Er det galt å være homofil?

[Articfare]

Som emnetittelen sier: "Er det galt å være homofil". Jeg er "ikke" homofil, men lurer på hva hetrofile synes om dette?!

 

F.eks hvis sønnen deres hadde kommet hjem og sagt at han var homofil, hva hadde du gjort da.

 

2. Hvis bestekameraten din hadde sagt han hadde vært homofil.

 

3. Spørr foreldrene deres hva de synes om homofili.

 

Vi hadde en diskusjon om dette på skolen... var rundt halvparten av guttene som hadde nærmest drept han tror jeg de sa.

 

Ja, da får vi vell diskutere dette.....

Endret 16. februar 2006 av Articfare

[Kleivis]

Hadde sikkert syns det var utrolig rart og skummelt i begynnelsen, men hadde nok godtatt det etterhvert. Det er jo ikke noe GALT i det sånn sett. Folk må få gjøre som de vil.

[KristianF]

Mange sier at homoer burde dø.

De sier at de hadde slått inn trynet på en homo hadde de møtt en.

 

Men de fleste sier det bare for å tøffe seg for andre folk.

Hadde f.eks. en venn du hadde hatt i mange, mange år sagt at han var homo til deg, så tviler jeg sterkt på at du hadde slått til personen.

 

Bryr meg ingenting om folk er homo eller ikke, så lenge de ikke oppfører seg mega-idiotisk-femi i nærheten av meg og prøver seg på meg..

 

Og til dere som tenker "Tipper Stealth- er homo da!", så kan jeg trygt si, "NEI, det er jeg ikke".

Runker og løper etter like mange jenter som dere gjør på internett..

[fox]

samme svar som Stealth-, utrolig irriert når folk spør meg "er du homo?" når jeg har ikke noe imot homofili.. Må man være det hvis man har ikke noe imot? huh?

[endrebjo]

Menneskets natur legger opp til forelskelse mellom de to ulike kjønnene for å sikre formering. Det ligger dermed ikke i menneskets natur å være homofil.

Men, jeg synes samtidig at folk skal få elske de de elsker så lenge jeg ikke blir involvert.

Endret 8. februar 2006 av endrebjorsvik

[Loeve]

Hadde bestekompisen min vært homo, hadde jeg følt meg ubekvem, men akseptert det. Seksualiteten til en person bryr meg igrunn pent lite, da mitt forhold til andre personer som regel strekker seg til et rent samtalemessig grunnlag.

[abcd423417984]

Det er ikke galt å være homo selv om det er stikk i strid med hva naturen intended. Hva individuelle mennesker velger å gjøre bak lukkede dører har jeg ingenting med.

 

Hadde min sønn kommet hjem og sagt han hadde vært homo hadde jeg blitt skuffet. Jeg kunne løyet og sagt det hadde vært helt ok, men det er liten vits...hvem vil vel ikke ha barnebarn en gang i fremtiden? Men man kan ikke bare slutte å være glad i noen av ditt eget kjøtt og blod selv om det viser seg at de er homo?

 

Hvis bestekompisen min hadde sagt han var homo så hadde det selvfølgelig vært noe helt annet. Å late som om ingenting ville forandret seg hadde vært løgn, men hvordan ting ville forandret seg vet jeg faktisk ikke.

 

Da det gjelder den gruppen jeg liker å kalle paradehomoer så kan jeg ikke fordra de. Det er det mest kvalmende jeg ser da de er nødt til å stappe den homofile stoltheten sin opp i ansiktet mitt. Det er ikke pga homofilien jeg ikke liker de, men fordi de er så forbanna høylytte og er over alt. Spragende farger skjærer i øynene mine for å si det slik. Jeg tviler på at TV gjør de homofile noen tjenester med å sende programmer som homsepatruljen og det håndball-greiene. Som jeg nevnte så har jeg ingenting med hva mennesker gjør bak lukkede dører, men når det ikke skjer bak lukkede dører, men heller på tv, på radio, i gata, i avisen, og over alt, med mest mulig farger og bråk så er ikke tålmodigheten min stor nok.

 

EDIT: fjernet en skrivefeil.

Endret 8. februar 2006 av invictus

[Snublefot]

Hadde kanskje blitt litt sånn "paff"... Mest fordi det er ikke en ting man hører hver dag. Hadde ikke hatt noe problem med at noen jeg kjenner hadde vært homofil, mer takk det som et kompliment at han/hun kunne stole nok på meg til å si det og være tøff nok til å vøre åpen om legningen sin.. Homofile og lesbiske er vel like greie som hetrofile så, ikke noe problem i det hele tatt =)

[Complexity]

Erhm. hadde blidt litt forbauset, men hadde godtatt det helt fint

 

har ingenting imot homofile personer

[Deadringer]

jeg hadde nok blitt sjokert om sønnen min hadde fortalt meg at han var homofil, men jeg hadde nok godtatt det. men jeg tror nok det hadde tatt en stund.

 

om en av vennene mine hadde sagt det samme, tror jeg nok jeg hadde brukt mindre tid sammen med han/dem. ihvertfall en liten stund mens jeg fordøyde nyhetene

[MrLee]

jeg hadde nok blitt sjokert om sønnen min hadde fortalt meg at han var homofil, men jeg hadde nok godtatt det. men jeg tror nok det hadde tatt en stund.

 

om en av vennene mine hadde sagt det samme, tror jeg nok jeg hadde brukt mindre tid sammen med han/dem. ihvertfall en liten stund mens jeg fordøyde nyhetene

5574468[/snapback]

 

Der har du ett fint, realistisk svar.

[sixx]

helt ærlig....jeg hadde ikke brydd meg i det hele tatt kanskje litt sånn ahha opplevelse først..men så skulle det nok ha gått over ganske fort tror jeg nok.... Det er opp til hver enkelt hvilken legning de har...alle typer "burde" vært like verdsatt egentlig... Men slik er det jo ikke da....

[sigurd90]

Jeg syntes ikke det er noe galt i å være homofil. Aksepterer 100% homofile mennesker så lenge de ikke legger ann på deg og sånn. Ville nok blitt lit sjokkert hvis en av mine gode venner hadde sagt de var homofile, men hadde nok kommet over det etterhvert.

[MC2]

Synes ikke at en person burde bli dømt for hvem de velger å være glad i.

[:---{D]

Det er ikke galt å være homofil.

[Lolliken]

Hadde en av bestekompisene mine kommet å sagt til meg at de var homo ville jeg tatt det som en tillitsærklæring mot meg, men jeg ville vært paff i noen par sekunder. Men en venn er en venn uansett hvilken form han kommer og går i. Hadde nok brukt en liten stund for å la bomben synke inn, men selve oppfattningen min av han blir ikke særlig annerledes.

 

Hadde sønnen, dvs min eneste barn og sønn, min kommet hjem og sagt noe sånt tror jeg faktisk det hadde rablet for meg i begynnelsen, gått inn i en fornektelse og deretter smått godtatt det. MEN langt ifra fornøyd.

[ATi-Radeon]

Godtar om en venn kommer ut av skapet, men veit ikke hva jeg skulle ha gjort om f.eks sønnen min har kommet å sakt det. Har en venn jeg _tror_

er homo, jeg prøver å godta dette så godt som jeg kan. Men enkelte

venner "tøffer" seg litt ved å hate eller ikke godta han. Men han har

egentlig aldri innrømt at han har vært homo, han sa bare

han viste ikke om han var homo men trodd han var bifil....

[allyse]

- Ikke noe galt å være homofil.

 

- Hadde en kompis kommet ut hadde jeg tatt han i hånda og gratulert han, og gitt han den æren han fortjener. Hadde vært like god venn med vedkommende, og hadde køddet likt som alltid. Ingen endring what so ever.

 

- Hadde sønnen min fortalt meg han var homofil hadde jeg gjort det samme. Jeg hadde nok ikke vært skuffa. Hadde vært mye værre at kanskje ungen skulle gått i lange tider med problemer fordi han ikke turte å si det. En ønsker alle sitt beste, og da er en ikke egoist og tenker på seg selv!

 

Bare for å legge til:

Jeg har noen homofile venner, og homofile generelt sett er ikke slik folk ser på tv. Det er kule personer, som er akkuratt lik heterofile både i væremåte, tale og interesser (utenom en ting da ). At homofile flest snakker "skrullete", går i "moteklær", kan interiøre osv er bare tull. De jeg kjenner syntes ekstremsport, banekjøring, vektløfting og andre "gutteting" er supermoro, og er dritflinke til det. Jeg vil også si jeg syntes uttalelsen "joda, så lenge han ikke prøver seg på meg" er tullete og fordømmende. De går ikke rundt og vil ta alle og en.

[MrLee]

Jeg vil også si jeg syntes uttalelsen "joda, så lenge han ikke prøver seg på meg" er tullete og fordømmende. De går ikke rundt og vil ta alle og en.

 

Joda, tullete er det. Men hvis det er en av dine nære venner, så er det naturlig at man i etterkant begynne å lure på hvorfor han ble venn med deg til å begynne med. Iallefall i den sjokk! fasen.

[EJN]

Hadde det vært sønnen min hadde jeg nok fortalt ham at jeg støttet ham uansett om han likte gutter eller jenter. Det spiller jo ingen rolle, det viktige er at han er glad og ikke trenger å slite med å holde det skjult for folk.

Hadde det vært en venn hadde jeg smilt, slått an en liten spøk om det og så fortsatt å være like mye med han/henne som før.