Er reklame samfunnsfientlig?

[alexf]

Afseth: La oss for enkelhets skyld ta et produkt det reklameres mye for: sjampo. Tror du det totale salget av sjampo ville sunket i Norge dersom reklame plutselig ble forbudt? Siden antallet innbygere vil holde seg konstant så kan man også omformulere spørsmålet og spørre om du mener folk vil vaske håret skjeldnere og/eller bruke mindre sjampo hver gang hvis reklame plutselig ble forbudt?

Sjampo ville blitt kjøpt uansett om reklame var forbutt eller ei. Det kan forventes at reklamebilder, hvor en person som vasker håret fyller hånden med sjampo, bidrar til å øke enkeltindividers forbruk. Om folk blir mer bevisst på forbruket sitt dersom vi plutselig forbød all reklame er vanskelig å svare på.

Hvis jeg kommer med en påstand om at sjampo-reklame handler om å ta/flytte markedsandeler fra konkurrentene og ikke om å øke den totale etterspørselen og behovet for sjampo generellt, hva mener du om den påstanden?

Her er jeg uenig. Reklame skaper et behov hos konsumenten, og følgelig vil mer sjampo bli etterspurt.

 

Eller for å ta et annet produkt: Hvis reklame blir forbudt, tror du at folk i større grad vil kjøpe fjordårets skjermkort fordi folk ikke blir opplyst om at det kommer nye på markedet? Eller at folk tenker at "Jeg vet ikke om noen nye skjermkort eller andre nye produkter å bruke pengene mine på så jeg får rett og slett ikke brukt dem"?

Jeg er ikke enig i måten du skisserer problemet som enten-eller. Reklame for skjermkort skaper et større behov hos forbrukerene. Vi kan forvente høyere salg av et skjermkort dersom vi reklamerer.

 

Meget interresant tråd med goder argumenter. Jeg er dog sterkt i mot å forby reklame, da jeg ser på reklame som et middel for et individ eller selskap å opplyse folk om sine produkter eller tjenester. Reklame kjøpes og selges som alle andre varer og tjenester i dagens samfunn.

 

Det moralske aspektet ved at reklame skaper behov og forbruk man i utgangspunktet ikke har, kan forsvares med at enhver person står fritt til å bestemme sitt eget forbruk. Enkelte er lettpåvirkelige, men jeg synes ikke vi skal beskytte dem mot seg selv eller samfunnet av den grunn.

 

Jeg lurer også på hvordan man skal forby reklame i praksis, og i hvilken grad man skal forby det. Reklame eksisterer jo som kjent i ekstremt mange former.

 

Et argument jeg har sett er dette: Reklame skaper konkurransevridning. Hvordan kan man så forhindre at et selskap oppnår konkurransefordeler i et reklamefritt samfunn? Slik jeg ser det vil forbrukerene velge det produktet som er mest kjent eller utbredt blant sine venner og nærmeste. Etter min mening vil dette eskalere, og man gjør det umulig for andre å komme inn på markedet. Dette var jo et argument mot reklame. Faktisk er reklame et middel for nye bedrifter og virksomheter til å si "Hei, her er vi - og her er vårt nye produkt - som du burde prøve.

 

Det sies også at reklame er et fordyrende ledd, og nødvendig for å henge med i markedet. På denne måten tvinges bedrifter og forbrukere til høyere kostnader og høyere forbruk. Dette er et godt argument, og et vanskelig tema. Jeg vil dog påstå at firhet til å velge og frihet til å informere, veier så sterkt at man må gi etter dersom man ikke ønsker et alternativt samfunn - men en alternativ økonomisk modell. Slik situasjonen er i dag er markedsføring positivt for en bedrift, da det gir økt lønnsomhet i form av økt inntjening, og lavere kostnader (økt produksjon og medfølgende skalafordeler). Samtidig sysselsetter det flere mennesker - i markedsføring, produksjon, distribusjon, salg, ..., listen kan bli lang.

 

Per tid er det siste vi trenger enda mer byråkrati og regler tredd ned over samfunnet. Ja til frihandel, ja til reklamefrihet (innenfor gitte retningslinjer).

 

edit: la til noe ekstra

Endret 4. april 2006 av alexf

[Black Star]

Tror vi totalt vil kjøpe færre ting (de tingene vi normalt fristes til å kjøpe gjennom reklame), og at økonomien vil bli noe dårligere, noe som igjen vil føre til at vi kjøper enda færre ting (på grunn av mindre penger). Kan føre oss inn i en ond sirkel.

[Simen1]

Afseth: La oss for enkelhets skyld ta et produkt det reklameres mye for: sjampo. Tror du det totale salget av sjampo ville sunket i Norge dersom reklame plutselig ble forbudt? (...) Eller for å ta et annet produkt: Hvis reklame blir forbudt, tror du at folk i større grad vil kjøpe fjordårets skjermkort fordi folk ikke blir opplyst om at det kommer nye på markedet? Eller at folk tenker at "Jeg vet ikke om noen nye skjermkort eller andre nye produkter å bruke pengene mine på så jeg får rett og slett ikke brukt dem"?

5863869[/snapback]

Jeg føler at du tenker litt feil her. Her er eksempler på produkter som det ville bli solgt mindre av om reklame ikke eksisterte: <...>

 

Eksempler på varer man uansett kjøper en viss mengde av, er forbruksvarer som Sjampo og mat. Disse varene kan ikke sammenlignes med luksusvarer som elektronikk. Så når du drar frem sjampo som et eksempel, blir det helt feil.

 

Det er heller ikke snakk om å ikke klare å bruke opp pengene sine, det er snakk om at man aldri gjør det til en misjon å bruke opp alle pengene man har. Men reklamen gjør at vi ønsker å bruke pengene på det som frister oss i reklamen.

5867330[/snapback]

Hvorfor brukes det millioner på reklame for Sjampo da? Bare for å stjele markedsandeler? Vil ikke det si at hvis ingen reklamerte for Sjampo så ville det blit solgt like mye sjampo totalt som før? (om enn med litt større utvalg) Altså at forbrukerene får både utvalget og mengden de vil ha og atpåtil slipper å betale så mye fordi produsentene slipper å bruke millioner på reklame?

 

Afseth: La oss for enkelhets skyld ta et produkt det reklameres mye for: sjampo. Tror du det totale salget av sjampo ville sunket i Norge dersom reklame plutselig ble forbudt? Siden antallet innbygere vil holde seg konstant så kan man også omformulere spørsmålet og spørre om du mener folk vil vaske håret skjeldnere og/eller bruke mindre sjampo hver gang hvis reklame plutselig ble forbudt?

Sjampo ville blitt kjøpt uansett om reklame var forbutt eller ei. Det kan forventes at reklamebilder, hvor en person som vasker håret fyller hånden med sjampo, bidrar til å øke enkeltindividers forbruk. Om folk blir mer bevisst på forbruket sitt dersom vi plutselig forbød all reklame er vanskelig å svare på.

Hvis jeg kommer med en påstand om at sjampo-reklame handler om å ta/flytte markedsandeler fra konkurrentene og ikke om å øke den totale etterspørselen og behovet for sjampo generellt, hva mener du om den påstanden?

Her er jeg uenig. Reklame skaper et behov hos konsumenten, og følgelig vil mer sjampo bli etterspurt.

Fordi folk vil unødvendig fylle hånden med sjampo i stedet for å bruke en teskje med sjampo hver gang? Hva er fordelen for forbrukere med å bruke mer enn nødvendig med sjampo? Vil ikke det bare øke kostnadene mer enn nødvendig?

 

Eller for å ta et annet produkt: Hvis reklame blir forbudt, tror du at folk i større grad vil kjøpe fjordårets skjermkort fordi folk ikke blir opplyst om at det kommer nye på markedet? Eller at folk tenker at "Jeg vet ikke om noen nye skjermkort eller andre nye produkter å bruke pengene mine på så jeg får rett og slett ikke brukt dem"?

Jeg er ikke enig i måten du skisserer problemet som enten-eller. Reklame for skjermkort skaper et større behov hos forbrukerene. Vi kan forvente høyere salg av et skjermkort dersom vi reklamerer.

5867388[/snapback]

Hvis ikke folk hadde fått dette skapte behovet, hvor ville de da gjort av pengene sine?

[ATWindsor]

Tror vi totalt vil kjøpe færre ting (de tingene vi normalt fristes til å kjøpe gjennom reklame), og at økonomien vil bli noe dårligere, noe som igjen vil føre til at vi kjøper enda færre ting (på grunn av mindre penger). Kan føre oss inn i en ond sirkel.

5867892[/snapback]

 

Ok, du ser mao for deg et samfuynn med mindre materielt forbruk, og mer fritid, om det ikke er reklame (både fordi det må jobbes mindre når man vil skaffe til veie mindre ressurser, og fordi endel av de unødvendige arbeidsoppgavene forsvinner)? Personlig tror jeg ikke det kommer til å skje, men da vet vi jo ihvertfall hva som er det springende punktet (kan jo forsåvidt diskuteres hvor ille dette er, materiell velferd er ikke den eneste indikatoren på et samfunns fortreffelighet).

 

Ellers tror jeg ikke helt på noen ond sirkel, ihvertfall ikke på lengre sikt, vil man ha flere ting, så må flere settes i arbeid for å øke den total ressursmengden, råvarer og slikt er jo rimlig konstant. Det kan jo forsåvidt argumneteres for at mindre arbeidskraft også vil brukse til forskning, og at dette fører til at veøferdsøkningen skjer saktere enn den kunne.

 

AtW

[alexf]

Fordi folk vil unødvendig fylle hånden med sjampo i stedet for å bruke en teskje med sjampo hver gang? Hva er fordelen for forbrukere med å bruke mer enn nødvendig med sjampo? Vil ikke det bare øke kostnadene mer enn nødvendig?

Jeg ser ikke poenget med å diskutere akkurat dette. Som det kan tolkes av mitt tidligere svar, skaper reklamen en "følelse" av at man må benytte mer sjampo dersom håret skal blir rent - dersom reklamen går inn for å gjøre akkurat dette. I motsatt fall kan reklamen hevde at "en dråpe er nok". Psykologi og reklame er meget tett sammensveiset.

Hvis ikke folk hadde fått dette skapte behovet, hvor ville de da gjort av pengene sine?

De ville brukt dem annerledes. Jeg er noe usikker på hvordan dere mener at et reklamefritt samfunn ser ut. Mener du at man har like mye penger til rådighet, og kan disponere dem mer som man vil - uten påvirkning fra reklame? For eksempel reise på lengre ferie, drikke mer øl, ..., og så videre? I så fall er svaret ja.

[Simen1]

Hvis ikke folk hadde fått dette skapte behovet, hvor ville de da gjort av pengene sine?

De ville brukt dem annerledes. Jeg er noe usikker på hvordan dere mener at et reklamefritt samfunn ser ut. Mener du at man har like mye penger til rådighet, og kan disponere dem mer som man vil - uten påvirkning fra reklame? For eksempel reise på lengre ferie, drikke mer øl, ..., og så videre? I så fall er svaret ja.

5868171[/snapback]

Ja, noe sånt. Jo mindre reklame, jo mindre unødvendige ting fristes man til å kjøpe. En mindre rekamebransje vil frigjøre både arbeidskraft og andre ressurser (mindre papir = mindre hogst = bedre for dyre og fugleliv osv). Den frigjorte arbeidskraften trenger ikke ramme enkeltpersoner, men kan gagne hele folket i form av f.eks 1 time kortere arbeidsdager og dermed behov for flere arbeidere i alle bransjer. I dette tilfellet tar man ut den økte effektiviteten i form av økt fritid. Et alternativ er å holde arbeidstidene som i dag og ta ut den økte effektiviten i form av større inntekter, men dette virker kanskje litt bakvendt når folk får lyst til å kjøpe færre unødvendige ting og dermed trenger mindre penger. Et annet alternativ til kortere arbeidstid er lengre ferier, mer øl osv.

 

Man kan godt si at man bytter bort reklame med mer fritid. (Lavere inntekter og lavere pengeforbruk følger hånd i hånd og holder økonomien stabil.)

Endret 4. april 2006 av Simen1

[alexf]

Det finnes positive og negative følger av reklame. Du skal ha honør for en god tanke, men jeg tror ikke den samsvarer med virkeligheten. Jeg kan heller ikke forestille meg at det er realiserbart. Forøvrig finnes det en form for reklame som kalles word of mouth. Med andre ord kan man aldri oppnå 100 % nøytralitet til et produkt.

 

Jeg er av den oppfatning at reklame skaper behov -> sysselsetting -> velstand. Det ser ut til at vi er grunnleggende uenig om at reklame skaper økte inntekter (gode), kontra reklame som en utgift (onde).

 

Utover dette kan vi være enige om at vi er uenige angående reklame. Prinsippet om frihet til å informere vinner frem for min del.

Endret 4. april 2006 av alexf

[Black Star]

Hvorfor brukes det millioner på reklame for Sjampo da? Bare for å stjele markedsandeler?

Klart man bruker penger på reklame for sjampo for å stjele mest mulig markedsandeler. Sjampo er forbruksvare og kjøpes uansett... man reklamerer av EN grunn... for at folk velger deres sjampo foran noen annens.

 

Men penger for å reklamere for skjermkort brukes av to ting: For å få folk til å kjøpe nyere og bedre skjermkort enn de strengt tatt trenger (falskt behov) OG for å sikre at flest mulig kjøper akkurat deres skjermkort. Man må skille mellom forbruksvarer og luksusvarer.

 

Jeg forstår deres argumenter også, men vi må bare konkludere med at vi ikke er enige i hverandres synspunkt på hva et tenkt forbud mot reklame vil få av følger

[ATWindsor]

Det finnes positive og negative følger av reklame. Du skal ha honør for en god tanke, men jeg tror ikke den samsvarer med virkeligheten. Jeg kan heller ikke forestille meg at det er realiserbart. Forøvrig finnes det en form for reklame som kalles word of mouth. Med andre ord kan man aldri oppnå 100 % nøytralitet til et produkt.

 

Jeg er av den oppfatning at reklame skaper behov -> sysselsetting -> velstand. Det ser ut til at vi er grunnleggende uenig om at reklame skaper økte inntekter (gode), kontra reklame som en utgift (onde).

 

Utover dette kan vi være enige om at vi er uenige angående reklame. Prinsippet om frihet til å informere vinner frem for min del. 

5869090[/snapback]

 

 

Akkurat det med WoM er det vel ingen som har foreslått at man forbyr? Faktisk har vel både Simen1 og jeg gitt uttrykk for at det er en god ting, og en nødvendig ting i et reklamefritt samfunn.

 

AtW

[Simen1]

Eller for å ta et annet produkt: Hvis reklame blir forbudt, tror du at folk i større grad vil kjøpe fjordårets skjermkort fordi folk ikke blir opplyst om at det kommer nye på markedet? Eller at folk tenker at "Jeg vet ikke om noen nye skjermkort eller andre nye produkter å bruke pengene mine på så jeg får rett og slett ikke brukt dem"?

Jeg er ikke enig i måten du skisserer problemet som enten-eller. Reklame for skjermkort skaper et større behov hos forbrukerene. Vi kan forvente høyere salg av et skjermkort dersom vi reklamerer.

Jepp, høyere salg av det bestemte skjermkortet det reklameres for, men hvis du ser på lommeboka til kjøperen (under forutsetning av at han bruker alt han tjener) så betyr det bare at kjøperen bruker mindre penger på andre ting enn skjermkortet. Mer materielle goder en plass og mindre materielle goder en annen plass. Økt forbruk en plass og lavere forbruk en annen plass. Det totale forbruket (målt i kroner), forblir det samme.

 

Meget interresant tråd med goder argumenter. Jeg er dog sterkt i mot å forby reklame, da jeg ser på reklame som et middel for et individ eller selskap å opplyse folk om sine produkter eller tjenester. Reklame kjøpes og selges som alle andre varer og tjenester i dagens samfunn.

Jeg er ikke enig i den siste setningen der. Reklame er noe som kjøpes og selges som andre varer og tjenester mellom bedrifter og ikke mellom bedrift og private konsumenter. For å sette det veldig på spissen og litt til, kan man si at reklame er et overgrep på konsumentene utført av bedrifter. Bedrifter vs. private.

 

Reklame som folkeopplysning synes jeg ikke noe om. Hvis det trengs folkeopplysning så bør det skje objektivt og ikke via svært subjektiv oppsøkende reklame.

 

PS. Angående opplysning og informasjon så har jeg tidligere presisert at det kun er uønsket aktiv reklame som burde forbys. Passiv reklame (som man oppsøker selv på f.eks produsentens hjemmeside) eller reklame man ønsker å abbonere på via epost, post eller andre måter selvfølgelig ikke bør forbys.

 

Det moralske aspektet ved at reklame skaper behov og forbruk man i utgangspunktet ikke har, kan forsvares med at enhver person står fritt til å bestemme sitt eget forbruk. Enkelte er lettpåvirkelige, men jeg synes ikke vi skal beskytte dem mot seg selv eller samfunnet av den grunn.

Interresant argument. Dette grenser litt opp til diskusjonen om samfunnet bør beskytte folk mot seg selv eller ikke. På den politiske skalaen har vi ytterpunktene DLF som mener at folk over hodet ikke bør beskyttes mot seg selv, og det bør være null skatt, null offentlige tjenester og null lover og regler, mens på det andre ytterpunktet har vi NKP som ønsker alt alt skal gjennomreguleres, alt skal styres statlig og vi skal ha mest mulig skatter slik at staten kan fordele pengene likt på alle. Jeg tror de fleste av oss befinner oss en plass i mellom disse ytterpunktene selv om vi er uenige om hvor på skalaen man bør ligge.

 

Jeg lurer også på hvordan man skal forby reklame i praksis, og i hvilken grad man skal forby det. Reklame eksisterer jo som kjent i ekstremt mange former.

Godt spørsmål. Der har jeg ikke noe eksakt svar, men bare noen litt vage retningslinjer: Oppsøkende reklame bør forbys. Altså reklame som man ikke har bedt om selv. Hvordan dette skal gjøres i praksis på nettsider, busser, bygninger, aviser, TV, radio, postkassa osv og nøyaktiv hfor grensene skal gå må nok utredes en del før man forbyr noe. (Utarbeiding, høring og innføring av nye lover og regler tar som regel ganske lang tid og mye arbeid)

 

Et argument jeg har sett er dette: Reklame skaper konkurransevridning. Hvordan kan man så forhindre at et selskap oppnår konkurransefordeler i et reklamefritt samfunn? Slik jeg ser det vil forbrukerene velge det produktet som er mest kjent eller utbredt blant sine venner og nærmeste. Etter min mening vil dette eskalere, og man gjør det umulig for andre å komme inn på markedet. Dette var jo et argument mot reklame. Faktisk er reklame et middel for nye bedrifter og virksomheter til å si "Hei, her er vi - og her er vårt nye produkt - som du burde prøve.

Jeg tror ikke noe sånt vil eskalere til at alle går i en diger saueflokk og kjøper samme vare. Jeg tror tips om andre varer fra venner, kjente og objektive kilder i større grad enn nå vil få forbrukere over på de varene som gir mest for pengene. F.eks den kjeksen som smaker best, koster minst og ikke at folk går i flokk etter Snacker Jack's fordi de har blitt hjernevasket av en grusomt dubbet reklame.

 

Det blir litt som "game of life" der de produktene som gir mest for pengene vil overleve lengst på grunn av mest spredning. Hvis "game of life" hadde blitt utstyrt med påvirkning utenfra (reklame) så ville i større grad de reklamerte varene overleve i stedet for de som gir mest for pengene. Et "game of life" uten reklame vil altså fungere best med tanke på effektiv konkurranse. Jo mer konkurranse om å gi mest for pengene desto mer får man for pengene også. Best mulig konkurranse er den metoden som presser samfunnet mest i retning av mest for pengene.

 

Det sies også at reklame er et fordyrende ledd, og nødvendig for å henge med i markedet. På denne måten tvinges bedrifter og forbrukere til høyere kostnader og høyere forbruk. Dette er et godt argument, og et vanskelig tema. Jeg vil dog påstå at firhet til å velge og frihet til å informere, veier så sterkt at man må gi etter dersom man ikke ønsker et alternativt samfunn - men en alternativ økonomisk modell. Slik situasjonen er i dag er markedsføring positivt for en bedrift, da det gir økt lønnsomhet i form av økt inntjening, og lavere kostnader (økt produksjon og medfølgende skalafordeler). Samtidig sysselsetter det flere mennesker - i markedsføring, produksjon, distribusjon, salg, ..., listen kan bli lang.

 

Per tid er det siste vi trenger enda mer byråkrati og regler tredd ned over samfunnet. Ja til frihandel, ja til reklamefrihet (innenfor gitte retningslinjer).

5867388[/snapback]

Ja, det er et dillemma at reklame er et fordyrende ledd men likevel nødvendig for å konkurrere. I spillteori kalles dette for "fangens dillemma". Dette dillemmaet har 4 mulige resultater:

1. Man reklamerer selv, men konkurrenten gjør det ikke, dermed vinner man selv, men må leve med kostnaden

2. Både man selv og konkurrenten reklamerer, ingen vinner noe, men begge må leve med kostnadene

3. Man reklamerer ikke selv, men konkurrenten gjør det. Dermed vinner konkurrenten, og han må leve med kostnaden

4. Ingen av partene reklamerer, begge tjener bra, og ingen av dem trenger å betale for unødvendige utgifter.

 

Per i dag befinner de aller fleste bransjer seg på resultat 2 (det dårligste) i frykt for å havne i resultat 3. Begge ønsker situasjon 4, men fristes til å tjene ennå mere og havner på resultat 1 som raskt fører en til resultat 2 når konkurrentene følger etter. Fangens dillemma kan forsåvidt spilles som tomannsspill, det er underholdende en stund i hvertfall. (Kanskje en idé for hytta i påsken? Alternativt til kabal og yatzee) Det mest interressante med slike spill er derimot å bruke det som et sosoalt eksperiment. Tester viser at hevnlyst på begge sider styrer folk til å havne på det værste tenkelige alternativet langt oftere enn om man hadde brukt mynt/kron til å bestemme seg.

[alexf]

Takk for et utfyllende svar. For eller mot reklame er en meget interessant problemstilling (i motsetning til mye annet som diskuteres på dette forumet). Bra tiltak.

[Simen1]

Det finnes positive og negative følger av reklame. Du skal ha honør for en god tanke, men jeg tror ikke den samsvarer med virkeligheten. Jeg kan heller ikke forestille meg at det er realiserbart. Forøvrig finnes det en form for reklame som kalles word of mouth. Med andre ord kan man aldri oppnå 100 % nøytralitet til et produkt.

Der er vi ganske enige. 100% nøytralitet er nok en like stor utopi som et 100% effektivt forbud mot alle former for reklame, markedsføring og produktinformasjon. Alt jeg vil er å skyve balansen et stykke mot mindre reklame. (Forbud mot aktiv uønsket reklame).

 

Jeg er av den oppfatning at reklame skaper behov -> sysselsetting -> velstand. Det ser ut til at vi er grunnleggende uenig om at reklame skaper økte inntekter (gode), kontra reklame som en utgift (onde).

 

Utover dette kan vi være enige om at vi er uenige angående reklame. Prinsippet om frihet til å informere vinner frem for min del. 

5869090[/snapback]

Jeg er også for prinsippet om frihet til å informere. Det eneste jeg ikke ønsker er et forbud mot aktiv og uønsket reklame.

 

Vi er altså ikke fullstendig uenige, men er uenige i om reklame totalt sett er ondt eller godt for samunnet.

[magicus]

hater når tråder blir sånne lange bøker som tar 2 timer å lese. Er imot reklame, men for å forstå "fienden" har eg studert markedsføring. Læreboken hevder at markedsføring setter kunden i fokus. At hans behov blir ivaretatt. For å gjøre dette designer bedriften produkter som passer kunden og etterpå kommuniserer bedriften sitt forbedrede produkt til forbrukerne ved hjelp av reklame etc.

Markedsføring analyserer forbrukernes kjøpevaner og prøver å forutse når forbrukerne vil kjøpe, dette for å gjøre det enklere for forbrukeren.

For jo flere kunder som kjøper produktet jo billigere vil produktet være å produsere og dermed kan det iverksettes masseproduksjon som gir lavere pris til forbrukeren.

Forbrukeren bruker betydelig mengde tid og ressurser på å velge hvilket produkt han skal kjøpe, markedsføring simplifiserer konsumentenes oppgave og konsumentene sparer tid som er en dyrbar ressurs. Argumentasjonen er at kunden står i sentrum og alt markedsføringen gjør er til fordel for den potensielle kunden.

Faktisk tar boken også opp de viktigste argumentene mot markedsføring slik at markedsføreren er klar over hvilken motstand han kan møte:

reklamen irriterer

reklamen lyger

reklame er ett sløseri

produktene er ikke trygg

markedsføring gjør folk for materialistisk

folk kjøper ting de ikke trenger

mellommenn bidrar til økte prod.kostnader

mellommenn bidrar ikke til produktet med noe verdifult

produktene og pakningen til produktene forrurenser

for mye unødvendig ting blir tilbudt

for aggresssiv reklame

[Simen1]

Men penger for å reklamere for skjermkort brukes av to ting: For å få folk til å kjøpe nyere og bedre skjermkort enn de strengt tatt trenger (falskt behov) OG for å sikre at flest mulig kjøper akkurat deres skjermkort. Man må skille mellom forbruksvarer og luksusvarer.

5869230[/snapback]

Den grønne setninga: Vil ikke det være en fordel om folk ikke kjøper ting de ikke trenger, og heller kan bruke pengene på andre ting eller mer fritid?

 

Ellers: Jeg skal prøve å skille mer i argumentasjonen min på forbruksvarer (ting man uansett må/vil ha) og luksusvarer (ting som ikke er viktige eller nødvendige men morsomme å kaste bort litt penger på).

 

Takk for et utfyllende svar. For eller mot reklame er en meget interessant problemstilling (i motsetning til mye annet som diskuteres på dette forumet). Bra tiltak. konservativ_woot.gif

Jepp, interesserer meg også

[Simen1]

magicus: Jeg har inntrykk av at markedsføring på vidregående nivå ofte er veldig simplifisert og ikke ser på annet enn primære konsekvenser. Jeg vet ikke hvordan det er på høyskolenivå, men på universitetet går de i hvertfall en del dypere uten at jeg skal skryte på meg så alt for mye der. (Hadde tre økonomifag som valgfag på NTNU for noen år siden, men har glemt mye av det nå.) Det jeg skal frem til er at økonomi/bedriftsfag på vidregående ikke ser så mye på de store samfunnsmessige konsekvensene og sammenhengene, men ser ganske isolert på enkeltbedrifter (mikroøkonomi) og forutsetter ofte en fungerende konkurranse der bedriften ikke har noen nevneverdig innflytelse på totalmarkedet.

 

Men det var interresant det der med prefabrikering av motargumenter for å ha det i bakhånd til man blir konfrontert med det. Jeg skulle gjerne likt å lese hvilke motargumenter som finnes på de punktene du lister opp. Så skal jeg lage min egen liste med anti-motargumenter å ha i bakhånd

[alexf]

magicus: Markedsføring er mye mer enn konkret reklame. Jeg føler du bommer litt her. Uten markedsføring ville det ikke vært samsvar mellom produsentens og kjøperens interesser. Bedrifter tilpasser produktene sine til målgruppen. Markedsføring skal ha mye av æren for at samfunnet er kommet så langt som det er i dag.

 

Hva er markedsføring?

Marketing is, in fact, the analysis of customers, competitors, and a company, combining this understanding into an overall understanding of what segments exist, deciding on targeting the most profitable segments, positioning your products, and then doing what's necessary to deliver on that positioning.

 

Se også her.

 

Promotion (kan defineres som reklame) som du ser, er en veldig liten del av markedsføring.

[Blacki]

har ikke satt meg inn i denne tråden.

 

Men reklame i postkassen synes jeg er ganske fin ting. Mye dritt, men for en familie med nok av ting å kaste pengene på så er det greit å vite hvor de forskjellige tilbudene er. Feks. Om jeg skal ha poteter så kjøper jeg gjerne 3-4 sekker på 5kilo til 15-20 kr når det er tilbud. Bare på detet så sparer jeg sikkert en del hundringser i året. Og alle bekker små osv... så blir det en del penger spart gjennom et år ved å benytte seg av tilbud.

 

Har man hus så fixer man gjerne mye opp, da er dte greit å få reklame fra Obs og slike sjapper om billige matrialer, fliser osv...

 

Nei, reklame holder meg informert om "markedsverdien" på det vi bruker og skal vurdere og kjøpe.. Og sånn generelt å vite pris på mange forskjellige produkter så man kan 'brife' litt i de fleste lag og forsamlinger...

 

Dessuten så er det fint lesestoff på dass...

[magicus]

magicus: Jeg har inntrykk av at markedsføring på vidregående nivå ofte er veldig simplifisert og ikke ser på annet enn primære konsekvenser. Jeg vet ikke hvordan det er på høyskolenivå, men på universitetet går de i hvertfall en del dypere uten at jeg skal skryte på meg så alt for mye der. (Hadde tre økonomifag som valgfag på NTNU for noen år siden, men har glemt mye av det nå.) Det jeg skal frem til er at økonomi/bedriftsfag på vidregående ikke ser så mye på de store samfunnsmessige konsekvensene og sammenhengene, men ser ganske isolert på enkeltbedrifter (mikroøkonomi) og forutsetter ofte en fungerende konkurranse der bedriften ikke har noen nevneverdig innflytelse på totalmarkedet.

 

Men det var interresant det der med prefabrikering av motargumenter for å ha det i bakhånd til man blir konfrontert med det. Jeg skulle gjerne likt å lese hvilke motargumenter som finnes på de punktene du lister opp. Så skal jeg lage min egen liste med anti-motargumenter å ha i bakhånd

5869928[/snapback]

ahem.. kem sa eg hadde tatt markedsføring på videregående nivå? har studert det på universitetsnivå takk. og eg snakker ikke om økonomifag med en dasj markedsføring. 100% ren markedsføring.. men du tror ikke på det etter å ha lest mitt forigje innlegg? bra foreleseren min ikke er enig med deg. Tror eg har mer peiling enn deg, men kanskje du kan overbevise meg.. du har ikke gjort det sålangt iallefall.

 

magicus: Markedsføring er mye mer enn konkret reklame. Jeg føler du bommer litt her. Uten markedsføring ville det ikke vært samsvar mellom produsentens og kjøperens interesser. Bedrifter tilpasser produktene sine til målgruppen. Markedsføring skal ha mye av æren for at samfunnet er kommet så langt som det er i dag.

Herregud da man. har eg sagt at all markedsføring handler om reklame?... eh nei. Tråden her heter : "er reklame samf. fiendtlig" ja da fokuserer eg på reklame delen av markedsføring når eg kommenterer i denne tråden. eg kommer ikke med usakelig tøv som ikke handler om reklame.

Når det gjelder definisjon av markedsføring fins det nesten like mange definisjoner som folk som har studert markedsføring. akkurat som det kryr av definisjoner på vage begrep som ledelse og kultur. Hva som er en bra definisjon kommer an på kontexten og hva som er hensiktsmessig.

For øvrig kan eg nevne den offisielle definisjonen som american marketing association bruker(selv om eg syns vi går litt off-topic):

The process of planning and executing the conception, pricing, promotion, and distribution of ideas, goods, services, organizations, and events to create, keep and maintain relationships that will satisfy individual and organizational objectives.

 

Syns forøvrig at skjemaet ditt, alexf, utelukker visse nøkkelaspekt. Den nevner de 4 p's i marketing mix som er grunnleggende, men den glemmer de 3 siste prosess, people, physical evidence, som er mer relevant i service sammenheng.

Under marketing audit hadde det passet bedre med marget segmentation --> target market --> positioning.

Først dele opp markedet i flere segmenter der folk med felles demografisk, geografisk, psykografisk eller "behaviourale" attributter blir satt sammen alt etter hva som er hensiktsmessig.

Deretter velger en det eller de markedene som en tror vil kjøpe produktet og tilpasser marketing mixen for hvert segment(med mindre det er snakk om masse-markedsføring). Etterpå følger positioning( plassering på norsk). Det handler altså om å skape ett inntrykk på forbrukeren om ditt produkt og hva ditt produkt er sammenlignet med konkurrentene.

Når det gjelder marked research kan underkategorien, consumer test, både være basert på kvantitativ og kvalitativ undersøkelse. Så eg ser ikke helt poenget med å skille det ut. Da kunne en likeså også skilt mellom primær og sekundær data. Altså data som er samlet inn selv for ett spesifikt mål eller data en finner i en bok.

Håper dere lærte noe.. uansett kubbetid for meg. go natt.

[alexf]

Syns forøvrig at skjemaet ditt, alexf, utelukker visse nøkkelaspekt.

Selvsagt. Det er en enkel modell jeg fant i farten. Ser også at jeg bommet med mitt forrige innlegg. Beklager

[Bruker-33331]

har ikke satt meg inn i denne tråden.

 

Men reklame i postkassen synes jeg er ganske fin ting. Mye dritt, men for en familie med nok av ting å kaste pengene på så er det greit å vite hvor de forskjellige tilbudene er. Feks. Om jeg skal ha poteter så kjøper jeg gjerne 3-4 sekker på 5kilo til 15-20 kr når det er tilbud. Bare på detet så sparer jeg sikkert en del hundringser i året. Og alle bekker små osv... så blir det en del penger spart gjennom et år ved å benytte seg av tilbud.

 

Har man hus så fixer man gjerne mye opp, da er dte greit å få reklame fra Obs og slike sjapper om billige matrialer, fliser osv...

 

Nei, reklame holder meg informert om "markedsverdien" på det vi bruker og skal vurdere og kjøpe.. Og sånn generelt å vite pris på mange forskjellige produkter så man kan 'brife' litt i de fleste lag og forsamlinger... 

 

Dessuten så er det fint lesestoff på dass...

5869945[/snapback]

I posten er en fin ting, telefonsalg derimot skulle vært forbudt.