corge Skrevet 11. januar 2006 Del Skrevet 11. januar 2006 Eg sa ikkje det. Eg sa at eg syntest det hørtes ut som pisspreik, men at eg ikkje hadde kunnskaper nok til å vurdere det så eg lurte på om du kunne forklare det bedre. Etter endre's innlegg så skjønte eg kva du mente, men svaret ditt var og er veldig dårlig formulert, og slett ikkje lett å skjønne. Og du er så opptatt av å være fornærmet at det nesten er barnslig 5424768[/snapback] Greit nok at jeg ikke har evne og/eller kunnskaper nok til å forklare det, men da må jeg jo få spørre hvordan jeg kan forbedre meg selv? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Det kommer som et utrolig sjokk at noen kan klare å misforstå det andre skriver så fantastisk mye som du har klart. Jeg prøver å forklare at det er en forskjell på hvor ofte en prosessor jobber og hvor raskt hver instruksjon blir utført og hvordan det kan påvirke overklokking. Dette har du altså klart å tolke til at jeg mener klokkefrekvensen ikke gir bedre resultat i praksis på tester som måler ytelsen til en prosessor? Tror du bør enten lære deg å lese eller lese gjennom det andre skriver før du skriver noe selv. 5424733[/snapback] Det siste er nok helt korrekt.. synder ofte i så måte.. i dette tilfellet tror jeg ikke det.. Det virker som om de fleste tror det er klokkefrekvensen som bestemmer hvor fort prosessoren utfører en instruksjon. Dette er feil, klokkefrekvensen (les: "MHz", "GHz") bestemmer hvor ofte prosessoren jobber, det er spenningen som bestemmer hvor fort hver enkelt instruksjon utføres. Kan vanskelig tolke dette som annet enn at klokkefrekvensen ikke har noe å si for ytelsen til en prosessor.. og det er rett/feil? Lenke til kommentar
El Fantasma Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Det kommer som et utrolig sjokk at noen kan klare å misforstå det andre skriver så fantastisk mye som du har klart. Jeg prøver å forklare at det er en forskjell på hvor ofte en prosessor jobber og hvor raskt hver instruksjon blir utført og hvordan det kan påvirke overklokking. Dette har du altså klart å tolke til at jeg mener klokkefrekvensen ikke gir bedre resultat i praksis på tester som måler ytelsen til en prosessor? Tror du bør enten lære deg å lese eller lese gjennom det andre skriver før du skriver noe selv. Det siste er nok helt korrekt.. synder ofte i så måte.. i dette tilfellet tror jeg ikke det.. QUOTE(corge) Det virker som om de fleste tror det er klokkefrekvensen som bestemmer hvor fort prosessoren utfører en instruksjon. Dette er feil, klokkefrekvensen (les: "MHz", "GHz") bestemmer hvor ofte prosessoren jobber, det er spenningen som bestemmer hvor fort hver enkelt instruksjon utføres. Kan vanskelig tolke dette som annet enn at klokkefrekvensen ikke har noe å si for ytelsen til en prosessor.. og det er rett/feil? Må nåkk si meg KRAFTIG enig med TL1000s her.... Det er ikke mulig å tolke innlegget ditt på "feil" måte. Det du sier er at det er spenningen (vCore regner jeg med) som bestemmer hvor raskt hver instruksjon utføres. Eller for "vanlige" folk: Hvor fort prosessoren jobber! Da sier du med andre ord at visst jeg øker vCore på min P4 3.0 GHz NW uten å øke klokkehastigheten på CPU, så vil prosessoren jobbe raskere? :!: (utføre instruksjoner raskere) Endret 12. januar 2006 av Maverick2002 Lenke til kommentar
Dux ducis Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Det virker som om de fleste tror det er klokkefrekvensen som bestemmer hvor fort prosessoren utfører en instruksjon. Dette er feil, klokkefrekvensen (les: "MHz", "GHz") bestemmer hvor ofte prosessoren jobber, det er spenningen som bestemmer hvor fort hver enkelt instruksjon utføres. Kan vanskelig tolke dette som annet enn at klokkefrekvensen ikke har noe å si for ytelsen til en prosessor.. og det er rett/feil? 5424910[/snapback] For meg virket det som du (corge) mente at om man øker spenningen så får man autumatisk bedre ytelse. Jeg øker først klokkefrekvenser så langt det går stabilt. Så øker jeg kanskje volten når jeg ikke kommer lengre. Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Det virker som om de fleste tror det er klokkefrekvensen som bestemmer hvor fort prosessoren utfører en instruksjon. Dette er feil, klokkefrekvensen (les: "MHz", "GHz") bestemmer hvor ofte prosessoren jobber, det er spenningen som bestemmer hvor fort hver enkelt instruksjon utføres. Kan vanskelig tolke dette som annet enn at klokkefrekvensen ikke har noe å si for ytelsen til en prosessor.. og det er rett/feil? 5424910[/snapback] Det står: "Det er feil at det er klokkefrekvensen som bestemmer hvor fort en enkelt instruksjon utføres." Videre står det, frekvensen bestemmer hvor ofte det jobbes, spenning bestemmer hvor fort - og her brukes selvsagt "fort" med tanke på det arbeidet som utføres når prosessoren mottar én puls. Hva er problemet med dette? Edit2: Du må da være enig i at uansett hvor fort en CPU jobber og den kjører på 1 Hz, så vil den alltid utføre et helt program veldig sakte i forhold til dagens prosessorer? Det er jo rett og slett bare et definisjonsspørsmål virker det som. I denne sammenhengen mener jeg "fort" betyr hvor fort hver enkelt instrkusjon blir utført (det kommer jo frem fra konteksten da jeg sier at det er snakk om en instruksjon), du/dere mener slik jeg ser det at "fort" betyr hvor fort et helt vilkårlig program utføres. Endret 12. januar 2006 av corge Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Må nåkk si meg KRAFTIG enig med TL1000s her....Det er ikke mulig å tolke innlegget ditt på "feil" måte. Det du sier er at det er spenningen (vCore regner jeg med) som bestemmer hvor raskt hver instruksjon utføres. Eller for "vanlige" folk: Hvor fort prosessoren jobber! Da sier du med andre ord at visst jeg øker vCore på min P4 3.0 GHz NW uten å øke klokkehastigheten på CPU, så vil prosessoren jobbe raskere? :!: (utføre instruksjoner raskere) 5425216[/snapback] Ja, hver enkelt instruksjon blir utført raskere, men ytelsen blir ikke forbedret da den er avhengig av hvor mange instruksjoner (frekvens) prosessoren utfører over en bestemt tid. Det virker som om alle som klager på det jeg skrev tror/trodde at prosessoren jobber med én stor operasjon kontinuerlig - uten at det er nødvendig å utføre en rekke små instruksjoner for at den skal klare den større oppgaven. Endret 12. januar 2006 av corge Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Ja, hver enkelt instruksjon blir utført raskere, men ytelsen blir ikke forbedret da den er avhengig av hvor mange instruksjoner (frekvens) prosessoren utfører over en bestemt tid. <snip-svada> 5426360[/snapback] En gang til: Når du øker spenning(VCore) så blir en instruksjon (cycle) raskere utført? "Me thinks not".. , men det kan jo hende du er Dr.Elektro..og kan forklare dette på en noe mer konkret måte.. enn i innlegg som defintivt passer bra i "Politikk, religion og samfunn"-fora (Ref:Profil). Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 En gang til:Når du øker spenning(VCore) så blir en instruksjon (cycle) raskere utført? "Me thinks not".. , men det kan jo hende du er Dr.Elektro..og kan forklare dette på en noe mer konkret måte.. enn i innlegg som defintivt passer bra i "Politikk, religion og samfunn"-fora (Ref:Profil). 5426521[/snapback] Jeg har dessverre ikke doktorgrad i elektronikk nei, mener du at en ikke kan komme med en påstand uten å kunne bevise den ned til det aller mest grunnleggende nivå? Hvis jeg sier at det finnes noe som heter tunneleffekt i fysikk, må jeg da bevise det med avansert fysikk ingen av oss kan, for å gjøre deg fornøyd? Slik jeg forstår det er hastigheten en transistor klarer å bytte state på avhengig av bla. spenningen - jo høyere spenning jo fortere kan den bytte state - som en annen forsåvidt også har sagt allerede. Det er også en kondensatoreffekt i selve lederene i prosessoren som begrenser hastigheten, tiden det tar å lade opp eller trekke ut elektroner av lederen blir visstnok mindre ved høyere spenning som kanskje kan forklares ved at siden R i (R = U/I) er konstant og spenningen blir høyere må det dermed også gå mer strøm i lederen som gjør at det flytter seg flere elektroner per tidsenhet. De som kan mer må gjerne rette og/eller utdype da jeg er interessert i å vite mer om det selv. Lenke til kommentar
El Fantasma Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Ja, hver enkelt instruksjon blir utført raskere, men ytelsen blir ikke forbedret da den er avhengig av hvor mange instruksjoner (frekvens) prosessoren utfører over en bestemt tid. Det virker som om alle som klager på det jeg skrev tror/trodde at prosessoren jobber med én stor operasjon kontinuerlig - uten at det er nødvendig å utføre en rekke små instruksjoner for at den skal klare den større oppgaven. Jeg skjønner at du har en "viss" peiling på prosessorer, men tydeligvis ikke på virkemåten! SVÆRT kort forklart: Instruksjoner blir sendt og behandlet i en "pipeline". Hvor raskt dette går for seg er avhengig av lengden på "pipelinen" og hvor høy klokkefrekvensen er!(AMD har "kortere og bredere" pipeline enn Intel og dette er en av grunnene til at AMD jobber på lavere frekvens). I de skriv og guider jeg har lest om CPU arkitektur, har jeg ikke lest EN ENESTE PLASS at kjernespenningen har innvirkning på hvor raskt en prosessor jobber. Som det er sagt tidligere her, så justeres vCore opp for å stabilisere enn prosessor som kjører på høyere frekvens enn "den skal". Vil anbefale deg å ta en titt på f.eks denne guiden om akkurat dette! Endret 12. januar 2006 av Maverick2002 Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Ja, hver enkelt instruksjon blir utført raskere, men ytelsen blir ikke forbedret da den er avhengig av hvor mange instruksjoner (frekvens) prosessoren utfører over en bestemt tid. Det virker som om alle som klager på det jeg skrev tror/trodde at prosessoren jobber med én stor operasjon kontinuerlig - uten at det er nødvendig å utføre en rekke små instruksjoner for at den skal klare den større oppgaven. Jeg skjønner at du har en "viss" peiling på prosessorer, men tydeligvis ikke på virkemåten! SVÆRT kort forklart: Instruksjoner blir sendt og behandlet i en "pipeline". Hvor raskt dette går for seg er avhengig av lengden på "pipelinen" og hvor høy klokkefrekvensen er!(AMD har "kortere og bredere" pipeline enn Intel og dette er en av grunnene til at AMD jobber på lavere frekvens). I de skriv og guider jeg har lest om CPU arkitektur, har jeg ikke lest EN ENESTE PLASS at kjernespenningen har innvirkning på hvor raskt en prosessor jobber. Som det er sagt tidligere her, så justeres vCore opp for å stabilisere enn prosessor som kjører på høyere frekvens enn "den skal". Vil anbefale deg å ta en titt på f.eks denne guiden om akkurat dette! 5426709[/snapback] Å herregud... jeg vurderte om jeg skulle ta med noe om dette bare fordi jeg hadde en følelse av at en eller annen kom til å mase om det. Det har ingenting å si for poenget mitt, enten vi snakker om en CPU med flushed pipeline, med eller uten pipeline i det heletatt, superskalar eller ikke, 100 CPI eller 3 IPC, hva så? Jeg snakker om det vilkårlige ARBEIDET CPUen må gjøre når den mottaker en klokkepuls! Nå skal du få lov å forklare hvorfor det er forskjell på en ikke-superskalar CPU (f.eks. en 486) med flushed pipeline som mottar én klokkepuls, og en Pentium 4 med full pipeline som mottar en klokkepuls med tanke på spenning/eksekveringstid per klokkepuls på disse to. Siden du tydeligvis mener dette har noe å si for diskusjonen. Endret 12. januar 2006 av corge Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Bare for å gjøre det helt klart: Jeg har aldri skrevet at spenningen alene vil gi deg bedre _ytelse_ alene når du skal kjøre en eller annen benchmark på prosessoren. Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Haha, du skjønner at en transistor kan jobbe fortere per tidsenhet ved høyere spenning, men ikke at en CPU kan utføre en instruksjon fortere per tidsenhet ved høyere spenning? 5424430[/snapback] Det utføres ikke alltid én instruksjon pr. klokkeslag. Noen instruksjoner er små og trenger liten behandlingstid, mens andre instruksjoner er store og komplekse. Dermed blir det feil å si at instruksjonen utføres raskere når spenningen øker, når det i realiteten kun er transistorene som blir kjappere. For at en instruksjon skal bli utført raskere, må det skje flere klokkeslag pr. sekund enn det gjorde før. Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) Haha, du skjønner at en transistor kan jobbe fortere per tidsenhet ved høyere spenning, men ikke at en CPU kan utføre en instruksjon fortere per tidsenhet ved høyere spenning? 5424430[/snapback] Det utføres ikke alltid én instruksjon pr. klokkeslag. Noen instruksjoner er små og trenger liten behandlingstid, mens andre instruksjoner er store og komplekse. Dermed blir det feil å si at instruksjonen utføres raskere når spenningen øker, når det i realiteten kun er transistorene som blir kjappere. For at en instruksjon skal bli utført raskere, må det skje flere klokkeslag pr. sekund enn det gjorde før. 5427141[/snapback] Helt enig, det blir feil å si en instruksjon da en vilkårlig x86-instruksjon kan bli oversatt til mange micro-ops. Jeg er fullt klar over hvordan x86 arkitekturen fungerer, det jeg mener (og mente Og burde ha skrevet) er at arbeidet prosessoren gjør når den mottar en puls har en eksekveringstid som er avhengig av bla. spenningen. Edit: Jeg ser (selvsagt) nå at det faktisk er feil det jeg skrev i utgangspunktet. Endret 12. januar 2006 av corge Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 (endret) For at en instruksjon skal bli utført raskere, må det skje flere klokkeslag pr. sekund enn det gjorde før. 5427141[/snapback] Det spørs jo på instruksjonen (som du selv sier). Si at prosessoren kjører med full pipeline for øyeblikket og den mottar en puls for å så kjøre f.eks. "CLI" (som den så kan klare på én puls, ja?) (Edit: CLI er fetched og decoded på dette punktet selvsagt) vil hastigheten CLI utføres på bli påvirket av spenningen. Men selvsagt merkes ikke dette som noen forskjell i ytelse, hverken av brukeren selv eller et benchmark-program - når den blir ferdig med CLI sitter den jo bare i dødtid og venter på neste puls, som om den kjørte en NOP-instruksjon. Selv om du kunne øke spenningen så mye (noe som ikke ville gå selvsagt) til at den brukte 99.99999999% av tiden på å vente på neste puls ville en aldri merket noen forskjell i ytelse - før du øker frekvensen... Endret 12. januar 2006 av corge Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 <snip>venter på neste puls, som om den kjørte en NOP-instruksjon. Selv om du kunne øke spenningen så mye (noe som ikke ville gå selvsagt) til at den brukte 99.99999999% av tiden på å vente på neste puls ville en aldri merket noen forskjell i ytelse - før du øker frekvensen... 5427314[/snapback] Så da er konklusjonen at det er økt spenning (VCore) som gir økning av ytelse? Seriøst: Det som noen av oss reagerte på her er/var utsagnet om at økt spenning (Volt) gir en økning av ytelse på en krets/komponent i f.eks. CPU. (Det var/er ihvertfall slik du "corge" ble tolket).. Det må da være noe unøyaktig... lysets hastighet er (rimelig) konstant.. men at spenning har noe å si for hvor raskt du får en krets til å reagere/skifte "state" er kanskje det en økning av spenning kan hjelpe med..? Når det er sagt vet jo de av oss som "klokker" at økt spening kun hjelper inntil en viss grense... over den er effekten motsatt. En teknisk/vitenskapelig forklaring på dette hadde sikkert vært interessant.. ..den kommer nok ikke fra denne kanten ihvertfall.. Er mer praktisk anlagt.. enn en stor teoretiker... Lenke til kommentar
corge Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Så da er konklusjonen at det er økt spenning (VCore) som gir økning av ytelse? Seriøst: Det som noen av oss reagerte på her er/var utsagnet om at økt spenning (Volt) gir en økning av ytelse på en krets/komponent i f.eks. CPU. (Det var/er ihvertfall slik du "corge" ble tolket).. Det må da være noe unøyaktig... lysets hastighet er (rimelig) konstant.. men at spenning har noe å si for hvor raskt du får en krets til å reagere/skifte "state" er kanskje det en økning av spenning kan hjelpe med..? Når det er sagt vet jo de av oss som "klokker" at økt spening kun hjelper inntil en viss grense... over den er effekten motsatt. En teknisk/vitenskapelig forklaring på dette hadde sikkert vært interessant.. ..den kommer nok ikke fra denne kanten ihvertfall.. Er mer praktisk anlagt.. enn en stor teoretiker... 5427462[/snapback] Med ytelse regner jeg med du mener tiden det tar å kjøre et sett med instruksjoner, f.eks. et benchmark-program, og det sa jeg jo aldri ville gå raskere. Men siden en vilkårlig x86-instruksjon kan gå over flere clock-cycles kan det tolkes dit hen at det var det jeg mente (det er faktisk det Det betyr), og siden det var det jeg skrev er det feil. Uansett, beklager til deg TL1000S. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Med ytelse regner jeg med du mener tiden det tar å kjøre et sett med instruksjoner, f.eks. et benchmark-program, og det sa jeg jo aldri ville gå raskere. Men siden en vilkårlig x86-instruksjon kan gå over flere clock-cycles kan det tolkes dit hen at det var det jeg mente (det er faktisk det Det betyr), og siden det var det jeg skrev er det feil. Uansett, beklager til deg TL1000S. 5427557[/snapback] Intet å beklage... dette var/er en interessant diskusjon.. Håper det kommer en "elektronerd" og sier noe om hva som egentlig skjer ved økning av spenning for å kunne klare å kjøre på en høyere "frekvens" (som styres av en såkalt PLL.. krystall?) Lenke til kommentar
endrebjo Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Det må da være noe unøyaktig... lysets hastighet er (rimelig) konstant.. men at spenning har noe å si for hvor raskt du får en krets til å reagere/skifte "state" er kanskje det en økning av spenning kan hjelpe med..? 5427462[/snapback] En høyere spenning vil lage et sterkere spenningsfelt, som igjen gjør at transistoren blir dyttet i riktig posisjon fortere. Man kan sammenlikne det med tiden det tar å slå inn en spiker med en liten og en stor hammer. Lenke til kommentar
el_cash Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Jeg er nesten sikker på at trådstarter føler seg veldig fornøyd med alle de gode svarene han har fått. *nikker* Lenke til kommentar
Dragavon Skrevet 12. januar 2006 Del Skrevet 12. januar 2006 Greit nok at jeg ikke har evne og/eller kunnskaper nok til å forklare det, men da må jeg jo få spørre hvordan jeg kan forbedre meg selv? 5424778[/snapback] Det tror eg ikkje eg behøver å prøve forklare, for det ser ut for at du har skjønt mye sjølv Forøvrig så er tråden etterhvert blitt veldig interresant, sjølv om den no er ganske langt ute på siden i forholdt til det spørsmålet som opprinnelig ble stilt Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå