Tiden inne for kjernekraft?

[Simen1]

Det føres bare over fra den lange syklusen til den korte. Overskudd av CO2 i atmosfæren utfelles som biomasse på land og i vann. Kullreservene flytter plassering fra inni fjell til å fordeles ganske jevnt utover hele kloden og gir ørlite tykkere jordsmonn, ørlite dypere myrer, og ørlite mer enn normalt med karbon i overflatesegmentene.

Det er ikke det som skjer. Ting, planeter og dyr tar ikke til seg mere karbon fordi det er mere karbon tilgjengelig.

Jo, jeg mener det skjer. innholdet av CO2 i atmosfæren er i kjemisk likevekt med mengden planter på bakken og i sjøen. Hvis CO2-innholdet øker ørlite så blir det ørlite bedre vekstvilkår og dermed mer planter og plankton.

 

I følge Wikipedia inneholder atmosfæren 350ppm (v) CO2. Jeg vet ikke hvor stort volum de regner med da og hvor mange kubikkkilometer karbon det tilsvarer, men jeg er ganske sikker på at CO2-reservoaret atmosfæren er veldig mye mindre enn karbonreservoarene på jordoverflata, i havet og under bakken. Det vil si at CO2-syklusen er relativt rask. Til sammenligning er det i gjennomsnitt rundt 1% vanndamp i atmosfæren og dette har en gjennomsnittlig utskiftningsrate på ca 7 dager.

 

Det blir en liten økning av antallet CO2 molekyler i atmosfæren og denne økningen er nok til at temperaturen øker noen får tienedels grader. En så liten økning på gradestokken kan nok sees ubetydelig ut, men det er nok til at nye arter kommer seg over barrierer og inntar nye områder, sykdommer sprer seg og sjørt dyre og planteliv forsvinner fra kloden.

 

Det er ikke det at CO2 er det farligste vi har og at vi derfor må unngå å slippet ut CO2. Metan er en mye sterkere drivhusgass, men vi slipper ut ekstreme mengder CO2 som vi relativt lett kunne unngått med å bruke rett energikilde til rett formål. F.eks så burde vi skifte ut olje og gass med biobrensel, bensin med E85 (85% etanol, 15% diesel), bytte ut panelovnen med en vedovn etc.

Jeg er klar over det med metan vs CO2 osv. men det har liten sammenheng med fossilt vs. karbon fra overflaten av jorda.

 

Å bytte ut panelovn (i norge drevet av vannkraft) med ved er i hvertfall feilslått miljøpolitikk. Det vil både øke CO2-utslippene og føre til lokal forurensing med NOx, fosfor, sot, SO2 og aske. En panelovn drevet av vannkraft produserer ikke CO2 i det hele tatt. Men selv om strømmen til panelovnen var laget av naturgass ville naturgassen være mer miljøvennlig enn ved. For det første slipper man all den lokale forurensinga. (gasskraftverk slipper hverken ut svovel, fosfor sot eller aske, men litt NOx, langt mindre enn med vedforbrenning). Naturgass er i all hovedsak metan og forbrenning av dette vil avgi langt merenergi per karbonmolekyl enn forbrenning av ved. Husk at ved er ca 98% karbon, mens metan er hovedsaklig hydrogen. Mesteparten av energien fra forbrenning av metan kommer fra hydrogenet. Dermed blir det produsert langt mer varme per karbonmolekyl i metan enn i ved. Det er også langt mer gunstig å skille ut CO2 fra gasskraftverk enn fra vedovner siden det er en mye mer sentralisert energiproduksjon.

 

Problemet i Norge er at vi har låst oss fast til elektrisk kraft som det eneste rette, vi har ingen mulighet for å bytte. Om alle hus hadde vært utstyrt med en olje, gass og pelletsovn å fått valget mellom å fyre mellom olje, gass, pellets eller elektrisitet så hadde vi alle valgt det billigste alternativet og vi hadde ungått "kraftkriser" fordi man automatisk hadde switchet til den fyringsmåten som ga deg mest for pengene.

5989886[/snapback]

Godt poeng! Flere fyringssystemer er riktignok dyrt, særlig ved ettermontering, men det er klart noe som kan hjelpe på de kraftige svingningene.

 

En annen ting er at elektriske varmepumper er en svært effektiv måte å varme opp hus på. Varmepumper gir i et norsk klima ofte 2,5 - 5 ganger så mye varmeenergi ut som det man putter inn av elektrisk energi. Dette er faktisk så effektivt at man får betydelig mer oppvarming om man har et gasskraftverk om forbrenner 1kg naturgass og produserer elektrisitet med 50% virkningsgrad og dette brukes til varmepumper enn om man hadde fyrt direkte i huset med 1kg naturgass og dermed fått ca 90% virkningsgrad på forbrenninga. (noe varme går tapt når avgassene fra forbrenninga skal ut av huset)

 

En ting som kan lette kraftkrisa betydelig er faktisk tiltak for å etterisolere norske bygg, sette høyere krav til energiforbruk i nybygg og gjøre tiltak for økt bruk av varmepumper. I danmark hadde de for noen år siden momsfritak og statlig sponsing av varmepumpeannlegg for å hjelpe på kraftkrisa deres. Husstander kunne få inntil 5000kr i støtte for å innstallere varmepumpe. Næringsbygg fikk mer avregnet etter størrelse og energibesparelse. Opplegget var en knallsuksess og burde være et eksempel til etterfølgelse i norge.

[CAT0]

Jo, jeg mener det skjer. innholdet av CO2 i atmosfæren er i kjemisk likevekt med mengden planter på bakken og i sjøen. Hvis CO2-innholdet øker ørlite så blir det ørlite bedre vekstvilkår og dermed mer planter og plankton.

Du forveksler CO2 og Nitrogen. Det er ikke CO2 i lufta som er begrensningen på planters vekst, de klarer seg utmerket godt med nivået av CO2 vi har i dag.

Å bytte ut panelovn (i norge drevet av vannkraft) med ved er i hvertfall feilslått miljøpolitikk. Det vil både øke CO2-utslippene og føre til lokal forurensing med NOx, fosfor, sot, SO2 og aske. En panelovn drevet av vannkraft produserer ikke CO2 i det hele tatt. Men selv om strømmen til panelovnen var laget av naturgass ville naturgassen være mer miljøvennlig enn ved. For det første slipper man all den lokale forurensinga. (gasskraftverk slipper hverken ut svovel, fosfor sot eller aske, men litt NOx, langt mindre enn med vedforbrenning). Naturgass er i all hovedsak metan og forbrenning av dette vil avgi langt merenergi per karbonmolekyl enn forbrenning av ved. Husk at ved er ca 98% karbon, mens metan er hovedsaklig hydrogen. Mesteparten av energien fra forbrenning av metan kommer fra hydrogenet. Dermed blir det produsert langt mer varme per karbonmolekyl i metan enn i ved. Det er også langt mer gunstig å skille ut CO2 fra gasskraftverk enn fra vedovner siden det er en mye mer sentralisert energiproduksjon.

Det der er sant for vedovner før 1990. Moderne vedovner har flere forbrenningskamre og brenner alle avgasser slik at utslippet blir minst mulig. Utslippet av NOx gasser er derfor borte. Naturgass er bedre enn olje, men det er igjen det med at du risikerer å låse deg fast til en kilde for varme som en gang i tiden tar slutt og da sitter du der med nisselua i hånda og rister på hodet fordi du ikke valgte en løsning som ga deg frihet til å velge.

En ting som kan lette kraftkrisa betydelig er faktisk tiltak for å etterisolere norske bygg, sette høyere krav til energiforbruk i nybygg og gjøre tiltak for økt bruk av varmepumper. I danmark hadde de for noen år siden momsfritak og statlig sponsing av varmepumpeannlegg for å hjelpe på kraftkrisa deres. Husstander kunne få inntil 5000kr i støtte for å innstallere varmepumpe. Næringsbygg fikk mer avregnet etter størrelse og energibesparelse. Opplegget var en knallsuksess og burde være et eksempel til etterfølgelse i norge.

Stemmer, du betaler 1 øre pr KWh i ENOVA avgift. Denne avgiften går til prosjekter som det der.

I norge har vi halvering av nettleia hvis du har en oljekjel i kjelleren, dette fordi nettselskapene da kan fortelle deg til å begynne å fyre med olje i stedet for strøm om nettet er presset, men det sier segselv at det aldri skjer og resultatet er at du alltid fyrer med elektrisk strøm. Statlig sponsing er ikke alltid like bra ...

Endret 26. april 2006 av CAT0

[kyrsjo]

Anngående biobrensel, karbonmengde, og fosilt brennstoff:

 

Det er som du sier Simen - det er (røft regnet) en likevekt mellom karbon i atmosfæren og karbon bundet i planter/dyr etc (mest i plankton), samt karbon bundet i vann. Fossilt bundet karbon kommer i tillegg til dette.

 

Det man i praksis gjør når man brenner fossilt karbon, er at man flytter karbon fra de fossile lagrene (disse er store) til den aktive syklusen. Så når du brenner fossilt karbon, vil noe av dette tas opp, men ikke alt, dersom balansen skal være den samme. I tillegg kommer limits på hvor mye atmosfærisk karbon planter etc. greier å ta opp.

 

Den store jokeren er "hva skjer dersom havet og tundraen slipper taket i sitt karbon"? Vi vet at vanns evne til å binde karbon synker når temperaturen øker. Så dersom vi får en stor "oppvelling" av kaldt, karbonrikt bunnvann, så kan dette sette igang en kjempeøkning i mengde atmosfærisk karbon. Ditto med smelting av tundra. En slik oppvelling kan f.eks. forårsakes av endrede havstrømmer, som igjen kan være forårsaket av endrede overflatetemperaturer, endrede nedbørsmønstre, ferskvannsutslipp (f.eks. ved hurtig smelting av isbreer f.eks. på grønnland - tenk hva som kan skje med "golfstrømpumpa" utenfor grønnland dersom vi får et "superjøkelløp" her....). Problemet er at det er alt for komplisert og alt for mye som griper inn i hverandre til at vi kan modelere det på en fornuftig måte - selv ørsmå endringer i utgangsverdier (mindre enn hva som er målbart) kan i stor endre hverdagen for våre etterkommere...

[Simen1]

Du forveksler CO2 og Nitrogen. Det er ikke CO2 i lufta som er begrensningen på planters vekst, de klarer seg utmerket godt med nivået av CO2 vi har i dag.

Jeg forveksler ikke CO2 og nitrogen. CO2 inngår som en viktig ressurs i plantens liv. Jo mer CO2 jo bedre vokser plantene. Historisk sett har vi hadd høyere CO2-innhold i atmosfæren enn i dag for mange millioner år siden. Kloden har ikke hadd så mye planter hverken før eller etter da CO2-nivået var på topp. Nitrogen er også næring for plantene men dette henter de vel stort sett fra nitrogenforbindelser i jordsmonnet og ikke fra lufta (som inneholder 78% nitrogen). Jeg husker ikke hvor jeg så det for lenge siden men drivhuseksperimenter med økt CO2-innhold har vist forbedret plantevekst.

 

Det der er sant for vedovner før 1990. <...>

Det jeg skrev gjelder en idealisert vedovn som forbrenner alle avgasser perfekt. Altså langt bedre enn selv de mest moderne ovner. Ovner fra før ca 1990 har et ofte betydelig CO-problem og NOx-problem i tillegg til dette. Moderne ovner har et redusert problem med CO og NOx.

 

Statlig sponsing er ikke alltid like bra ...

5991645[/snapback]

Jepp, der er vi enige. (Kanskje du har lest litt i tråden om statlig sponsing av bønder? )

 

Edit: Du har mange gode poenger krysjo. Det med frislipp av metan fra tundraen kan være en skummel selvforsterkende effekt. Vi får krysse fingrene for at det ikke skjer. (Dog, jeg tror nok det kan finnes uoppdagede naturlige mekanismer som motvirker det. Med de enorme klimaendringene jorda har vært gjennom i sin historie så ville det i så fall vært rart om dette ikke hadde skjedd før)

 

Angående dyphavspumpa så var det noen norske forskere som for noen måneder siden publiserte at de mente at pumpa slett ikke var svekket eller truet slik mange forskere har trodd før, men faktisk styrket siden den industrielle revolusjonen. Det var en sak om det på Schrødingers katt tidligere i år.

Endret 26. april 2006 av Simen1

[Blax]

Ingen som har noen filmer som handler om kjernekraft? Har et prosjekt på skolen som skal fremføres. Må ha en film som handler om selve kjærnekrafts oppbygging, eller en film fra et kjernekraftverk i Sverige.