Er reklame samfunnsfientlig?

[ATWindsor]

Hva er fordelen med reklame for den gjengse mann? Jeg skjønner hvor du vil, man bør tenke på om innskrenking av friheten, i form av en lov, er verd det man forsøker å oppnå. Jeg synes ikke den gjengse manns frihet blir særlig innskrenket av at det er forbudt for bedrifter å reklamere.

5606691[/snapback]

 

Til syvende og sist så er ikke en bedrift mer enn en skokk med "gjengse menn".. jeg synes reklame har en misjon. Formidle produktnyheter, spesielle tilbud, produktutvalg, osv. Det hadde tatt utrolig mye ressurser om jeg skulle hentet inn denne informasjonen fra vennekrets f.eks.

5606718[/snapback]

 

Nå er vi såpass heldig at vi har gode kommunikasjonskanaler for slikt, feks nettet. Som sagt før, man kunne lett hatt protaler o.l for å få tak i denne informasjonen (antakelig på en mye mer effektiv måte enn reklame).

 

At en bedrift er en skokk med gjengse menn hindrer ikke at rettighetene og lykken til enkeltindivided går først. (Ei heller at bedrifter oppfører seg på en måte som ofte er totalt umoralsk, dvs at deres eneste mål er å tjene mest mulig penger).

 

AtW

[Lemkin]

Det er ikke noe argument, jeg kan like gjerne ta det fra andre enden, "skal vi ikek forby alt som ikek passer oss? Hva med mord voldtekt og andre ting". De fleste vil ha lover, spørsmålet er hvor grensen skal gå.

 

Mord og voldtekt etc er ting som går over enkeltpersoner. Det er handlinger som krenker offerets private eiendomsrett, altså kroppen i denne sammenhengen.

 

Har jeg sagt at jeg er imot lover? Nei. Stråmann? Jeg sa jeg er i mot regulering av markedet.

 

Hvorfor vil du ikek ha reguleringer, og hva vil du oppnå ved å fjerne disse reguleringene?

 

Større frihet.

 

Så feks et marked der en aktør har opparbeided seg total verdensdominerede monopol anser du som fritt?

 

For å få informasjon ut til forbrukerene kan man feks satse på Word og mouth" samt portaler med brukeranmeldelser osv.

 

AtW

5606672[/snapback]

 

Monopolisering er ikke noe som jeg annser som et problem så lenge det er reklame med i bildet. Det er begrenset hvor mye en bedrift klarer å reklamere, og så lenge vi har reklame vil også de mindre bedriftene kunne reklamere for seg som såklart stiller med et bedre tilbud og da vil i alle fall de rasjonelle forbrukerene velge det billigste.

 

Har du tenkt på at "word of mouth" er utrolig "usikkert"? Det blir jo bare rykter. Da ville jo bedrifter kunne ansette eller betale folk for å spre rykter om sine egne produkter. Er det ønskelig? Propaganda framfor reklame?

Brukeranmenldelser er veldig viktig i reklame også. Det som skiller dårlig og lite troverdig reklame fra den du selv syns er bra og troverdig er ofte den som kan reklamere for å ha fått gode resultater i diverse forbrukertester.

[ATWindsor]

Det er ikke noe argument, jeg kan like gjerne ta det fra andre enden, "skal vi ikek forby alt som ikek passer oss? Hva med mord voldtekt og andre ting". De fleste vil ha lover, spørsmålet er hvor grensen skal gå.

 

Mord og voldtekt etc er ting som går over enkeltpersoner. Det er handlinger som krenker offerets private eiendomsrett, altså kroppen i denne sammenhengen.

 

Har jeg sagt at jeg er imot lover? Nei. Stråmann? Jeg sa jeg er i mot regulering av markedet.

 

Hvorfor vil du ikek ha reguleringer, og hva vil du oppnå ved å fjerne disse reguleringene?

 

Større frihet.

 

Så feks et marked der en aktør har opparbeided seg total verdensdominerede monopol anser du som fritt?

 

For å få informasjon ut til forbrukerene kan man feks satse på Word og mouth" samt portaler med brukeranmeldelser osv.

 

AtW

5606672[/snapback]

 

Monopolisering er ikke noe som jeg annser som et problem så lenge det er reklame med i bildet. Det er begrenset hvor mye en bedrift klarer å reklamere, og så lenge vi har reklame vil også de mindre bedriftene kunne reklamere for seg som såklart stiller med et bedre tilbud og da vil i alle fall de rasjonelle forbrukerene velge det billigste.

 

Har du tenkt på at "word of mouth" er utrolig "usikkert"? Det blir jo bare rykter. Da ville jo bedrifter kunne ansette eller betale folk for å spre rykter om sine egne produkter. Er det ønskelig? Propaganda framfor reklame?

Brukeranmenldelser er veldig viktig i reklame også. Det som skiller dårlig og lite troverdig reklame fra den du selv syns er bra og troverdig er ofte den som kan reklamere for å ha fått gode resultater i diverse forbrukertester.

5606763[/snapback]

 

Mindre ressurser til folk går også utover enkeltpersoner, alkohol går utover enkeltpersoner, for mye prfyme går utover enkeltpersoner.Hvor man setter grensen frihet vs utbytte blir opptil den enkelte persons verdisyn. Jeg har ikke sagt at du ikke er for lover.

 

Større frihet? Så målet ditt er størst mulig frihet? Generelt eller bare i markedet, go om bare i markedet, hvorfor? Det virker som et litt merkelig mål i seg selv på meg. (altså frihet i markedet).

 

Å betle folk for å spre informasjon om sitt eget firma ville jo også vært ulovlig. At word of mouth ikke er 100% sikkert er greit. Men reklame er jo ikke sikkert i det dele tatt. (og hva gjør at reklame ikke er proaganda?)

 

AtW

Endret 14. februar 2006 av ATWindsor

[klilleng]

Men reklame er jo ikke sikkert i det dele tatt.

5606813[/snapback]

 

Det er krav om at det som sies i reklamen faktisk er (mer eller mindre..) korrekt. Rykter og oppslagstavler på nettet har ikke dette kravet. Å forby reklame er utopisk så lenge vi ikke har fullstendig informasjon i markedet, og det vil vi aldri få heller.

[klilleng]

Nå er vi såpass heldig at vi har gode kommunikasjonskanaler for slikt, feks nettet. Som sagt før, man kunne lett hatt protaler o.l for å få tak i denne informasjonen (antakelig på en mye mer effektiv måte enn reklame).

5606753[/snapback]

 

Hvem skal drive disse portalene? Hvem skal lønne folka som tester produktene? Hvem skal holdes til ansvar om portalene ikke gir korrekt informasjon? Hva med de som ikke har tilgang til nettet (størsteparten av verdens befolkning)? I dag finnes det en rekke slike portaler som betales gjennom - nettopp reklame. Den er ikke bortkastet, den betaler også for at vi skal få upartisk informasjon.

[Lemkin]

Mindre ressurser til folk går også utover enkeltpersoner, alkohol går utover enkeltpersoner, for mye prfyme går utover enkeltpersoner.Hvor man setter grensen frihet vs utbytte blir opptil den enkelte persons verdisyn. Jeg har ikke sagt at du ikke er for lover.

 

Folk som går til angrep på andre personer og utøver vold har ingen unnskyldning uansett om de er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. For mye parfyme er ikke en krenkelse av den private eiendomsrett.

 

Større frihet? Så målet ditt er størst mulig frihet? Generelt eller bare i markedet, go om bare i markedet, hvorfor? Det virker som et litt merkelig mål i seg selv på meg. (altså frihet i markedet).

 

Generelt større frihet til alle. Vil bare legge til at større frihet = større ansvar. Markedet er en fin plass å starte liberaliseringen.

 

Å betle folk for å spre informasjon om sitt eget firma ville jo også vært ulovlig. At word of mouth ikke er 100% sikkert er greit. Men reklame er jo ikke sikkert i det dele tatt.

 

AtW

5606813[/snapback]

 

Reklame er mye sikkere enn word of mouth. Fordi reklamen vil kunne kontrollsjekkes av andre, mens ved en portal eller word of mouth må du bare ta det som står der for god fisk.

[ATWindsor]

Mindre ressurser til folk går også utover enkeltpersoner, alkohol går utover enkeltpersoner, for mye prfyme går utover enkeltpersoner.Hvor man setter grensen frihet vs utbytte blir opptil den enkelte persons verdisyn. Jeg har ikke sagt at du ikke er for lover.

 

Folk som går til angrep på andre personer og utøver vold har ingen unnskyldning uansett om de er påvirket av alkohol eller andre rusmidler. For mye parfyme er ikke en krenkelse av den private eiendomsrett.

 

Større frihet? Så målet ditt er størst mulig frihet? Generelt eller bare i markedet, go om bare i markedet, hvorfor? Det virker som et litt merkelig mål i seg selv på meg. (altså frihet i markedet).

 

Generelt større frihet til alle. Vil bare legge til at større frihet = større ansvar. Markedet er en fin plass å starte liberaliseringen.

 

Å betle folk for å spre informasjon om sitt eget firma ville jo også vært ulovlig. At word of mouth ikke er 100% sikkert er greit. Men reklame er jo ikke sikkert i det dele tatt.

 

AtW

5606813[/snapback]

 

Reklame er mye sikkere enn word of mouth. Fordi reklamen vil kunne kontrollsjekkes av andre, mens ved en portal eller word of mouth må du bare ta det som står der for god fisk.

5606860[/snapback]

 

Hvor mye større frihet vil du ha? Minst mulig lover og regler? Mener du det er et mål i seg selv, eller vil du bruke det til å oppnå noe annet?

 

Hvorfor kan ikke en portal kontrollsjekkes?

 

AtW

[Simen1]

Jo, men jeg mener at når du først ser på tv, noe jeg annser som bortkastet tid fra før, så er det like bortkastet å se på reprisen av alle elsker raymond i 15 min som det er å se på 10 min med reklame. Og det er kun et fåtall som ser på rene informasjonskanal (tenker da på discovery, animal planet etc).

Uten reklame ville favorittprogrammene (inkludert reklamene i mellom) tatt kortere tid. Dermed frigjør man tid før eller etter programmet. Evt. filmen du ser på TV eller kino. Det med døtid mellom nyhetssendingene er muligens et problem som blir løst i nærmeste fremtid med mer bruk av Tivo-egenskaper og streaming av TV-programmer.

 

Anngående det med reklame i avisene så ser jeg det ikke på som et stort problem at det er noen annonser osv i sidene. Alternativet er som du sier at det blir dyrere å betale avisen.

.. og mer enn tilsvarende billigere for varene du kjøper. Som sagt i første innlegg så er det også store ulemper med ressursbruk (papir, arbeidskraft, energiforbruk til produksjon, transport osv). Omentrent 50% av arealet i vanlige norske aviser går med til reklame, det vil si at halvparten av ressursbruken er unødvendig. (Hvor mange kvadratkilometer jungel tilsvarer det per år?)

[ATWindsor]

Nå er vi såpass heldig at vi har gode kommunikasjonskanaler for slikt, feks nettet. Som sagt før, man kunne lett hatt protaler o.l for å få tak i denne informasjonen (antakelig på en mye mer effektiv måte enn reklame).

5606753[/snapback]

 

Hvem skal drive disse portalene? Hvem skal lønne folka som tester produktene? Hvem skal holdes til ansvar om portalene ikke gir korrekt informasjon? Hva med de som ikke har tilgang til nettet (størsteparten av verdens befolkning)? I dag finnes det en rekke slike portaler som betales gjennom - nettopp reklame. Den er ikke bortkastet, den betaler også for at vi skal få upartisk informasjon.

5606857[/snapback]

 

Denne betalingen kunne skjedd på en annen måte. Ren informasjon kunne jeg nesten sett for meg kunne vært løst av en statlig portal, der man melder inne sine nye produkter, og det legges ut på ssiden i kategorier.

 

Brukertester har jo vist seg å være pop for mange, eller om folk vil ha profesjonnele tester, så kan de feks betale for det. Eller det kan ordnes på en annen måte.

 

Dette er jo forsåvidt et problem i dag, hvem skal holdes ansvarlig om portaler, og anmeldere gir feilaktig informasjon? Jeg synes ikke reklame hjelper mot det. Bare se for deg prdukter det ikke er reklame for, har du store problemer med å finne informasjon om de? Eller å finne ut om det er et aktuelt produkt for deg?

 

AtW

[Simen1]

Som jeg sa så ønsker jeg et fritt marked, og markedet blir ikke friere av å forby reklame. Om reklame er noe for forbys så vil det være noe jeg er i mot.

5606382[/snapback]

Jeg ser ingen grunn til at markedet skal kunne fungere fritt uten reklame. Dvs. de som har de beste produktene å tilby til lavest pris selger mest. Dette er fundamentet i hvordan et fritt marked fungerer.

 

Kan noen forklare meg hvordan selskaper skal kunne reklamere (oops, det var jo ikke lov!) for produktet sitt uten reklame?

5606500[/snapback]

Uten reklame får de jo ikke reklamert for produktene sine. Folk kjøper jo varer selv om det ikke reklameres for de. Forskjellen er at uten reklame så vil folk i større grad velge frokostblanding og alt mulig annet ut fra smak, behag og pris. Ikke fra hva de har et bilde av på netthinna fra sist TV-reklame. Smak, behag og pris avgjør og ikke om det var Anna Nicole Smith eller noen andre sexy modeller som spiste Snacker Jacks sist.

 

Skal vi forby ytrninger som f.eks. mohammedtegningene-saken også? Det var jo en stor byrde for både Norge og Danmark. Ikke minst i de landene hvor de heftige demostrasjonene også oppsto.

Skal vi forby røyk og tobakk? Biler? Ja, biler! Ingen får lov til å kjøre bil, alle må bruke kollektivtrafikken! Tenk de mulighetene vi får når vi mister den enrome belastningen vi har av motorveier, omkjøringsveier rundt byene. Tenk på miljøet i den sammenhengen også! Vi kan ikke bare forby alt som ikke passer oss. For noen er reklame noe drit som de ikke vil ha, mens på den andre polen er det folk som elsker reklame og vil ha det for en hver pris.

Vi trenger ikke å forby alt som ikke passer oss. Noe er for bagatellmessig til å gjøre noe med, annet legges det avgifter på, f.eks tobakk og alkohol, mens mer alvorlige ting som kjøre i fylla etc. forbys. Reklame passer nok best inn sammen med tobakk og alkohol i denne graderinga. Som ATW har nevnt så er et reklameforbud urealistisk, men en gyllen middelvei med f.eks doblet moms til 50% på alle reklame-tjenester kan være et tiltak for å begrense reklame og som kommer samfunnet til nytte i form av økt statsbudsjett. (og alle de positive ringvirkningene mindre reklame gir). Ellers så er det jo absurd å dra inn ytringsfrihet vs. mohammed-sensur i denne diskusjonen.

 

Når jeg tenker fritt marked tenker jeg på markedsøkonomi og null statlig innblanding i markedet.

Alle har lik mulighet til å selge produktet sitt, "problemet" er at det er større sjanse for at de store, kjente og "stabile" selskapene vil selge sine produkter.

 

Hvem skal bestemme hvem som har det beste produktet? Og hvordan skal de vidreformidle hvem som har det beste? Hvis det ikke er lov til å legge en lappe i postkassen din om det eller bruke 30 sekunder av TVtiden din for å informere deg om det..

5606569[/snapback]

Det er forskjell på informasjon og reklame. Reklame er noe som oppsøker folk, mens informasjon er noe folk oppsøker. Null statlig innblanding er fullstendig urealistisk. Samfunnet er bygget opp med hauger av lover og forskrifter som skal holde de frie markedskreftene innen visse grenser. F.eks ville det blitt fullstendig anarki om Baker A med loven i hånd kunne dumpet et lastebillass med kumøkk på trappa til konkurrenten for å minke konkurransen derfra. Eller at fabrikk B får lov til å dumpe et tonn kadmium i elva som renner forbi siden de ikke vil betale spesialbedrifter for å håndtere avfallet. Eller at en entrepenør velger å bruke 10cm tykke betongsøyler ved bygging av Operaen i Bjørvika i stedet for 50cm for å spare penger. Det finnes lover og forskrifter og de er til for å bedre samfunnet. Et samfunn uten innblanding fra staten er en utopi. Beklager å si det, men hvis du ikke innser at lover, regler, forskrifter, skatt, reguleringer etc. er til beste for samfunnet så virker ikke de politiske antennene dine særlig utvokst.

 

Til syvende og sist så er ikke en bedrift mer enn en skokk med "gjengse menn".. jeg synes reklame har en misjon. Formidle produktnyheter, spesielle tilbud, produktutvalg, osv. Det hadde tatt utrolig mye ressurser om jeg skulle hentet inn denne informasjonen fra vennekrets f.eks.

5606718[/snapback]

Selv med et reklameforbud vil man jo fortsatt kunne lese artikler, produkttester, nyheter om nye produkter osv i blader, aviser, nettsider, høre på radioen, se det på TV2 hjelper deg på TV2 eller andre steder. Dette er informasjon man selv oppsøker. Informasjon om ukens tilbud via en epost-tjeneste som du abbonerer på osv anser jeg ikke som reklame. Kun det vi utsettes for uten å ha bedt om det eller aktivt oppsøkt det selv. En bedrift er ikke "en skokk gjengse menn". Det er organisert og styrt. Selv et enmannsforetak er noe mer enn "en kamerat som gir deg råd". Bedrifters motiv er alltid å kunne utnytte deg økonomisk, ingenting annet. Ikke tar de miljømessige hensyn, ikke samfunnsmessige hensyn, ikke personlige hensyn osv. Det eneste de tenker på er å tjene penger for å øke sin egen levestandard på bekostning av andres.

[mandela]

interessant lesing, synes selv at det har kommet for lite kommentarer på privat reklame i offentlig rom (bussholdeplasser, gater, skoler osv). Kommunene selger innbyggerne til private selskaper, det er sykt. Uansett, et lite bidra til diskusjonen; legger ved en relevant artikkel;

 

Av Francois Brune, september 2004

 

Forfatter av essayene Le Bonheur conforme (Den konforme lykken)

Da Sverige hadde EU-formannskapet i første halvdel av 2001, forsøkte svenskene å få Unionen til å innføre deres lovgivning om tv-reklame rettet mot barn. Dette skapte furore i europeisk reklameindustri, ikke minst i Frankrike. En ny form for stalinisme, fra det kalde nord, truet både annonsørenes interesser, reklamefolkenes kreativitet og, ikke minst – barnas frihet!

 

Forbrukersamfunnets rettroende menn og kvinner viftet umiddelbart med røde kluter foran den truende faren. «Fratatt reklame!», var overskriften i det franske tidsskriftet Stratégies, som om det dreide seg om en straff.1 En representant for reklameindustrien stilte følgende spørsmål i avisa Libération: «Har man rett til å nekte barna reklame som angår dem?»2 På sine økonomi-sider slo avisa Le Figaro alarm med følgende herlig dobbeltbetydende tittel: «Reklame for barn i fare». I artikkelen raste man mot Sveriges «ekstremisme».3 Bladet Télérama fremstilte Sverige som et «tradisjonelt ultra-beskyttende» land overfor ungdom (to i aller høyeste grad positive begreper…). Télérama brakte også et intervju med en profesjonell reklamemaker som sa alt i én setning: «Å innskrenke eller forby reklame for og med barn ville være uhensiktsmessig, uøkonomisk og stride mot den franske ånd.»4

 

Ikke rart at situasjonen i Sverige – så fjernt fra «den franske ånd» – skaper forferdelse. Disse folkene tror virkelig at det å beskytte de aller yngste er nødvendig for barnas frihet: «Bare når barna er gamle nok til å forstå hensikten bak reklamen er det ønskelig å utsette dem for den,» erklærer den svenske kulturministeren Marita Ulvskog.5 Ifølge Sveriges konsumentråd ville det være «i strid med demokratiske verdier» å slippe markedet løs på barna.

Svenske myndigheter mener altså at «barna har rett til beskyttede soner» – de har altså ikke fått med seg at barn blir født med antistoffer som gjør at de kan forsvare seg mot kommersielt press. De våger å påstå at de kjære små blonde hodene ikke så lett klarer å skille «reklamen» fra andre tv-programmer, og at de til og med kan få lyst til å «forbruke de produktene som blir presentert», noe som kan skape konflikter i familien. Selv reklameforbundet i Sverige medgir at man ikke bør skape behov hos barna som de «ikke kan få dekket uten å mase på foreldrene sine» og at barn ikke er «bevisste om hva som er fornuftig å ønske seg». De er gærne, disse svenskene!

 

For å mildne dette familiære maset, som stammer fra reklamens mas, har Sverige altså innført noen regler:

 

Forbud mot tv-reklame rettet mot barn under tolv år (leker, klær, matvarer)

 

Reklame beregnet på voksne kan ikke under noen omstendigheter vises rett før eller rett etter tv-programmer for barn.

 

Når det gjelder selve innholdet i reklameinnslagene er det forbudt å vise personer eller rollefigurer som er hovedpersoner i barneprogrammer (programledere i barne-tv, tv-seriehelter), eller bruke barneskuespillere. Det er heller ikke tillatt å ty til tematiske elementer som henspiller på barndom (stemme, latter, og så videre). Lovgiverne vet hvor mottakelig man er overfor identifikasjonsappeller i denne alderen.

 

Her har man altså en klar og tydelig lovgivning, basert på sunn fornuft og attpåtil med støtte fra det uavhengige svenske folket,6 noe som skaper enda større bestyrtelse hos liberalismens ekstremister. Ifølge en undersøkelse gjennomført i 2001 av Sveriges konsumentråd, var 88 prosent av befolkningen positiv til reklameforbudet og 82 prosent ønsket til og med at det skulle utvides til også å gjelde andre medier! Forbrukerprogrammer var fortsatt svært populære, og det var ingenting som tydet på at Sverige ville bøye av for lobbygrupper som fortsatte å arbeide for liberalisering.7

Det var nettopp for å stå imot presset fra disse lobbygruppene at Sverige ønsket å få EU til å innføre svensk lovgivning på dette området. Sverige anså dette som et legitimt forsvar, både fordi det kommersielle presset på barn stadig ble mer intenst på alle nivåer, men også fordi den kommersielle tv-kanalen TV3, med base i England, sendte barneprogrammer på svensk spekket med reklame. Kanalen omgikk landets lovgivning ved å sende programmene fra utlandet.

I den hellige konkurransens navn ble kanalens praksis godkjent gjennom EU-direktivet «TV uten grenser», og TV3s eksempel ble fulgt av andre private kanaler som falt ned fra satellitthimmelen. Det var dette direktivet man måtte revurdere dersom de enkelte land skulle beholde sin rettmessige frihet til å oppfostre sine egne kommende generasjoner.

 

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at det svenske prosjektet ikke lyktes. Det førte riktignok med seg en del nyttige debatter mellom 2001 og 2004, men om EU-kommisjonen presiserte tolkningen av tv-direktivet, så var det først og fremst for å styrke den juridiske beskyttelsen av tv-sendt reklame. Når kommisjonen forsikrer at tv-seerne må vernes mot «all overdreven reklame» er det kun for bedre å garantere rettighetene til kommunikasjonsindustriens utøvere og sikre «fremmingen av det kulturelle mangfold og den europeiske tv-industriens konkurransedyktighet.»8 Kort sagt, alle land kan innføre strenge regler for sine nasjonale tv-kanaler, men har ikke rett til å håndheve dette regelverket overfor programmer og reklame som kommer fra utlandet. Så hva medie- og reklamelandskapet angår, er statene ikke lenger herre i eget hus.

Eksemplet fra Sverige viser riktignok at et land fortsatt, dersom den politiske viljen er tilstede, kan bremse reklameutviklingen på sitt territorium. Den franske staten har på sin side kollapset overfor denne utviklingen. Dessverre bekrefter eksemplet også at EU med sin «frie sirkulasjon av varer og tjenester» er et formidabelt apparat som muliggjør omgåelse av nasjonale lovverk. Liberalerne hevder at et forbud mot reklame vil være til hinder for «den frie sirkulasjonen av produkter som reklamen er til for»! Og derfor må retten til å beskytte barna mot reklamens angrep vike for «friheten» til angriperne som utpeker dem nettopp som «angrepsmål».

 

Men de aller yngste er ikke bare tilfeldige mål som ulike reklamekampanjer vil selge sine produkter gjennom. Man vet at i tillegg til de «markedsandeler» barna representerer på kort sikt, er de fremtidige kunder som selskapene ønsker å knytte til seg for enhver pris: «Deres markedsandeler vokser i takt med barnet», utbasunerer spesialistene på «baby-marketing» overfor annonsørene. Et babybilde forsterker budskapet, og barnet presenteres som «Deres beste selger».9 Denne pavlovske betingingen strekker seg imidlertid langt utover de enkelte kommersielle strategiene. Den grunnleggende målsetningen med «reklamesystemet» er å innprente forbrukerideologien i den oppvoksende slekt.

Forbrukeratferd, levesett, tenkemåter: Reklamen som preger medielandskapet innprenter hos små og store barn en ensidig modell for mennesker med illusorisk frihet. Forbrukersubjektet skal dresseres, rettes inn mot det frelsende produktet, dope sin eksistens med nytelse og makt. Et skjema for hvordan man skal suge til seg tingene i livet og i verden, «sluke dem med hud og hår», i første omgang den audiovisuelle industriens skatter (filmer, serier, «storpublikums»-programmer, plater, stjerner og så videre). En legitimering av driftenes vold, kalt «lyster», som snart opphøyes til «retten til å forbruke» som unge tyranner påtvinger sine nærmeste. Et krav om å gjøre seg selv til en permanent utstilling, hvor «identitet» kun består av ytre tegn – reklamemessige, sportslige eller religiøse – og gjennom disse tror man seg i stand til å skille sitt «jeg» fra andres. En modell for en bliven som stadig forvandles, som er umulig å mestre i en «verden som beveger seg», med tvang om å «forandre for å forandre» i takt med moter og mediebegivenheter – og som fører med seg en kronisk underkastelse overfor gruppen (ung eller ikke fullt så ung), som selv formodes å være i konstant bevegelse…

 

Dette ideologiske avtrykket står i skarp motsetning til en oppfostring av kritiske samfunnsborgere. Derfor er det naturlig at reklamesystemet etter å ha overlistet mediene tar fatt på skolene – motstandsdyktighetens siste skanse.

Også her har EU-kommisjonen banet vei. Ved hjelp av konsulentfirmaet GMV Conseils etablerte kommisjonen allerede i 1988 en rapport som skrøt av de «materielle, men også pedagogiske» fordelene ved markedsføring i skolen. «På den ene siden vil innføring av markedsføring i skolen åpne den opp for næringslivet og for samfunnets og livets realiteter. På den andre siden vil dette gjøre det mulig å undervise elevene i spørsmål knyttet til forbruk generelt og reklameteknikker spesielt.»

 

I 2001 innførte det franske undervisningsdepartementet retningslinjer som skulle sikre at selskapene oppførte seg ordentlig når de opererte i skolemiljøer. Man utvidet det gamle prinsippet om «skolens nøytralitet» til det nyskapende konseptet «kommersiell nøytralitet». De enkelte skolene fikk tillatelse til å finne seg samarbeidspartnere, og samarbeidspartnerne fikk putte sine merker (på en diskret måte, må vite) i skolens dokumenter. Og rettroende sjeler kan synke enda dypere med sin evinnelige spissfindighet: reklamen er «i livet» og skolen bør ikke være «utenfor livet» – altså, reklamen bør inn i skolen. Og dermed blir ulven invitert inn i fjøset for å vise frem tennene sine til sauene.

Det skled ut umiddelbart. Med undervisningsminister Jack Lang i spissen har det franske utdanningsdepartementet henvendt seg til en klesprodusent for å stoppe volden i skolen.10 Børsspillet «Økonomiens mestere», som skal lære elevene å administrere en pengebeholdning på 40 000 euro, har herjet i tre år allerede.11 Slik utdanner man de beste hodene, fremtidens «managere», til å bli «herrer» over de mindre begavede, fremtidens forbrukere.

På den ene siden går man god for forbrukerkulturen, og på den andre siden feirer man aksjonærenes verdier. Slik forberedes de unge på subtilt vis til den økonomiske og sosiale skjebnen de oppfordres til å velge «fritt», og som man av og til så klokt kaller «et personlig prosjekt».

 

BOKS: Lovgivningen i Norge og Danmark

 

Norge:

 

Siden 1992 har det eksistert et forbud mot tv-reklamer rettet mot barn samt reklameblokker som sendes 10 minutter før og etter barneprogrammer. Forbrukerombudet i Norge har foreslått å utvide forbudet til også å gjelde andre medier som bruker tekst og bilder, som for eksempel mobiltelefonireklame og internettannonser. I skrivende stund har det ikke skjedd mer i saken.

 

Den gjeldende lovgivningen i Norge finnes på www.forbrukerombudet.no/index.db2?id=70

 

Danmark:

 

Tv-kanalene er underlagt bestemmelser som begrenser bruken av reklame rettet mot barn. I forhold til innholdet i reklamene minner disse om lovgivningen i Sverige. Til gjengjeld har de danske bestemmelsene ikke samme restriksjoner i forhold til tidspunkt for når reklame kan og ikke kan vises. Et unntak fra dette er imidlertid at reklame for alkohol, ikke-reseptpliktige legemidler samt kosttilskudd ikke må plasseres i tilknytning til programmer som henvender seg til mindreårige.

 

Den gjeldende lovgivningen i Danmark finnes på: www.kum.dk/sw5903.asp

 

 

 

 

1 Stratégies, 8. oktober 1999. < BR > 2 Libération, 17. juli 2000. Uttrykket «som angår dem» fremstiller reklamebudskap som om de kommer inn under «retten til informasjon».

3 Le Figaro, 7. september 1999.

4 Télérama, 12. april 2000.

5 AFP, 12. februar 2001.

6 Disse opplysningene og flere av de som følger er hentet fra en artikkel av Ingrid Jacobsson, «Advertising ban and children: Children have the right to safe zones», publisert i juni 2002 av Svenska Institutet på nettsiden http://www.sweden.se.

7 Blant disse lobbygruppene er Annonsørforeningen, en konkurrent til Reklameforbundet, som arbeider for avreglementering og egenregulering av reklameproduksjonen.

8 Presiseringer fra EU-kommisjonen, 23. april 2004.

9 Stratégies, 19. januar 2001, s. 57. Ifølge profesjonelle reklamefolk har barnet innflytelse på nesten halvparten av familiens innkjøp.

10 Libération, 22. februar 1996.

11 Se undersøkelsen til Nico Hirtt i Les Nouveaux Maîtres de l’école, l’enseignement européen sous la coupe des marchés (Skolens nye herskere, den europeiske skolen i klørne på markedet), EPO, 2003.

12 Paul Ariès, forfatter av boka Putain de ta marque! (Golias, 2003) gir en imponerende oversikt over denne inntrengningen i skolen i franske Adbusters nyhetsbrev (Lettre de Casseurs de pub), nr. 17, www.casseursdepub.org

13 På t-skjorter fra klesmerket Morgan trykket man slagordet: «Respekt: det forandrer skolen».

14 Dette illegale spillet har fått kritikk fra Lærerorganisasjoner i Frankrike og fra Attac og er anmeldt av en professor i filosofi, Gilbert Molinier, se www.molinier.org.

2 Libération, 17. juli 2000. Uttrykket "som angår dem" fremstiller reklamebudskap som om de kommer inn under "retten til informasjon".

3 Le Figaro, 7. september 1999.

4 Télérama, 12. april 2000.

5 AFP, 12. februar 2001.

6 Disse opplysningene og flere av de som følger er hentet fra en artikkel av Ingrid Jacobsson, "Advertising ban and children: Children have the right to safe zones", publisert i juni 2002 av Svenska Institutet på nettsiden http://www.sweden.se.

7 Blant disse lobbygruppene er Annonsørforeningen, en konkurrent til Reklameforbundet, som arbeider for avreglementering og egenregulering av reklameproduksjonen.

8 Presiseringer fra EU-kommisjonen, 23. april 2004.

9 Stratégies, 19. januar 2001, s. 57. Ifølge profesjonelle reklamefolk har barnet innflytelse på nesten halvparten av familiens innkjøp.

10 Libération, 22. februar 1996.

11 Se undersøkelsen til Nico Hirtt i Les Nouveaux Maîtres de l’école, l’enseignement européen sous la coupe des marchés (Skolens nye herskere, den europeiske skolen i klørne på markedet), EPO, 2003.

12 Paul Ariès, forfatter av boka Putain de ta marque! (Golias, 2003) gir en imponerende oversikt over denne inntrengningen i skolen i franske Adbusters nyhetsbrev (Lettre de Casseurs de pub), nr. 17, www.casseursdepub.org

13 På t-skjorter fra klesmerket Morgan trykket man slagordet: "Respekt: det forandrer skolen".

14 Dette illegale spillet har fått kritikk fra Lærerorganisasjoner i Frankrike og fra Attac og er anmeldt av en professor i filosofi, Gilbert Molinier, se www.molinier.org.

[Simen1]

Oioi! Den var lang, men jeg skal prøve å pløye meg gjennom den.

[Aiven]

Oioi! Den var lang, men jeg skal prøve å pløye meg gjennom den.

5608172[/snapback]

 

Vi abonnerer da på samtiden

[Simen1]

Flott artikkel, her kommer noen løpende kommentarer etter hvert som jeg leser:

 

Jeg likte det ironiske avsnittet med "De er gærne, disse svenskene!". Jeg ser mange paralleller mellom striden om reklame for barn og denne tråden om reklame generellt selv om artikkelen ikke tar opp andre ulemper og konsekvenser enn det man ser ovenfor barn.

 

Godt sagt:

Liberalerne hevder at et forbud mot reklame vil være til hinder for «den frie sirkulasjonen av produkter som reklamen er til for»! Og derfor må retten til å beskytte barna mot reklamens angrep vike for «friheten» til angriperne som utpeker dem nettopp som «angrepsmål».

 

Den grunnleggende målsetningen med «reklamesystemet» er å innprente forbrukerideologien i den oppvoksende slekt. Forbrukeratferd, levesett, tenkemåter: Reklamen som preger medielandskapet innprenter hos små og store barn en ensidig modell for mennesker med illusorisk frihet. Forbrukersubjektet skal dresseres, <...>

 

Dette ideologiske avtrykket står i skarp motsetning til en oppfostring av kritiske samfunnsborgere.

Helt enig! Veldig godt sagt.

 

Det er skremmende å se hvordan franskmennene vil åpne for innføring av reklame i skoleverket og at de vil påtvinge alle andre EU-land til å ikke kunne lage eller bruke lover til å bremse eller forhindre reklame mot barn.

[Feynman]

Det er skremmende å se hvordan franskmennene vil åpne for innføring av reklame i skoleverket og at de vil påtvinge alle andre EU-land til å ikke kunne lage eller bruke lover til å bremse eller forhindre reklame mot barn.

5608425[/snapback]

Det virker kanskje skremmende at det skal bli "franske tilstander" her til lands. Men fra egen erfaring virker det som om franskmenn er mindre påvirket av reklame enn i Skandinavia. Holdningen til markedsføring er i hvert fall en annen.

 

Vi kan jo trekke frem Janteloven som bidrag til reklamen. Jeg tror det er et vel så stort problem at man i de nordiske landene ikke kan være anderledes. Har hørt om flere dørselgere som reklamerer med at naboen kjøpte produktet.

[ATWindsor]

Det er skremmende å se hvordan franskmennene vil åpne for innføring av reklame i skoleverket og at de vil påtvinge alle andre EU-land til å ikke kunne lage eller bruke lover til å bremse eller forhindre reklame mot barn.

5608425[/snapback]

Det virker kanskje skremmende at det skal bli "franske tilstander" her til lands. Men fra egen erfaring virker det som om franskmenn er mindre påvirket av reklame enn i Skandinavia. Holdningen til markedsføring er i hvert fall en annen.

 

Vi kan jo trekke frem Janteloven som bidrag til reklamen. Jeg tror det er et vel så stort problem at man i de nordiske landene ikke kan være anderledes. Har hørt om flere dørselgere som reklamerer med at naboen kjøpte produktet.

5608758[/snapback]

 

Jeg har ikke så veldig stor tro på janteloven, det er jo ingenting som gjenntas oftere enn at janteloven er fæl og at det er typisk norsk, det typisk norske er å klage på janteloven .

 

Men seriøst, selgere bruker mange psykologiske triks, jeg tror ikke nordmenn er mer utsatt for slikt enn andre mennesker.

 

AtW

[Feynman]

Jeg har ikke så veldig stor tro på janteloven, det er jo ingenting som gjenntas oftere enn at janteloven er fæl og at det er typisk norsk, det typisk norske er å klage på janteloven .

5608900[/snapback]

Kanskje ting er blitt bedre, men da jeg gikk på ungdomsskolen hadde Levi's hopetall av ubetalte salgsrepresentanter på min egen alder. Noe reklame la jeg aldri merke til.

 

EDIT: Janteloven er det sikkert mange, meg selv inkludert, som er lei av å diskutere. Men jeg syns selv at Skandinavia, og Norge spesielt, har lav aksept for ting som er anderledes (blant egne, er man utenlandsk har man en unnskyldning). (Merker det best på mindre steder. Kanskje ikke så rart at mange flykter fra distriktene til storbyen.) Jeg tror dette har en vesentlig betydning, like mye som reklame.

Endret 15. februar 2006 av Feynman

[ATWindsor]

Jeg har ikke så veldig stor tro på janteloven, det er jo ingenting som gjenntas oftere enn at janteloven er fæl og at det er typisk norsk, det typisk norske er å klage på janteloven .

5608900[/snapback]

Kanskje ting er blitt bedre, men da jeg gikk på ungdomsskolen hadde Levi's hopetall av ubetalte salgsrepresentanter på min egen alder. Noe reklame la jeg aldri merke til.

 

EDIT: Janteloven er det sikkert mange, meg selv inkludert, som er lei av å diskutere. Men jeg syns selv at Skandinavia, og Norge spesielt, har lav aksept for ting som er anderledes (blant egne, er man utenlandsk har man en unnskyldning). (Merker det best på mindre steder. Kanskje ikke så rart at mange flykter fra distriktene til storbyen.) Jeg tror dette har en vesentlig betydning, like mye som reklame.

5608935[/snapback]

 

Det tror jeg har mye med alder å gjøre, mitt inntrykk er at de fleste på ungdomskolen er opptatt av å "passe inn". Det bare endrer seg hva (føler) man må gjøre for å passe inn, (feks er det jo veldig pop å være "unik" nå om dagen )

 

AtW

[Lemkin]

Når jeg tenker fritt marked tenker jeg på markedsøkonomi og null statlig innblanding i markedet.

Alle har lik mulighet til å selge produktet sitt, "problemet" er at det er større sjanse for at de store, kjente og "stabile" selskapene vil selge sine produkter.

 

Hvem skal bestemme hvem som har det beste produktet? Og hvordan skal de vidreformidle hvem som har det beste? Hvis det ikke er lov til å legge en lappe i postkassen din om det eller bruke 30 sekunder av TVtiden din for å informere deg om det..

5606569[/snapback]

Det er forskjell på informasjon og reklame. Reklame er noe som oppsøker folk, mens informasjon er noe folk oppsøker. Null statlig innblanding er fullstendig urealistisk. Samfunnet er bygget opp med hauger av lover og forskrifter som skal holde de frie markedskreftene innen visse grenser. F.eks ville det blitt fullstendig anarki om Baker A med loven i hånd kunne dumpet et lastebillass med kumøkk på trappa til konkurrenten for å minke konkurransen derfra. Eller at fabrikk B får lov til å dumpe et tonn kadmium i elva som renner forbi siden de ikke vil betale spesialbedrifter for å håndtere avfallet. Eller at en entrepenør velger å bruke 10cm tykke betongsøyler ved bygging av Operaen i Bjørvika i stedet for 50cm for å spare penger. Det finnes lover og forskrifter og de er til for å bedre samfunnet. Et samfunn uten innblanding fra staten er en utopi. Beklager å si det, men hvis du ikke innser at lover, regler, forskrifter, skatt, reguleringer etc. er til beste for samfunnet så virker ikke de politiske antennene dine særlig utvokst.

5607197[/snapback]

 

Alle har et ønskelig mål som virker som en utopi for de som ikke klarer å se for seg denne utopien utspille seg i virkeligheten. Du har kanskje samme syn på liberalisme som jeg har på "positiv kommunsime", altså hvor kommunismen faktisk fungerer og ikke fører til de enorme ødelggelsene den hadde i Sovjet.

Markedøkonomi er en like mye utopi som ren planøkonomi. Likevel må det være lov å ønske dette? Om skatter, lover, reguleringer etc er for det beste for samfunnet ser jeg på som en subjektiv konklusjon. For meg er mindre lover, mindre reguleringer, mindre skatt positivt. Dette betyr større frihet og større ansvar. De personene som ville ha gjenomført dine eksempler er personer som ikke passer inn i mitt utopia. Jeg tror at når folk får større ansvar vil de unngå å gjøre slike "barnslige" ting. Bare fordi du har muligheten til å gjøre det så betyr ikke det at du må gjøre det. Selv om dette blir effekten av et veldig statsstyrt samfunn. Du lukker igjen muligheter som du annser som skadelig for samfunnet. Men jeg ønsker ikke at dette skal bli en stor kapitalisme vs kommunisme debatt. Det fins det nok av her på forumet fra før.

 

Jeg syns fortsatt ikke at du har kommet med noe særlig svar på alternativet til reklamen. Jeg vet ikke helt hva du annser som reklame lengere nå. Forbrukerråd må fortsatt reklamere bort sitt budskap, sin informasjon. Dette er det ikke å legge skul på. Det er jo ønskelig at folk vet om alternativene? Å be folk om å oppsøke informasjonen selv syns jeg virker som en utopi. Folk som ikke bryr seg så ufattelig mye om det koster 2 kroner mer på butikken som ligger nærmest enn den som ligger 2 km lengere opp i gata vil fortsatt handle der det er mest gunstig for de. De som har interesse av å spare disse 2 kronene vil kunne vite at om de går på butikken 2km lengere opp i gata så vil de kunne spare 2 kroner. Men om vi hadde levd i den verdenen hvor reklame er forbudt, så har de først måtte oppsøkt et kontor eller en webside før de hadde gått ut og handlet. Vet ikke helt med deg, men jeg hadde iallefall dratt den plassen hvor det er mest gunstig for meg å handle, nemmelig den nærmeste plassen.

 

Jeg er kanskje ikke så gammel at jeg har nok erfaring i livet, jeg har kanskje ikke hatt en heltidsjobb og jeg er kanskje politisk dum. Men heldigvis har jeg lov til å ha mine meninger om hva jeg syns er best, og du har heldigvis lov til å ha dine. Derfor syns jeg det er litt dumt å ha med et uskyldig personangrep på slutten av innlegget ditt.

[ATWindsor]

Jeg syns fortsatt ikke at du har kommet med noe særlig svar på alternativet til reklamen. Jeg vet ikke helt hva du annser som reklame lengere nå. Forbrukerråd må fortsatt reklamere bort sitt budskap, sin informasjon. Dette er det ikke å legge skul på. Det er jo ønskelig at folk vet om alternativene? Å be folk om å oppsøke informasjonen selv syns jeg virker som en utopi. Folk som ikke bryr seg så ufattelig mye om det koster 2 kroner mer på butikken som ligger nærmest enn den som ligger 2 km lengere opp i gata vil fortsatt handle der det er mest gunstig for de. De som har interesse av å spare disse 2 kronene vil kunne vite at om de går på butikken 2km lengere opp i gata så vil de kunne spare 2 kroner. Men om vi hadde levd i den verdenen hvor reklame er forbudt, så har de først måtte oppsøkt et kontor eller en webside før de hadde gått ut og handlet. Vet ikke helt med deg, men jeg hadde iallefall dratt den plassen hvor det er mest gunstig for meg å handle, nemmelig den nærmeste plassen.

 

 

Jeg kan ikke huske sist jeg fikk noe nyttig informasjon om en reklame? Hvor mange av produktene du kjøper daglig kjøper du fordi du ble informaert om de daglig? Hvor mange av butikkene i ditt nærmiljø vet du hvor ligger fordi det er reklamert for deres beliggenhet? I mitt tilfelle, ingen. Om du skal kjøpe et skermkort feks, og ikke har sett reklame for et, ville du hatt store problemer med å finne det riktige? Alternativet til reklamen er at folk drar et tilfeldig sted, eller finner ut litt om informasjonen selv. Begge deler er i mine øyne bedre enn den konkurransevridene reklamen. Jeg kan rett og slett ikke se det store problemet med et reklmaefritt liv, da jeg ikke kan huske forrige gang jeg hadde nytte av en reklame.

 

AtW