Ein antinorsk litteraturhistorie?

[Vico]

Ein ting slår meg når eg ser på litteraturhistorien i Noreg. Svært mange av dei store forfaterene gjennom historien har hatt ein forakt eller prøvd å distansere seg for Noreg.

Ludvig Holberg budde nesten heile sitt liv i Danmark og såg meir på seg sjølv som dansk enn Norsk.

Henrik Ibsen foraktet Norge og flyttet til Italia.

Amalie Skram var heler ikkje begeistret for heimlandet.

Dei fleste veit vel kva Bjørneboe synest om nasjonen.

Kva er grunnen til at mange av dei største namna i litteraturhistorien ikkje har hatt noko godt forhald til heimlandet? Er det slik at forakt for heimlandet kan skapa grobund for god kunst? Eller er det slik at Noreg har ein historie for hersing av intelektuele? Er dette likt i andre nasjoner?

[brd]

Du har gløymt ein STOR forfattar

Henrik Wergeland: Kjempet får at jødene skulle komme inn i landet. Han skreiv også om kjenslene og den gode naturen i Noreg. Og ikkje minst: han var med i eit parit som heite Norskhetspartiet og dei kjempa får at Norge skulle vere sjølvstendig

[cyberPanda]

en viktig grunn er nok at det iikke gikk an å få en høyere utdannelse i norge, og det er lett å bli knyttet til et land hviss du studerer der i mange år.

 

også er det jo kalt her da.

[Vico]

På Holdbers tid kan nok mangel på universitet vera eit svar ja, men seinre forfatere har hatt gode utdaningsmogeligheiter i Noreg, men er forsat svært negativ til nasjonen.

[Thlom]

Ibsen var da ikke negativt innstilt overfor Norge? I hvert fall ikke som jeg har fått med meg...

 

Bjørneboe er en anna sak, men han var da vitterlig negativt innstilt overfor heile den vestlige sivilisasjonen.

 

Holberg måtte til Danmark for å studere, han var vel også med i Det Norske Selskab?