Forskere og leger, falskt bilde av troverdighet?

[co2]

Jeg har i mange år vært vant med at forskere, leger, politikere og mennesker innen logistikk har skjegg og briller. Mange har sikkert for seg et stereotypisk bilde av feks leger som en person i 40-50 alderen med hvitt skjegg og briller.

 

Nå sier jeg ikke at alle er slik, men etter at jeg begynte å tenke på saken(topic) så merket jeg det ganske mye feks i media og i hverdagen at folk i slike stillinger har et slikt ytre.

Man har jo funnet ut at folk stoler mer på de som har skjegg, briller, har noen grå hår og er høye(ofte i høye stillinger.) Med en følelse av at personen er å stole på, og at han/hun har mye kunnskap.

 

Så tanken var, bruker mange dette bevisst for å danne dette bilde(falskt?) av seg selv for andre?

 

Spesielt med tanke på de som ikke er spesielt høyt oppe i årene 30+(40/50spes.)

 

Var liksom bare noe jeg kom å tenke på for tiden..

[agony]

Briller ble før ofte satt i sammenheng med at du var smart, leste mye osv før i tiden i allefall. Selv fått besjed om at jeg ser smartere ut med enn uten briller, hvordan jeg skal tolke det, er jeg usikker på, men bruker briller til daglig, så skal kanskje ikke klage når det ikek går andre veien.

 

Jeg betviler at leger osv gror skjegg bare fordi folk skal stole på de, de er nok veldig bevist på kropsspråk, holdninger mm, men tror ikke de bruker briller fordi de ser smartere ut med det liksom.

 

At det kan være folk som gjør det, er noe helt annet, men tvilsomt at det er en norm.

[Mr.Locke]

Artig tanke, men jeg tror neppe det ligger mye misbruk i det. Tror heller det har tilbakevirkende effekt andre veien, at folk som interesserer seg for mye kunnskap, lesing, studering osv. bryr seg litt mindre om å "fli" sitt eget utseende/stelle seg selv så ofte, setter mere pris på kunnskapen og ofte glemmer seg selv og finner det dermed mere behagelig å kunne hekte seg fast i å lese en bok i 15 timer, og slippe å stelle seg så ofte.

 

Etter et par år, eller intense perioder, blir man sittende igjen med ofte uflidd hår, og skjegg, og har dermed blitt så vant og trygg med det utseende, at når de snapper tilbake til den fysiske verden igjen, så velger de å beholde denne stilen, ettersom de føler seg mere som seg selv på den måten, det de er vant til.

 

Jeg har til tider sittet i ukesvis og scriptet/programmert noe, ikke gått ut nærmest, da hopper jeg bare raskt i dusjen i 1 minutt hver dag og tar på meg det styggeste mest behagelige jeg kan finne, og skynder meg å programmere videre. Det er såvidt jeg gidder å gå på do, ofte i frykt for å glemme hvor i koden min jeg holdt på sist og dermed miste helhetsoversikten jeg har opparbeidet meg med arbeidet.

 

Etter et par uker sånn , kan jeg raskt se ut som en skjeggnisse fra fortiden. Har jeg mange nok sånne perioder, i mange nok år, vil jeg nok tilslutt bli vant med å se slik ut, og dermed kun fli/stelle meg utifra det uten å fjerne skjegget.

Leser man mye, myser ofte og anstrenger øynene, er også sjansen større for at man etter hvert vil trenge et par stygge briller.

 

Tror nok mere dette dreier seg om ting som lurer seg sakte men sikkert sublimentalt inn, som et resultat av å bry seg mere om kunnskapen enn sin egen fysikk.

 

Stort + i boka mi dog for at du i det hele tatt tenkte på problemstillingen / i det hele tatt kunne klekke ut en slik hypotetisk kreativ filosofering over skjegg og briller

Endret 13. februar 2006 av Mr.Locke

[magicus]

Husker naar eg hadde muntlig eksamen.. Tok paa meg briller, konservative klaer og skiftet uttale fra hard og krass bergensk til mer pen bokmaal. eg maa vist ha virket smart for eg fikk en 5 der du gitt.. :!: