Overføre dias til digitale bildet

[Lars-Erik]

Hei. Har et lite problem som jeg lurte på om noen andre har hatt :-)

 

Jeg sitter på ca 1000 lysbilder som er rammet inn (CS-rammer), og selv om dette virket veldig lurt den gangen så angrer jeg kanskje litt på det nå. Jeg har jo ikke hverken film eller papirkopier av disse, kun de tusen bildene i rammer. Og det er jo ikke noe kurrant format idag.

 

Så hvordan få de over på digitale filer (jpg) ?

 

Finnes det firma som tar på seg en slik drittjobb og som gjør en bra jobb og som man kan stole på (det er jo ingen kopier av noe av dette)?

 

Eller finnes det utstyr man kan bruke selv som ikke koster skjorta, og som gir et bra resultat (så får jeg heller ta jobben med å ta ut hver enkelt ramme fra magasinet, digitalisere den, og sette den tilbake :-)

 

Eller sitter noen av dere kanskje på slikt utstyr som jeg kan leie, eller evt kjøpe brukt, eller om noen av dere tar på seg slike jobber?

[Kristallo]

Hei. Har et lite problem som jeg lurte på om noen andre har hatt :-)

Det er veldig mange som har det problemet.

 

Finnes det firma som tar på seg en slik drittjobb

Ja, men prisen ender fort på gal side av 25 000 kr.

 

Som oftest er det lønnsomt å kjøpe en brukt, god og rask scanner og selge den etterpå.

Endret 24. januar 2006 av Kristallo

[PMnormal]

Du får flatbed-scannere til rett over tusenlappen til dette bruket. De er ikke optimale, men ganske brukbare. Ingen grunn til å klage for de fleste.

[Lars-Erik]

Minolta DiMAGE Scan Dual IV 35mm/APS 3.379,-

Nikon Coolscan LS-50ED 5.995,-

 

LS-50 ser veldig lik ut LS-5000 på dataene, 4000 PDI, RGB

LED-array som lyskilde (betyr vel helt jevn belysning av bildet da).

 

Minoltaen har gass-lampe som lyskilde, så da blir vel belysningen

ujevn kanskje (som med en fremviser, mørkere i kantene), eller...

Også har den litt lavere oppløsning (3200 DPI), men disse

oppløsningene vil jo uansett være bedre enn en vanlig JPG-CD :-/

[olemm]

Dette er maskinen du antakelig skulle hatt:

http://www.filmscanner.info/ReflectaDigitDia3600.html

 

Imidlertid er jeg redd for at dette utstyret koster. Denne maskinen starter på en 900 euro eller noe sånt.

 

Sånt utstyr burde man ideelt ha på klubber eller i "pooler", mange har behov for å bruke slikt utstyr nå og da, og få har lyst til å bruke så mange tusen på utstyr som brukes "nå og da" (selv om dette merklig nok ikke synes å gjelde optikk?) .

Endret 24. januar 2006 av olemm

[Lars-Erik]

Hvor mye er 900 EURO. Har en Reflecta (eller Agfa som det het den gangen jeg kjøpte den) lysbilde fremviser. Fordelen for meg med en Reflecta hadde antagelig vært at den sikkert tar CS-magasiner uten noe kluss (det gjør kanskje ikke de andre). Reflecta tok jo over CS-standarden fra Agfa så vidt jeg vet.

 

Forresten, er det noen i Norge som selger denne?

Endret 24. januar 2006 av Lars-Erik

[marius l]

http://www.ddmr.no/index.php?page=vis_prod...=1995&MenyID=52

[Teleskopos]

Så hvordan få de over på digitale filer (jpg) ?

 

Jeg håper ikke du har tenkt å lagre dine uerstattelige bildefiler i .JPEG. Det eneste som gir optimale redigeringsmuligheter er 16-bit TIFF og helst et større farverom enn sRGB, som Adobe RGB.

 

Man er heldigvis ikke lenger tvunget til å bruke Photoshop for å få farvestyring. Du kan nå også få farvestyring under Linux. Cinepaint under Linux har nemlig fått farvestyring, dvs. programmet kan lese farverom og kan åpne og tolke Adobe RGB og andre større farverom, og du kan naturligvis konvertere til sRGB.

[Lars-Erik]

Her er vi kanskje inne på en ny diskusjon. Alle bilder man tar nå for tiden med digitalkamera lagres jo i LANGT lavere oppløsning en disse flim-scannerne tilbyr, og i JPG-format som regler (iallfall for vanlige digital-kameraer).

 

Jeg hadde tenkt å scanne inn mine lysbilder for å ha dem tilgjengelige til å vise på PC og for evt utskrift til vanlige 10x15 bilder. På samme måte som nye bilder jeg tar med digital-kamera idag.

 

Og mitt digital-kamera tar 3,1 mega-pixelbilder i JPG format som ikke tar alt for stor plass (ja, det blir ikke det samme som film). Å lagre 1000 gamle bilder (som har akkurat samme affeksjonsverdi som mine nye) i 4000 dpi (hvor mange mega-pixel vil det tilsvare) ukomprimert vil ta ALTFOR stor plass (iallfall for meg).

 

Behovet er som sagt å få de over på samme format som mine nye bilder, og 4-5 mega-pixel oppløsning er iallfall nok da. Og er disse proffe film-scannerne overkill da (kan de scanne i lavere oppløsning enn 4000 dpi, og er de raskere da også)?

[Teleskopos]

Her er vi kanskje inne på en ny diskusjon. Alle bilder man tar nå for tiden med digitalkamera lagres jo i LANGT lavere oppløsning en disse flim-scannerne tilbyr, og i JPG-format som regler (iallfall for vanlige digital-kameraer).

Jeg hadde tenkt å scanne inn mine lysbilder for å ha dem tilgjengelige til å vise på PC og for evt utskrift til vanlige 10x15 bilder. På samme måte som nye bilder jeg tar med digital-kamera idag.

Og mitt digital-kamera tar 3,1 mega-pixelbilder i JPG format som ikke tar alt for stor plass (ja, det blir ikke det samme som film).  Å lagre 1000 gamle bilder (som har akkurat samme affeksjonsverdi som mine nye) i 4000 dpi (hvor mange mega-pixel vil det tilsvare) ukomprimert vil ta ALTFOR stor plass (iallfall for meg).

Behovet er som sagt å få de over på samme format som mine nye bilder, og 4-5 mega-pixel oppløsning er iallfall nok da. Og er disse proffe film-scannerne overkill da (kan de scanne i lavere oppløsning enn 4000 dpi, og er de raskere da også)?

 

Ja, her har vi nok en ny diskusjon. Jeg har selv digitalkameraer (kun speilrefleks), og gjør nesten ingen opptak i annet enn RAW unntatt når det gjelder sportsfotografering hvor situasjonsdekningen og bildets aktualitet er mer vesentlig enn kvaliteten så lenge den er tilstrekkelig til å inngå i en reportasje. Til privat bruk og naturfoto er det utelukkende RAW. Alle bilder verd å ta vare på lagres i RAW og 16-bits TIFF i full oppløsning, og det blir en lettelse den dagen det kommer et holdbart lagringsmedium med større lagringskapasitet enn dagens CD og DVD. Men dette er som sagt mine prioriteringer, som er valgt ut fra hva som er viktig i min fotografering og mine vurderinger.

 

Hvis bildene er verdifulle, finnes det egentlig ingenting som heter "overkill," men det er et spørsmål om hva hver enkelt vil prioritere. Her er vi forskjellige.

 

Imidlertid er det uansett slik at lagring i 16-bits TIFF, fortrinnsvis i et farverom som er større enn sRGB, gir de fleste og beste muligheter til senere bruk av bildene til forskjellige formål. Hvis man bare lagrer bilder med tanke på skjermvisning (på dagens relativt lavoppløselige skjermer) bør man være klar over hvilke begrensninger det innebærer. Angående pikseltall, sier pikseltallet noe om hvor stor en utskrift kan være før kvaliteten synker fordi det ikke er nok informasjon til å dekke flateinnholdet. Men antallet piksler forteller i seg selv ingenting om kvaliteten på pikslene. Dette er en lang teknisk diskusjon hvor det kunne trekkes inn momenter som farverenhet, signal/støyforhold, evne til å holde informasjon i høylys og mange andre ting i tillegg til de allerede nevnte faktorene bitdybde og farverom. Hensikten er bare å gjøre det klart at det er svært mange faktorer involvert, og mange mulige valg både med hensyn til opptaksformat, opptaksmedium, kamera- og optikkvalg og innstillinger på skanner og/eller kamera. Pikseltallet er bare en liten del av det hele, selv om jeg ser relevansen i forhold til lagringsbehov.

 

Du kan skanne i ulike oppløsninger, og hastigheten er den samme.

 

Et skann fra en LS-50/5000 er på rundt 5700x3700 piksler i 4000 ppi, hvilket er formidable 21 megapiksler. Dette er imidlertid nyttig ikke bare med tanke på utskriftsstørrelser, men gir også muligheten til å ta utsnitt uten kvalitetstap.

 

Filstørrelsen i 16-bits TIFF kan være opptil 130 Mb.

[Lars-Erik]

Filstørrelsen er en problem her ja, typiske digitalbilder jeg tar nå for tiden er på 1MB :-) Klart man kan sette av litt mer. Men blir de for store så blir de bare lagret et sted og ikke sett på (ikke plass på HD). Kan naturligvis BÅDE lagre i full oppløsning OG skalert ned. Men 1000 bilder av 16MB det er mye plass det :-) For meg er egentlig innholdet i bildene (historikken, personene) det viktigste.

 

Men det finnes vel uansett ikke noen billigere scannere som scanner i lavere oppløsning (rart de dyre ikke scanner raskere i lavere oppløsning forresten).

 

Vanlige flatbed-scannere med dias-adapter, hva slags oppløsning scanner de i?

 

PS! Når man leverer vanlig flim og ber om å få det på CD ved siden av så får

man jo somregel bare i 1544 x 1024 (700K) og det er jo helt horribelt (hva slags scanner-utstyr sitter disse butikkene på da egentlig som lager så lav oppløsning), hadde jeg kjøpt en scanner selv hadde jeg iallfall lagret i 2048 x 1536 (som digital-kameraet mitt). Og kanskje scannet lysbildene i 4096 x 3072 eller noe sånt...

 

Scanner disse scannerne bare til TIF? Min erfaring er at TIF komprimerer bra i svart/hvitt, men til farge brukere alle våre papir-scannere JPG-format (dårligere, men tar mindre plass). Kan dias-scannere scanne til JPG (men minimal komprimering naturligvis som et digital-kamera), eller tar farge-TIFF mindre plass (og evt mye bedre kvalitet). Kan farge-TIFF vises av alle programmer? (en av fordelene med JPG på en DVD er jo at man kan sette den i DVD-spilleren og vise den på TVen når familie og venner er på besøk, det er det jeg bruker bilder til :-)

Endret 25. januar 2006 av Lars-Erik

[Teleskopos]

Men det finnes vel uansett ikke noen billigere scannere som scanner i lavere oppløsning (rart de dyre ikke scanner raskere i lavere oppløsning forresten).

 

Vanlige flatbed-scannere med dias-adapter, hva slags oppløsning scanner de i?

 

PS!  Når man leverer vanlig flim og ber om å få det på CD ved siden av så får

man jo somregel bare i 1544 x 1024 (700K) og det er jo helt horribelt (hva slags scanner-utstyr sitter disse butikkene på da egentlig som lager så lav oppløsning), hadde jeg kjøpt en scanner selv hadde jeg iallfall lagret i 2048 x 1536 (som digital-kameraet mitt).  Og kanskje scannet lysbildene i 4096 x 3072 eller noe sånt...

 

Scanner disse scannerne bare til TIF?  Min erfaring er at TIF komprimerer bra i svart/hvitt, men til farge brukere alle våre papir-scannere JPG-format (dårligere, men tar mindre plass).  Kan dias-scannere scanne til JPG (men minimal komprimering naturligvis som et digital-kamera), eller tar farge-TIFF mindre plass (og evt mye bedre kvalitet).  Kan farge-TIFF vises av alle programmer?  (en av fordelene med JPG på en DVD er jo at man kan sette den i DVD-spilleren og vise den på TVen når familie og venner er på besøk, det er det jeg bruker bilder til :-)

 

1. Grunnen til at skannerne ikke skanner raskere i lavere oppløsning, er at hva som tar tid er innlesningen av data, og innlesningen er den samme uansett hvor stor den endelige filen er.

 

2. Her får du mer informasjon om oppløsning og annet teknisk vedrørende filmskanning: http://www.akam.no/test/skanner/digitalise...e_skanner/12881

 

3. 1544 x 1024 er håpløst utilstrekkelig til alle normale utskriftsstørrelser. Og på fremtidige skjermer med spesielt høy oppløsning vil det også bli snaut med så lavt pikseltall.

 

4. Det er alltid å anbefale å skanne inn i så høy oppløsning som mulig. Det er uerstattelige bilder det handler om, og man kan aldri ta de unike fotografiene om igjen.

 

5. Det er mulig å skanne i JPEG, men da mister en redigeringsmulighetene fordi en fil med 8-bits farvedybde har mindre å gå på før uønskede fenomener ("posterisering") og urene farver opptrer. JPEG støtter ikke mer enn 8-bits farvedybde.

 

6. Hvis man bruker bildene til å vise dem på skjerm, og produserer sine fotografier etter kriterier tilpasset denne målsetningen, så er det mye en ikke kan gjøre med bildene som man i ettertid risikerer å angre bittert på at man ikke sørget for å skaffe seg muligheten til.

[Lars-Erik]

Men her sier du jo faktisk at de fleste bilder som tas med nye digital-kamera i dag (som jo snart alle bruker) ikke holder mål, og det er jo ganske skummelt :-(

 

JPG har da fler enn 256 farger (8-bits), ja du kan ikke lagre alle fargekombinasjoner da den jo lagrer forskjellen mellom pixlene, men likevel igjen; de aller fleste digital-kamera for masse-markedet lagrer i JPG :-(

 

Bildene ER uerstattelige, men det er to sider av den saken. Det ene er historien til bildet, hvem det er bilde av og hvor. Og den delen er IKKE påvirket av oppløsningen, men heller av om bildet er tilgjengelig for å kunne se på.

 

Dessuten skal man jo ikke brenne originalene heller :-)

 

En middelvei kanskje, hva mener du er minste akseptable oppløsning?

[amjel]

Men her sier du jo faktisk at de fleste bilder som tas med nye digital-kamera i dag (som jo snart alle bruker) ikke holder mål, og det er jo ganske skummelt :-(

 

JPG har da fler enn 256 farger (8-bits), ja du kan ikke lagre alle fargekombinasjoner da den jo lagrer forskjellen mellom pixlene, men likevel igjen; de aller fleste digital-kamera for masse-markedet lagrer i JPG :-(

 

Bildene ER uerstattelige, men det er to sider av den saken. Det ene er historien til bildet, hvem det er bilde av og hvor. Og den delen er IKKE påvirket av oppløsningen, men heller av om bildet er tilgjengelig for å kunne se på.

 

Dessuten skal man jo ikke brenne originalene heller :-)

 

En middelvei kanskje, hva mener du er minste akseptable oppløsning?

5496776[/snapback]

[Teleskopos]

Men her sier du jo faktisk at de fleste bilder som tas med nye digital-kamera i dag (som jo snart alle bruker) ikke holder mål, og det er jo ganske skummelt :-(

 

JPG har da fler enn 256 farger (8-bits), ja du kan ikke lagre alle fargekombinasjoner da den jo lagrer forskjellen mellom pixlene, men likevel igjen; de aller fleste digital-kamera for masse-markedet lagrer i JPG :-(

 

Bildene ER uerstattelige, men det er to sider av den saken. Det ene er historien til bildet, hvem det er bilde av og hvor. Og den delen er IKKE påvirket av oppløsningen, men heller av om bildet er tilgjengelig for å kunne se på.

 

Dessuten skal man jo ikke brenne originalene heller :-)

 

En middelvei kanskje, hva mener du er minste akseptable oppløsning?

 

1. Opptak som gjøres i JPEG har store begrensninger med hensyn til farvedybde. Dette innskrenker redigeringsmuligheten som nevnt. Men det er mange digitalkameraer som både kan gjøre opptak i RAW og har høy oppløsning. Dette gjelder imidlertid ikke kompaktutgavene for "forbrukermarkedet." Før man kjøper slike kameraer er man nødt til å vite hvilke begrensninger de har. De er mindre egnet til høykvalitets allsidig bildeproduksjon enn til upretensiøse bilder, og har som regel bare JPEG-mulighet i tillegg til at det bare er sRGB de kan ta opp i. At det ikke holder mål, er kanskje å ta litt i. Men de strekker ikke helt til hvis man har som målsetning at bildene man tar skal ha maksimalt anvendelsesområde og være i stand til å innfri svært høye kvalitetskrav innenfor en rekke ulike bruksområder.

 

2. JPEG støtter bare 8-bits farvedybde, men du må huske på at du har tre farvekanaler i R-G-B, dvs. 8x3. Noen kaller dette 24-bit, hvilket er det samme. Det betyr at 16-bits farvedybde da blir 16x3=48, som i blant kalles 48-bits farvedybde.

 

3. Ja, det er to sider av saken. Så hver enkelt må avgjøre hvilke krav som skal stilles. Jeg påstår ikke at det finnes ett enkelt svar på dette, men ønsker bare å påpeke hvilke premisser som må legges til grunn dersom målet er høyest mulig kvalitet/bredest mulig bruksområde.

 

4. Minste akseptable oppløsning? Det er det nesten umulig å svare på, og det er derfor jeg anbefaler å skanne inn/fotografere i maks oppløsning fordi da har man flest muligheter til utsnitt og forstørrelser senere. Som et minimum kan sies at dette avhenger av hvilken utskriftsstørrelse man ser for seg som den største man vil lage av bildene. Da kan man ta utgangspunkt i den aller strengeste normen, som sier at det ferdige bildet for å ha topp detaljering ved betraktning på nært hold bør ha 300 punkter pr. kvadrattomme. For å få en pekepinn om hvor mye oppløsning som da trengs, kan man bruke denne huskeregelen:

 

Horisontalstørrelsen av utskriften i tommer = 4 x kvadratroten av antallet megapiksler filen inneholder.

 

Et eksempel: Et tre-megapiksels kamera (2048x1536). Kvadratroten av tre = 1.73. Ganger du dette med fire, får du 6.9 eller rundet av til 7.0. Syv tommer er nesten 18 cm. Siden formelen overfor tar hensyn til forholdet mellom horisontale og vertikale dimensjoner, tilsier dette at et tre-megapiksels kamera, eller en filstørrelse på 2048x1536, med meget godt resultat kan brukes som utgangspunkt for utsrifter i 13 x 18 cm. Det er bare du som kan avgjøre om dette er nok. Mange sier at du kan tøye denne grensen, men her er vi da inne på individuelle krav. Etter den strengeste normen kan du altså få toppkvalitet i 13 x 18 med en filstørrelse i piksel som tilsvarer den du får av et tre-Mp kamera.

 

Etter den samme formelen må du ha godt over seks megapiksler for å dekke A4: Seks megapiksler er 3072 x 2048 = 6.2 megapiksler. Kvadratroten av dette er 2.48. Fire ganger 2.48 er 9.95 eller avrundet til 10. Ti ganger 2.53 er selvsagt 25.3. Det vil si at du med en slik fil kan dekke maksimalt 25.3 cm i horisontalretningen hvis målet er å komme opp i 300 dpi. Med andre ord, 20 x 25 er maksimalstørrelse for seks megapiksler i 20 x 25, og du må opp i enda flere megapiksler for å få 300 dpi på en A4-utskrift. Jeg vil ikke her diskutere hvorvidt dette er påkrevet i alle tilfeller, eller snakke om betraktningsavstander og andre ikke-objektive størrelser, men bare påpeke at dette i stor grad samsvarer med egne erfaringer hvis man stiller høye krav til at bildet skal ha stor detaljering også på nært hold.

 

Du vil, for å koke dette ned til et så enkelt svar som mulig, neppe bli misfornøyd med kvaliteten fra en 2048 x 1536 fil i 13 x 18, og dette gjelder nå og for all fremtid fordi 300 dpi alltid vil sikre høy kvalitet. Så er det opp til deg å avgjøre om dette motsvarer ditt behov med hensyn til pikseloppløsning alene.

[PMnormal]

En mulighet er jo å scanne dias'ene på en flatbed for visning på skjerm og små utskrifter, for så å gå tilbake til original når en stor kopi skal lages. Såvidt jeg forstår ønsker du digital tilgang til bildene, men ikke nødvendigvis i full kvalitet. Siden originalene ikke skal brennes, så burde en mindre høyverdig løsning holde til ditt bruk. Hvis du har gode arkiveringsrutiner bør en vekselløsning holde mål.

[marius l]

Jeg tror vi på dette forumet er i to forskjellige ligaer. Jeg tar ganske mange bilder. De fleste av disse har kun verdi i 10x15 i et album. De vil aldri bli redigert på og aldri bli forstørret. Det er ingen grunn til å lagre disse bildene i RAW kvalitet for å ha denne muligheten.

 

Hvor mange ledige vegger har dere egentlig til bildene deres. Er dere proffotografer som selger bilder og fototjenester er det noe annet. Da plikter dere å ta vare på negativer og originaler i best mulig kvalitet. Alle vi andre trenger ikke det. Vi selger ikke bildet av lillesøster på stranda, eller bestemor i gyngestolen. Vi forstørrer ikke alle disse heller...

 

Det samme gjelder mange av de negativene jeg scanner.

 

Skal du scanne inn diasene for å kunne kjøre fremvisninger med prosjektor og lerret, er kanskje oppløsningskravene høyere.

 

Jeg tror nok de aller fleste synes oppløsningen på kameraene er bra. Jeg hadde et 2 mp Olympuskamera. Har forsørrelser i A4 fra dette i meget bra kvalitet.

 

Jeg tror generelt at muligheten for redigering er overdrevet. Hvis alle bilder skal redigeres, retusjeres, fargejusteres etc, kan man jo kaste kameraet og starte fra scratch i Photoshop.

[bjornkn]

Gode poeng Marius.

Teleskopos legger f.eks. beundringsverdig mye arbeid ned i innleggene her, og han har helt sikkert rett i det han skriver.

Men poenget er at man må være litt realist her, i stedet for perfeksjonist. Man må sette seg ned og finne ut hva som er "bra nok", og ikke hva som er best. Scanner du inn uvurderlige bilder for nasjonalarkivet stilles det selvfølgelig andre krav enn hvis man scanner inn familealbumet. Teleskopos har høye krav til kvalitet på utstyr og bilder, og det finnes siikert andre som har enda høyere krav, som f.eks mener at det eneste som duger er å scanne inn på en profesjonell trommel-scanner.

 

Lars-Erik er godt fornøyd med sine 3Mpx-bilder i jpg-format, som dekker hans behov. Jeg ser derfor ingen som helst grunn til at han skal scanne inn med noen høyere oppløsning enn dette, eller at han skal lagre det i slike utrolig plasskrevende formater som 16-bits TIFF el.l. Jeg har fremdeles like stor glede av mine første digitale 1.3MPx jpg-bilder som av de siste på 6MPx. For å spare plass (minnekort ar svindyre på den tida) tok jeg mange av de første bildene på 640x480, og det var i minste laget ja (kameraet ble kjøpt i London, så jeg så ikke bildene før jeg var hjemme igjen). De kan uansett brukes og forstørres til ganske store format med f.eks. Genuine Fractals.

 

Så mitt forslag er - scann det inn som 3MPx og lagre som jpg (med høy kvalitet). Da har du ihvertfall en reell sjanse til å få scannet og lagret det, og du kan enekelt vise dem fram på TVen. 3Mpx er uansett kraftig overkill for visning på TV...

Finner du noen perler som du vil blåse opp er det jo ingen ting i veien for å scanne dem inn i høyee oppløsning om nødvendig. Min erfaring er at slike bilder ikke inneholder nok informasjon til at det dukker opp noe mer detaljer selv om man scanner med ekstreme ppi, bortsett fra selve kornenen i filmen da..

.

[Lars-Erik]

He he, ser jo på de filmene vi av og til leverer til fremkalling at på CDen vi får med 1025 x 1500 bilder (rimelig dårlig) så synes likevel kornene :-)

 

Sier kanskje litt om kvaliteten på filmene i engangskameraer :-))

 

Så var det å finne rett scanner da. Flatbed eller kanskje denne: Se tråd https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=529516

 

Noen som vet noe mer om den? Er den testet noe sted (her kanskje)?

[Teleskopos]

Gode poeng Marius.

Teleskopos legger f.eks. beundringsverdig mye arbeid ned i innleggene her, og han har helt sikkert rett i det han skriver.

Men poenget er at man må være litt realist her, i stedet for perfeksjonist. Man må sette seg ned og finne ut hva som er "bra nok", og ikke hva som er best. Scanner du inn uvurderlige bilder for nasjonalarkivet stilles det selvfølgelig andre krav enn hvis man scanner inn familealbumet. Teleskopos har høye krav til kvalitet på utstyr og bilder, og det finnes siikert andre som har enda høyere krav, som f.eks mener at det eneste som duger er å scanne inn på en profesjonell trommel-scanner.

 

Hei!

 

Jeg kan jo umulig bestride hovedpoenget i hva du skriver her, fordi hele kjernen i diskusjonen er nettopp hvilke krav man stiller.

 

Men, jeg er ikke ubetinget enig i at det er en selvfølge at familiefotografer trenger mindre kvalitet enn de som lager bilder for andre formål. Nasjonalarkivet er nevnt. Da vil jeg spørre: Hvorfor skal ikke en privatperson kunne lage fotografier med samme kvalitet som de fotografier som oppbevares til arkivformål i store gallerier o.l.?

 

Jeg sier ikke at det er nødvendig, fordi det jo ikke er en streng nødvendighet å stille noen bestemte krav. Det er heller ingen streng nødvendighet at fotografier skal vise glimrende farvegjengivelse, ypperlig kontrast og høy detaljering. Det er bare en nødvendighet dersom man mener at det er viktig. Dette betyr at hver enkelt er nødt til å stille sine egne spørsmål og komme frem til sine egne svar på hvilket kvalitetsnivå på fotoutstyr (kamera/objektiver) og fotografier som er nødvendig. Det finnes ingen objektiv standard, ingen nødvendig kvalitetsstandard før den er definert. Og den definisjonen må hver enkelt komme frem til.

 

Nasjonalarkivet har utviklet sin definisjon, men det er ikke gitt at "vanlige mennesker" må ha lavere krav til kvalitet og redigerbarhet. Et begrenset antall digitale fotografier eller andre åndsverk i offentlig eie aldri kan erstatte enkeltindividers private samlinger av fotografier og andre verdifulle åndsverk, og du kan aldri vite hva dine venner og/eller etterkommere vil ønske. De valgene du tar i dag, får følger for fremtiden, og dette kan være en grunn til å satse så høyt man har mulighet til.

 

Jeg har ingen meninger om hva som er best for den enkelte. Derimot mener jeg at det er riktig å informere om hvilke forutsetninger som må legges til grunn dersom man skal ha maksimale muligheter ut de fotografiene som lages i dag. På samme måte som det bør informeres om hvilke fordeler man får ved å velge god optikk og gode kamerahus. Hver enkelt må deretter avgjøre hvorvidt tilleggsfordelene er verd merprisen. Her har jeg ikke noe svar, rimeligvis. Svaret må hver enkelt gi.

 

Likevel vil jeg advare mot å tenke stereotypisk: Det er ikke gitt at man trenger mindre kvalitet fordi man ikke /selger/ bilder. Selger man bilder, trenger man akkurat så mye kvalitet at man får solgt fotografiene. Er det for eksempel snakk om reportasje, journalistikk og sport så er det fotografienes aktualitet som gjør dem salgbare, ikke bildekvaliteten. Se på hvilken bildekvalitet som det opereres med i presse og reportasjer. Det meste er kvalitetsmessige beskjedent, for å si det slik. Profesjonelle naturfotografer stiller helt andre krav, og det samme gjør amatører med høye krav. En del fotoamatører bruker lang tid og mye tålmodighet på å spare penger til å kunne skaffe seg det ypperste av kameraer og optikk - og de har glede og utbytte av det i form av solid og kapabelt utstyr slik at det kun er deres egne ferdigheter som setter begrensningene.

 

En realistisk tilnærming til disse spørsmålene må bestå i at man skaffer seg en best mulig oversikt over hva de ulike alternativer og fremgangsmåter består i, for deretter å avgjøre hva som er godt nok for en selv.

Endret 26. januar 2006 av Teleskopos