Del din(e) komiske historie(r) med oss andre!

[Skarstard]

NÅ ska eg fortelle noke veldig morsomt!

slutten av skule åre! Tru det va i April

klokke va ca 15:00, eg la meg fordi eg var veldig trøtt osv

våkna klokke 20;00 men uheldigvis var det litt lys ute (snart sommar)

så eg trudde dt var om morningen.. eg såg bare lille systeren min og sa: keffro e ikkje du på skulen?. så gjekk eg ner ut døra å begynte å sykla

kom fram te skulen og såg meg rondt! så tenkte eg "FAEN EG E DOMME"

5449639[/snapback]

FAEN DU E DOMME!

Endret 16. januar 2006 av Skarstad

[MagnusW]

NÅ ska eg fortelle noke veldig morsomt!

slutten av skule åre! Tru det va i April

klokke va ca 15:00, eg la meg fordi eg var veldig trøtt osv

våkna klokke 20;00 men uheldigvis var det litt lys ute (snart sommar)

så eg trudde dt var om morningen.. eg såg bare lille systeren min og sa: keffro e ikkje du på skulen?. så gjekk eg ner ut døra å begynte å sykla

kom fram te skulen og såg meg rondt! så tenkte eg "FAEN EG E DOMME"

5449639[/snapback]

 

 

HAHA, Eid!!

 

EDIT: btw, hørt om den nye oppfinnelsen som kalles klokke? Den er kjekk

Endret 16. januar 2006 av MagnusW

[Πεισιθάνατος]

Men nå kom jeg på en ny hendelse, og denne morer jeg meg stort over. Etter alt å dømme var jeg 10 år og gikk i femte klasse da det skjedde.

 

Vi hadde to PC-er i klasserommet, og de kjørte Windows 95. Som tiåring hadde jeg ikke mye peiling på verken soft- hard- eller firmware, men jeg visste da hvordan man skiftet bakgrunn og farger i windows. Jeg syntes windowsen på skolen så så kjedelig ut, så jeg høyreklikket, trykket på utseende og skiftet farger (velg den mest irriterende grønne standardfargen du finner i paint, så har du fargen jeg valgte.). Men jeg stoppet ikke der. Jeg syntes nemlig at det kunne være morsomt å forandre størrelsen på alle vinduene også (det virket som en konstant zoomeffekt, slik at man i praksis bare kunne bruke halve skjermområdet (eller mindre) enn det som var normalt.). Det ble mildt sagt irriterende å bruke PC-en. Jeg gjorde alt mens en klassekamerat så på, og jeg sa at han ikke skulle fortelle det til noen. Det var jo ikke akkurat noe farlig jeg hadde gjort, men jeg syntes at de kunne finne ut av det selv. Jeg tenkte også at de visste hvordan man forandret på slikt.

 

Det gikk vel et par dager, og jeg hadde helt glemt hendelsen.. inntil læreren plutselig grep fatt i meg etter at jeg hadde kommet inn fra et friminutt. Jeg trodde det var en misforståelse, for måten han grep fatt i meg på tilsa at det var noe alvorlig. Han tok meg med inn på grupperommet der PC-ene sto, lukket døren og snakket alvorlig til meg. Rådgiveren, PC-ansvarlig og "-ekspert" på skolen, var også der, og det var tydelig at de to hadde prøvd å fikse problemet i friminuttet. Læreren sa til meg: "hav er det du har gjort?" eller noe i den dur. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, for han hadde ikke sagt noe om PC-ene. Han pekte på PC-ene og sa "hva er det der for noe? vet du hva du har gjort?". Ærlig som jeg var svarte jeg "ja!", og ved dette svaret ble læreren litt perpleks. Han hadde ikke ventet det svaret, men han lot meg bare snakke videre med rådgiveren mens han underviste klassen.

 

I en hel skoletime satt jeg og snakket med rådgiveren om den "alvorlige" tingen jeg hadde gjort, at jeg aldri måtte gjøre slik igjen, om hærverk og ødeleggelse og om hvor mye jobb dette var for skolen. Praten gikk faktisk ut i det neste friminuttet, inntil han sa at jeg kunne få lov til å fikse det jeg hadde gjort. Dette hadde jeg allerede foreslått flere ganger, men han hadde ikke villet la meg prøve engang. Det var, etter hans forståelse, umulig å stille tilbake innstillingene til slik de opprinnelig var. Men da jeg endelig fikk sjansen til å rette opp i problemet, skulle han absolutt styre musa, og jeg skulle bare fortelle ham hva han skulle gjøre, som om han trodde at jeg var i stand til å gjøre mere "galt". Jeg fortalte ham at han skulle høyreklikke på skrivebordet, og han høyreklikket. Jeg fortalte ham at han måtte minske verdiene for å få vinduene tilbake til normal størrelse, og at han deretter skulle trykke på 'OK'-knappen. Da flirte han hånende og sa at han visste dette, men at 'OK'-knappen var borte (Ooh, borte! Jeg hadde visst på magisk vis tryllet den vekk ). Den var aldri borte, fortalte jeg ham, den var bare utenfor skjermen, siden vinduene var så store. "Ja, hvordan har du tenkt å fikse det, da?" sa han triumferende som om han hadde vunnet. Jeg fortalte ham at han måtte flytte litt på vinduet slik at 'OK'-knappen kom til syne. Dette forsto han ikke, så jeg grep musa, flyttet på vinduet og trykket på 'OK'. "Sånn!" sa jeg kort. Da reiste rådgiveren seg opp, mumlet noe og gikk. Jeg fikk ikke like langt friminutt som de andre i klassen min fordi rådgiveren insisterte på å ha en samtale som viste seg fullstendig bortkastet etter mine få museklikk. Jeg tror at rådgiveren innså dette idet han reiste seg.

 

 

Det morsomste ved dette er at dette er noe av det mer alvorlige jeg har gjort på skolen vår etter samtalen å dømme. Hadde jeg ikke klart å fikse "problemet", hadde foreldrene mine garantert blitt konfrontert. Jeg fortalte selvfølgelig om dette ved middagsbordet samme kvelden, og fatter'n bare flirte og syntes det var et artig påfunn!

4638142[/snapback]

Postet den i skole-kategorien, men jeg synes at den passer vel så godt her.

 

Edit:

Endret 16. januar 2006 av -Knuð

[wilai]

NÅ ska eg fortelle noke veldig morsomt!

slutten av skule åre! Tru det va i April

klokke va ca 15:00, eg la meg fordi eg var veldig trøtt osv

våkna klokke 20;00 men uheldigvis var det litt lys ute (snart sommar)

så eg trudde dt var om morningen.. eg såg bare lille systeren min og sa: keffro e ikkje du på skulen?. så gjekk eg ner ut døra å begynte å sykla

kom fram te skulen og såg meg rondt! så tenkte eg "FAEN EG E DOMME"

5449639[/snapback]

 

 

HAHA, Eid!!

 

EDIT: btw, hørt om den nye oppfinnelsen som kalles klokke? Den er kjekk

5449656[/snapback]

 

jah eg hadde ikkje digital klokke då... hadde sån me PM og AM og eg fatte null av det

[Kakofoni]

Jeg var borte med en kompis. Han hadde masse alkohol. Så husker jeg at jeg våknet i en sofa.

 

FY FAEN SÅ DIGG!!11!!

 

EDIT: Jeg parodierte fjortis. Så vet du det.

Endret 16. januar 2006 av Mr. Crowley

[wilai]

Jeg var borte med en kompis. Han hadde masse alkohol. Så husker jeg at jeg våknet i en sofa.

 

FY FAEN SÅ DIGG!!11!!

5449926[/snapback]

 

ska me le nå`?

nestn alle gjer det?

Endret 16. januar 2006 av wilai

[Gamlemor]

Snip

:love:

5449442[/snapback]

:!: :!: :!: :!:

 

Koselig at du trekker frem historier fra andre tråder.

Endret 16. januar 2006 av Lord-Myrrah

[Der Kommissar]

Jeg fikk høre at en kamerat av meg hadde vert på hurtigruta, og der hadde han pult en gammel mann i ræva.

 

Syntes det var artig, så jeg poster det her.

[Forumforumforum]

Jeg fikk høre at en kamerat av meg hadde vert på hurtigruta, og der hadde han pult en gammel mann i ræva.

 

Syntes det var artig, så jeg poster det her.

5450002[/snapback]

 

Synes du var artig som postet en så kul og bra skrevet historie!

[Jooakim]

Snip

:love:

5449442[/snapback]

:!: :!: :!: :!:

 

Koselig at du trekker frem historier fra andre tråder.

5449990[/snapback]

Hentet den ikke fra dette forumet.

[MagnusW]

Men nå kom jeg på en ny hendelse, og denne morer jeg meg stort over. Etter alt å dømme var jeg 10 år og gikk i femte klasse da det skjedde.

 

Vi hadde to PC-er i klasserommet, og de kjørte Windows 95. Som tiåring hadde jeg ikke mye peiling på verken soft- hard- eller firmware, men jeg visste da hvordan man skiftet bakgrunn og farger i windows. Jeg syntes windowsen på skolen så så kjedelig ut, så jeg høyreklikket, trykket på utseende og skiftet farger (velg den mest irriterende grønne standardfargen du finner i paint, så har du fargen jeg valgte.). Men jeg stoppet ikke der. Jeg syntes nemlig at det kunne være morsomt å forandre størrelsen på alle vinduene også (det virket som en konstant zoomeffekt, slik at man i praksis bare kunne bruke halve skjermområdet (eller mindre) enn det som var normalt.). Det ble mildt sagt irriterende å bruke PC-en. Jeg gjorde alt mens en klassekamerat så på, og jeg sa at han ikke skulle fortelle det til noen. Det var jo ikke akkurat noe farlig jeg hadde gjort, men jeg syntes at de kunne finne ut av det selv. Jeg tenkte også at de visste hvordan man forandret på slikt.

 

Det gikk vel et par dager, og jeg hadde helt glemt hendelsen.. inntil læreren plutselig grep fatt i meg etter at jeg hadde kommet inn fra et friminutt. Jeg trodde det var en misforståelse, for måten han grep fatt i meg på tilsa at det var noe alvorlig. Han tok meg med inn på grupperommet der PC-ene sto, lukket døren og snakket alvorlig til meg. Rådgiveren, PC-ansvarlig og "-ekspert" på skolen, var også der, og det var tydelig at de to hadde prøvd å fikse problemet i friminuttet. Læreren sa til meg: "hav er det du har gjort?" eller noe i den dur. Jeg skjønte ikke helt hva han mente, for han hadde ikke sagt noe om PC-ene. Han pekte på PC-ene og sa "hva er det der for noe? vet du hva du har gjort?". Ærlig som jeg var svarte jeg "ja!", og ved dette svaret ble læreren litt perpleks. Han hadde ikke ventet det svaret, men han lot meg bare snakke videre med rådgiveren mens han underviste klassen.

 

I en hel skoletime satt jeg og snakket med rådgiveren om den "alvorlige" tingen jeg hadde gjort, at jeg aldri måtte gjøre slik igjen, om hærverk og ødeleggelse og om hvor mye jobb dette var for skolen. Praten gikk faktisk ut i det neste friminuttet, inntil han sa at jeg kunne få lov til å fikse det jeg hadde gjort. Dette hadde jeg allerede foreslått flere ganger, men han hadde ikke villet la meg prøve engang. Det var, etter hans forståelse, umulig å stille tilbake innstillingene til slik de opprinnelig var. Men da jeg endelig fikk sjansen til å rette opp i problemet, skulle han absolutt styre musa, og jeg skulle bare fortelle ham hva han skulle gjøre, som om han trodde at jeg var i stand til å gjøre mere "galt". Jeg fortalte ham at han skulle høyreklikke på skrivebordet, og han høyreklikket. Jeg fortalte ham at han måtte minske verdiene for å få vinduene tilbake til normal størrelse, og at han deretter skulle trykke på 'OK'-knappen. Da flirte han hånende og sa at han visste dette, men at 'OK'-knappen var borte (Ooh, borte! Jeg hadde visst på magisk vis tryllet den vekk ). Den var aldri borte, fortalte jeg ham, den var bare utenfor skjermen, siden vinduene var så store. "Ja, hvordan har du tenkt å fikse det, da?" sa han triumferende som om han hadde vunnet. Jeg fortalte ham at han måtte flytte litt på vinduet slik at 'OK'-knappen kom til syne. Dette forsto han ikke, så jeg grep musa, flyttet på vinduet og trykket på 'OK'. "Sånn!" sa jeg kort. Da reiste rådgiveren seg opp, mumlet noe og gikk. Jeg fikk ikke like langt friminutt som de andre i klassen min fordi rådgiveren insisterte på å ha en samtale som viste seg fullstendig bortkastet etter mine få museklikk. Jeg tror at rådgiveren innså dette idet han reiste seg.

 

 

Det morsomste ved dette er at dette er noe av det mer alvorlige jeg har gjort på skolen vår etter samtalen å dømme. Hadde jeg ikke klart å fikse "problemet", hadde foreldrene mine garantert blitt konfrontert. Jeg fortalte selvfølgelig om dette ved middagsbordet samme kvelden, og fatter'n bare flirte og syntes det var et artig påfunn!

4638142[/snapback]

Postet den i skole-kategorien, men jeg synes at den passer vel så godt her.

 

Edit:

5449695[/snapback]

 

 

HAHA, digger sånne historier! Er så sinnsykt digg når lærer, eller andre voksne, tar deg i noe du har gjort, å sier at du har ødelagt alt eller noe i den dure, og så bruker du 2 sek på å fikse det igjen. Alltid like morsomt å høre de dumme foklaringen på hvorfor det ikke gikk da de prøvde

[themanfrom]

:!:

 

En gang tok jeg fergen over til Sotra, som er en øy utenfor Bergen. Jeg skulle kjøpe poteter på Spar-butikken, som var like ved endestasjonen til fergen. Kapteinen på båten spurte om jeg hadde penger, og da kom jeg på at jeg hadde glemt de hjemme. :!: :!: :!: :!:

5439675[/snapback]

Best so far. :!:

 

Jeg har en god en. Jeg har ganske så lik stemme til en venn av meg, og en gang da jeg var hjemme hos han så ringte telefonen mens han var på do, og jeg svarte, og det var faren. Faren trodde at jeg var sønnen, og begynte å fortelle om at jeg måtte huske å låse, og jeg sa "hold kjeften på deg din feite jævla homo", så lo jeg og la på, og sa til vennen min at jeg måtte hjem. Neste dag kom vennen min med blåveis og i dusjen i gymmen så jeg at han hadde blåmerker på ryggen og nakken. :!:

5440273[/snapback]

 

 

Absolutt ikke morsomt.

 

Det der kaller jeg liten respekt, vil tro det er merkelig at du kaller han for venn!

Jeg synst du skal fortelle han hva du har gjort, og ta konsekvensene av det.

Så får vi se, hvor mye "venn" du er.

[MagnusW]

tror, og håper at det der var tull, Steffy Boy?

[Jooakim]

Det der kaller jeg liten respekt, vil tro det er merkelig at du kaller han for venn!

Jeg synst du skal fortelle han hva du har gjort, og ta konsekvensene av det.

Så får vi se, hvor mye "venn" du er.

5450371[/snapback]

 

Beste! :!: :!:

[Dorian Gray]

Altså, herregud, vi er ikke venner nå lenger, hva skal jeg med å kontakte jævelen? Jeg hadde ikke gjort noe sånt mot en venn, jeg brukte bare ordet venn istedenfor bekjent fordi det høres bedre ut. Jeg har aldri likt fyren.

[Camron]

La oss avslutte det der: Steffyboy eide vennen, vennen fikk som fortjent..

[LarsP]

Sted: Nordre Gate, Trondheim

Tid: 02.00-03.00, natt til søndag.

 

Vet ikke hvorfor jeg begynte med dette, men seks liter øl kan gjøre mangt med et ungt barnesinn. Av en eller annen grunn fant jeg og kompisene mine ut at vi skulle ta kontakt med vilt fremmede og hause de opp i deres venners nærvær. Et eksempel:

 

#1: Det stod en kar i 20-årsalderen sammen med 2 venninner i kø til minibanken. Underteknede, en kamerat og to venninner sprang så opp til han og ropte ting som:

OMG! DET R DU FRA IDOL!!11. Så tok vi selvsagt frem kameramobilen og knipset i vei. Han var selvsagt lamslått og skjønte så og si ingenting. Jentevennnene hans virket enda mer forvirret (det visste seg at hun ene var kjæresten hans).

 

Og det var da vi satte inn nådestøtet. 2 venninner av meg (som selvsagt var med på leken) kom springende bort og begynte å småkose på han. Deretter reiv de av seg toppene og poserte velvillig sammen med han foran kameraet og utropte ting som: BESTE ELSKERN I TRONDHEIM111.

 

10 sekunder etter at vi gikk bort slo kjæresten hans til han.

[Pasient]

LarsP for president!!

 

[vivastar]

HAHA! dritbra LarsP :!:

Endret 17. januar 2006 av vivastar

[Forumforumforum]

hhehe , bra LarsP