Den Gode Fiende - Nils Christie

[TrondHalvorsen]

Forord:

Denne bok er sprunget ut av en dyp bekymring overfor det syn på narkotika som er framherskende i store deler av Norden, og over den narkotikapolitikk som dette syn fører til. Vi har - som mange fagfeller - forsøkt å si fra tidligere, men uten særlig gjennomslagskraft. Det kan i noen grad skyldes at problemstillingene er så sammenvevd at det aller meste må sies nesten samtidig for å kunne bli forstått i en helhet. Det er denne helhetsforståelse vi her forsøker å skape.

oktober 1984

 

Forord II:

Det er gått 11 år siden førsteutgaven. Og narkotikakrigen bare fortsetter. Hva vi den gang beskrev, og advarte mot, kommer nå tydeligere fram. Det er blitt lettere å se at vi er på gale veier. Og enda viktigere å si fra.

 

Kettil Bruun døde i 1985. Den gode og kloke venn. Og den kunnskapsrike vitenskapsmann. Hans død har gjort revisjonsarbeidet vanskelig, men jeg har forsøkt å føre bokens tanker videre også i hans ånd. Han var en fremragende forsker, og en gammeldags humanist. Det narkotikafrie samfunn er en destruktiv illusjon, sa han. Slik kan vi bare ikke fortsette, ville han i dag ha sagt om denne krig som aldri kan vinnes. Jeg føyer til for egen regning: Det er en skam at vi lar dette fortsette. Fremtidens generasjoner vil undres over at vi så lenge har kunnet la dette skje.

Oslo, januar 1996

 

Forord III:

Det har gått ytterligere seks år. Narkotikakrigen fortsetter. Men den går stadig dårligere. Mer stoff slipper inn. Flere bruker. Flere dør. Flere tviler på om vi er på rett vei i denne krigen. En rekke land er i gang med å legge om deler av sin narkotikapolitikk. Teksten er i hovedsak urørt, bortsett fra enkelte strykninger. Noen tall er foreldet. De får bli stående som historiske monument, egnet til sammenligning med bokens siste kapitel, kapitel 15. Dette er et nytt kapitel som viser hovedtrekkene i de senere års utvikling, og som også går inn på drivkreftene for den politikk som føres. Takk til Kristin Hobson og Øystein Ruud for god hjelp.

Oslo, september 2002.

Nils Christie

 

http://home.chello.no/~trondh/DenGodeFiende/4-5.jpg

http://home.chello.no/~trondh/DenGodeFiende/6-7.jpg

http://home.chello.no/~trondh/DenGodeFiende/8-9.jpg

... osv...

http://home.chello.no/~trondh/DenGodeFiende/240.jpg

 

Strafferammer på narkotikaforbrytelser

1964: maks 2 år

1968: maks 6 år

1972: maks 10 år

1981: maks 15 år

1984: maks 21 år, lovens strengeste straff

 

1991: 4,8% av alle forbrytelser var narkotikaforbrytelser

2001: 15,4% av alle forbrytelser var narkotikaforbrytelser

 

1970: 412 personer i Norge var siktet for narkotikaforbrytelser

2001: 10 746 siktet

 

% av ungdom mellom 15 og 20 år i Oslo som oppgir at de har røyket cannabis:

1968: 5%

1975: 20%

2000: 28%

 

Forbudet virker altså mot sin hensikt hvis hensikten er å redusere forbruk.

 

Offentlig brev til Kofi Annan

1. juni, 1998

Mr. Kofi Annan, Secretary General

United Nations New York,

New York United States

 

Kjære generalsekretær

 

I anledning FNs spesial generalforsamling om narkotika i New York 8.-10. juni 1998 etterspør vi en åpen og ærlig vurdering av innsatsen bak den globale narkotikakontroll.

 

Vi er alle svært bekymret over den trussel narkotika representerer ovenfor våre barn, medborgere og samfunn. Vi har ikke annet valg enn å jobbe sammen, både innenfor og utenfor våre landegrenser, for å redusere skadevirkningene assosiert med narkotika. FN har en legitim og viktig rolle å spille i denne sammenheng, men bare hvis den er villig til spørre og imøtegå vanskelige spørsmål i forbindelse med innsatsens gode og dårlige resultat.

 

Vi tror nå at den globale krigen mot narkotika forårsaker mer skade en narkotikabruk selv. Hvert tiår vedtar FN avtaler fokusert på kriminalisering og straffeforfølgelse, som begrenser de individuelle nasjoners mulighet til å konstruere effektive løsninger på de lokale narkotikaproblemene. Hvert år vedtar myndigheter strengere straffer og dyrere kontroller. Hver dag foreslår politikere hardere strategier i narkotikakrigen.

 

Hva er resultatet? FN anslår at det årlig omsettes 400 milliarder dollar i illegal narkotikahandel, ca 8% av den totale internasjonale handel. Industrien har skapt organiserte kriminelle, korrumpert myndigheter på alle nivåer, underminert intern sikkerhet, stimulert vold, og fordreid økonomiske markeder og moralske verdier. Dette er ikke konsekvenser av narkotikabruk i seg selv, men en konsekvens av tiår med mislykket og nytteløs narkotikapolitikk.

 

I mange deler av verden vanskeliggjør narkotikakrigen forsøk på å få kontroll på spredningen av HIV, hepatitt og andre smittsomme sykdommer. Menneskerettigheter blir krenket, miljøet blir angrepet og fengslene overfylles med flere hundre tusen narkotikalovbrytere. Ressurser bedre brukt på helse, utdanning og økonomisk utvikling blir sløst bort på stadig dyrere forbudspolitikk. Realistiske forsøk på å redusere narkotikarelatert kriminalitet, sykdom og død blir avvist til fordel for retoriske ideer om et narkotika-fritt samfunn.

 

Å vedholde den nåværende politikken vil bare resultere i mer narkotikamisbruk, mer makt til narkotikamarkedet og kriminelle, og mer sykdom og lidelse. De som etterspør en mer åpen debatt, en nærmere analyse av nåværende politikk og seriøse forslag til alternativer, blir anklaget for å ”gi opp”. Men den sanne overgivelse er når frykt og slapphet utestenger debatt, undertrykker kritisk analyse og forkaster alle alternativer til nåværende politikk.

 

Herr generalsekretær, vi ber deg ta initiativet til en åpen og ærlig dialog om framtidens globale narkotikakontroll-politikk, hvor frykt, fordommer og straffeforfølgelse gir etter for fornuft, vitenskap, offentlig helse og menneskerettigheter.

 

Vennlig hilsen

 

Johannes Andenæs, Professor of Penal Law

Jo Benkow, Former President of Parliament

Anders Bratholm, Professor of Penal Law, University of Oslo

Nils Christie, Professor of Criminology, University of Oslo

Gunnar Garbo, Ambassador; Former Member of Parliament

Ragnar Hauge, Professor, Former Director, State Institute of Alcohol and Drug Research

Cecilie Hoigaard, Professor of Criminology, University of Oslo, Former Director, Scandinavian Board of Criminology

Thomas Mathiesen, Professor of Sociology of Law, University of Oslo

Sturla Nordlund, Director, Norwegian State Institute of Alcohol and Drug Research

 

(Brevet er signert av mer enn 1000 prominente personer til fra 74 forskjellige land)