Tiden inne for kjernekraft?

[Simen1]

vindkraft er jeg tilhenger av fordi den effektivt utnytter naturens naturlige ressurs, vind. Vind er det nesten alltid og gir mye kraft for veldig lite arbeid

5981659[/snapback]

Som andre har nevnt tidligere i tråden: Vindkraft er en svært lite effektiv måte å lage kraft på. Det kreves mye større anlegg, maskineri og utstyr for å produsere 1GW med vind enn med vann-, kull-, gass- eller kjerne-kraft. Derav mye høyere investeringer per GW og dermed langt høyere kraftpris.

 

Norge har per dags dato et enormt kraftunderskudd, <...>

Norge importerer mesteparten av strømmen om vinteren fra Utlandet via Nordpool.

Mesteparten? Altså at vi importerer mer enn 50% av kraften vi bruker om vinteren? Nå tar du vel litt for hardt i?. Kraftunderskuddet er da ikke i nærheten av så voldsomt. En annen ting er at når vi har kraftoverskudd (høyere nivåer i magasinene enn nødvendig for å dekke forventet etterspørsel) så selger vi kraft til utlandet. Kraft vi får igjen når vi har kraftunderskudd (mindre nivåer i magasinene enn nødvendig for å dekke forventet etterspørsel). Totalt sett importerer vi i løpet av året rundt 5% av det vi forbruker. (litt variabelt på grunn av nedbør og temperaturer)

 

CAT0: Jeg synes du sier mye fornuftig.

 

En ting som kompliserer perspektivet med kraftkrevende industri er at de varene som produseres krever mye energi. I norge har vi nesten bare miljøvennlig vannkraft. Hvis denne industrien må redusere sin produksjon så må utenlandske konkurrenter øke sin produksjon tilsvarende for å dekke verdensbehovet. Utenlandske selskaper bruker generellt mye skitnere energikilder enn oss. Hovedsaklig kull, men også olje, gass, kjerne og vannkraft. I et globalt miljøperspektiv er det altså ikke så lurt å redusere den norske kraftkrevende industrien.

[anbar]

 

Og du traff spikeren på hodet. Man skal ikke bruke elektrisk strøm, olje eller gass for oppvarming når man har bedre alternativer som ved, pellets, flis etc.

 

Be my guest! Jeg kan ikke hindre deg i å ødelegge og forpeste nabolaget ditt

 

Uansett, hvor får du tallene dine fra?

I følge Jan Olav Nybo, fagsjef innan naturforvaltning i Den Norske Turistforening, har vi mellom 1992-2002 eksportert overskuddet av kraftenergi som var gjennomsnitt 3 TWh/år.

 

jeg tar det fra sintef energy les tabbellen også, fin lesing

Så vil jeg også kritisere deg for kilden din. Den norske turistforeningen har ikke så veldig mye peiling på strøm eksport, det ville blitt som at se og hør var et vitenskapelig anlagt blad. og når jeg sier at vi har et kraftunderskudd i norge, så hevder du det motsatte ved å ta opp fakta som er 4 år gamle som er siste gang norge opplevde overskudd, husker du ikke krisen 2003?

 

 

Det vi trenger er en overgang fra strøm til varme og fra fossile til nye, fornybare energikilder.

 

Vannkraftverkene våre bør også få mer vann å jobbe med i årene fremover.

Alle prognoser for årene fremover tyder jo på at vi får nedbør og høyere gjennomsnittstemperatur pga. klimaendringer...

 

 

enig med at vi bør satse på nye energikilder, men siden vi trenger strøm idag, og ikke når alt er ferdig utforsket og testet, bør vi bruke det allerede velprøvde og utviklede. Å satse på regnprognoser er derimot å satse i Lotto.

Om så naturen forandrer seg så mye som du hevder, så har vi ikke noen fossefall fordi alle er blitt til is etter at golf strømmen forsvant.

[anbar]

Mesteparten? Altså at vi importerer mer enn 50% av kraften vi bruker om vinteren? Nå tar du vel litt for hardt i?. Kraftunderskuddet er da ikke i nærheten av så voldsomt. En annen ting er at når vi har kraftoverskudd (høyere nivåer i magasinene enn nødvendig for å dekke forventet etterspørsel) så selger vi kraft til utlandet. Kraft vi får igjen når vi har kraftunderskudd (mindre nivåer i magasinene enn nødvendig for å dekke forventet etterspørsel). Totalt sett importerer vi i løpet av året rundt 5% av det vi forbruker. (litt variabelt på grunn av nedbør og temperaturer)

 

modifiserer meg til en "god del". Husker ifjor vinter hvor flere industrplasser måtte skru av strømmen og folk i oslo ble oppfordret til enøk for å hindre en ny kraftkrise,og da ble det sagt at halve strømmen i Oslo var svensk.

Dette tror jeg var på dagsrevyen og også i noen av avisene, correct me if iam wrong.

 

I energinasjonen Norge må vi i år med normal nedbør importere rundt seks milliarder kilowattimer - omtrent tilsvarende Oslos årsforbruk. Situasjonen på Møre er bare det siste eksempelet på en urovekkende trend.

aftenposten

 

Nå ville ikke jeg bagatellisert dette kraftunderskuddet, når over 500 000 mennesker bor i oslo og får strøm fra sverige, er underskuddet enormt!

[Simen1]

500.000 mennesker er ca 10% av norges befolkning.

 

Kraften i norge fordeles ca 1/3 til boliger, 1/3 til kraftkrevende industri, og 1/3 til øvrige formål (annen industri, det offentlige etc). Siden Oslo ikke har kraftkrevende industri kan vi tenke oss til at de bare bruker 2/3 av det som er normalt per innbyger i norge. Totalt står altså Oslo for rundt 6,7% av norges kraftforbruk. Det kan nok stemme bra at norge importerer så mye kraft fra utlandet at det tilsvarer halve Oslo. Altså rundt 3-4TWh av de totale ca 110TWh som brukes i norge årlig.

 

En nyttig side med mange tall: SSB - Tema: Energi

[anbar]

så flink du er i prosentregning da, det skal du ha. Men du leste tydeligvis ikke qouten min. Jeg gjentar

 

I energinasjonen Norge må vi i år med normal nedbør importere rundt seks milliarder kilowattimer - omtrent tilsvarende Oslos årsforbruk. Situasjonen på Møre er bare det siste eksempelet på en urovekkende trend.

 

altså er det ikke 3-4 usle twh som du sier... men 6twh. Og det tilsvarer ikke halve Oslo, men hele. Uansett størrelseorden så betyr dette at vi i Norge er avhengig av utlandet for å klare oss. Norge lider av en negativ kraftbalanse som også i fremtiden kommer til å bli verre (tre nye kraftkrevenede industribygg i Møre). Så om vi går tilbake til topic så må vi få på plass nye kraftverk innen 2010.

 

tar utklipp fra nve (hvor det står mye nyttige ting om blant annet kraftbalansen, eksport og import). du kan finne dokher.

 

Vindkraften bidro i 2004 med ca. 0,3 TWh. Regjeringens målsetting er 3 TWh i 2010. Så

langt (våren 2005) er det satt i drift 280 MW vindkraft, mens konsesjon er gitt til

ytterligere 850 MW. Dertil er ca. 1 000 MW under behandling (juni 2005). Innmeldte

prosjekter er betydelig (ca. 7 000 MW), men det er usikkert hvor mange av disse som blir

realisert. Fullasttiden (brukstiden) for et vindkraftverk er i gjennomsnitt ca. 3 000 timer,

dvs. 1 000 MW gir et energitilskudd på ca. 3 TWh.

 

altså dekker et vindkraftverk på 1000MW 250 000 mennesker med strøm. Noe som er kjempeflott, men hvilke andre tiltak kan man gjøre?

 

Varmekraft (gasskraft)

Varmekraften bidrar i dag med ca. 0,8 TWh. Det er gitt konsesjon for til sammen 12 TWh

ny gasskraftverk. I tillegg har NVE til behandling flere forhåndsmeldinger (Mongstad,

Grenland) og søknader om konsesjon (Tjeldbergodden, Hammerfest) for gasskraftverk,

hvorav ett med CO2-håndtering (Hammerfest).

altså gir gasskraftverk mye mer strøm enn vindkraft (bombe ), men dette forurenser likevel og andre alternativer bør vurderes.

Kjernekraftverket i finnland har kapasitet for 1 600 MW, rundt 5-6 TWh og burde derfor hjelpe godt på den nordiske kraftbalansen. Med utbyggingen av en ny kraftledning fra finnland til norge gjennom sverige, eller kraftledningen fra nederland som er under bygging.

 

Det er mye som skjer og det er mye som må skje, det vi vet er at Norge lider av kraftunderskudd som det må bli gjort noe med. Om forbruket vårt, ikke bare i norge eller i europa, fortsetter slik, så går det oss riktig dårlig skal du se. Med industri som må skru av og på, lyset som forsvinner når du leser, eller gatelyktene som er slukket når du kjører. Dette høres absurd ut, men når norge ikke klarer å produsere all sin strøm, og utlandet vi prøver å importere fra ikke har strøm nok de heller (sverige, vår hvoedimportør har selv et kraftunderskudd delvis dekket av finland og danmark) hvordan skal de da tilby Norge strøm?

 

Istedenfor at du simen begynenr å kverulere om en størrelseorden, så burde vel du som brukermoderator ha ført oss tilbake mot topic. Der er jeg litt skuffet over deg.

[CAT0]

I en annen tråd var det en som prøvde å forklare meg hvorfor CO2 fra fossile kilder var værre for atmosfæren enn CO2 fra biomasse, men jeg skjønnte det ikke logikken i forklaringen. Har du en god forklaring? Atmosfæren kan vel ikke føle hvor CO2-gassen kommer fra og vil avgi like mye CO2 til hav og planter uansett hva som er kilden til CO2-gassen.

 

Det har med karbonkretsløpet å gjøre. I dag er en viss prosent av karbonet bundet opp i atmosfæren, noe i biomasse og en del ligger i jordskorpa. Når vi brenner noe dannes det CO2, men når det du brenner er CO2 som alikevell er hentet fra atmosfæren for kort tid siden teller vi ikke det som et utslipp av CO2 fordi det innen kort tid igjen inngår i ny biomasse. MEN tar vi opp olje som jo også var biomasse en gang i tiden og begynner å brenne det tilfører vi atmosfæren ny CO2.

 

Biomasse/biobrensel: svært kort karbonkretsløp, et par år.

Olje og gass: karbonkretsløp på flere millioner av år.

 

anbar:

kraftunderskuddet ditt er altså en rapport fra sintef om hvorfor vi burde bygge gasskraftverk i 2005? Og tabellen din tar for seg elektrisitet produsert av vannkraft og termisk energi? Og tabellen din inneholder norsk forbruk og norsk import, men ingen oversikt over eksport?

 

Og du mener Jan Olav Nybo/DNT ikke kjenner den norske naturen, men at du er bedre kvalifisert?

 

Potensiale for miljøvennlige kraftuttak i Norge er:

Mikrovannkraftverk: ~15TWh

Oppgradering av gamle vannkraftverk: ~15TWh

Vindkraft: 40-60TWh

Biobrensel: ~20TWh

Bølgeenergi: ~30TWh

 

Og i tillegg har vi nye teknologier som tidevannskraftverk 10TWh og Saltkraftverk: 30TWh

 

Vi trenger derfor ikke atomkraftverk med lav levetid og dyr produksjon for å overleve.

[Simen1]

I en annen tråd var det en som prøvde å forklare meg hvorfor CO2 fra fossile kilder var værre for atmosfæren enn CO2 fra biomasse, men jeg skjønnte det ikke logikken i forklaringen. Har du en god forklaring? Atmosfæren kan vel ikke føle hvor CO2-gassen kommer fra og vil avgi like mye CO2 til hav og planter uansett hva som er kilden til CO2-gassen.

Det har med karbonkretsløpet å gjøre. I dag er en viss prosent av karbonet bundet opp i atmosfæren, noe i biomasse og en del ligger i jordskorpa. Når vi brenner noe dannes det CO2, men når det du brenner er CO2 som alikevell er hentet fra atmosfæren for kort tid siden teller vi ikke det som et utslipp av CO2 fordi det innen kort tid igjen inngår i ny biomasse. MEN tar vi opp olje som jo også var biomasse en gang i tiden og begynner å brenne det tilfører vi atmosfæren ny CO2.

 

Biomasse/biobrensel: svært kort karbonkretsløp, et par år.

Olje og gass: karbonkretsløp på flere millioner av år.

5985032[/snapback]

Jeg ser hva du skriver men skjønner over hodet ikke logikken. Biomasse som finnes på jordoverflata er på ingen måte en del av atmosfæren og de lagene av atmosfæren som bidrar til drivhuseffekten. Biomasse er like stasjonært om det ligger oppå eller under overflaten. Greit at det har tatt forskjellig tid å danne disse, men det er ikke poenget. Poenget er at det er atmosfærens innhold av CO2 som teller for klimaet, ikke atmosfærens + jordskorpas innhold.

 

Hvis man brenner f.eks 1 kg karbon i form av trevirke vil det gi 3,67 kg CO2 i atmosfæren. Det slippes ut nøyaktig samme mengde CO2 i atmosfæren om man byttet ut trevirket med 1kg karbon i form av kull fra en kullgruve.

 

Returen av karbonet fra atmosfæren til jorda skjer på samme måte om de 3,67 kg CO2 kom fra trevirke eller stienkull. Returen består i at plankton og skoger opptar gassen og omdanner den via fotosyntesen til karbon og oksygen. Returen skjer akkurat like raskt om karbonet kom fra trevirke eller steinkull.

 

- Brenner man 1 kg karbon i form av steinkull så vil atmosfæren produsere 1 kg karbon i form av plankton/platner.

- Brenner man 1 kg karbon i form av trevirke så vil atmosfæren produsere 1 kg karbon i form av plankton/platner.

 

Forbrenning av fossilt brensel er altså bare en måte å flytte karbon fra langt under bakken til oppå bakken, mens forbrenning av biomasse bare flytter karbonet fra oppå bakken tilbake til oppå bakken. Omentrent slik ser jeg for meg karbonkretsløpet:

 

 

Bruk at fossilt brensel tilfører atmosfæren CO2 som via fotosyntesen havner som biomasse på land og i sjøen. Altså en netto forflytting av karbon fra den brune rundingen til den grønne.

 

I et miljøperspektiv så vil begge deler føre til den samme mengden klimagass og samme påvirkning av klimaet. Men man kan jo spørre seg om det er en ulempe å flytte karbon fra under bakken til oppå bakken eller ikke. Er f.eks økt plantevekst og økt tykkelse på det gjennomsnittlige jordsmonnet et miljøproblem?

Endret 25. april 2006 av Simen1

[CAT0]

I et miljøperspektiv så vil begge deler føre til den samme mengden klimagass og samme påvirkning av klimaet. Men man kan jo spørre seg om det er en ulempe å flytte karbon fra under bakken til oppå bakken eller ikke. Er f.eks økt plantevekst og økt tykkelse på det gjennomsnittlige jordsmonnet et miljøproblem?

5985206[/snapback]

Plantene binder til seg CO2. Brenner/hugger du en plante frigjør du også plass til nye planter. Disse plantene krever akkurat like mye CO2 som den planten du brant opp. Derfor vil du etter få år ikke se noe til den CO2en du brant opp. Brenner du noe fosilt noe så slipper du bare CO2 ut i lufta, det er ingenting som tar til seg denne nye CO2en igjen.

 

Det er ikke CO2 som gjør at en plante vokser, det er nitrogen (N).

CO2 for planter er som O2 for mennesker, nitrogen er plantens mat.

 

Edit: Modellen din er fin den, bortsett fra at den bittelille sedimenteringspilen godt kunne gått frem til pluto og tilbake igjen. Du må huske på at miljøet vi har i dag er blitt sånn over 100-150 år med industrialisering, ikke flere hundre millioner år.

Endret 25. april 2006 av CAT0

[klilleng]

I et miljøperspektiv så vil begge deler føre til den samme mengden klimagass og samme påvirkning av klimaet. Men man kan jo spørre seg om det er en ulempe å flytte karbon fra under bakken til oppå bakken eller ikke. Er f.eks økt plantevekst og økt tykkelse på det gjennomsnittlige jordsmonnet et miljøproblem?

5985206[/snapback]

Plantene binder til seg CO2. Brenner/hugger du en plante frigjør du også plass til nye planter. Disse plantene krever akkurat like mye CO2 som den planten du brant opp. Derfor vil du etter få år ikke se noe til den CO2en du brant opp. Brenner du noe fosilt noe så slipper du bare CO2 ut i lufta, det er ingenting som tar til seg denne nye CO2en igjen.

 

Det er ikke CO2 som gjør at en plante vokser, det er nitrogen (N).

CO2 for planter er som O2 for mennesker, nitrogen er plantens mat.

5986336[/snapback]

Alternativt kan man sammen med oljeforbrenning plante nye planter uten å brenne dem opp for å oppnå samme effekten?

[CAT0]

I et miljøperspektiv så vil begge deler føre til den samme mengden klimagass og samme påvirkning av klimaet. Men man kan jo spørre seg om det er en ulempe å flytte karbon fra under bakken til oppå bakken eller ikke. Er f.eks økt plantevekst og økt tykkelse på det gjennomsnittlige jordsmonnet et miljøproblem?

5985206[/snapback]

Plantene binder til seg CO2. Brenner/hugger du en plante frigjør du også plass til nye planter. Disse plantene krever akkurat like mye CO2 som den planten du brant opp. Derfor vil du etter få år ikke se noe til den CO2en du brant opp. Brenner du noe fosilt noe så slipper du bare CO2 ut i lufta, det er ingenting som tar til seg denne nye CO2en igjen.

 

Det er ikke CO2 som gjør at en plante vokser, det er nitrogen (N).

CO2 for planter er som O2 for mennesker, nitrogen er plantens mat.

5986336[/snapback]

Alternativt kan man sammen med oljeforbrenning plante nye planter uten å brenne dem opp for å oppnå samme effekten?

5986350[/snapback]

Det er ideen bak Kyotoprotokollen.

[ultimatedeskjet]

Fusjonkraft er da mye smartere, og i 2100 vil vi utvinde kraft fra sola. Det er ikke vits å sette menneskeliv i fare vis vi snart har en sikker enegi i solen vår.

[Simen1]

I et miljøperspektiv så vil begge deler føre til den samme mengden klimagass og samme påvirkning av klimaet. Men man kan jo spørre seg om det er en ulempe å flytte karbon fra under bakken til oppå bakken eller ikke. Er f.eks økt plantevekst og økt tykkelse på det gjennomsnittlige jordsmonnet et miljøproblem?

5985206[/snapback]

Plantene binder til seg CO2. Brenner/hugger du en plante frigjør du også plass til nye planter. Disse plantene krever akkurat like mye CO2 som den planten du brant opp. Derfor vil du etter få år ikke se noe til den CO2en du brant opp. Brenner du noe fosilt noe så slipper du bare CO2 ut i lufta, det er ingenting som tar til seg denne nye CO2en igjen.

 

Det er ikke CO2 som gjør at en plante vokser, det er nitrogen (N).

CO2 for planter er som O2 for mennesker, nitrogen er plantens mat.

 

Edit: Modellen din er fin den, bortsett fra at den bittelille sedimenteringspilen godt kunne gått frem til pluto og tilbake igjen. Du må huske på at miljøet vi har i dag er blitt sånn over 100-150 år med industrialisering, ikke flere hundre millioner år.

5986336[/snapback]

Planter dør hele tiden og det kommer nye planter hele tiden over hele verden uavhengig av om det akkurat er hugget et tre på stedet eller ikke. Karbon vil binde seg opp i plantene og bli til plantemateriale, jordsmonn, myr etc. Forbrenning av fossilt brensel gir økt jordsmonn, myr etc akkurat som forbrenning av f.eks trevirke.

 

Jepp, sedimenteringen tar veeeldig lang tid.

[CAT0]

Nei, verden er ikke endeløs Simen1. Det er ikke uendelig plass til alt og heller ikke uendelig med ressurser.

 

Det jeg mener er at det ikke kommer flere planter fordi du brenner fosilt brennstoff. Biologisk materiale har et mye kortere krettsløp, det er poenget.

[DarkSlayer]

Problem:

Den vestlige verden trenger mer energi. Skal afrika, og andre fattige land få det vesentlig bedre så vil de også trenge energi.

 

Vi kan snakke så mye vi vil om miljøvern, og at vi må spare naturen og alt anna svada. Faktum er at om vi nekter å produsere mer energi, så fratar vi fattige land muligheten til å leve like gode liv som oss.

 

Fra et internasjonalt synsvinkel så har vi ikke mulighet for å begrense eller forhindre energiproduksjon basert på olje, gass, kull og andre skittne energikilder. Ingen land vil bli boykottet eller straffet fordi de slipper ut co2. (noen som tror at det går an, lenge leve naiviteten).

 

Sol og vind vil ikke klare å erstatte, eller dekke behovet. Et greit supplemang ja, men langt fra nok. (spør dansker om hva de synes om vindmøller. De er stygge, støyende, sjenerende).

 

Eneste løsning så langt:

Skaff mer strøm med atomenergi. Skal være enig at det er skummelt med iran som vil skaffe seg slik teknologi, men vi kommer ikke rundt det faktum at det er nødvendig.

 

Det finnes dårlige og skummle reaktor løsninger, og løsninger som er langt bedre og sikkrere. Tror vi må vente lenge til vi får 100% trygge reaktorer, men så bedriver vi kanskje for lite forskning på det.

 

Jeg mener at norge burde bygge gasskraftverk, og gjerne atomreaktorer, for å bli store på markedet. Uansett hva vi gjør på berget her hjemme og måtte mene om det ene eller det andre, så betyr det ikke en dritt.

 

All gass, olje, kull og whatever ... vil bli brukt av noen før eller siden. Vi Nordmenn (spesielt oss ja) kan ikke styre eller kontrollere det på noen som helst måte. Siden alt olje, gass osv osv osv vil bli brukt, så syns jeg det blir for dustete å ikke delta i det. Hvis verden går under så hjelper det fint lite med å komme med "Det var hvertfall ikke vår skyld".

Endret 25. april 2006 av DarkSlayer

[Simen1]

Nei, verden er ikke endeløs Simen1. Det er ikke uendelig plass til alt og heller ikke uendelig med ressurser.

 

Det jeg mener er at det ikke kommer flere planter fordi du brenner fosilt brennstoff. Biologisk materiale har et mye kortere krettsløp, det er poenget.

5988706[/snapback]

Stråmann. Jeg mener ikke at det er uendelig med plass eller uendelig med ressurser. Jeg mener at når man tar opp f.eks 1 kubikkilometer med kull fra f.eks gruvene på svalbard og brenner det så vil ikke denne kubikkilometeren bygge seg opp i atmosfæren som et stasjonært høyere CO2-nivå. Det føres bare over fra den lange syklusen til den korte. Overskudd av CO2 i atmosfæren utfelles som biomasse på land og i vann. Kullreservene flytter plassering fra inni fjell til å fordeles ganske jevnt utover hele kloden og gir ørlite tykkere jordsmonn, ørlite dypere myrer, og ørlite mer enn normalt med karbon i overflatesegmentene. Jeg vet ikke hvor mange kubikkilometer med fossile brennstoff som er hentet ut på verdensbasis gjennom hele historien men antar at det ikke er så veldig mange. Uansett så drukner det tallet når det skal fordeles ut over jordkloden. Jorda har ca 871.000.000 kvadratkilometer overflate og hver kubikkilometer som utvinnes vil dermed legge seg som et i gjennomsnitt 0,00115 millimeter tykt lag med ekstra biomasse oppå jordoverflata. Det blir ikke plassmangel på overflaten akkurat av all denne 'nye' biomassen.

 

Ingen sier at vi må vente millioner av år til sedimenteringen har ført karbonet tilbake ned i bergmassene.

[DarkSlayer]

Hele jordkloden er jo egentlig et økosystem som tilpasser seg forholdene som regjerer til enhver tid. Så det går sikkert bra.

[CAT0]

Det føres bare over fra den lange syklusen til den korte. Overskudd av CO2 i atmosfæren utfelles som biomasse på land og i vann. Kullreservene flytter plassering fra inni fjell til å fordeles ganske jevnt utover hele kloden og gir ørlite tykkere jordsmonn, ørlite dypere myrer, og ørlite mer enn normalt med karbon i overflatesegmentene.

Det er ikke det som skjer. Ting, planeter og dyr tar ikke til seg mere karbon fordi det er mere karbon tilgjengelig. Det blir en liten økning av antallet CO2 molekyler i atmosfæren og denne økningen er nok til at temperaturen øker noen får tienedels grader. En så liten økning på gradestokken kan nok sees ubetydelig ut, men det er nok til at nye arter kommer seg over barrierer og inntar nye områder, sykdommer sprer seg og sjørt dyre og planteliv forsvinner fra kloden.

 

Det er ikke det at CO2 er det farligste vi har og at vi derfor må unngå å slippet ut CO2. Metan er en mye sterkere drivhusgass, men vi slipper ut ekstreme mengder CO2 som vi relativt lett kunne unngått med å bruke rett energikilde til rett formål. F.eks så burde vi skifte ut olje og gass med biobrensel, bensin med E85 (85% etanol, 15% diesel), bytte ut panelovnen med en vedovn etc.

 

Problemet i Norge er at vi har låst oss fast til elektrisk kraft som det eneste rette, vi har ingen mulighet for å bytte. Om alle hus hadde vært utstyrt med en olje, gass og pelletsovn å fått valget mellom å fyre mellom olje, gass, pellets eller elektrisitet så hadde vi alle valgt det billigste alternativet og vi hadde ungått "kraftkriser" fordi man automatisk hadde switchet til den fyringsmåten som ga deg mest for pengene.

[klilleng]

Siste oppdatering fra Blabladet:

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/26/464526.html

 

"Bill Schjelderup i Bergen Energi har søkt Olje- og energidepartementet om å få bygge kjernekraftverk i Midt-Norge og på Østlandet .."

 

Dessverre blir det vel neppe noe av:

 

"Men i Olje- og energidepartemenet (OED) forventer Scjelderup et kontant avslag på søknaden, trolig med rette. OED bekrefter overfor BT at de har mottatt den oppsiktsvekkende henvendelsen og vil behandle den seriøst, men informasjonsrådgiver Trude Larstad konstaterer at statsråd Odd Roger Enoksen (Sp) tidligere har uttalt at det ikke er aktuelt med kjernekraft i Norge."

[CAT0]

Haha, mon tro de gjorde det på pur F.

Et bergensk selskap vil bygge kjernekraftverk, hvorfor bygger de det ikke på vestlandet? (Hint: NIMBY). Kjernekraft er ikke en teknologi vi bør satse på, vi tjener ingenting på det.

[Lemkin]

Siste oppdatering fra Blabladet:

 

http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/04/26/464526.html

 

"Bill Schjelderup i Bergen Energi har søkt Olje- og energidepartementet om å få bygge kjernekraftverk i Midt-Norge og på Østlandet .."

 

Dessverre blir det vel neppe noe av:

 

"Men i Olje- og energidepartemenet (OED) forventer Scjelderup et kontant avslag på søknaden, trolig med rette. OED bekrefter overfor BT at de har mottatt den oppsiktsvekkende henvendelsen og vil behandle den seriøst, men informasjonsrådgiver Trude Larstad konstaterer at statsråd Odd Roger Enoksen (Sp) tidligere har uttalt at det ikke er aktuelt med kjernekraft i Norge."

5990326[/snapback]

 

Vi lever vel på frykten fra Tsjernobyl enda?