Nye priser fra Japan Photo (februar 2006)

[sarom]

350D har ikke behov for prisreduksjon. Det er bare å se på dette forumet. Nesten 100% av alle uten tidligere erfaring kjøper jo den modellen ukritisk, fordi reklamen og korrupt fagpresse gir dem det inntrykket at det er verdens beste kamera.

Bevares, det er et glimrende kamera. Meget mulig jeg hadde kjøpt det selv, men da med vertikalgrep. Jeg har middels store mannshender, og klarer likevel ikke få et skikkelig grep om det. Pentax lager like små hus, men de har bedre grep.

5566358[/snapback]

Jeg kjøpte faktisk 350D uten å ha sett en eneste reklame på det. Har erfaring med Nikon slr fra 70'tallet, men ville nå ha en liten, lett og kompakt digital speilrefleks. Og med den beste bildekvaliteten.

Og jeg tror ikke du har rett i at "Nesten 100% av alle uten tidligere erfaring kjøper jo den modellen ukritisk". Det er nok ikke derfor det er verdens mest solgte digitale speilrefleks. Det er nok for at brukerne vil ha et kamera som er lett og ha med seg, har god tilgang til ekstrautsyr og er blant de med best bildekvalitet.

 

Når det gjelder Japan Photo som det egentlig dreier seg om i denne posten, så er det nok mange som tror de er billigst, på grunn av de store fine reklameavisene.

Men både fotobutikker og nettbutikker ligger ofte godt under dem i pris på mange produkter. Et eksempel er Ricoh R3. Den kostet i januar 3333,- på Japan Photo, mens mange fotoforretninger tok 3250,-. Og nettbutikker helt nede i ca 2600,-.

[kak]

Den som går og tror at en spesiell butikk eller nettbutikk alltid vil ha de laveste prisene er rimelig blåøyd.

 

Man må alltid sjekke priser i forskjellige butikker før man skal kjøpe noe, for å få den beste prisen. Sånn har det alltid vært, og slik vil det alltid være.

[kak]

EDIT: Nei du dæven, papireksemplaret jeg har her av Japan Photo-blekka sier at Nikon D70S Kit koster 8.499,- men i pdf-blekka som jeg linket til så står det jaggu 8.999,- kroner. Bra jobba av Japan Photo! :!:

5567170[/snapback]

På bakgrunn av denne "forvirringen" tok jeg en telefon til Japan Photo og spurte hva som var korrekt pris. Nikon D70S Kit koster 8.499,-!

[PMnormal]

Ps: Jeg har aldri hevdet at alle uerfarne fotografer kjøper 350D ukritisk, bare at nesten alle gjør det. Nesten alle de som blir seriøse kjøper også vertikalgrep i etterkant (også skal man tyde dette forumet). Situasjone er så ille at jeg har hørt at de som velger Nikon i et ikke-fotograf miljø risiskerer å bli mobbet fordi de ikke valgte "suverene" Canon slik vennene sine.

At Sarom valgte bevisst p.gr. av størrelse må bety at Saron har små hender, og det er en god grunn til å velge den modellen. Andre velger den fordi de har Eos fra før (kjempelurt), men fryktelig mange velger den ukritisk. "Har egentlig bestemt meg for Eos 350D" , "Noe annet enn 350D er utaktuellt" er vanlig uttalelser fra helt ferske fotospirer som skal kjøpe sin første 350D. Man kan ikke ha vært så ofte innom dette forumet for å ha fått med seg det.

Bevares, det finnes mange unntak. Flere av de eldre og erfarne på forumet har den modellen, og det er fordi det var uten konkurranse prismessig for et år siden. Veldig god grunn. Ville selv valgt det med bedre optikk, enn min 20D kitløsning som jeg kjøpte på samme tid. Nå har jeg rettet litt på missæren, men putt putt.

Det finnes unntak for alt, men det jeg skriver om uerfarnes holdning til Canon stemmer i det meste. Bevares, det er sikker mulig å bli det første hetero medlemmet i Great Garlic Girls også.

[kak]

Situasjone er så ille at jeg har hørt at de som velger Nikon i et ikke-fotograf miljø risiskerer å bli mobbet fordi de ikke valgte "suverene" Canon slik vennene sine.

5571032[/snapback]

I min "krets" er det så og si bare Nikon, så ingen som mobber meg for å ha Nikon der nei! De ville vel heller blitt litt overrasket hvis jeg valgte noe annet, etter å hatt Nikon i 15-16 år!

Endret 8. februar 2006 av kkristi

[riktig]

Konklusjonen blir vel som vanlig at merket ikke betyr noe, så lenge du selv liker det. Selvfølgelig er det mange som kjøper pga. reklame, det er reklamens misjon, skaffe kunder.

Har selv nettopp investert i et 350D som ligger på postkontoret og venter (steike, kribler i magen ja!), og har ingen erfaring med speilrefleks fra før, men jeg brukte lang tid på å bestemme meg. Begynte å gjøre grundig research for lenge lenge siden. Valgte ikke modellen fordi "alle" har det, men basert på kritiske tester, bildekvalitet, pris, brukererfaringer, og selvfølgelig det viktigste, hva jeg selv likte best. Mulig jeg blir Nikon-mann om et år, det er vanskelig å vite.

[PMnormal]

Hvis du tror det er mulig med systemskifte, så har du valgt rett kamera. Tror få kameraer er mer ettersøkt på bruktmarkedet enn det.

[opsahle]

Jeg har aldri hevdet at alle uerfarne fotografer kjøper 350D ukritisk, bare at nesten alle gjør det.

 

Dette blir for dumt..

 

Drar vi dette videre kan man si at alle som kjøpte nikon slr på 70-80 tallet kjøpte dette ukritisk.. hjerneløse idioter som bare fulgte flokken.. osv..

 

Som nevnt så har Canon ledet an i DSLR markedet og det er ikke pga av hjernevasking eller markedsbudsjetter men heller på grunn av veldig gode produkter. Nikon har lekt litt catch-up de siste 5 årene og har tapt enorme markedsandeler på dette. Blir spennende nå å se hvordan Canon sitt svar på D200 blir siden dette virker som en skikkelig utfordrer til Canon sin dominerende posisjon. Som nevnt tidligere er ingen tjent med at et selskap får dominere siden dette gir mindre nytenkning og høyere priser.

[kjetil_b]

Spennende diskusjon må jeg si. Veldig aktuell for meg, siden jeg om en måneds tid skal gå til innkjøp av mitt første dslr. Har tatt bilder med kompakt kamera i noen år nå, og føler for å ta steget videre. Tar ganske så mange bilder, og har blitt spurt om å gjøre diverse oppdrag også, så jeg føler for å kjøpe et speilrefleks nå.

 

Var først, for lenge siden, innstilt på 350D, siden denne lå i en fin prisklasse, og har prøvd den i butikken, og var veldig fornøyd(men unntak av størrelsen. mitt canon g5 er jo nesten større! batterigrep må til raskt).

Men så følte jeg at jeg kanskje ville ta steget opp et hakk til i samme slengen. Derfor har jeg nå siklet etter en 20D i lang tid. Sjekket priser, optikk, lest masse, og jeg hadde nesten bestemt meg. Men så fant jeg ut at prisnivået var litt for mye.

Vil helst ha nytt kamera så fort som mulig, og dette går ikke hvis jeg skal kjøpe 20D med bra linse. Derfor bekker jeg ned på 350D igjen.

 

Ja, jeg vet at dette kan være å følge strømmen, men som dere har diskutert her nå, så er jeg og ganske kritisk. Jeg kunne godt ha valgt Nikon, men nå har det seg slik at jeg har blitt ganske vant med Canon, er godt fornøyd, og samtidig har jeg en god Canon blitz som jeg kjøpte i utlandet og sparte mye penger på, og har derfor ingen planer om å bytte. Så det ser ut til at jeg kjøper 350D om en måned ca.

 

Må si meg enig i at veldig mange kjøper det kameraet bare fordi de har sett reklamen og vil ha det samme som de andre, men samtidig er det et godt kamera og et bra alternativ for oss som tar det første steget over i speilrefleks-verden.

[PMnormal]

...

Drar vi dette videre kan man si at alle som kjøpte nikon slr på 70-80 tallet kjøpte dette ukritisk.. hjerneløse idioter som bare fulgte flokken.. osv..

...

5571285[/snapback]

Enten er du for ung, eller så er du utrolig glemsk. Før i tiden kjøpte nesten ingen uerfarne fotografer Nikon. Det var et nisjemerke, dyrt og godt. Nybegynnere på søtti og åttitallet kjøpte helst Pentax. Pentax Super A var den periodens svar på 350D. Også Ricohs utrolig prisverdte aparater med Pentaxfatning var utrolig populære. Har du tenkt å ta meg på fotohistorie må du sjekke fakta litt bedre, for jeg var der da dinosaurene fotograferte.

Jeg var den eneste i mitt miljø som brukte Nikon. Dvs, en kompis hadde en gammel Nikkormat Ftb, som han hadde arvet av sin pressefotografbror. De andre hadde diverse modeller fra Pentax, noen hadde Olympus OM 10 eller 20, noen hadde Canon AE-1, men ingen hadde Nikon.

Å innbille seg at Nikon var et vanlig merke er bare tull. Det var bare enerådende blant proffesjonelle fotografer og avanserte entusiaster, ikke vanlige fotoamatører. Bare sjekk hva som ble brukt i gamle fotokonkurranser i A-magasinet eller Fotografi, for eksempel.

Det er også på sin plass at vi hadde kanskje 5 ganger flere alternative merker å velge mellom. For å nevne noen: Pentax, Canon, Fujica, Ricoh, Yashica, Contax, Praktica, Nikon, Minolta, Zenith osv, og da har jeg glemt halvparten. Alle merkene var vanlige, ingen merker hadde markedsherredømme.

Beklager den litt krasse tonen i starten av innlegget. Regner med at din missforståelse av situasjonen på den tiden skyldes at du ikke var født enda

Endret 8. februar 2006 av PMnormal

[kak]

Før jeg kjøpt meg mitt første Nikon SLR (Nikon FE2) hadde jeg disse:

 

 

 

Disse ble så byttet ut i nevnte Nikon FE2 med MD12... som i 92 ble solgt når jeg kjøpte Nikon F90'n som jeg fortsatt har.

 

Nikon F90'n har dog ikke vært noe særlig brukt etter at jeg slutta å jobbe med dette profesjonelt. Nå er det derimot Nikon D70S som er arbeidsverktøyet!

 

Ble bare inspirert til å mimre litt av PMnormal her. Hadde glemt hva modellbetegnelsen på Ricoh-kameraene var, men det fant jeg fort ut med ett lite søk på google!

Endret 8. februar 2006 av kkristi

[PMnormal]

Det var to glimrende slr i sin tid, og fremdeles er de fullt brukbare. Det som gjorde at disse to solgte nesten mer enn alle Nikon-modeller til sammen i en periode, var at de hadde gode automatfunksjoner, samt full manuell kontroll, til en svært overkommelig pris. Man ser ofte ut til å glemme hvor dyrt Nikon var i sin tid. Min gamle Nikon FM kostet 1700 med 50mm Serie E i 1977, hvis jeg ikke husker feil. Kanskje det til og med er prisen i Sverige jeg husker. Fotografering var dyrt på den tiden, så merker som Ricoh og de moderne modellene fra Praktica var velkomne innslag i markedet for menigmann. På slutten av åttitallet kostet nemlig en FM2 det samme som det kostet da det gikk ut av produksjon for få år siden. En Leica M6 har kostet det samme siden den ble introdusert. Dere som begynner med foto i dag er ikke klar over hvor heldige dere er. Datidens ungdom måtte ofte nøye seg med en brukt Pentax SP1000 fra søttitallet, med skruoptikk og en mørkere og mer trang søker enn Olympus E300, og det var uten autofokus!

[kak]

Ricoh XR-7, Ricoh XR-S og Nikon FE2-kameraene mine var alle kjøpt brukt. Det var først i 1992 at jeg kjøpte mitt første NYE kamera, Nikon F90. Etter det har jeg ikke kjøpt noe brukt fotoutstyr. All optikken som ble kjøpt før Nikon F90'n var også kjøpt brukt. Siste rest av Nikon FE2-tiden min er en Nikkor 180mm/F2.8 ED MF!

[SNratio]

Må innrømme at det er litt irriterende at Nikon har valgt å ikke satse på vertikal/batterigrep på D50 og D70. Hvorfor det, liksom? Hadde de ikke tjent penger på å ha enda mer ekstrautstyr å selge til kundene da?

 

Jeg har riktignok aldri hatt ett SLR med vertikal/batterigrep, så jeg skal nok klare meg uten denne gangen også. Men men....

5568487[/snapback]

Fortell Nikon dette, høyt og tydelig! Og si gjerne at du snakker på vegne av flere. Nikon har denne politikken med å differensiere på funksjonalitet/utstyr. Litt sånt må vi jo finne oss i, men jeg mener Nikon skyter seg sjøl i foten med mye av det de holder på med.

[PMnormal]

Hjertens enig, capricorny.

[fishlake]

Før i tiden kjøpte nesten ingen uerfarne fotografer Nikon. Det var et nisjemerke, dyrt og godt. Nybegynnere på søtti og åttitallet kjøpte helst Pentax. Pentax Super A var den periodens svar på 350D. Også Ricohs utrolig prisverdte aparater med Pentaxfatning var utrolig populære. Har du tenkt å ta meg på fotohistorie må du sjekke fakta litt bedre, for jeg var der da dinosaurene fotograferte.

Jeg var den eneste i mitt miljø som brukte Nikon. Dvs, en kompis hadde en gammel Nikkormat Ftb, som han hadde arvet av sin pressefotografbror. De andre hadde diverse modeller fra Pentax, noen hadde Olympus OM 10 eller 20, noen hadde Canon AE-1, men ingen hadde Nikon.

Å innbille seg at Nikon var et vanlig merke er bare tull. Det var bare enerådende blant proffesjonelle fotografer og avanserte entusiaster, ikke vanlige fotoamatører. Bare sjekk hva som ble brukt i gamle fotokonkurranser i A-magasinet eller Fotografi, for eksempel.

Det er også på sin plass at vi hadde kanskje 5 ganger flere alternative merker å velge mellom. For å nevne noen: Pentax, Canon, Fujica, Ricoh, Yashica, Contax, Praktica, Nikon, Minolta, Zenith osv, og da har jeg glemt halvparten. Alle merkene var vanlige, ingen merker hadde markedsherredømme.

Beklager den litt krasse tonen i starten av innlegget. Regner med at din missforståelse av situasjonen på den tiden skyldes at du ikke var født enda

5571735[/snapback]

 

ahhh! En sjanse til å mimre litt må man ikke gå fra seg.

Flere merker: Mamiya, Cosina, Konica

 

Å si at nybegynnere i en 20-års periode helst kjøpte Pentax mener jeg er en diskutabel påstand, det var i denne perioden Canon solgt i "bøtter og spann" av AE-1 og senere også AV-1. Jeg kan ikke huske at Ricoh var aktuelle i det hele tatt, men det var muligens helt i starten av 70-årene. Etter 1975 kan jeg i hvert fall ikke tro at det har vært tilfelle.

 

Blant mine skolekamerater i tiden 1972-75 var det én som fikk låne et av farens Nikkormat-kameraer og én som hadde en Mamiya. Ellers gikk det mest i Instamatic på skoleturene.

 

Når jeg kjøpte mitt første kamera (1977) var det Pentax MX/ME kontra Canon AT-1/AE-1 som var de vanligste valgene - muligens også Olympus OM-2, men jeg husker ikke hvordan det lå prismessig.

 

Jeg vil tro at Pentax, Canon, Nikon, Olympus hadde størstedelen av speilrefleksmarkedet på slutten av 70-tallet.

 

Hadde Nikon beholdt sin politikk fra den tiden hadde vel dagens D50 og D70 vært Nikkormat-er.

Endret 9. februar 2006 av fishlake

[Gjest Slettet+149837134]

Jeg betalte 1895 kr for AT-1 med original 50 mm/1.8 på slutten av 70-tallet. AE-1 lå 500 kr høyere i pris.

[PMnormal]

Jeg betalte 1895 kr for AT-1 med original 50 mm/1.8 på slutten av 70-tallet. AE-1 lå 500 kr høyere i pris.

5576584[/snapback]

Da er det enten prisen i Sverige, eller for hus alene, jeg husker. Takk for flere bidrag til mimretimen. Tror nok hvilke merker som var vanlige hadde litt geografisk spredning, alt ettersom hva den lokale butikken solgte. I mitt distrikt var nok Pentax mest pop, med Canon AE-1 på delt andreplass med Olympus OM20. Ellers var det en del OM10 og Nikons billigste modell det gikk i. Husker ikke den modellens navn lenger, men jeg likte den ikke.

Ricoh var veeeeldig populære med sine XR-modeller i første halvdel av åttitallet i mitt distrikt. Gode aparater med mange funksjoner til en rimelig pris. Husker de kostet godt under 2k rundt 84.

Mamya og Cosina er to merkelige merker. På den tiden var riktignok Mamya også kjent for sine glimrende mellomformat-modeller fra 645 til 6x7, men de fleste kjente nok de relativt rimelige småbildekameraene deres. De modellene er borte nå, men se for noen vidunderlige proffaparater de har i dag. Målsøkerene Mamya 6 og 7 er mine største favoritter for tiden. Cosina er i dag bare kjent for sine fantastiske Voitländer-modeller, og som OEM-produsent for Zeiss og Epson (RD1). Deres Helios 101 ble lansert på 101-årsdagen til heliar-prinsippet. Mange mener at det er verdens beste 50mm, uansett hva man sammenligner med. To produsenter som har forstått hvilken nisje de skulle satse på. Cosina produserer fremdeles toppkvalitets slr med skrufatning under Voigtländer-merket. Flotte nisjeprodukter for de som samler på fiin, gammel optikk.

[Herr Brun]

350D har ikke behov for prisreduksjon. Det er bare å se på dette forumet. Nesten 100% av alle uten tidligere erfaringkjøper jo den modellen ukritisk, fordi reklamen og korrupt fagpresse gir dem det inntrykket at det er verdens beste kamera.

Bevares, det er et glimrende kamera. Meget mulig jeg hadde kjøpt det selv, men da med vertikalgrep. Jeg har middels store mannshender, og klarer likevel ikke få et skikkelig grep om det. Pentax lager like små hus, men de har bedre grep.

5566358[/snapback]

Jeg kjøpte faktisk 350D uten å ha sett en eneste reklame på det. Har erfaring med Nikon slr fra 70'tallet, men ville nå ha en liten, lett og kompakt digital speilrefleks. Og med den beste bildekvaliteten.

Og jeg tror ikke du har rett i at "Nesten 100% av alle uten tidligere erfaring kjøper jo den modellen ukritisk". Det er nok ikke derfor det er verdens mest solgte digitale speilrefleks. Det er nok for at brukerne vil ha et kamera som er lett og ha med seg, har god tilgang til ekstrautsyr og er blant de med best bildekvalitet.

5570898[/snapback]

Saa det faktum at Canon sannsynligvis bruker dobbelt saa mye paa reklame som alle andre dslr-produsenter tilsammen har ingenting med saken aa gjoere?

Hvis folk ville ha et lett og lite kamera, hvorfor gaar ikke halvparten med pentax *ist DS/DL? Disse er ikke mindre enn 350D (ikke saerlig i alle fall), men har merkbart bedre kvalitet, bedre grep og mye bedre skjermer.

Olympus E-500 er vel ganske liten den ogsaa?

"Saueflokken" merker garantert ikke forskjell paa bildekvalitet mellom en olympus E-500, pentax DS/DL og 350D

God tilgang paa ekstrautstyr? Hvor mye ekstrautstyr har du bruk for egentlig? Eneste maa vaere batterigrep, men igjen er det mange som ikke trenger dette. Blitz og objektiver finner du tak i til alle tre produsentene.

 

Er nok mest reklamen som gjoer at folk gaar for 350D

 

 

"Har egentlig bestemt meg for Eos 350D" , "Noe annet enn 350D er utaktuellt" er vanlig uttalelser fra helt ferske fotospirer som skal kjøpe sin første 350D.

5571032[/snapback]

Er helt enig med hva du skriver (ogsaa det som ikke er quotet).

Men, kan man tolke "sin foerste 350D" dithen at det er saa daarlig kvalitet at man maa kjoepe flere over tid? Jeg trodde nemlig det var slik at naar det kameraet man har naa begynner aa bli "gammelt" (etter dagens standarder) saa er det fordi nye modeller er mye bedre.

Hvis kvaliteten er saa daarlig paa 350D saa er jeg glad for at mitt valg falt paa pentax.

 

 

 

Endret 10. februar 2006 av Herr Brun

[PMnormal]

He he, takk for støtte, men det er fullt mulig at også jeg hadde kjøpt 350D med vertikalgrep, hvis jeg ikke hadde kjøpt min 20D. Setter pris på kvaliteter som lysmåling på nedblending, og det har begge.

Ellers har du nok merket at jeg ofte anbefaler din favoritt, rett og slett fordi det er et glimrende alternativ

Jeg har bare store problemer å forholde meg til fastlåste tekniske meninger om ting man ikke har grunnlag for å mene noe om. Med det mener jeg at hvordan kan man hevde at noe er bedre enn noe annet, når man aldri har fotografert med et avansert kamera før?