Et spm. ang. nåtidens familiestruktur.

[MindTooth]

Hei.

 

Fikk forrige Onsdag en gruppe oppgave some lyder følgende:

 

1. Gjør rede for utviklingen av familimønstrene i Norge fra det gamle bondesamfunnet til i dag.

 

2. Hva er bakgrunnen for endringene?

 

3. Diskuter fordeler og ulemper ved de ulike familietypene, med spesiell vekt på forholdene for barna.

 

4. Er dagens familiepolitikk tilpasset nåtidens familiestrukturer?

 

Det er da spørsmålet merket i fet skrift som jeg trenger svar på. Men hvis du har et svar på de andre, så gi meg gjerne et svar. NB!, vær så venlig å sett taller framfor det svaret dere gir, slik at jeg hvilket spm. dere svarer på.

 

Tusen hjertelig takk for hjelpen

[magicus]

For å svare på sm.4 må en ta utgangspunkt i svarene fra spm.1-3

 

1 og 2- gamle bondesamf= store familier, barna begynte å jobbe i en tidlig alder (9-10år)

Så har det utviklet seg da.. industrialismen, feminisering av samfunnet etc. har endret familie strukturen. stikkord=bosetningsmønstre, arbeidsfordeling i hjemmet, menn jobbet i større grad på fabrikk istedet for på gård. industrielle revolusjon muliggjorde en mer effektiv produksjon av varer noe som også første til at familiene måtte tilpasse seg. I gamle bondesamf var en avhengig av barn som kunne ta vare på en når en ble gammel. Med utviklingen av dagens velf.samf har staten påtatt seg dette ansvaret i større grad. Noe som kan være en årsak til at kvinner i dagens vestlige verden føder mindre barn og som kan føre til underbefolkning, mens afrikanske kvinner føder mer barn enn de kan forsørge for å være sikret en god alderdom. Annen grunn til at kvinner i vest europa føder mindre er pga feminiseringen av samfunnet som innebærer at det er blitt mer sosialt akseptert at kvinner satser på kariere fremfor barn. Ja det har gått så langt at ekstremistiske kvinnegruper(les ottar) ser ned på husmødre som velger å føde barn og være hjemme med de. Husmorrollen har mistet sin sosiale respekt.

 

3 og 4. feminiseringen av samfunnet innebærer jo at mødrene får mindre kvalitetstid sammen med barna. Og båndene mellom mor og sønn/datter svekkes. Om det er positivt eller negativt at kvinner i større grad tar del i arbeidslivet er jo ett politisk spørsmål. Ottar ekstremister og mange sosialister vil at faren skal kompensere for at moren bruker mindre tid med barna. Derfor kjemper de for å innføre lengre og lengre pappa-permisjon fra arbeidet, slik at han skal være hjemme med barna og knytte bånd mens kvinnen kan, om ønskelig, gå ut i arbeid.

Krf sin politikk er rettet mot "familien" og barna, ifølge dem selv vel å merke. De mener ett kristent verdigrunnlag er det dagens familier bør bygge på. Spørsmål 4 er i høyeste grad ett politisk spørsmål og hva en måtte mene er den rette politikken for dagensfamilie struktur kommer helt an på øyet som ser.

Nylig kom fungerende kunskapsminister øystein djupedal med en påstand om at familien IKKE er best til å oppdra barn. Slike holdninger vitner om overformynderi fra staten sin side(sv sitter i regjering og har politisk kontroll over statsapparatet). En kan spørre seg det er ett slikt samfunn vi ønsker, der foreldre blir fraskrevet ansvar for barnet og staten kommer inn og sosialiserer barnet og gir det oppdragelse, mens foreldrene er ute og jager kariere og penger. En slik familie politikk vil i mine øyne være uakseptabel og usosial(sv profilerer seg som ett sosialt parti!) I den senere tid har det nesten vært en ensidig debatt om kontantstøtte når temaet familiepolitikk diskuteres i media.

 

nå gidd eg ikke skrive mer.. Men du må få med de argumentene eg serverer i oppgaven din. Vedder på du har en feministisk, sosialistisk raddis som lærer(slik de fleste er) hadde vært artig å hørt hennes tilbake mld på dette

[MindTooth]

Tusen hjertelig takk for det lange svaret Får prøve å lese gjennom det nå...