Skillet mellom kunst og foto

[PMnormal]

Jeg har i den senere tid eksperimentert litt med forumets oppfatninger av hva som er godt fotografi, og hva som ikke er det. Har i den sammenheng lagt til side den tekniske dokumentarstilen som har ridd min karriere som en mare.

Det har vært utrolig morsomt. Kommer nok til å fortsette med det, men jeg vet ikke om dette forumet er rett sted å teste dem på.

 

Det jeg lurer på er: Hvor går skillet mellom foto og kunst. Vi har jo i de siste år sett fabelaktig fotokunst skapt med kameraer som Holga, Diana og Kodak Brownie. De har sitt eget spesielle uttrykk som er vanskelig å emulere med digitalt kamera. Bør man derfor bruke slike kameraer for å ta merkelige bilder?

 

Når man tar bilder som bryter med konvensjonene inne fotografi, som skarphet, fargeekthet o.l. - har man da beveget seg over til annen bildekunst, eller er det fortsatt fotografi. Jeg kan bare konstatere at uttrykk som ville vært godtatt som et rent uttrykk, ikke blir godtatt på dette fotografiske forumet. Bilder skal liksom bety noe. En maler eller grafiker ville aldri akseptere at det skal være mulig å tolke hans/huns bilder. Er virkelig reglene så annerledes for fotokunst? Det er tydelig at kunstverdenen ser annerledes på dette enn fotografer.

 

Helt ærlig talt; sier virkelig bilder av trær eller soloppganger/nedganger noe særlig? De er fine å se på, men betyr de noe? Nei, mener jeg. Det er da heller ikke meningen med alle bilder at de skal bety noe. Jeg for min del er pokker så lei av å ta bilder som betyr noe, etter over 20 år i dokumentarens tjeneste. Hvor langt kan man tøye streken?

 

Legger ved en link til et av Diane Arbus mest kjente bilder. Det er langt i fra teknisk perfekt. I sine senere bilder brukte hun mye direkte blitz, noe som var fy fy blant datidens fotografer. Etter sin alt for tidlige død nøt hun stor annerkjennelse som nyskapende kunstner. Det var ikke på grunn av de snodige objektene hun fotograferte, men på grunn av hennes brudd med fotografiske konvensjoner.

 

http://www.masters-of-photography.com/A/ar...udist_full.html

 

Er det slutt på den tiden man kunne bryte med konvensjonene? Er det nye millenium blitt så opphengt i moderne kvaliteter at det rene, artistiske avant garde-uttrykk er dødt? Vi må jo finne andre måter å sjokkere på enn det Arbus gjorde, bl.a. med å implementere det i vår moderne teknologi. De kameraene Arbus brukte var kapable til langt bedre bilder enn hun tok (i sitt kunstneriske arbeid. Hun gjorde nok andre jobber også for å finansiere sine særere sider).

Har den moderne teknologien skapt en back-lash for kunstneriske uttrykk?

Endret 31. januar 2006 av PMnormal

[SNratio]

Har den moderne teknologien skapt en back-lash for kunstneriske uttrykk?

5531097[/snapback]

Nei, men den har skapt bortimot permanent lemenår for fikse håndsverksmessige uttrykk. (Gjerne med en eller annen kunstnerisk ambisjon svevende bakom et sted). Og det er nok alltid plass i verden for nok et pent bilde, sjøl om det kanskje er mer _behov_ for noe som er eksistensielt viktigere.

 

Og jeg for min del er ikke bedre enn at jeg gjerne er litt roligere når folk kan håndverket til bunns før de gir seg kunsten i vold. For da veit jeg at det iallfall ikke er teknikken som begrenser dem. Men jeg er nok ganske reaksjonær sånn sett

[PMnormal]

Da er vi to i alle fall helt enige. Det viktige er å kjenne reglene, før man begynner å bryte dem. Uten kjennskap til loven, kan du ikke bryte den effektivt. Bevisst handling er forutsetningen.

Endret 31. januar 2006 av PMnormal

[HrSteen]

Jeg har også en følelse at det er lett å kalle ett bilde kunst når det har svakheter. Man tar ett elendig kamera som produserer merkverdige bilder, mixer litt med mørkeromsarbeid, og ut kommer kunst. Begrepet kunst kan lett bli en unnskyldning for dårlig kvalitet. Men dette kommer jo selvfølgelig an på den som ser på bildet, smaken er jo som baken.

 

Angående solnedganger og soloppganger så er dette møkka kjedelige bilder, såfremt dem ikke får det lille ekstra som gjør den interesante. Dessverre skjer det veldig sjelden. Slike bilder er nok kun interesant for fotografens og hans/hennes familie. Mens vi andre sier "gjesp".

 

Personlig mener jeg at bilde skal ikke alltid si noe, hva hvis jeg bare ville ta bildet av det fordi jeg ville? Uten mål og mening. Er det da ikke kunst? Eller vil da bildet si : "Fotografen var i ett slikt humør denne dagen, da hans arbeidssituasjon endret seg, privatlivet ble snudd på hodet grunnet en hendelse som barn. Han hadde spist lite den dagen og hodet var dermed litt tomt. Senere samme år så snublet han og knuste en kneskål. Alt dette ført til at fotografen ikke klarte å konsentrere seg og dermed kun tok bilde uten mening, så dette bildet forteller meg mye om hans liv"

 

Dessuten virker det som om man må være død for å bli kalt kunster.

 

Men for all del, det finnes mange bra kunsteriske bilder. Men mye av det som kalles kunst liker ihverfall ikke jeg.

 

 

(ps! detter mine meninger så det så )

[riktig]

Jeg må si meg enig i mange av synspunktene her. Det trenger ikke å være teknisk perfekt. I mange tilfeller må det riktignok være det, men jeg mener at det ikke nødvendigvis avgjør om det er et bra bilde eller ikke. Det samme innen musikk. Se på hva som har skjedd gjennom årene. 70-tallets rock var skranglete, kaotisk og mer progressiv (da særlig innen progrocken, selvfølgelig). Da 80-tallet kom skulle alt låte mekanisk og perfekt. Trommemaskiner og digitalt utstyr kom på markedet, og alt ble stivt og sterilt, for ikke å snakke om hvor mye klang de la på alt.

I de senere årene har man ofte prøvd å komponere og spille mer organisk, mer tilbake til 60 og 70-tallet, dog med et moderne sound. Instrumentene er ofte gamle, dog; gamle Ludwig-trommer, Rickenbacker-basser, Telecastere og Mellotroner

 

Nå vet jeg ikke om denne utviklingen kan sammenlignes direkte med fotografi og annen bildekunst, men mange legger mindre vekt på perfeksjonisme også innen denne kunstformen.

Jeg er enig i at regler bør læres før man bryter dem. Mange her på forumet prøver nok så godt de kan å ta perfekte bilder, og det er det ingenting galt i. De fleste her er amatører, og mange holder på å lære seg fotokunsten.

 

Et bilde trenger ikke å si noe. Må man alltid ha så mye å si da? Jeg syns det er nok at det ser pent ut. Et bilde må ikke fortelle hva kunstneren tenkte akkurat da, eller hva hans forhold til naboens svigermor er. Minner meg om et bilde som het "glødende tøfler", som visstnok symboliserte mannens oppgjør med kvinnelig dominans eller noe sånt..

 

Nei, fotografering er subjektivt, akkurat som musikk. Noen liker det, andre syns det er noe tull. Begge deler kan være kunst, men må ikke nødvendigvis være det.

[PMnormal]

Kloke ord fra alle, egentlig. Analogien til musikk er ikke dum. Selv om jeg er overbevist digitalbruker i studio, så ville jeg ikke levd uten rør i mic pre-amp, eller ekte bass. Trommelooper liker jeg å ta opp selv, en skarp - en dolly - en crash. Ekte kiss (keep it simple, stupid)-filosofi, altså.

Edit: Det artige er at de fleste nyskapende fotokunstnere har enten vært amatører, eller matleie mote/fagfotografer. Man trenger nemlig midler for å overleve, og det finnes få stipender for fotokunstnere. Derfor jobber mange fotokunstnere med storformat i studio hele dagen, og kan selvfølgelig faget foto inn og ut. Amatørene som har kommet noen vei er ikke nybegynnere de heller. Det gjelder å stå på, så kan man kanskje leve av kunsten sin når man passerer femti, slik forfattere ofte må gjøre. Kanskje kattekwinnen blir en nye Diane Arbus (med en blidere skjebne), eller modin blir utropt til den nye Adam Ansel. Hvem vet?

Endret 1. februar 2006 av PMnormal

[bjornkn]

Jeg har vært med på mange endeløse diskusjoner om hva som er kunst, og har vel landet på konklusjonen at hvis den som har laget det sier at det er kunst - så er det kunst. Om det er god eller dårlig kunst er opp til hver enkelt. I Japan, hvor keramikk blir regnet som en av de høyeste kunstformer, levde det for å få år siden en berømt keramiker, Shoji Hamada, som hadde tittelen "Living National Treasure". Han ble spurt om hva som var "a good pot". Svaret var "The good pots are the ones I like... for me." Meget bra svar, som sier det hele. Et annet sitat fra samme kunstner er (fritt gjengitt etter hukommelsen) : "Det tok meg 10 år å lære å lage keramikk, og 20 år å glemme det igjen. Først nå kan jeg lage god keramikk".

 

Ellers har jeg stor sans for Diane Arbus, som jeg har sett ganske mange bilder av tidligere, men aldri det du linket til - som jeg er sikker på ville fått gjennomgå i Billedkritikken..

Foto står i en særstilling inne billedkunsten, fordi den i bunn og grunn ikke krever noe av kunstneren for å få et ferdig bilde. Selv om man ikke en gang greier å holde kameraet stille så kommer det ut et bilde. Innen tradisjonell billedkunst må du gjøre det hele selv, om det gjelder tegning, grafikk, maleri eller skulptur så kommer det ingen ting ut av det før du har "laget noe". Når i tillegg majoriteten av fok som fotograferer gjør det for å minnes steder, situasjoner og personer, så gjør dette hele disjusjonen om kunst vs minnebilde vanskelig. Man må på en måte "bevise" at man lager det man gjør fordi det er slik man vil ha det, og ikke pga teknisk inkompetanse. Innen musikken har jeg veldig stor sans for Tom Waits, som jobber meget bevisst med det uperfekte, uten at noen beskylder ham for å ikke kunne bedre. Og innen keramikken har jeg aller mest sans for de tingene som absolutte ikke er perfekte. En skjeiv krukke kan være mye bedre enn en som er rett og perfekt. Keramikk inneholder et element av at prosessen selv påvirker sluttresultatet (akkurat som med foto - men kanskje mye mere for den analoge prosessen enn den digitale?), og krukker brent i uperfekte ved/olje-ovner får mye mere karakter enn hvis de er brent i perfekte/rene ovner som elektriske/gass.

Derfor liker jeg f.eks. vedlagte bilde mye bedre enn tilsvarende fra "samme rull" som er skarpe, og med hele motiver inne i ruta. I det hele tatt liker jeg i grunnen best "rare" bilder, absurde, surrealistiske eller utradisjonelt beskåret osv. All respekt for alle de dyktige reportasjefotografene osv, men f.eks. PMnormals "rare" bilde fra bryggekanten med rammer tiltaler meg mye mer enn det meste av det jeg har sett her på forumet.

Som sagt - det er umulig å definere hva som er bra kunst, men man bør ha såpass respekt for hverandre at vi aksepterer at når noen sier "dette er kunst" så er de seriøse. At det alltid vil være noen som vil prøve å lure (les: drite ut) kunstekspertene ved å presentere sjimpanse-malerier som kunst er i grunnen ganske uinteressant. Det er i bunn og grunn akkurat det samme vi alle gjør når vi "knipser et bilde" - overlater alt til prosessen, som her består i å la apen male helt til vi synes det ser bra ut. Det samme skjer i barnehager hver eneste dag - man lar de aller minste barne grise med fingermaling, og passer på å ta det vekk før de har griset så lenge at alt har blitt grått/brunt. Og både dette og ape-malerier kan det bli flotte bilder av Men er det kunst? Siden min definisjon av kunst er såpass enkel - det er kunst hvis autoren sier det er kunst - så er det altså ikke kunst. Men fine bilder kan det være uansett...

[PMnormal]

Jeg har vært med på mange endeløse diskusjoner om hva som er kunst, og har vel landet på konklusjonen at hvis den som har laget det sier at det er kunst - så er det kunst. Om det er god eller dårlig kunst er opp til hver enkelt.

5539212[/snapback]

Det var det samme jeg lærte av min mentor innen fotografi og kunst på gymnaset. Av alle ting han sa (han sa mye, var annerkjent kunstkritiker i en stor avis), var det det klokeste av alt. Viktig læresetning å ha i bakhodet.

Ellers har jeg også altid hatt stor glede av Tom Waits. Oppdaget ham så sent som i 1982, og forstod hvor stor han var med en gang. Når jeg senere hørte på hans mer tradisjonelle jazz/bluesalbumer fra de tidlige søttiårene, forstod jeg enda mer hvor stor han er. Kanskje det er hans kunstneriske utvikling som har påvirket meg til å ta stadig større tjanser teknisk. Var en gang god venn med en som hadde jam'et sammen med han på scenen (Carl Perkins). Han sa at tiden stod stille når Waits spillte sine rare soloer. Alle de store musikerene stoppet opp og lyttet.

Ellers er du nok inne på noe med de apene. Deres arbeider kan ikke være kunst, fordi kunst krever bevisst handling. Kunsten definerer seg selv gjennom bevisst handling.

 

Stilig bilde, forresten. Hadde fortjent en plass i Bildekritikken.

[SNratio]

Diane Arbus:

I used to have this notion when I was a kid that the minute you said anything, it was no longer true. Of course it would have driven me crazy very rapidly if I hadn't dropped it, but there's something similar in what I'm trying to say. That once it's been done, you want to go someplace else.

.............................................