Professor i psykiatri Lester Grinspoon røyker hasj

[TrondHalvorsen]

Professor i psykiatri og lærer ved Harvard Medical School, Lester Grinspoon, har studert cannabis siden 1967 og er sett på som en av de fremste eksperter på marihuana. I forordet til sin bok Marihuana the Forbidden Medicine, skriver han:

 

"Da jeg begynte å studere marihuana i 1967, var jeg ikke i tvil om at det var et meget skadelig narkotikum som dessverre ble brukt av flere og flere dumme unge mennesker som ikke ville eller kunne forstå advarslene om farene. Min hensikt var å definere vitenskapelig naturen og graden av de farene. Men i de følgende tre årene, som jeg gikk igjennom den vitenskapelige og medisinske litteraturen, begynte mitt syn å endre seg. Jeg kom til å forstå at jeg, som så mange andre mennesker i dette landet, hadde blitt hjernevasket. Mine oppfatninger om farene ved marihuana hadde lite grunnlag å bygge på. Da jeg var ferdig med forskningen som formet grunnlaget for en bok, hadde jeg blitt overbevist om at cannabis var atskillig mindre skadelig en tobakk og alkohol, de mest vanlig brukte legale stoffer. Boken ble utgitt i 1971; og dens tittel, Marihuana Reconsidered, gjenspeilte min endring i synet på marihuana.

 

På den tiden trodde jeg naivt nok at så snart folk forstod at marihuana var mye mindre skadelig en stoffer som allerede var lovlige, ville de støtte legalisering. I 1971 spådde jeg at marihuana sikkert ville bli legalisert for voksne innen 1980. Jeg hadde ennå ikke lært at det er noe veldig spesielt med ulovlige stoffer. Hvis de ikke alltid får brukeren til å oppføre seg irrasjonelt, så får de absolutt mange ikkebrukere til å oppføre seg slik."

 

side 25-27:

Tidlig i 1972, etter Sidney Farbers død, en barneonkologist ved Harvard som har fått Sidney Farber Cancer Research Center oppkalt etter seg, var min kone og jeg invitert på middag hjemme hos et felles fakultetsmedlem på Harvard Medical School. Han ville at jeg skulle møte Emil Frei, som hadde kommet fra Houston for å overta Dr. Farbers stilling.

 

Under middagen fortalte Dr Frei meg om en atten-år-gammel mann fra Houston med leukemi som hadde fikk større og større motstand til kreft kemoterapi fordi han ikke lenger orket kvalmen og oppkastet. For hans doktor og hans familie ble det stadig vanskeligere å overtale ham til å ta medisinen han var livsavhengig av.

 

En dag, til Dr. Freis overraskelse, tok den unge mannen medisinen sin med glede, og fra da av viste han ingen motstand til kemoterapi. Omsider avslørte han at han hadde røyket marihuana tyve minutter før hver legetime; det forebygget oppkast og det minste tegn til kvalme. Dr. Frei spurte meg om disse egenskapene var nevnt i det nittende århundrets medisinske litteratur om cannabis, og jeg fortalte ham at det var det. På vei hjem foreslo min kone, Betsy, som hadde lyttet med stor interesse, at vi skulle skaffe litt cannabis til sønnen vår Danny.

 

Danny fikk først diagnosen acute lymphatic leukemia i juli 1967. Han var da 10 år gammel. De første årene hadde han greit forhold til behandlingen på Children’s Hospital i Boston, til og med til innleggelse en gang i mellom. Men i 1971 begynte han å ta de første medisinene som førte til sterk kvalme og oppkast. Danny var en av de pasientene som hadde vanskeligheter med å kontrollere disse reaksjonene, og hvor standard antibrekkmiddel ikke var tilfredsstillende. Han startet å kaste opp kort tid etter behandling og fortsatte å kaste opp opp til 8 timer etterpå. Han kastet opp i bilen på vei hjem, og når han kom hjem måtte han ligge i sengen med hodet over en bøtte på gulvet. Likevel, jeg var sjokkert når Betsy foreslo at vi skulle finne cannabis til Danny. Jeg motsatte meg fordi det var forbudt, og fordi det kunne fornærme de sykehusansatte, som hadde vist stor omsorg for Danny. Jeg avslo idéen.

 

Dannys neste behandling var to uker senere. Når jeg kom var Betsy og Danny allerede i behandlingsrommet. Jeg kommer aldri til å glemme min overraskelse. Vanligvis var min kone og sønn i en tilstand av stor bekymring før behandlingen begynte, men denne gangen var de fullstendig avslappet, og enda mer, det virket som om de lo av meg.

 

Endelig fortalte de meg hemmeligheten. På vei til klinikken den morgenen hadde de stoppet nær Wellesley High School, og Betsy hadde bedt en av Dannys venner om å skaffe henne litt marihuana. Så fort han kom over mistroen hadde vennen forsvunnet og kommet tilbake etter noen få minutter med en liten mengde marihuana. Betsy og Danny hadde røyket på sykehusets parkeringsplass før de gikk inn.

 

Min overraskelse endret seg til beroligelse når jeg så hvor rolig Danny var. Han protesterte ikke når han fikk medisinen, og vi var alle glade når ingen kvalme eller oppkast etterfulgte. På vei hjem spurte han moren sin om han kunne stoppe for en Submarine Sandwich, og når vi kom hjem begynte han med sine vanlige aktiviteter istedenfor å gå rett til sengs. Vi kunne knapt tro det.

 

Dagen etter ringte jeg Dr. Norman Jaffe, legen som var ansvarlig for Dannys pleie. Jeg forklarte hva som hadde skjedd, og at mens jeg ikke ønsket å fornærme ham eller resten av det medisinske personale, så kunne jeg ikke nekte Danny å røyke marihuana før neste behandling. Dr. Jaffe svarte ved å foreslå at Danny røyket marihuana i hans nærvær i behandlingsrommet.

 

Neste gang gjorde Danny det. Når han fikk den kemoterapautiske agenten, kunne Dr. Jaffe selv observere at han var fullstendig avslappet. Etterpå ba han igjen om en Submarine Sandwich. Senere har han brukt marihuana før hver behandling, og resten av årene av hans liv ble mye mer behagelig for oss alle.

 

Dr. Jaffe spurte om jeg kunne bli med ham i rapportering av våre observasjoner til Dr. Frei, som var tilstrekkelig interessert i å gjennomføre det første kliniske eksperiment på bruk av cannabis i kreft kemoterapi.

Endret 13. februar 2006 av TrondHalvorsen

[Aiven]

Interessant lesning

[Vice]

Nå er vel M. til en viss grad allerede akseptert som legemiddel og kan vel utskrives på resept i feks. California om jeg ikke tar feil?

[magicus]

Marihuana er forbudt fordi kapitalistene som kontrollerer staten er redd det vil gå utover arbeidernes effektivitet og arbeidsmoral.

[herzeleid]

Hvs du sier det så......

[Nimzo]

Jeg har selv sett at folk som røyker mye tar skade av det. Spesielt mentalt.

[Pricks]

Marihuana er forbudt fordi kapitalistene som kontrollerer staten er redd det vil gå utover arbeidernes effektivitet og arbeidsmoral.

Dette har ikke noe med kapitalisme å gjøre. Kapitalister er i såfall liberalister, og de ønsker som kjent ofte å legalisere slike stoffer. Det vil si, de ønsker å fjerne unødvendige lover som detaljstyrer folks liv.

[TrondHalvorsen]

Interessant lesning

5596187[/snapback]

Mer fra samme kar:

 

...It turned out to be a much bigger project than I had anticipated. I found that I had more than the medical and scientific literature to review. Because so much of the misinformation and myths about this drug had their origins in the gaudy writings of the French Romantic Literary Movement, I felt compelled to examine the works of ThÈophile Gautier, Charles Baudelaire, and other members of Le Club des Haschischins, as well as those of Bayard Taylor and Fitz Hugh Ludlow. It was fascinating to learn that much of the mythology about cannabis that was being promulgated by the US government had its origins in these writings. It is difficult to imagine that Harry Anslinger (our first drug tsar) was directly familiar with these 19th-century authors, but clearly some of their hyperbolic descriptions of the cannabis experience, largely products of effusive imagination under the influence of copious amounts of hashish, are echoed almost a century later in the "teachings" of Harry Anslinger.

 

I had come to understand that marijuana was not addicting in the usual, rather vague understanding of that word, but I certainly got hooked on learning about it. I was fascinated by my growing understanding of how little I actually knew about this drug, and even more so by the many false beliefs I had held with such conviction. It soon dawned on me that I, like most other Americans, had been brainwashed, that I was a part of this madness of the crowd. And the more I learned about cannabis, the more it seemed to be capable of providing experiences which would be worth exploring personally sometime in the future. In the meantime, I felt like an explorer sailing an inaccurately and inadequately mapped ocean. Where earlier cartographers had found many shoals, I found few; where others found barren and dangerous islands, I saw lands that looked increasingly interesting as I drew closer. The clearer the view, the greater the temptation to land and make a direct exploration, but I reminded myself that the point of this trip was to chart the ledges and shoals, not to explore forbidden lands to look for riches. Long before I decided to land, more than a year after the publication of Marihuana Reconsidered in 1971, it had become inescapably clear that while marijuana was not harmless, its harmfulness lay not so much in any inherent psychopharmacological property of the drug but in the social and legal consequences of our firmly held misbeliefs.

 

After the publication of Marihuana Reconsidered I was often asked about my personal experience with cannabis. Some questioners were skeptical when I replied that I had never used it: " What, you wrote a book about marijuana and you never experienced it!" The implication was that inexperience would invalidate my claim to expertise. I would defensively respond, "I have written a book on schizophrenia and I have never experienced that." It was not until some years later that I realized that there was validity to this criticism of my lack of personal experience with cannabis. Especially in the later phases of this research and writing, I had flirted with the idea of trying marijuana, not because I believed at that time that it would inform my work, but because it appeared to be such an interesting experience. I decided against it out of fear that it would compromise my goal of producing as objective a statement as I could. Of course the further I pursued the subject the more I realized how difficult, if not impossible, it would be to produce a truly neutral and objective statement. But I was not about to add to this difficulty by personally exploring marijuana at this time even though the temptation to do so became greater as I learned more about it.

 

I had another reason for postponing personal experience with cannabis....

http://www.marijuana-uses.com/essays/001.html

Endret 13. februar 2006 av TrondHalvorsen

[Alastor]

Dette kan postes i såpeboksen - trenger ingen egen tråd.