Gå til innhold

Guide: vifter - oppbygning og virkemåte


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Glimrende artikkel. Gleder meg til å lese mer om utnyttelse av pulssignalet.

 

Lurer på en ting. Hvor kommer 1,3 i formelen for tap i rør etter vifte fra. Er dette en konstant, eller er den utregnet for dette tilfellet.

Det samme gjelder 3-tallet i formelen for termisk luftbehov.

 

Grusomt å se konstanter o.l. som ikke er forklart i formler. Regner selvfølgelig med at de er riktige, men de bør ha en liten forklaring.

Lenke til kommentar

Hei!

 

1.3 er et tall man har kommet fram til etter praktisk forsøk med et glatt plastrør etter viften. Jeg har litt modellfly bakgrunn og drev endel med ductd fan systemer, det er altså en propell inni et rør som skyver fram flyet. Var i den sammenheng jeg snappet opp formelen fra en produsent av disse viftene.

 

Som du skjønner så er det mange faktorer som spiller inn, og spesielt den enkelte viftes egenskaper til å jobbe under mottrykk, ruhet på rør ut, hastighet på utluft til en enkelte vifte osv.. Men det gir en god indikasjon på tap, i våre tilfeller. Du kan jo finne ut det virkelige tapet selv, hvis du har tilgang til et aneometer.

 

Tallet 3 fra termisk luftbehov er jeg ikke sikker på hvor kommer fra. Det kan komme fra f.eks derivasjon av to grenseverdier eller rent praktiske forsøk. Formelen er iallefall hentet fra ELFA sin vifte guide :)

 

mvh

 

Alexander | Hondaen

Lenke til kommentar

Hm..litt for avansert for meg...nesten en hel mattetime det derre der :razz:

Får printe det ut å gi det til mattelæreren og se om han forstår...han skryter jo hele tiden at han er smartere en oss :smile:

 

Men ellers en MEGET bra artikkel, og en meget bra start på en ok.no-kariere :wink:

Lenke til kommentar

Ganske genial artikkel det, og velkommen Alexander.

De formelene skal bli gode å ha senere. Bra skrevet var artikkelen også. Bare et spm: Hvilket rør kan jeg bruke som "vifte forlenger"? Jeg tenkte på å bruke slik som er bak tørketrommelen, men den er det vel mye motstand i siden den ikke er noe særlig glatt inni.

Lenke til kommentar

Flott artikkel, meget bra forklart, men en ting her :

 

Dere som sier "bra artikkel, men jeg forstod ingenting" Hvordan kan dere mene at den var GOD hvis dere ikke forstod noe ? Poenget med slike artikler er jo at alle skal forstå hva det snakkes om... Det høres bare litt selvmotsigende ut.

Lenke til kommentar

Henger meg på.

 

Meget gjennomført artikkel! Jeg lurte fælt på hvem det kunne være når jeg så navnet... Når jeg da kom hit og så at det var Hondaen, så ble jeg ikke akkurat svært overrasket...

 

Kanskje de som sliter med motivasjon i fysikk og matte plutselig ser sammenhengene, og forstår at litt jobbing i de to fagene kan lede til mye morro?

 

DrErling

Lenke til kommentar

Kan det skade vifter å jobbe i såkalt mottrykk?

 

Har montert en 120x120mm i sidedør, og det kjennes ut som om den gamle No Name 80x80mm vifta nede i front ikke greier å holde lufta inne i kabinett.(kjennes som det kommer luft ut(!))

 

Får vel legge til at jeg har tapet igjen noen av rekkene med luftehull som er originalt i sidedeksel. (AOpen HQ45).

 

Kanskje best å fjerne tapen?

 

[ Denne Melding var redigert av: Hotbox på 2002-09-11 20:24 ]

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-09-11 20:22, Hotbox skrev:

Kan det skade vifter å jobbe i såkalt mottrykk?


kommer ann på viften, f.eks Papst har veldig gode mottrykkegenskaper (tar ikke skade av det), men en noname vifte, vel da ville jeg vert litt mer skeptisk.

 

Quote:


Kanskje best å fjerne tapen?


 

JA!

 

 

-----------------------------------------------------

 

forresten en serdeles god artikkel :grin:

jeg kunne ca 5% av det som stod der så...

 

_________________

Synes jeg er flink jeg, 3 av mine signaturer på 4 måneder har blitt misslikt :grin:

 

[ Denne Melding var redigert av: fondus på 2002-09-11 20:43 ]

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-09-11 15:02, haakon_d skrev:

Flott artikkel, meget bra forklart, men en ting her :


Dere som sier "bra artikkel, men jeg forstod ingenting" Hvordan kan dere mene at den var GOD hvis dere ikke forstod noe ? Poenget med slike artikler er jo at alle skal forstå hva det snakkes om... Det høres bare litt selvmotsigende ut.





 

Ok, jeg var kanskje litt rask i konklusjonen, skumleste bare artikkelen i full fart før jeg skulle på skolen og alt virket bare der og da rotete inni mitt lille hode.

 

Nå har jeg fått lest den grundig og det var en skikkelig godt igjennomført artikkel. Spesielt alle formlene. De er geniale.

 

Det første som egentlig slo meg var at Hondaen var innblandet. (Kjente igjen navnet)

Lenke til kommentar

Quote:


Den 2002-09-11 20:32, fondus skrev:


kommer ann på viften, f.eks Papst har veldig gode mottrykkegenskaper (tar ikke skade av det), men en noname vifte, vel da ville jeg vert litt mer skeptisk.



 

ok, har fjerna halvparten av tape for å minske balastninga på 80mm. (vurdere å kutte den ut, da 120mm vifta skuffer mer enn nok luft inn) :smile:

Lenke til kommentar
  • 10 måneder senere...

Heisann!

 

Med tanke på effektivitet, så må man inn i trykk/luftmengde diagrammer til den enkelte vifte for å se hva som gir optimal luftmenge.

 

Med tanke på viftens levetid og praktiske løsninger, så blir ofte filteret satt på sugesiden i typiske pc løsninger.

 

Da får viften ren luft å jobbe med, noe som forlenger levetid til lagre som evt. ikke er helt tette. Samtidig blir ikke viftebladene skitten av støv etc. noe som senker turtallet og lager støy.

 

Å ha et filter på utblåsssiden kan medføre at det blir så mye støv etc som bygger seg opp, at det kan forhindre rotasjonen til viftebladet.

 

Det er altså lurest å ha filteret på sugesiden til viften. Du kan f.eks tre en tynn nylonstrømpe utenpå hele viften som vil fungere som et slags dobbelt filter, det er populært. Avgitt luftmengde vil da selvfølgelig gå ned.

 

:-)

Lenke til kommentar

Det samme gjelder 3-tallet i formelen for termisk luftbehov.

Dette er et helt teoretisk aspekt da.

Dette tretallet kommer ikke fra noen derivasjoner...

mistenkte at formelen er utledet fra den helt standard formelen for spesifikk varmekapasitet:

Q=m*c*delta_T

m=masse

c=spesifikk varmekapasitet

m=V*p , p=tetthet [kg/m3]

 

Deriverer begge sider og får:

dQ/dt = P = d(V*p*c*delta_T)/dt = dV/dt*(c*p*delta_T)

 

dV/dt = V/3600s

p for luft = 1.29kg/m3 ved 0C

c for luft = 1000J/(kg*K)

 

Setter inn tall for alt dette:

P=V/3600*(1000*1.29*delta_T)

 

Løser med hensyn på V:

 

V=P*3600/(1290*delta_T) = 2.8*P/(T2-T1)

 

men siden luften ved 25c har lavere tetthet så blir konstanten litt større.

Her kommer 3 tallet inn.

 

Dette er i hvert fall min teori :-)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...