Nikon vs Konica Minolta

[Oljens]

Jeg bryter meg inn i her med et Off Topic spørsmål:

Hvor mange bit er det vits å skanne papirbilder i, maksimalt?

 

Gitt at bildet er laget på grunnlag av en finkornet film, dvs. 100-200 ISO, er det sjelden mer å hente ut av det hvis du skanner over 600-400 ppi. Det blir likevel store filer av 10x15.

5560528[/snapback]

 

Spørsmålet gjaldt fargedybde, ikke oppløsning.

[bjornkn]

Hvor mange bit er det vits å skanne papirbilder i, maksimalt?

5559875[/snapback]

Jeg regner med at du mente bits siden det var det du skrev?

Det skader ihvertfall ikke å bruke 48 bits (16b pr kanal), men en rask test vil jo gi svaret på det? Tror nok det vil avhenge av kvaliteten på bildet om det gjør noen særlig forskjell.

Men om du lagrer med alle bitsene eller gjør om til vanlig 8x3bits er helt opp til deg selv, hvilke krav du stiller til resultatet og dets redigeringsmuligheter, og hvor mye plass du ønsker at de skal ta..

[Oljens]

Det skader ihvertfall ikke å bruke 48 bits (16b pr kanal), men en rask test vil jo gi svaret på det? Tror nok det vil avhenge av kvaliteten på bildet om det gjør noen særlig forskjell.

5560719[/snapback]

 

Definisjonen av fargedybde i Akams ordliste:

Fargedybde Bitdybde eller dynamisk omfang. Fargedybde ordnes etter oppløsning, eller antall farger. Uttrykkes i bits/piksel. Vi opererer med potenser for å uttrykke dette, og med grunntallet 2 som brukes i det binære tallsystemet (totallssystemet). 2^8 er 256 farger - 8bits farger. 8bit rød, 8 bit grønn og 8 bit blå; 2^24 er nesten 17 mill. farger - 24bits farger. Skjerm og skriver jobber i 8 bits farger.

 

Her står det at skriver jobber i 8 bits farger. Er det virkelig så mye som 48 bits fargedybde i en papirkopi fra film?

[Teleskopos]

Du skjønner visst ikke hva jeg prater om ser det ut til, men fortsetter med å argumentere for ditt syn på sakene.

Poenget mitt var at selv om du har sett lyset, og er overbevist om at det du mener er det eneste riktige, så finnes det altså lys andre steder også, som andre kan ha oppdaget. At du så velger å benekte at dette "lyset" kan finnes er mest synd for deg selvfølgelig, som risikerer å gå glipp av mye nyttig, men når du skriver slike bombastiske innlegg minner det mest om religiøs, fundamentalistisk fanatisme.

Jeg hadde tenkt å skrive at vi var alle verdensmestre i ungdommen, men at du sikkert også vil oppdage hvor lite du egentlig vet jo eldre du blir. Men siden jeg da ville havnet i samme fella med nedlatende holdning så skriver jeg altså ikke dette (selv om jeg kanskje mener det ...

 

Nå er vi endelig blitt enige.

 

Det stemmer at da du begynte å fotografere og drømte om F2 var jeg ikke påtenkt ennå. Det er da ikke noe nedlatende i å nevne dette slik som det er; såpass må man tåle uten å fly i flint, også selv om intense følelser og korte lunter unektelig er en del av ungdommens privilegier eller ungdommens svøpe om man vil.

 

Jeg tror det er viktig å ha i tankene at når man møter en annen person og kommuniserer med denne, vil han eller hun gjerne kunne uttrykke seg på en måte som er forskjellig fra ens egen måte å fremtre på.

 

Det betyr blant annet at en da kan komme til å møte en uttrykksform som likner på den man selv ville ha brukt i et tilfelle hvor man kommuniserte med en bestemt negativ intensjon. Men siden menneskene er forskjellige, kan den intensjonen som faktisk finnes hos den andre være helt forskjellig fra den intensjonen og det sinnelaget man selv ville ha valgt en tilsvarende formulering for å uttrykke.

 

Likevel kan ytringer oppfattes som rammende, nedlatende eller fornærmelige uansett. Det tror jeg ærlig talt vi er nødt til å leve med.

 

Ellers har det vært en lettelse å se sterke indikasjoner på at filmen kommer til å overleve. Filmens snarlige død proklameres med jevne mellomrom, men som vi har sett er det ingen grunn til bekymring når filmen brukes både her og i Holland - og til og med fører til at filmbrukere går i forsvar for sine respektive filmskannere. Engasjement tyder på aktivitet, og aktivitet er som kjent et tegn på liv. Så filmen lever videre, vær sikker.

[bjornkn]

Nei, det er det neppe. Men det kan nok være mer enn 24bits. Om man ser forskjell på et foto-scan er en annen sak..

Hvis man bryter det ned til hver fargekanal så har man dog ikke mer enn 256 trinn, og hvis du f.eks. scanner inn en helt jevn gråtoneskala (gjerne et utsnitt) så vil nok de 256 trinnene fra helt svart til helt hvitt gjøre at du vil se forskjell, og at det vil bli tydelige trinn. Øker du til 10bit pr farge så har du allerede 1024 trinn, og trappetrinnene vil neppe være synlige lenger. Med 12 bit har du 4096 forskjellige gråtoner, hvor jeg tror du skal ha ganske så skarpt blikk for å oppdage noen skille mellom gråtonene. Hvis scanneren bruker 48bits vil du ha større muligheter til å justere før du lagrer/scanner, fordi bildene har større dynamisk omfang.

I praksis med scanning av papirfoto tror jeg dog ikke du vil se noen forskjell.

Da jeg ikke har noen stor hastighetsforskjell mellom 24 og 48 bits scanning på min scanner så bruker jeg vanligvis 48bit, men hadde det gått mye seinere så hadde jeg neppe gjort det bare for å få "det lille ekstra".

[Teleskopos]

Spørsmålet gjaldt fargedybde, ikke oppløsning.

 

Hei, unnskyld,

 

Her gjelder nøyaktig det samme som for film, naturlig nok. Med 16 bit (også kalt 3 x 16 = 48 bit) vil den bildefilen man får etter skanningen ha et større spillerom for redigeringsinngrep.

 

Så det samme prinsippet gjelder her: Tar en sikte på at filen(e) skal kunne behandles med best mulig resultat senere, er en stor bitdybde ønskelig uavhengig av om det er en film eller en papirkopi som skannes.

[Teleskopos]

I praksis med scanning av papirfoto tror jeg dog ikke du vil se noen forskjell.

Da jeg ikke har noen stor hastighetsforskjell mellom 24 og 48 bits scanning på min scanner så bruker jeg vanligvis 48bit, men hadde det gått mye seinere så hadde jeg neppe gjort det bare for å få "det lille ekstra".

 

Du ser ikke forskjell, og ingen printere kan gjengi mer enn 8 (24) bit. Så det er /ikke/ på grunn av det umiddelbare synsinntrykket at en gjør klokt i å skanne inn i 16 bit.

 

Det er med tanke på bilderedigering at den større farvedybden kommer til nytte. Å foreta redigeringsinngrep på en fil med lavere bitdybde gir lett "skitne" farver fordi "sprangene" mellom farvene blir for store. En 8-bits fil gir som vi vet 256 nivåer av farver, mens en 16-bits fil gir hele 65536 nivåer. Når man endrer mye på farvene, eller bruker kurveverktøy eller Levels, vil filen med liten bitdybde tape kvalitet raskt, mens 16-bits filen beholder kvaliteten.

 

Dette kan du selv se med egne øyne. Ta en 8-bits fil inn i et bilderedigeringsprogram, og se på histogrammet hvis programmet du bruker har denne funksjonen. Ta deretter for eksempel kurveverktøyet. Trekk kurven oppover. Hvis programmet du bruker har histogramvisning, vil du nå se at histogrammet har en mengde vertikale striper som nærmest ser ut som en kam. Når filens histogram har fått en slik kamform, er det stor mulighet for at kvaliteten har blitt ødelagt slik at farvene blir stygge. Med en 16-bits fil unngås dette problemet i stor grad, med mindre redigeringsinngrepene er direkte ekstreme. Poenget er at du har veldig mye mer å gå på med 16-bit.

 

Så du bør alltid skanne inn i stor bitdybde fordi du da har muligheten til å gjøre mer med bildefilen for å forbedre den.

[Teleskopos]

Her står det at skriver jobber i 8 bits farger. Er det virkelig så mye som 48 bits fargedybde i en papirkopi fra film?

 

Alle skrivere, selv de mest profesjonelle typesettere, lager kun 8-bits utskrifter.

 

En papirkopi, eller en filmrute, inneholder ikke i seg selv noen bestemt farvedybde. Det er først når den skannes, at dette begrepet blir interessant. Da må man nemlig velge hvor stor farvedybde man ønsker at den digitale filen skal representeres med.

 

Med andre ord, en hvilket som helst bildefil fra en skanner eller et kamera kan /representere/ motivet med ulik bitdybde - alt etter fotografens valg.

[bjornkn]

Nå er vi endelig blitt enige.

Jeg vet ikke helt det, men..

Det stemmer at da du begynte å fotografere og drømte om F2 var jeg ikke påtenkt ennå. Det er da ikke noe nedlatende i å nevne dette slik som det er; såpass må man tåle uten å fly i flint, også selv om intense følelser og korte lunter unektelig er en del av ungdommens privilegier eller ungdommens svøpe om man vil.

Ikke glem skråsikkerhet her Det er noe man heldigvis (?) vokser av seg..

 

Ellers har det vært en lettelse å se sterke indikasjoner på at filmen kommer til å overleve. Filmens snarlige død proklameres med jevne mellomrom, men som vi har sett er det ingen grunn til bekymring når filmen brukes både her og i Holland - og til og med fører til at filmbrukere går i forsvar for sine respektive filmskannere. Engasjement tyder på aktivitet, og aktivitet er som kjent et tegn på liv. Så filmen lever videre, vær sikker.

5561008[/snapback]

Jeg vet ikke om bruk i Norge og Holland er nok til å holde filmindustrien i live..

Ellers har jeg ikke forsvart noen filmscannere, men bare påpekt at det finnes andre som foretrekker KM, fordi jeg ble irritert over visse skylapper.

Sett fra mitt ståsted så er filmen egentlig ganske død, og jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å putte en film i mine analoge kameraer igjen. Men gamle filmer lever, og vil nok fortsette med det lenge. Minst like lenge som folk fortsetter å spare på og spille sine gamle vinylplater, og å se på sine gamle VHS-filmer - eller kanskje VHS og kassettbånd ikke kommer til å greie å opprettholde noen nisje? Jeg kjenner i grunnen ikke til at det finnes noen som fremhever deres kvaliteter i forhold til nye formater som har overtatt..

[Teleskopos]

Jeg vet ikke om bruk i Norge og Holland er nok til å holde filmindustrien i live..

Ellers har jeg ikke forsvart noen filmscannere, men bare påpekt at det finnes andre som foretrekker KM, fordi jeg ble irritert over visse skylapper.

Sett fra mitt ståsted så er filmen egentlig ganske død, og jeg kan ikke se for meg at jeg noen gang kommer til å putte en film i mine analoge kameraer igjen. Men gamle filmer lever, og vil nok fortsette med det lenge. Minst like lenge som folk fortsetter å spare på og spille sine gamle vinylplater, og å se på sine gamle VHS-filmer - eller kanskje VHS og kassettbånd ikke kommer til å greie å opprettholde noen nisje? Jeg kjenner i grunnen ikke til at det finnes noen som fremhever deres kvaliteter i forhold til nye formater som har overtatt..

 

VHS og kassetter kommer neppe til å fortsette å eksistere, fordi de teknisk sett er mye dårligere alternativer enn digitale formater og medier - magnetisk lagring er svært sårbar, og tynne plastremser gjør mediene enda mer skjøre.

 

Med vinylplater forholder det seg annerledes. Disse svekkes ikke ved lagring, og kvaliteten på godt pressede plater er så høy at mediet ikke bare overlever, men lever i beste velgående som en liten men livskraftig nisje. Det utgis flere vinylplater nå enn for noen år tilbake, og platespillere lages fortsatt. Denne tendensen kan også ses innen en lang rekke kunstformer. Gamle uttrykksformer fortsetter å eksistere side om side med nye, om enn i en nisje. Gitt filmens kvalitet og digitale kameraers relative sårbarhet (LCD-skjermer, farvefiltre som kan blekes eller ripes opp, sensorer som kan ha feil, kritisk elektronikk rundt sensoren) er det mye som taler for at filmen kommer til å leve videre. Fordi et filmbasert kamera er lettere å lage slik at det blir solid og holdbart - uten at det behøver å koste mange titalls tusen kroner, og fordi delene i et filmbasert kamera enkelt kan skiftes av fotografen selv. Med digitale kameraer er ikke dette mulig i samme grad, og batteriavhengigheten hos digitale fotoapparater gjør at filmbaserte kameraer er mer pålitelige, særlig hvis de har mekanisk lukker. Disse faktorene bør gjøre at filmbaserte kameraer kommer til å fortsette å bli brukt. Kanskje det også vil eksistere et marked som gjør fortsatt produksjon lønnsomt.

 

Til slutt:

 

Og det var jo ikke /deg/ jeg siktet til ved å si noen anerkjennende ord til den som forsvarer sin filmskanner, men derimot vår hollandske venn. Var det noe som tydet på at det var noen her på forumet jeg siktet til? Jeg synes det er virkelig flott at noen er så engasjert at de skriver slik, så kan man heller krangle om hvilke filmskannere som inneholder plastikkdeler eller ei. Og gjerne lage noen nye og enda bedre, for den saks skyld.

Endret 6. februar 2006 av Teleskopos

[bjornkn]

Og det var jo ikke /deg/ jeg siktet til ved å si noen anerkjennende ord til den som forsvarer sin filmskanner, men derimot vår hollandske venn. Var det noe som tydet på at det var noen her på forumet jeg siktet til? Jeg synes det er virkelig flott at noen er så engasjert at de skriver slik, så kan man heller krangle om hvilke filmskannere som inneholder plastikkdeler eller ei. Og gjerne lage noen nye og enda bedre, for den saks skyld.

5561411[/snapback]

Vi oppfattet visst innlegget hans forskjellig da? Jeg oppfattet det ikke på noen måte som et forsvar for "hans egen scanner", men som en profesjonell og objektiv person som visste utmerket godt hva han snakket om, og som tydeligvis eide (eller hadde tilgang til) mange forskjellige scannere, som han forbedret ved å sette inn diffuser/Scanhancer i.

[Teleskopos]

Vi oppfattet visst innlegget hans forskjellig da? Jeg oppfattet det ikke på noen måte som et forsvar for "hans egen scanner", men som en profesjonell og objektiv person som visste utmerket godt hva han snakket om, og som tydeligvis eide (eller hadde tilgang til) mange forskjellige scannere, som han forbedret ved å sette inn diffuser/Scanhancer i.

 

Det kan godt hende at han er profesjonell, men utsagn som "Opening up a Nikon 8000 and 9000 brought tears to my eyes. What a poor plasticky design for so much money!" er ubegrunnede påstander. Hvor finner han sin plastikk, og hvilke konkrete konstruksjonsdetaljer er det han sikter til?

 

Enten inneholder LS-8000 og LS-9000 ufattelig mye mer plastikk enn de bunnsolide LS-50 og LS-5000, eller så overdriver hollenderen vår noe ganske ettertrykkelig.

[bjornkn]

Så du bør alltid skanne inn i stor bitdybde fordi du da har muligheten til å gjøre mer med bildefilen for å forbedre den.

5561125[/snapback]

Som du sikkert har skjønt er ikke Teleskopos og jeg helt enige her

Hvis bildene er elendige, kraftig over/under-eksponert eller med kraftig fargestikk, da kan det være godt å ha noen flere bits å gå på, selv om det finnes metoder i PS som lar deg redde det meste.

Hvis bildene er normale er det ikke noen grunn til å ha mye å gå på. Ved å scanne i 48bits og gjøre de endringene som trengs der mener jeg at i de aller fleste tilfelle er det mer enn godt nok med 24bits-filer til de flestes behov. Men der er vi altså uenige...

Forøvrig stemmer det ikke helt at alle skriver bruker 24bit ved utskrift. Det er veldig vanlig i dag både blant blekkskrivee og trykkerimaskiner at man bruker mer enn de vanlige 3 fargene CMY + svart (K). Min Epson R800 har f.eks. en rød, en blå og en ekstra Photo-svart patron, for bedre å kunne skrive ut flere nyanser. Så inn kommer det nok 24bit, men ut kommer det altså f.eks. 7x8 bit.

[bjornkn]

Det kan godt hende at han er profesjonell, men utsagn som "Opening up a Nikon 8000 and 9000 brought tears to my eyes. What a poor plasticky design for so much money!" er ubegrunnede påstander. Hvor finner han sin plastikk, og hvilke konkrete konstruksjonsdetaljer er det han sikter til?

 

Enten inneholder LS-8000 og LS-9000 ufattelig mye mer plastikk enn de bunnsolide LS-50 og LS-5000, eller så overdriver hollenderen vår noe ganske ettertrykkelig.

5561567[/snapback]

Det får du ta opp med ham. Jeg har aldri åpnet en eneste scanner, og kommer nok ikke til å gjøre det heller, og synes i grunnen at hele diskusjonen er ganske uinteressant. Det virker jo nesten som om du tar hans utsagn personlig? Han syns det er noe plastikkdritt, mens du synes det er bunnsolid. Hva så?

[Teleskopos]

Så du bør alltid skanne inn i stor bitdybde fordi du da har muligheten til å gjøre mer med bildefilen for å forbedre den.

5561125[/snapback]

Som du sikkert har skjønt er ikke Teleskopos og jeg helt enige her

Hvis bildene er elendige, kraftig over/under-eksponert eller med kraftig fargestikk, da kan det være godt å ha noen flere bits å gå på, selv om det finnes metoder i PS som lar deg redde det meste.

Hvis bildene er normale er det ikke noen grunn til å ha mye å gå på. Ved å scanne i 48bits og gjøre de endringene som trengs der mener jeg at i de aller fleste tilfelle er det mer enn godt nok med 24bits-filer til de flestes behov. Men der er vi altså uenige...

Forøvrig stemmer det ikke helt at alle skriver bruker 24bit ved utskrift. Det er veldig vanlig i dag både blant blekkskrivee og trykkerimaskiner at man bruker mer enn de vanlige 3 fargene CMY + svart (K). Min Epson R800 har f.eks. en rød, en blå og en ekstra Photo-svart patron, for bedre å kunne skrive ut flere nyanser. Så inn kommer det nok 24bit, men ut kommer det altså f.eks. 7x8 bit.

 

Hei, to ting:

 

1. Hvis du skanner inn i 16-bit og foretar redigeringsinngrepene der, så følger du mitt råd.

 

Hvorvidt det da er regningssvarende å deretter lagre i 16-bit er neste spørsmål. Da vil jeg være tilbøyelig til å antyde at dette ikke er absolutt påkrevet, når man allerede har justert for farve og eksponering. Da kan filen lagres i 8-bit. Men da skal en være sikker på at videre redigeringsinngrep ikke vil bli påkrevet, med redusert bitdybde er det en begrensning hvis en så senere skulle finne ut at det kan være nødvendig å gjøre flere justeringer. Lagrer en i JPEG, introduserer en i tillegg komprimeringsartefakter. Jeg har ikke til hensikt å /diktere/ noen andre hvilket nivå de skal legge seg på, men vil bare påpeke at her har en muligheter som spenner fra JPEG til 16-bits TIFF, og at det er en grunn til at sistnevnte løsning defineres som den aksepterte arkivstandarden for lagring.

 

2. En Epson R800 er fortsatt en RGB-skriver som gir 8-bits output, selv om den har syv blekkpatroner. Dette er ganske riktig for å gjengi flere nyanser i en avansert printer som har ICC-farvestyring, og da for å bedre kunne behandle bredere farverom av typen Adobe RGB. Selve bitdybden er altså fortsatt 8-bits. Ellers er nevnte Epson-printer den jeg selv helst anbefaler, ikke minst fordi levetiden på Epsons pigmentblekk er bedre enn konkurrentenes. (Men jeg må medgi at jeg ikke har egen erfaring for at de holder i 100 år)

[Teleskopos]

Jeg har aldri åpnet en eneste scanner, og kommer nok ikke til å gjøre det heller, og synes i grunnen at hele diskusjonen er ganske uinteressant. Det virker jo nesten som om du tar hans utsagn personlig? Han syns det er noe plastikkdritt, mens du synes det er bunnsolid. Hva så?

 

Ja, hva så? Nettopp. Jeg er helt ut enig i dette "hva så?", det er ganske så uviktig. Se på den skanneren du er interessert i, og kjøp den hvis den tilfredsstiller kravene du stiller. Egentlig er det ikke mer å si.

[HotShotChicken]

Angående bit-dybde og kvalitet på innscanninger, er jo svaret kun et rent kvalitetspørsmål. Selv hverken scanner jeg eller tar bilder i jpeg lenger. Det er et lavkvalitetsmedium som kun er brukbart til fremvisning og lagring (og selvfølgelig utskrifter uten redigering). Men for all del, for mange er det jo nettopp bare direkte prints, fremvisning og lagring som er behovet. Jeg forstår godt de som scanner inn sine mange negativer/dias i jpeg og 8 bit. Det tar kortre tid og mindre plass. Men jeg håper inderlig de som benytter seg av jpeg ikke har planer om redigering, for her er som sagt 16 bit raw/tiff/... overlegent. Så alt i alt er da ikke dette noe å diskutere, er man kun interessert i lagring og direkte utskrifter, er jpeg utmerket. Har man derimot planer om redigering og forbedringer av sine bilder burde man absolutt velge tiff/raw. Selv kunne jeg ikke tenke meg å lagre i jpeg, fordi jeg alltid gleder meg over muligheten til redigere og forbedre resultater i ettertid. Men dette er min mening som gjenspeiler mitt behov.

Endret 6. februar 2006 av Mikkle

[Oljens]

Takk for alle svar angående fargedybde. De har vært oppklarende men utløser nye spørsmål.

 

Hva er det som skjer når et 8-bits papirbilde blir til et 48-biters digitalt bilde ved skanning?

Foregår det noen form for interpolering av farger?

Må dette nødvendigvis skje i skanneprosessen, kan man ikke skanne i 8-bits, og digitalt øke til større fargedybde? (regner med svaret er nei)

 

Jeg er nysgjerrig på dette fordi skanning med 8-bits fargedybde gir så mye mindre bildefiler.

[bjornkn]

Her må du skille mellom tingene.

Når du scanner inn gjør du dette i enten 8(24) eller 16(48) bits fargedybde, men dette har ikke noe å si på den endelige filstørrelsen. Det eneste det vill innvirke på er at 48bits tar mye mere RAM. Om du scanner inn direkte i Photoshop f.eks. kan du gjøre unna alt du trenger å justere på med en gang, og så lagre som 24bits jpg, tiff, png eller noe annet. Teleskopos mener at du bør lagre som 48bits, men du avgjør selv hvor mye muligheter vil ha til å gå tilbake og endre på ting, og hvor mye diskplass du vil bruke. Uansett om du lagrer i 24bits vil du kunne justere vanvittig mye mer enn du kunne i gamle dager med analoge filmer/papir. Selv bruker jeg alltid PNG (som også kan lagres som 48 og 64 bits) eller PSD for ting jeg jobber med (aldri TIFF), men lagrer også sluttbildene som jpg. Husk at jpg også kan være lossless - dvs at kvaliteten ikke blir dårligere for hver lagring.

 

Når det gjelder bits ved scanning så kan nok scanneren se flere farger enn oss, og kan nok skille mellom mer enn 16mill farger. Papirbilder er analoge, dvs de har ikke noen teoretisk begrensning med antall farger, slik som trykte bilder har.

Men om du vil se forskjell på 24 og 48 bits må du nestne teste ut for å se selv..

[Oljens]

Her må du skille mellom tingene.

Når du scanner inn gjør du dette i enten 8(24) eller 16(48) bits fargedybde, men dette har ikke noe å si på den endelige filstørrelsen. Det eneste det vill innvirke på er at 48bits tar mye mere RAM.

 

Når det gjelder bits ved scanning så kan nok scanneren se flere farger enn oss, og kan nok skille mellom mer enn 16mill farger. Papirbilder er analoge, dvs de har ikke noen teoretisk begrensning med antall farger, slik som trykte bilder har.

Men om du vil se forskjell på 24 og 48 bits må du nestne teste ut for å se selv..

5566782[/snapback]

 

Ja, jeg rotet litt med disse bitsene, det skulle stått 16 og ikke 48 i det forrige innlegget mitt. At det ikke har noe å si for filstørrelsen om du velger 8 eller 16 får jeg ikke til å stemme.

 

Når jeg skanner og lagrer et papirbilde (12x12 cm) i TIF-format får jeg følgende størrelser:

 

8 bits / 300 dpi: 5,9 mb

16 bits / 300 dpi: 11,7 mb

8 bits / 600 dpi: 23,5 mb

16 bits / 600 dpi: 46,9 mb

 

Den umiddelbare forskjellen mellom 8 og 16 er at 16 gir et mørkere bilde med mørkere farger og 8 gir et bilde som likner mest på papirorginalen.

 

Da jeg ikke fikk noe direkte svar på mine spørsmål gjentar jeg dem her:

 

Hva er det som skjer når et 8-bits papirbilde blir til et 16-biters digitalt bilde ved skanning?

Foregår det noen form for interpolering av farger?

Må dette nødvendigvis skje i skanneprosessen, kan man ikke skanne i 8-bits, og digitalt øke til større fargedybde? (regner med svaret er nei)

Endret 8. februar 2006 av Oljens