Er reklame samfunnsfientlig?

[monzilla]

Huff, her sitter jeg og leser til eksamen i markedsføring (om 6 timer) og har problemer med å komme med et godt svar til deg.

 

Har bare en liten kommentar, nemlig at reklame/markedsføring er det som skaper inntekter i en bedrift. Det er ikke markedsførere som produserer noe, men det er markedsførere som sørger for at det som blir produsert blir solgt, og dermed generer inntekt. Sånn sett skaper markedsførere store verdier, for eksempel hvis man greier å selge et produkt til noen man opprinnelig ikke hadde regnet med å selge produktet til (vaselin er et fint eksempel her).

[Simen1]

Har bare en liten kommentar, nemlig at reklame/markedsføring er det som skaper inntekter i en bedrift.

7419115[/snapback]

Du glemmer å ta med at dette går ut over andre. Om f.eks Norges befolkning handler for 1 milliard mer hos Rimi i 2007 så handler de for 1 milliard mindre andre plasser. (Pengene kommer fra den samme potten, og potten blir like tom hver måned, uansett hvilke bedrifter som mottar pengene)

[Lemkin]

Har bare en liten kommentar, nemlig at reklame/markedsføring er det som skaper inntekter i en bedrift.

7419115[/snapback]

Du glemmer å ta med at dette går ut over andre. Om f.eks Norges befolkning handler for 1 milliard mer hos Rimi i 2007 så handler de for 1 milliard mindre andre plasser. (Pengene kommer fra den samme potten, og potten blir like tom hver måned, uansett hvilke bedrifter som mottar pengene)

7419362[/snapback]

 

Denne tankegangen mener jeg er helt feil. Det eneste tapet bedrifter opplever er tap av potenseille kunder. Selv om Norges befolkning hadde 1 milliard å kjøpe dagligvarer er det ingen grunn til å tro at de verken ville handlet for 1 milliard eller at hvis de ville gjort det, så hadde det måtte være i substutituttene for Rimi. Mao, hvis nordmenn handler dagligvarer for 1 milliard hos Rimi i 2007 så er det ingen grunn til å påstå at hvis Rimi ikke hadde eksistert så ville denne milliarden blitt spredt rundt over de andre dagligvarebutikkene.

 

Det er dog rett at markedsføring koster penger, men dette går utover forbrukerene, ikke andre bedrifter. Utgiftene (på samme måte som avgifter) for markedsføring blir bakt inn i markedsprisen, uten at det gir noen store merkbare konsekvenser for oss forbrukere.

[Simen1]

Du sier at jeg mener milliarden må brukes hos Rimis substitutter (Rema, ICA, Meny, etc). Det stemmer ikke. Jeg sier bare at dersom det norske folk bruker en milliard mer hos rimi så må de nødvendigvis bruke en milliard mindre andre plasser. Det være seg Rema, Dolly dimples, komplett.no, Saga solreiser, Sharifs dekkservice eller hva som helst annet.

 

Når reklame gir økte utgifter til en bestemt vare eller kjede så dekkes det som du sier gjennom økte priser. Økte priser går ut over forbrukerens lommebok/lønnskonto og gir de samme forbrukerene mindre penger å bruke på andre varer og bedrifter. Et veldig forenklet eksempel: Hvis Ola nordmann tjener 150.000kr i året etter skatt, handler mat for 2000 kr/mnd og har andre utgifter på 8.000 kr/mnd i 2006 og bruker resten på juleferie til Tyrkia så har han i 2006 råd til en ferie til 30.000kr. Dersom denne Ola Nordmannen bruker 1000kr mer per måned hos Rimi i 2007 uten å endre de andre utgiftene sine, så sitter han igjen med 18.000 kr å reise til Tyrika for i slutten av 2007.

 

Det høres kanskje rart ut at Rimi konkurrerer mot Saga Solreiser, men det skjer faktisk når man bare tenker litt lengre på hva man bruker pengene på kontoen sin til.

[Lemkin]

Du sier at jeg mener milliarden må brukes hos Rimis substitutter (Rema, ICA, Meny, etc). Det stemmer ikke. Jeg sier bare at dersom det norske folk bruker en milliard mer hos rimi så må de nødvendigvis bruke en milliard mindre andre plasser. Det være seg Rema, Dolly dimples, komplett.no, Saga solreiser, Sharifs dekkservice eller hva som helst annet.

 

Vel, det jeg sa forrandrer seg ikke. Poenget mitt var at virkeligheten er ikke slik at forbrukere setter av en sum penger som går til kjøp av varer, uansett hvem som tilbyr de. Fravær av Rimi betyr ikke at det er frigjort en milliard til andre bedrifter, denne milliarden blir i beste fall potensielle penger og kunder for de andre bedriftene.

 

Når reklame gir økte utgifter til en bestemt vare eller kjede så dekkes det som du sier gjennom økte priser. Økte priser går ut over forbrukerens lommebok/lønnskonto og gir de samme forbrukerene mindre penger å bruke på andre varer og bedrifter. Et veldig forenklet eksempel: Hvis Ola nordmann tjener 150.000kr i året etter skatt, handler mat for 2000 kr/mnd og har andre utgifter på 8.000 kr/mnd i 2006 og bruker resten på juleferie til Tyrkia så har han i 2006 råd til en ferie til 30.000kr. Dersom denne Ola Nordmannen bruker 1000kr mer per måned hos Rimi i 2007 uten å endre de andre utgiftene sine, så sitter han igjen med 18.000 kr å reise til Tyrika for i slutten av 2007.

 

Dette blir alt for enkelt også. For det første blir ikke utgiftene for markedsføring delt likt over alle produktene. Noen produkter blir solgt dyrere, mens andre faktisk kan bli billigere. Det viktigste for dagligvarebutikker er å få folk inn i butikken, ikke at de kjøper den varen som er på tilbud. Reklame er med på å trekke folk inn i butikken, slik at personene som kommer etter tilbudene blir fristet til å kjøpe mer enn de kom for. Det er også slik at reklame fører stort sett til økt omsettning, noe som fører til at bedrifter ikke trenger å sette opp prisen for å øke profitten. Hvor vidt dette veier opp for kostnadene for markedsføring vet jeg ikke, men tipper det er veldig individuelt for hver bedrift.

 

For det andre er det flere ting som spiller inn på hva, og hvor mye, forbrukere vil kjøpe. Alle har et grunnleggende behov for enkelte varer, men hvor mye av de andre godene en person vil kjøpe avhenger av for eksempel skatt og avgiftsnivå.

 

For det tredje forutsetter du at Ola Nordmann (som du skriver) ikke vil endre på noen av de andre utgiftene. Dette er naivt, hvis målet er å ha mest penger til turen, og Ola Nordmann ser at han bruker for mye på Rimi vil han prioritere. Enten kutte på de andre utgiftene, utgiftene til Rimi eller så vil han gå hos noen andre som har billigere priser.

 

Uansett er det viktigste poenget mitt at reklamekostnader ikke trenger å føre til økte priser på de varene folk kjøper mest av, og at små prisøkninger ikke som regel er merkbare for enkeltpersoner, men vises i den store sammenhengen.

 

Det høres kanskje rart ut at Rimi konkurrerer mot Saga Solreiser, men det skjer faktisk når man bare tenker litt lengre på hva man bruker pengene på kontoen sin til.

7419755[/snapback]

 

I eksempelet ditt handler det om prioriteringer for Ola Nordmann. Hvis han ønsker å bruke pengene hos Saga Solreiser så vil han handle deretter. Hvis prisene øker på Rimi vil han handle mindre på Rimi til fordel for Saga, evt handle hos en annnen dagligvarebutikk.

[Simen1]

Dette blir alt for enkelt også. For det første blir ikke utgiftene for markedsføring delt likt over alle produktene. Noen produkter blir solgt dyrere, mens andre faktisk kan bli billigere. Det viktigste for dagligvarebutikker er å få folk inn i butikken, ikke at de kjøper den varen som er på tilbud. Reklame er med på å trekke folk inn i butikken, slik at personene som kommer etter tilbudene blir fristet til å kjøpe mer enn de kom for. Det er også slik at reklame fører stort sett til økt omsettning, noe som fører til at bedrifter ikke trenger å sette opp prisen for å øke profitten. Hvor vidt dette veier opp for kostnadene for markedsføring vet jeg ikke, men tipper det er veldig individuelt for hver bedrift.

7420321[/snapback]

Jepp, det blir enkelt fordi jeg konstruerte et forenklet eksempel for å få frem noe. Jeg har ikke påstått at utgiftene for markedsføring blir delt likt over alle produktene. Det vil selvsagt variere, men det kompliserer unødvendig å ta med disse faktorene.

 

Hvor mye prisene økes, eller går ut over profitten til bedriften og hvor mye økt salg bedriften får igjen varierer selvsagt. Men som Rema sier i sin reklame, det enkleste er ofte det beste. Hvordan kunden vil reagere vil selvsagt også variere. Her gjelder det å holde modellen så enkel at den lett kan forstås. Som Rema sier i sin reklame, det enkleste er ofte det beste.

 

Reklame fører til økte utgifter for bedriften, økt salg, kundene må betale mer for varene og får følgelig mindre penger på kontoen å rutte med til hva de nå måtte ønske å kjøpe for pengene, eller spare opp til senere kjøp (f.eks hus, bil etc). Noen velger sikkert å ha pengene i banken resten av livet slik at de som arver blir de som bruker pengene til slutt. Mer reklame fører altså til mindre penger på kontoene til folk, som igjen gir mindre penger til bruk. Enkelt og greit forklart uten å trekke inn unødvendig mange kompliserende faktorer som i bunn og grunn ikke fører med seg noe kjernebudskap.

 

For det andre er det flere ting som spiller inn på hva, og hvor mye, forbrukere vil kjøpe. Alle har et grunnleggende behov for enkelte varer, men hvor mye av de andre godene en person vil kjøpe avhenger av for eksempel skatt og avgiftsnivå.

7420321[/snapback]

Som sagt var det en forenklet eksempel. Noe jeg også skrev i teksten. At du vil komplisere modellen ved å trekke inn hvilket behov kunden har for varen, endringer i skatt og avgiftsnivå blir sikkert mer virkelighetsbeskrivende, men budskapet om mekanismene som det forenklede eksemplet illustrerer, drukner i kompleksiteten.

 

For det tredje forutsetter du at Ola Nordmann (som du skriver) ikke vil endre på noen av de andre utgiftene. Dette er naivt,

7420321[/snapback]

Det var et forenklet eksempel. Noe jeg også skrev i teksten. Vær så snill å ikke komme med flere støtende kommentarer om min naivitet. Prøv heller å forstå de hovedtrekkene jeg prøver å beskrive.

[Lemkin]

Jepp, det blir enkelt fordi jeg konstruerte et forenklet eksempel for å få frem noe. Jeg har ikke påstått at utgiftene for markedsføring blir delt likt over alle produktene. Det vil selvsagt variere, men det kompliserer unødvendig å ta med disse faktorene.

 

Hvor mye prisene økes, eller går ut over profitten til bedriften og hvor mye økt salg bedriften får igjen varierer selvsagt. Men som Rema sier i sin reklame, det enkleste er ofte det beste. Hvordan kunden vil reagere vil selvsagt også variere. Her gjelder det å holde modellen så enkel at den lett kan forstås. Som Rema sier i sin reklame, det enkleste er ofte det beste.

 

Eksempelet ditt er alt for enkelt til å ha noen rot i virkeligheten. Noe jeg prøvde å begrunne. Jeg vil ikke si at det er verken kompliser eller unødvendig å trekke inn faktorer som prioriteringer og hvordan prisene blir satt.

 

Reklame fører til økte utgifter for bedriften, økt salg, kundene må betale mer for varene og får følgelig mindre penger på kontoen å rutte med til hva de nå måtte ønske å kjøpe for pengene, eller spare opp til senere kjøp (f.eks hus, bil etc). Noen velger sikkert å ha pengene i banken resten av livet slik at de som arver blir de som bruker pengene til slutt. Mer reklame fører altså til mindre penger på kontoene til folk, som igjen gir mindre penger til bruk. Enkelt og greit forklart uten å trekke inn unødvendig mange kompliserende faktorer som i bunn og grunn ikke fører med seg noe kjernebudskap.

 

Nei, fordi du går ut i fra at det blir konsumert like stort kvanta varer, til en høyrere pris. Dette er grunnleggende feil i et kapitalistisk samfunn. Går prisen opp på et produkt vil omsatt kvanta av produkte falle. Utgiftene for Ola Nordmann er de samme, han får bare mindre fysiske varer og tjenester igjen for det han har betalt.

 

Som sagt var det en forenklet eksempel. Noe jeg også skrev i teksten. At du vil komplisere modellen ved å trekke inn hvilket behov kunden har for varen, endringer i skatt og avgiftsnivå blir sikkert mer virkelighetsbeskrivende, men budskapet om mekanismene som det forenklede eksemplet illustrerer, drukner i kompleksiteten.

 

Budskapet gir feil bilde av virkeligheten, fordi modellen din er for enkel.

 

For det tredje forutsetter du at Ola Nordmann (som du skriver) ikke vil endre på noen av de andre utgiftene. Dette er naivt,

7420321[/snapback]

Det var et forenklet eksempel. Noe jeg også skrev i teksten. Vær så snill å ikke komme med flere støtende kommentarer om min naivitet. Prøv heller å forstå de hovedtrekkene jeg prøver å beskrive.

7420652[/snapback]

 

Og jeg påpekte at det ble for feil. Jeg kaller deg heller ikke navi, ikke legg deg selv i skuddlinjen. Tanken om at Ola Nordmann vil bruke mer penger pga økte priser er naivt. Old Nordmann vil få mindre kvanta for pengene. Hvis det er slik at for 2007 har Rema en omsettning på 1 milliard, og i 08 så bruker Rema så mye på markedsføring at de må øke prisene, så får fortsatt Rema inn 1 milliard, men de får solgt mindre til en høyere pris.

Endret 4. desember 2006 av smoothie

[Simen1]

Ja, den markedsmekanismen er jeg enig i. Økte priser gir lavere salg. (Det er litt forenklet, men jeg skal ikke komplisere det mer enn nødvendig nå)

 

Men bedrifter ville ikke reklamert dersom det kun ga høyere utgifter, høyere priser og dermed lavere salg og lavere profitt. Dette kan i seg selv brukes som bevisføring for at reklame generellt øker salg til tross for at utgiftene til bedriften og dermed prisene generellt sett må stige. Forklaringen på dette er at folk handler som sauer. De går i flokk og kjøper faktisk til dels på grunn av reklamen. Altså ikke bare fordi de har et behov de vil dekke med et best mulig produkt til en lavest mulig pris, der det tilbys billigst.

 

Bedrifter med høy omsetning og profitt (ofte store kjeder) har større budsjetter de kan bruke på reklame enn småbedrifter med lav omsetning og profitt. Når vi fortsatt har i tankene det lett påvirkelige flokkdyret, mennesket, så betyr det at de store bedriftene og kjedene vokser på bekostning av de små. Selv om de tilbyr de samme varene i samme kvalitet og kvantitet på hvert utsalgssted.

 

Dette er en "kunstig" vekstbetingelse for store bedrifter som fører til at de små utpines og ofte går konkurs på lang sikt. Dette går ut over mangfoldet av bedrifter og varer. Mangfoldet har allerede lidd mye slik det kommer frem i artikkelen jeg lenket på forrige side. Reklame er en betydelig del av årsaken til problemet. Lovregulering og redusering av reklamens makt og effekt vil bedre det skjeve konkurranseforholdet mellom store og små bedrifter. Sunnere konkurranse gir som kjent fortgang i utviklingen av kvalitet, pris og utvalg slik at folk får mer og bedre varer og tjenester for pengene sine.

[Tokse]

For det tredje forutsetter du at Ola Nordmann (som du skriver) ikke vil endre på noen av de andre utgiftene. Dette er naivt, hvis målet er å ha mest penger til turen, og Ola Nordmann ser at han bruker for mye på Rimi vil han prioritere. Enten kutte på de andre utgiftene, utgiftene til Rimi eller så vil han gå hos noen andre som har billigere priser.

7420321[/snapback]

Dagligvarer er nok ikke et område hvor Ola Nordmann vil kutte. Dagligvarer er en nødvendighetsvare med uelastisk etterspørselkurve. Derfor vil konsumentene kjøpe en tilnærmet konstant mengde dagligvarer uansett hvor prisnivået på dagligvarer ligger i markedet. Prisnivået hos lavpriskjedene som Rimi, Rema, Kiwi etc. er så likt at det som først og fremst avgjør hvilken kjede kunden velger er beliggenheten. Penger som ikke brukes på Rimi-mat hvis Rimi forsvant vil derfor brukes på mat i andre lavpriskjeder i et tilnærmet konstant pengeforbruk.

[Lemkin]

For det tredje forutsetter du at Ola Nordmann (som du skriver) ikke vil endre på noen av de andre utgiftene. Dette er naivt, hvis målet er å ha mest penger til turen, og Ola Nordmann ser at han bruker for mye på Rimi vil han prioritere. Enten kutte på de andre utgiftene, utgiftene til Rimi eller så vil han gå hos noen andre som har billigere priser.

7420321[/snapback]

Dagligvarer er nok ikke et område hvor Ola Nordmann vil kutte. Dagligvarer er en nødvendighetsvare med uelastisk etterspørselkurve. Derfor vil konsumentene kjøpe en tilnærmet konstant mengde dagligvarer uansett hvor prisnivået på dagligvarer ligger i markedet. Prisnivået hos lavpriskjedene som Rimi, Rema, Kiwi etc. er så likt at det som først og fremst avgjør hvilken kjede kunden velger er beliggenheten. Penger som ikke brukes på Rimi-mat hvis Rimi forsvant vil derfor brukes på mat i andre lavpriskjeder i et tilnærmet konstant pengeforbruk.

7421500[/snapback]

 

Mat og dagligvarer blir to forskjellige ting i denne sammenhengen. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye mat en kan kutte ut, men andre dagligvarer som vaskemiddel, dopapir, frukt, snacks, godteri, brus, øl osv kan kuttes betraktelig. Og jeg tviler på at verken Simen1 eller du mener Ola Nordmann budsjetterer akuratt hva han trenger av det mest nødvendige. Det er også fult mulig å kutte ned på hvor mye du bruker av penger her også. Det er forskjell på å ha nuddler og biff til middag etc. Nødvendighetsvarer har, som du riktig påpeker, uelastisk etterspørselskurver, men selv om nødvendighetsvarer er dagligvarer, er ikke dagligvarer nødvendighetsvarer.

 

Og med det samme vi argumenterer på nivået til Ola Nordmann så skal det sies at han ikke merker noe sjokk på prisene om Rema brukte 5 eller 6 millioner på markedsføring sist år.

[Simen1]

Man kan gjøre ganske mye med matbudsjettet om man bare vil og er innstilt på det. F.eks hvis kontoen er veldig skrapet. Dersom man har veldig god råd så er det heller ikke noe problem å øke matbudsjettet betraktelig ved å ta noen turer på restaurant hver uke. Jeg har selv hatt ganske variabel innkomst og gjort nødvendige justeringer på matbudsjettet. Det var en måned for noen år siden jeg var nede i like under 500kr en måned uten å sulte. Det var selvfølgelig ikke treretters middager den måneden, men jeg vil ikke si jeg spiste dårlig heller. Det var en litt kjedelig matmåned når det kom til smak, men jeg fikk i meg alt jeg trengte med god erneringsmessig variasjon. Til andre tider har økonomien ikke bare vært mye bedre, men apetitten også. Jeg tror jeg har passert 4000 kr/mnd noen ganger. Da snakker jeg om kun mat til meg selv. Til vanlig ligger det nok på 1500-3000 kr for meg alene på en måned.

 

Det er godt mulig jeg har en mer fleksibel etterspørselkurve på mat enn folk flest, men jeg tror ikke det er usansynlig at andre også har en viss fleksibilitet, særlig når det kommer til restaurantmat.

 

Man trenger ikke oppleve noe prissjokk for at det går ut over kontoen og i det lange løp hva man tar seg råd til å kjøpe.

[Tokse]

Mat og dagligvarer blir to forskjellige ting i denne sammenhengen. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye mat en kan kutte ut, men andre dagligvarer som vaskemiddel, dopapir, frukt, snacks, godteri, brus, øl osv kan kuttes betraktelig. Og jeg tviler på at verken Simen1 eller du mener Ola Nordmann budsjetterer akuratt hva han trenger av det mest nødvendige. Det er også fult mulig å kutte ned på hvor mye du bruker av penger her også. Det er forskjell på å ha nuddler og biff til middag etc. Nødvendighetsvarer har, som du riktig påpeker, uelastisk etterspørselskurver, men selv om nødvendighetsvarer er dagligvarer, er ikke dagligvarer nødvendighetsvarer.

7421582[/snapback]

Når det i dette eksempelet er snakk om en Ola Nordmann som vurderer om han skal bruke 30 eller 18 tusen på ferie, så er det etter all sannsynlighet snakk om en voksen person med anstendig inntekt. Da er det lite trolig at personen prøver å bruke mindre tørk i rompa eller vurderer å leve på nudler istedenfor kjøtt framover mot ferien, med den risiko for mangelsykdommer det innebærer. Det kan kanskje være et sannsynlig kuttområde for en student eller sosialklient, men for Ola Normann er dagligvare-utgiften omtrent konstant. Ferien er en luksusgode i mye større grad.

[Geir M]

"Forklaringen på dette er at folk handler som sauer. De går i flokk og kjøper faktisk til dels på grunn av reklamen. Altså ikke bare fordi de har et behov de vil dekke med et best mulig produkt til en lavest mulig pris, der det tilbys billigst."

 

Det virker som du i stor grad overser hvilke behov folk faktisk dekker når de kjøper et produkt. Den symbolske handlingen av å kjøpe et produkt er ofte vel så viktig som hva man får ut av produktet teknisk sett. Cola er ikke blitt et stort selskap fordi de dekker behovet for å drikke på en overlegen måte.

 

Når man handler på butikken er det sjeldent bare for å skaffe det man trenger av matvarer o.l.

1.Det kan være behovet for å spille en rolle - at man iscenesetter seg selv gjennom sitt forbruk.

2. Det kan være behovet for avveksling, ofte kan en tur til butikken være et takknemlig avbrekk i hverdagen.

3. Det kan være en egotripp (les maslows behovspyramide -> egobehov)

4. Det kan være for mosjonens skyld

5. Det kan være stimulering (man blir ofte utsatt for masse stimuli i form av farger, lys, bevegelser og lyd når man er ute å shopper)

6. Det kan være for å styrke gruppesamhørighet

7. Det kan være for statusens skyld.

8. Det kan være selve fornøyelsen ved å gjøre et godt kjøp og å forhandle

9. Det kan gi mening i form av politisk forbruk.

 

Også videre

Endret 4. desember 2006 av geir_er_1337

[Dux ducis]

I vårt samfunn er det overflod av varer. Reklame er til blant annet for å sette en produsents produkt inn i (under)bevisstheten på folk.

 

 

Geir blander forresten veldig her, litt mye rein avskrift fra teori uten å sette det inn i sammenheng. Du skriver om at folk sjeldent handler i butikken bare for å skaffe det man trenger av matvarer. Så fortsetter du med å ramse opp behov som "for statusens skyld" og en rekke andre ting som kanskje ikke passer helt inn. Jeg tror vi burde begrense oss litt, så ikke den ene snakker om salg av poteter og kål, mens den andre tenker på mp3-spillere. (Hvor faktisk noen av det du skrev passer godt inn, iPod f.eks har jo hatt høy status, er vel litt på vei ned nå)

[Geir M]

I vårt samfunn er det overflod av varer. Reklame er til blant annet for å sette en produsents produkt inn i (under)bevisstheten på folk.

 

 

Geir blander forresten veldig her, litt mye rein avskrift fra teori uten å sette det inn i sammenheng. Du skriver om at folk sjeldent handler i butikken bare for å skaffe det man trenger av matvarer. Så fortsetter du med å ramse opp behov som "for statusens skyld" og en rekke andre ting som kanskje ikke passer helt inn. Jeg tror vi burde begrense oss litt, så ikke den ene snakker om salg av poteter og kål, mens den andre tenker på mp3-spillere. (Hvor faktisk noen av det du skrev passer godt inn, iPod f.eks har jo hatt høy status, er vel litt på vei ned nå)

7422481[/snapback]

Det finnes store forskjeller i oppfattet kvalitet og pris også når det gjelder matvarer. Det at man for eksempel velger parmaskinke i stedet for kokt skinke fra Spis kan unektelig ha noe med statusbehov og egobehov å gjøre.

[JuGeun]

Reklame spiller to viktige roller i forhold til fullkommen konkurranse.

 

For det første er det en forutsetning for fri konkurransemodellenn at alle aktørene har fullkommen/perfekt informasjon om alle varer som eksisterer, deres kvalitet pris etc. Det kriteriet er naturligvis aldri tilfredsstilt, men her kan reklamene spille en rolle ved at det gjør det langt billigere for konsumentene å innhente informasjon. Ingen gidder besøke eller ringe de fire nærmeste matvarebutikkene for å undersøke prisen på utvalgte goder: det koster mer en nytten av å gjøre det; men om reklame blir levert på døren gjør det jobben med sammenligning langt lettere.

 

Således spiller reklame en rolle i å rette på imperfekt informasjon.

 

Men det er også en kilde til å forverre konkurransen ved at reklame kan føre til at like produkter blir differensiert, merketilhørighet etc. Jeg har ikke tid til å forfølge dette in extenso, men det er åpenbare negativer sider ved reklame ifht til konkurranse.

 

Sett i sum må de positive og negative effektene vurderes opp mot hverandre. Her ser man ut til å være delt i ekstremposisjoner hvor man enten ikke vedkjenner seg de meget markante og viktige positive effektene og således overdriver de negative, eller motsatt. Faktum er at begge er tilstede.

 

For mer informasjon kan følgende ressurs anbefales:

 

Economic analysis of advertising dates to the thirties and forties, when critics attacked it as a monopolistic and wasteful practice. Defenders soon emerged who argued that advertising promotes competition and lowers the cost of providing information to consumers and distributing goods. Today, most economists side with the defenders most of the time.

http://www.econlib.org/library/Enc/Advertising.html

[Simen1]

Reklame spiller to viktige roller i forhold til fullkommen konkurranse. <klipp>

Nøytral og lett tilgjengelig produktinformasjon om et produkt og dets alternativer spiller en viktig rolle for fullkommen konkurranse. Dette oppnår man ikke gjennom reklame.

 

Det at reklameindustrien bidrar med subjektiv informasjon er jeg selvfølgelig enig i. Men at det er så kostnadseffektivt stemte kanskje på 30-40 -tallet. I dag har vi mye mer effektive kommunikasjonsmetoder og har mange muligheter til å få knallbra oversikt over alternativer på et øyeblikk. Muligheter som bare så vidt har begynnt å bli tatt i bruk. (F.eks Prisguiden. Den er et lite stykke på veien mot fullstendig og god, nøytral informasjon om produkter, alternativene og kjøpesteder)

 

Reklameindustrien kan sikkert også bidra en viss grad på veien mot fullkommen konkurranse, men det har også uheldige effekter som at de små blir kunstig diskriminert til fordel for de store. Det er absolutt en form for monopolisering eller rettere sagt i retning av få store i stedet for mange små tilbydere. Oppkjøp og variasjoner fører over tid til at det blir ennå færre og de få blir ennå større. Dette er en negativ trend. Med dagens og nær fremtids teknologi og muligheter for produktsammenligninger, prissammenligninger osv så vil jeg si reklame har utspillt sin rolle som den optimale måten å fremskaffe produktinformasjon og priser.

 

 

For mer informasjon kan følgende ressurs anbefales:

 

Economic analysis of advertising dates to the thirties and forties, when critics attacked it as a monopolistic and wasteful practice. Defenders soon emerged who argued that advertising promotes competition and lowers the cost of providing information to consumers and distributing goods. Today, most economists side with the defenders most of the time.

http://www.econlib.org/library/Enc/Advertising.html

7432802[/snapback]

Stikkordet er økonomer. Økonomer kommer fra et spesielt miljø (utdanning og jobbmessig) som er kjent for å ikke tenke lengre enn sitt eget firmas budsjett, sin egen posisjon, lønn osv. Reklame er et glimrende middel til fremme eget firma. At det er egoistisk og konsekvensen er at det går ut over andre tenkes ikke så mye på. Sosialisme og fellestankegang er ikke noe som står så sterkt i økonomiske miljøer.

[Geir M]

Men det er også en kilde til å forverre konkurransen ved at reklame kan føre til at like produkter blir differensiert, merketilhørighet etc. Jeg har ikke tid til å forfølge dette in extenso, men det er åpenbare negativer sider ved reklame ifht til konkurranse.

[/size]

http://www.econlib.org/library/Enc/Advertising.html

7432802[/snapback]

Utviklingen har vært at produkter blir likere og likere. Det som skiller er ofte markedsføringen, da snakker jeg selvsagt også om markedsføringsstrategier som ikke har noe med reklame å gjøre. Jeg lurer litt på hva du mener med "like" produkter. To produkter kan være veldig like teknisk sett, men fremdeles være veldig forskjellige når det gjelder hvilke behov de dekker, og hva de signaliserer hvis man kjøper dette produktet. To gensere kan være helt like med unntak av en bitteliten logo, men denne lille logoen kan gjøre en enorm forskjell i hva man forteller omverdenen når man kjøper produktet. Produktene er teknisk sett svært like, men er likevel differensierte i forhold til hverandre når det gjelder hvilke behov som skal dekkes.

 

Dette er spesielt gjeldende i produkter som er synlige for omverdenen. Som statusvarer av type klær, bil, mobiltelefoner, bærbare datamaskiner, men det kan også være mer dagligdagse varer som øl, brus og mat, spesielt hvis man er ute blant folk mens man benytter seg av produktene.

 

Dette har imidlertid ikke så mye si for lav-interesseprodukter der man gjerne kjøper det første som "popper" inn i hodet. Man kjøper gjerne Zalo, selv om Sun Light sikkert gjør den samme jobben, og det er litt billigere. Det er vanskeligere å markedsføre disse produktene, og bedriftene bruker følgelig en prosentvis høyere andel av omsetningen, til markedsføring i forhold til høy-interesseprodukter. Her er jeg med på at reklame kan bidra til å differensiere produkter på en måte som er uheldig for konkurransen.

Endret 5. desember 2006 av geir_er_1337

[JuGeun]

Reklame spiller to viktige roller i forhold til fullkommen konkurranse. <klipp>

Nøytral og lett tilgjengelig produktinformasjon om et produkt og dets alternativer spiller en viktig rolle for fullkommen konkurranse. Dette oppnår man ikke gjennom reklame.

 

Det at reklameindustrien bidrar med subjektiv informasjon er jeg selvfølgelig enig i. Men at det er så kostnadseffektivt stemte kanskje på 30-40 -tallet. I dag har vi mye mer effektive kommunikasjonsmetoder og har mange muligheter til å få knallbra oversikt over alternativer på et øyeblikk. Muligheter som bare så vidt har begynnt å bli tatt i bruk. (F.eks Prisguiden. Den er et lite stykke på veien mot fullstendig og god, nøytral informasjon om produkter, alternativene og kjøpesteder)

 

Reklameindustrien kan sikkert også bidra en viss grad på veien mot fullkommen konkurranse, men det har også uheldige effekter som at de små blir kunstig diskriminert til fordel for de store. Det er absolutt en form for monopolisering eller rettere sagt i retning av få store i stedet for mange små tilbydere. Oppkjøp og variasjoner fører over tid til at det blir ennå færre og de få blir ennå større. Dette er en negativ trend. Med dagens og nær fremtids teknologi og muligheter for produktsammenligninger, prissammenligninger osv så vil jeg si reklame har utspillt sin rolle som den optimale måten å fremskaffe produktinformasjon og priser.

Det eksisterer ingen metoder som gir en "knallbra" oversikt over alternativer for de fleste varer på et øyeblikk, ta noe så dagligdags som klær. Reklame gir informasjon, og det er for øvrig en bransje som er gjennomregulert med sikte på at den ikke skal love noe den ikke kan stå for. Momentene du tar opp er på ingen måter nye eller revolusjonerende, men er onder man har funnet det nødvendig å akseptere for å tekkes et problem.

 

Foreløpig er det nemlig lite som kan erstatte reklamens funksjon fullstendig. Din referanse til prisguiden illusterer jo dette: det er en tjeneste bedrifter betaler for å være med på, er hverken gratis eller gir noe fullstendig eller korrekt bilde. Den kan også tenkes å være en markedsføringskanal.

 

Stikkordet er økonomer. Økonomer kommer fra et spesielt miljø (utdanning og jobbmessig) som er kjent for å ikke tenke lengre enn sitt eget firmas budsjett, sin egen posisjon, lønn osv. Reklame er et glimrende middel til fremme eget firma. At det er egoistisk og konsekvensen er at det går ut over andre tenkes ikke så mye på. Sosialisme og fellestankegang er ikke noe som står så sterkt i økonomiske miljøer.

7434122[/snapback]

Nå vet jeg ikke om jeg deler din karakteristikk av økonomer, men jeg synes du er veldig snar til å forkaste samfunnsøkonomisk forskning foretatt av økonomer uten noen bedriftsøkonomiske hensyn å skulle ivareta, forskning som har vært igjennom kollegial kontroll og som presenteres i akademisk sirkler. Det er heller ingen umiddelbar motsetning mellom det å ha økonomisk bakgrunn og det å ha en fellestankegang.

[Geir M]

Enig med det Cybbe skriver om økonomer. Det som Simen1(?) sier om økonomer er på mange måter litt urettferdig. Virker dessuten som han helt har glemt all forskningen av økonomer som blir gjort på makroøkonomi. Altså økonomi der man ikke kun ser på hva som lønner seg for et enkelt selskap, men hva som lønner seg i de store sammenhengene i handel mellom nasjoner også videre.

 

Vi har jo faktisk en nordmann (Finn E. Kydland) som sammen med Edward Prescott, har vunnet nobelprisen i økonomi, for sitt grensesprengende arbeid innen makroøkonomi.

 

Kilder for de interesserte:

http://www.nhh.no/forskning/prisar/kydland-nobel2004/

http://en.wikipedia.org/wiki/Macro_economics

Endret 6. desember 2006 av geir_er_1337