AMD fornyer wafer-kontrakt

[emacoolit]

OK, da vil jeg også ha en wafer på veggen min!

 

Sjekker AMD chip´ene før eller etter at waferen er delt opp? De må sikkert dele den opp, men teoretisk sett så skal det jo finnes wafere hvor alle chip´ene er dårlige, og da kunne de jo bare ha gitt dem bort til "kunstinteresserte dataentusiaster".

 

[Simen1]

AMD monterer nok brikkene ferdige før de tester dem uten lokk og sorterer dem. Deretter velger de om de skal selge de som reduserte brikker (mindre L2 cache eller kanskje bare som enkjerne), eller om de vil selge de som Opteron eller Athlon64 X2 eller spare på de til fremtidige lanseringer (Turiun64 X2 eller høyere modellnumre på Opteron eller Athlon64 X2 enn det som selges i dag)

 

Statistisk sett er det ekstremt skjeldent at alle brikkene er defekte. Normalt fungerer 60-80% av brikkene bra nok til å selges.

[efikkan]

Hvorfor er egentilg waferene runde? Hadde ikke AMD kunne utnyttet mer av arealet om waferene var firkantet? Har den runde formen noe med produksjonen av wafere å gjøre?

[Brusfantomet]

Er det bare jeg som syntes det er rart de bruker runde waffere? hadde det ikke vært med hensiktsmessig og ha firkatede waffere? Får unasett håpe at det presser prisene på X2 prosessorene neddover, for det trenger de.

[Simen1]

Jepp, formen har noe med produksjonen å gjøre. Wafere lages fra en lang, rund "bolt". Alternativet er å kutte bolten slik at det blir firkantede wafere men da går det veldig mye dyrebart høyrent silisium til spille. Det er uansett ikke mye som tapes fordi waferene er runde. Det er snakk om bare noen få prosent.

[JMW]

Når disse stavene med Si blir produsert, er det en stav med enkrystall Si (såkornskrystall) som spinnes raskt ned i flytende Si, for så å bli trukket sakte ut. Man gror da enkrystall Si på denne spinnende staven...og dermed får man den runde staven...

 

Videre når staven kuttes opp, merkes den ved å ha en eller flere rette kanter ytters på sirkelen. Dette for å skille mellom Si som er kuttet i forskjellige krystallplan, som har forskjellige egenskaper med hensyn på elektriske, mekaniske og prosessteknisk. Planene er som regel 100,110 eller 111 hovrav 111 planet er det som er tettest pakket med atomer...

 

 

[Kent (StudioFreya)]

Blir silisiumet som blir til overs (defekte kjerner + overskuddsmateriale) smeltet om og brukt på nytt?

[Gunderz]

Fargene skyldes lysinterferens, og da i hovedsak fra oksydlaget. Silisiumet i seg selv er grått, vi har en liten skive fra en mislykket produksjon her på skolen og den fremstår som helt grå uansett fra hvilken vinkel man ser den.

 

Hva prisen er for en silisiumskive som den på bildet vet jeg ikke, men en silisiumskive hvor man ikke har prega inn noe ennå koster kun maksimalt et par 100kr, men det er vel ikke interessant i dette tilfellet.

Endret 17. januar 2006 av Gunderz

[el-asso]

Skjønner ikke helt at AMD tør satse stort på en leverandør som risikerer søksmål for brudd på patentrettigheter.

 

Stod tilfeldigvis en interessant artikkel i dag i lokalavisa om ett norsk silisiumprosjekt.

Vil utvikle superren silisium

 

Går alt som Isosilicon AS håper, kan man komme i gang med et pilotprosjekt for produksjon av superren silisium i 2007.

Vi snakker da om en ny type superren silisium som kan brukes innen alle typer av elektronikk, og der man slipper de problemer som man sliter med i dag, ikke minst varmeutvikling, som forårsaker mye feil.

[..]

Enkelt sagt er silisium et grunnstoff som består av tre ulike isotoper - Si28, Si29 og Si30.

 

- Utfordringen består i å atskille isotopene, slik at vi bare kan fokusere på Si28. Det er denne isotopen som dominerer i grunnstoffet, og som har de egenskapene som elektronikkindustrien over hele verden er opptatt av, forteller Odden.

[Theo343]

Hvis dette går rette veien og vi kan produsere silisiumen så kan vi også kanskje få i gang en wafer fabrikk i norge, deretter få en avtale med å få en CPU fabrikk hit. Og hvis de senere trekker seg ut kanskje et norsk initiativ til CPU produksjon kan ta over

Endret 17. januar 2006 av Theo343

[Simen1]

Blir silisiumet som blir til overs (defekte kjerner + overskuddsmateriale) smeltet om og brukt på nytt?

5454563[/snapback]

Nei, brukt silisium har for mye urenheter til at det kan brukes på nytt. Det selges normalt til solcelleprodusenter siden de klarer seg med langt mer urenheter i silisiumen sin.

 

Hva prisen er for en silisiumskive som den på bildet vet jeg ikke, men en silisiumskive hvor man ikke har prega inn noe ennå koster kun maksimalt et par 100kr, men det er vel ikke interessant i dette tilfellet.

5454581[/snapback]

Selv wafere som ikke har gått inn i mønster-produksjonen ennå har en relativt høy pris. Kiloprisen for superhøyrent Si er ganske svimlende. For å produsere CPUer må silisiumet ha en renhet på minst 99,9999999999% (12 stk 9-tall) og dette er svært energikrevende og kostbart å fremstille. Jeg vil tippe det er snakk om i hvertfall noen tusenlapper for en 200mm wafer av høy nok kvalitet for 90nm-prosesser.

 

Stod tilfeldigvis en interessant artikkel i dag i lokalavisa om ett norsk silisiumprosjekt. Vil utvikle superren silisium

5455974[/snapback]

Spennede! Det er en del forskning på dette området i norge og minst en produsent til som tenker på å starte en helt ny metode for å utvikle superrent silisium på.

 

Hvis dette går rette veien og vi kan produsere silisiumen så kan vi også kanskje få i gang en wafer fabrikk i norge, deretter få en avtale med å få en CPU fabrikk hit. Og hvis de senere trekker seg ut kanskje et norsk initiativ til CPU produksjon kan ta over

5456051[/snapback]

Vi produserer allerede wafere i norge ved bedriftene SiNor og ScanWafer. Sistnevnte kun solcelle-wafere, mens SiNor lager elektronikk-wafere. Jeg er usikker på hvilken kvalitet de lager. Begge to holder til i Glomfjord i Nordland, mens Scanwafer har en fabrikk i Porsgrunn også.

[Viewety]

Lurer på hvor mye en sånn wafer koster ?

5452127[/snapback]

Jeg vil gjette villt: rundt 50.000 - 200.000 kr. (Husk at mange av prosessorene er defekte og det må omfattende testing til for å finne ut hvilke og mye arbeid med å produsere ferdige prosessorer med pinner osv.)

5452173[/snapback]

Noen som vet hvor mange kjerner totalt(defekte+fungerende) man kan lage ut av en slik wafer?

 

Veldig off-topic:

Lurer på hva du er utdannet som og jobber som Simen1? Syns du kan alt som har med hardware å gjøre...

[Codename_Paragon]

Lurer på hvor mye en sånn wafer koster ?

5452127[/snapback]

Som alltid er svaret "det kommer an på":

- er waferen ubehandlet, klar for prosessering, koster den 200-2000 kroner

- er waferen defekt i et tidlig stadium, kan du kanskje få den gratis

- er waferen ferdig, klar til oppkapping, er den neppe til salgs uansett pris, fordi en da kan dedusere hvor god avkastningen er (yield rate, eminent oversatt til innhøstning i en tidligere artikkel, den hadde jeg sans for!) og slike tall er topp hemmelige.

[Jarmo]

Lurer på hvor mye en sånn wafer koster ?

5452127[/snapback]

 

- er waferen defekt i et tidlig stadium, kan du kanskje få den gratis

5456823[/snapback]

 

Skal sende en mail til AMD for få svar på om det er mulig å få en wafer..

[emacoolit]

Kult, jarmo!!

 

Men du må nok regne med å betale portoen selv

[BennyXNO]

Blir silisiumet som blir til overs (defekte kjerner + overskuddsmateriale) smeltet om og brukt på nytt?

5454563[/snapback]

 

Jeg har selv hatt sommerjobb i et silisiumsverk og silisium har en veldig høy varmebestandighet, mener å huske at det er over 1500 grader på smeltet silisium (selv om tallet 1480 synes å ringe i hodet av en eller annen grunn, eller var det 1680?? Simen?). Så det koster nok litt å få smeltet om silisiumen.

 

[offtopic]

 

Vi hadde store øser som silisiumet ble samlet opp i, som igjen sto på spesielle "jernbane"vogner som gikk i ring rundt ovnen. 2 vogner pr ovn (håper jaggu ikke dette er hemmeligstemplet materialle) Når en øse ble full måtte vi bytte øse, og da brukte vi treplanker for å splitte silisiumsstrålen mens vi byttet øse.

 

Silisium var i allefall så varm at den gikk som en varm kniv gjennom smør når den traff jern.

 

Han ene som jeg jobbet sammen med sovna på vakt og øsen ble fylt fortere enn beregnet. Og det tok ikke lang tid fra silisiumen rant over, til vognen den sto på var delt i 2. Bedriften tapte litt penger på det kan du si, Måtte bytte ut mange meter med jernbaneskinner, samt samle opp mange tusen liter silisium blandet med jern som jeg mener bare ble kastet fordi det var forurenset.

[/offtopic]

[Simen1]

Jeg har selv hatt sommerjobb i et silisiumsverk og silisium har en veldig høy varmebestandighet, mener å huske at det er over 1500 grader på smeltet silisium (selv om tallet 1480 synes å ringe i hodet av en eller annen grunn, eller var det 1680?? Simen?). Så det koster nok litt å få smeltet om silisiumen.

5458121[/snapback]

1410'C faktisk. Men det er vanlig å tappe med betydelig overtemperatur sånn at det ikke størkner så snart det kommer ut av tappehullet. Rundt 1700'C er vanlig for FeCr-legeringer selv om smeltepunktet er flere hundre grader lavere. Smeltepunktet for Si på 1410'C må taes med en klype salt siden det kun gjelder helt rent Si. Legeringer har ofte lavere smeltepunkt. Si75Fe har f.eks et smeltepunkt på rundt 1350'C.

 

Når man heller Si på jern så løses jernet opp på samme måte som sukker når man heller vann på sukker. De går i oppløsning fordi de legeres med hverandre og legeringen har et lavere smeltepunkt enn hver av ingrediensene.

 

Edit: Håper dette kvalifiserer for å være wafer-relatert

Endret 18. januar 2006 av Simen1

[emacoolit]

Hvis silisium smelter ved 1400 grader, så er det jo temmelig surt for overklokkere at chipen blir svidd ved 100 grader. Tenk om man kunne overklokke CPU´en til PC´en selvantente!!

 

[G]

Hvis silisium smelter ved 1400 grader, så er det jo temmelig surt for overklokkere at chipen blir svidd ved 100 grader. Tenk om man kunne overklokke CPU´en til PC´en selvantente!! 

 

 

5458478[/snapback]

Interessant poeng. Kan noen forklare hvorfor CPU'er tåler såpass lite varme?

[Simen1]

Kan noen forklare hvorfor CPU'er tåler såpass lite varme?

5458564[/snapback]

Ledningene på brikken er så tynne at de har ekstremt lett for å smelte sammen. Se f.eks for deg en pose med sukkertøy som ligger i solsteika. Sukkertøyene smelter sammen selv om temperaturen er langt under smeltepunktet. Overflatespenninga gjør at materialet ønsker å smelte sammen selv om temperaturen er lav. Ved ekstremt små detaljer så vil overflatespenninga være ekstrem i forhold til volumet.

 

Hvis du hadde varmet opp en CPU til f.eks 1000'C så ville alle de mikroskopiske detaljene smeltet sammen til en grøt selv om brikken ser like firkantet ut som før.