blir, om engelsk bare blir tull så kanskje jeg hopper over på fysikk.

Det høres i hvertfall gøy ut på beskrivelsene som jeg har fått:-)

5790601[/snapback]

Anbefaler fysikk om du er interessert i å vite litt om hvordan verden henger sammen. Utrolig spennende fag som er en fin terskel til å gi deg dypere innsikt innenfor andre fysikktemaer du skulle begynne å titte på. Har du først lært deg å tenke som en fysiker, kan du ha mye moro med å spekulere deg frem til hvorfor ting egentlig er som de er!

[kyrsjo]

Jeg kan sikkert skjønne en lov i algebra, men er det mye avanserte utregninger som jeg må ha matteundervisning for å skjønne?

Eller holder det å kanskje titte litt i en mattebok på noen litt vanskeligere ting?

5789279[/snapback]

 

Nei, det kan du ikke. For dersom "du bare slår opp i en bok", så aner du ikke hva du skal lete etter - eller hvilke verktøy du har tilgjengelig, og ender med å praktisk talt finne dem opp på nytt.

 

Dersom du er interessert i fysikk, og evt. ønsker å ta en utdannelse innen realfag eller hvor du får bruk for realfag - så er matte kansje det viktigste faget. Alt annet kan læres, slås opp. Matte må man bare kunne.

 

Ang. algebra: Ikke for å skremme noen, men det er ikke sååå uvanlig at et litt mindre pent problem ender med et par a4-sider med regning. Da er det greit å kunne det... Men hva er egentlig problemet med algebra? Om du forklarer, så kan vi prøve å hjelpe. Spør også gjerne læreren din, ev. en annen lærer eller en elev dersom han/hun er udugelig.

[Codename_Paragon]

Jeg synes man må ha en viss forståelse av det man leser, ikke bare lese og tenke at sånn er det bare.

5783053[/snapback]

For at en skal komme seg igjennom stoffet tror jeg det er enklest om en tar det trinnvis.

1: "bare godta det". Forståelse kommer ikke alltid øyeblikkelig, er ikke aha-opplevelsen der helt så kan det være greit å bare godta hva boken sier, og gå videre, for før eller senere kommer

2: "forståelse", en opplevelse at sånn må det være for at tingene skal henge sammen. Noe av det bemerkelsesverdige i fysikken er at det aller meste henger sammen og lar seg forstå. Riktignok er relativistisk kvanteteori ikke helt på plass kan en si, men en har ringet inn en hvit flekk på kartetm, og ekspedisjoner er på vei inn for å kartlegge.

 

Det snodige er at når en har holdt på en stund med tingene kommer neste fase

3: "tvilen", mørke kroker avdekkes, og en rokker ved almengyldigheten av en påstand. Her ligger noe av grunnlaget for forskning, og grunnen til at en gikk fra Newtons klassiske mekanikk til kvanteteori og relativitetsteori.

 

Fysikkundervisning er beskrevet som å fortelle stadig mindre løgner, så en kan ikke forvente at noen kan ta alt i ett jafs. Om jeg ikke husker helt feil, var det en kjent forsker som sa at den som påstår han virkelig forstår kvantefysikk bare lyver.

[gspr]

"Kvantemekanikk" av PC Hemmer, går det greit for meg som bare er 16 år å lese å forstå denne boken?

5774866[/snapback]

 

Nah, du bør egentlig ha hatt 3MX, og selv etter det er det en god del matte å sette seg inn i. Så det blir litt å ta seg vann over hodet, tror jeg.

Endret 23. mars 2006 av gspr

[gspr]

nivået mitt er nok ikke så veldigt høyt, jeg går vk1(hadde 6 i naturfag da jeg gikk på ungdomsskolen, uten at det sier så mye). Men jeg synes at dette emenet virket så intressant, så jeg har ikke noe problem med å lese noen hundre sider for å forstå litt kvantmekantikk.

"Kvantemekanikk" av PC Hemmer, går det greit for meg som bare er 16 år å lese å forstå denne boken?

5774866[/snapback]

"Problemet" er at man ikke bare kan lese et par hundre sider og skjønne det. Selv har jeg boka "Kvantemekanikk" av PC Hemmer, og etter et par kapitler der blir det vanskelig.

5782373[/snapback]

 

Joda, men selv et par kapitler er jo interessant. Men nei, jeg er enig, han bør absolutt vente til han har hatt 3MX, og deretter sette seg inn i ting som partielle deriverte, flervariabelintegraler og litt om komplekse tall (dette går jo an å sette seg inn i på egen hånd, dersom man skaffer seg en kalkulusbok og bare lærer seg ting som "slik er det").

[gspr]

Kanskje litt feilposta, men syns det var litt lite å opprette tråd for:

Hvor vanskelig er fysikk på videregående?

Er det umulig å klare det uten 3mx? Hva med 2mx?

Jeg har nemlig veldig lyst på fysikk til neste år, men har ikke veldig sansen for matte.

Spesielt har jeg problemer når ting ikke har noen praktisk funksjon, og mangler logikk(les:algebra).

 

Takker for alle svar:-)

5788698[/snapback]

 

Hvis du i det hele tatt vurderer i noen som helst grad å ta noe som helst realfag på universitetet (altså, hvis du i ikke har utelukket det totalt), må du for ALL del ta 3MX og 3FY. Jeg sier ikke at det ikke finnes folk som studerer realfag som ikke tok disse, men jo mindre du gjør nå, jo mer må du gjøre senere.

Endret 23. mars 2006 av gspr

[kyrsjo]

Enig med gspr. Matten på universitetet er langt mer avansert enn den på vgs (men også langt mer spennende ). De gidder faktisk fortelle deg HVORFOR noe er som det er (om ikke alltid ved et fult bevis, så i allefall en retferdiggjøring, slik at du får noen "kroker" å hekte det fast til hukommelsen din på, istedenfor bare pugg. VGS er mye pugg.)

[DidzisK]

Den siste delen i videoen hvor man sier at bare ved å kikke på den ene sprekken, har man ødelagt situasjonen, likte jeg ikke. Det er ikke "bare kikke", du trenger noe for å detektere elektronen. Elektronene er ikke små kuler som flyr og som kan ses på. Du må enten skyte på elektronene med noe (for eksempel andre elektroner) eller plassere et middel mellom kilde og lerrett. I begge tilfeller blir elektronene forstyrret, men jeg regner med at de brukte alternativ to. Og da er det ikke garantert at det er "det samme" elektron som kommer ut av detektoren på andre siden. Da får vi Heisenbergs prinsipp og hele pakka. Det er helt klart at systemet vi ser på (to sprekker og en detektor) er ikke det samme som to sprekker!

[kyrsjo]

Som sagt: jeg er ikke sikker på at det videoen sier stemmer. Ifl. en jeg kjenner som faktisk har hatt kvantefysikk, så vil ikke en detektor forhindre at det dannes interferensmønstre.

[DidzisK]

Bare et bittelite spørsmål til.

Hvis man dividerer Plancks konstant med enten energi eller sekunder, får man da hvor lenge den partikkelen kan eksistere eller hvor mye energi den kan låne?

Eks.: h/s=J

        6.63e-34 Js/1.65e-4 s=4e-30 J 

Den kan altså låne 4e-30 J med energi i det aktuelle tidsrommet?

 

Edit: "partikkelen" hadde jeg glemt.

5717317[/snapback]

 

Dette var et litt uklart spørsmål.

 

For eksempel, for fotoner E = hf (Plancks konstant ganger frekvens) Frekvens måles i 1/s, det er på denne måten man deler med sekunder, ikke at du kan ta en del av fotonens energi hvert sekund. Og levetiden kan heller ikke gjettes på denne måten, nei.

[simes]

Som sagt: jeg er ikke sikker på at det videoen sier stemmer. Ifl. en jeg kjenner som faktisk har hatt kvantefysikk, så vil ikke en detektor forhindre at det dannes interferensmønstre.

5798327[/snapback]

 

Vi tok opp dette på forelesning med å gjøre målinger i dobbeltspalten. Da kom det opp spørsmål som at man f.eks kan måle magnetfeltet rundt ladningen og på den måten bestemme hvilken spalte elektronet virkelig gikk gjennom, men da fikk vi beskjed om at dette ville ødelegge interferensmønsteret. Det er nettopp dette som er en av de store mysteriene med kvantefysikken. Sære greier.

[DidzisK]

Som sagt: jeg er ikke sikker på at det videoen sier stemmer. Ifl. en jeg kjenner som faktisk har hatt kvantefysikk, så vil ikke en detektor forhindre at det dannes interferensmønstre.

Jeg er også litt skeptisk til det. Ut i fra det jeg forstår, så kan interferensmønsteret dannes, men det blir annerledes når man plasserer en detektor i systemet. (jeg har også hatt to år med kvantefysikk)

 

Vi tok opp dette på forelesning med å gjøre målinger i dobbeltspalten. Da kom det opp spørsmål som at man f.eks kan måle magnetfeltet rundt ladningen og på den måten bestemme hvilken spalte elektronet virkelig gikk gjennom, men da fikk vi beskjed om at dette ville ødelegge interferensmønsteret. Det er nettopp dette som er en av de store mysteriene med kvantefysikken. Sære greier.

Hvis du tenker litt mer, så er ikke dette så veldig mystisk. For å måle magnetfeltet, må du sette ANDRE elektroner i bevegelse. Hvordan? Jo, du bruker energi. Og uansett hvordan man vrir og vender på det, så må man ta noe energi fra elektronen som flyr gjennom sprekken. Og da får du selvfølgelig et annet bilde på skjermen.

 

Man kan se på dette også fra et annet synspunkt.

For å måle elektronens bevegelse, må du forandre energiforholdene rundt den (bygge detektor), enten er det elektrisk eller magnetisk felt. Og ifølge Schrødingerligningen er bølgefunksjon direkte avhengig av energi. Og bølgefunksjon er eneste som beskriver en partikkel i kvanteverden.

[Torbjørn]

elektronet har masse og vil følgelig påvirkes av, og påvirke, gravitasjonsfeltene rundt den, hvorfor teller ikke dette som deteksjon?

[kyrsjo]

Men dersom dette skal måles, så må man da flytte på noe/endre retning (f.eks fotoner) - og da har du da likefullt brukt energi?

 

En annen ting er at gravitasjon er skikkelig upraktisk for å detektere elektroner...

[Torbjørn]

teoretisk fysikk er da meget sjeldent særlig praktisk anlagt

 

et elektron med dets ladning påvirkes av og påvirker selv et elektrisk felt (feltet skyver på elektronet og elektronet skyver på feltet)

 

det samme elektronet har en interaksjon med et gravitasjonsfelt på nøyaktig samme måte.

 

å måle det magnetiske feltet, ble det sagt, kollapser bølgefunksjonen - hvorfor gjør ikke endringen i gravitasjosnfeltet det samme?

[DidzisK]

å måle det magnetiske feltet, ble det sagt, kollapser bølgefunksjonen - hvorfor gjør ikke endringen i gravitasjosnfeltet det samme?

Jeg sier ikke at bølgefunksjonen blir destruert, den er fortsatt der, men kommer til å se annerledes ut. En tanke jeg nettopp kom på er at for å se interference for lysbølger, må du ha "koherent" lys, dvs. lys med samme bølgelengde fra begge sprekkene. Hvis bølgefunksjon for elektronene blir forandret, kan det vel hende at interferensbildet forsvinner totalt (fordi bølgelengden og/eller fase og polarisering endres), så jeg er ikke lenger sikker obmdet blir interferensbilde eller en vanlig, en-sprekk bilde på skjermen.

 

Gravitasjonsfeltet kommer til å gjøre det samme, så enkelt er det. Men som sagt tidligere, det blir veldig upraktisk å gravitasjonsfelt for å detektere elektroner. Jeg er for lat for å regne ut nå, men var ikke forskjellen i styrken ca. 1e40 ganger? Det betyr at du må plassere detektoren veldig nært sprekken. Neste spørsmål. Hva har du tenkt å bruke for å vite at gravitasjonen er detektert? Hvis du bruker en partikkel med ladning, er det ikke noe vits å bruke gravitasjon (fordi elektriske styrker blir 1e40 ganger sterkere). Og uansett hva du gjør, hvis elektronen skal påvirke noe som helst slik at du merker forskjell, kommer også elektronen til å merke forskjellen. Fra annen vinkel - hvis du bygger et system hvor gravitasjon kan brukes til detektering, må du ta gravitasjonen inn i Schrødingerligningen (og da blir bølgefunksjon igjen påvirket bla bla bla).

[Torbjørn]

i det du måler elektronet i en av spaltene, heter det seg at du kollapser dens bølgefunksjon. det er det du sier du oppnår med ditt magnetiske felt. ( du påviser hvilken spalte den går i)

 

 

gravitasjon med sitt felt oppfører seg tilsynelatende likt som elektrisitet med sitt felt.

 

hvorfor kan bare den ene type felt brukes?

 

 

 

 

Hvis du bombarderer elektronene i den ene spalten med fotoner uten en detektor nedenfor som leser resultatet av dette bombardementet - får du da interferens likevel?

 

 

 

Hvis du kaster resultatet fra din deteksjon i søpla uten å lese av i hvilken spalte det ble detektert elektroner - får du da interferens likevel?

[Codename_Paragon]

Det hele hviler på dette med observasjon. Om en observerer hvilken spalte elektronet passerte må en påvirke eksperimentet med mindre noe drastisk nytt er kommet frem i kvantefysikken.

 

Slik jeg forstår det vil du få samme effekt om du måler avviket i gravitasjonsfeltet slik at du måler hvilken spalte elektronet passerte.

 

Uansett er begrepet observatør en nøtt, helt hva som kvalifiserer en observatør er ikke klart, og en beveger seg raskt i retning spørsmål om bevissthet og filosofi. Derav følger spørsmålet om hva som skjer om en observatør holder tett med kunnskapen om spalten som ble passert mens en annen observatør følger med mønsteret som oppstår, og om virkeligheten påvirkes idet disse to snakker sammen. Jeg har lest seriøse påstander om at observasjoner endrer grunnleggende ting i virkeligheten vi opplever.

[Torbjørn]

for saken er naturligvis den, og dette er nøtten jeg skal frem til, gravitasjonsfeltet har du hele tiden rundt elektronet, uavhengig av hva du plasserer av apparatur rundt spaltene

 

Spørsmålet er så om dette er så svakt at det faller for egen fot, eller for heisenbergs fot, idet sannsynlighetsbetraktningene i usikkerhets relasjonene gjør fenomenet ikke-interessant hva "sikker" deteksjon angår.

[gspr]

teoretisk fysikk er da meget sjeldent særlig praktisk anlagt

5803668[/snapback]

 

Ikke teoretiske fysikere heller

Endret 24. mars 2006 av gspr