SV er ikke jødehatere.

[Boralis]

Er det noen her som vil stå fram å si at det ikke er noen i SV som hater jøder?

 

Det spørsmålet kan du stille til hvilket som helst part og du vil nok finne jødehatere i alle akkurat som du finner palestinerhatere i alle.

 

Og det er ganske merkelig at SV syns det er så forbanna viktig med boikott av Israel

 

Er det rarere enn at mange syntes det var viktig med boikott av feks Irak eller sør afrika

Eller er det bare fordi det er SV?

[noxeiS]

Det spørsmålet kan du stille til hvilket som helst part og du vil nok finne jødehatere i alle akkurat som du finner palestinerhatere i alle.

Jaja, men mon tro hvordan SV kan sammenlignes med f.eks KrF når det gjelder prosentvis jødehatere.......

 

Hvem er det som hater palestinerene? Jeg liker ikke Hamas, Fatah, og alle de militante gruppene som misbruker palestinerene, men det går da ikke under samme kam som å mislike palestinere. Med Israel, derimot, handler det konsekvent om antisemitisme, slik som det har gjort i alle år.

 

Er det rarere enn at mange syntes det var viktig med boikott av feks Irak eller sør afrika 

Eller er det bare fordi det er SV?

Nei, hvorfor i all verden skulle man boikotte et land som invaderer et annet for å ta over hele landet og dets olje. Skulle jo heller latt Irak trede fritt fram i Midtøsten!

 

Dette mens Israel har faktisk gitt opp Gaza og Vestbredden det siste året. Vil ikke sagt at dette var riktig tidspunkt å boikotte Israel nei.... men så er ikke SV spesielt orientert med virkeligheten når det gjelder det meste heller.

[Boralis]

Jaja, men mon tro hvordan SV kan sammenlignes med f.eks KrF når det gjelder prosentvis jødehatere...

 

Hvorfor tok du med bar en del, mulig det er flere jødehatere i SV enn i KRF, men hva da med Palestinerhatere??

 

Dette mens Israel har faktisk gitt opp Gaza og Vestbredden det siste året. Vil ikke sagt at dette var riktig tidspunkt å boikotte Israel nei.... men så er ikke SV spesielt orientert med virkeligheten når det gjelder det meste heller.

 

Jeg registrerer at det ikke bare er SV folk som ikke er spesielt orientert, det er riktig at deler av Gazastripen er frigit,men å fortelle at de har gitt opp vestbredden er feil, her bygges det en mur som for alltid skal holde palestinerne borte fra deres hus og hjem samtidig blir palestinerne kastet ut fra deres hjem og disse blir overtatt av Israelere .

[noxeiS]

Hvorfor tok du med bar en del, mulig det er flere jødehatere i SV enn i KRF, men hva da med Palestinerhatere??

Finn meg et eneste utsagn fra en borgerlig politiker som er tegn på mistillit mot palestinerene. Jeg har aldri hørt om noe som heter antipalestinsk, anti-Palestina, eller noe annet. Jeg har dog hørt om pro-Palestina, Palestina-skjerf, osv, osv. Kan du ikke bare krype til korset og si at det er en viss ubalanse her?

 

Jeg registrerer at det ikke bare er SV folk som  ikke er spesielt orientert, det er riktig at deler av Gazastripen er frigit,men å fortelle at de har gitt opp vestbredden er feil, her bygges det en mur som for alltid skal holde palestinerne borte fra deres hus og hjem samtidig blir palestinerne kastet ut fra deres hjem og disse blir overtatt av Israelere .

Det er en måte å fremstille det på. Den andre ville vært å si at Israel bygger en mur for å holde ut terrorister, men men. Jeg skal ikke uttale meg så veldig om det der, siden jeg ikke har vært der selv, og jeg stoler ikke nok på media til å gi meg et riktig inntrykk av hva som skjer der nede.

 

Men at Israel det siste året har gitt konsesjoner og faktisk tvangsflyttet jøder fra land er da et skritt i riktig retning? Akkurat derfor syns det ganske dristig at SV skal skrike om boikott.

 

Nei, det er vel fordi Kristin Halvorsen har blitt høy i hatten av å sitte i regjering et par måneder at dette har så mye å si for dem.

[Boralis]

Du glemmer at SV hadde denne holdningen også før valget, det er vel nettop her skoen trykker hos enkelte. De har ikke peiling på hva SV sod for før valget og dermed kommer med slike utsagn, så er en jo også vant med at politikere som regel glemmer hva de sa før valget, når så SV sier det samme før og etter valget overrasker dette folk

[noxeiS]

Du glemmer at SV hadde denne holdningen også før valget, det er vel nettop her skoen trykker hos enkelte. De har ikke peiling på hva SV sod for før valget og dermed kommer med slike utsagn, så er en jo også vant med at politikere som regel glemmer hva de sa før valget, når så SV sier det samme før og etter valget overrasker dette folk 

5435431[/snapback]

Ja, men da var de ikke i regjering...! Da er det ingen som egentlig brydde seg hva SV måtte mene om Israel. Det er når Norges finansminister oppfordrer til økonomisk boikott av Israel at det først blir en sak for oppmerksomhet. Er fullstendig klar over at SV og Halvorsen har hatet Israel lenge, men nå som hun sitter som finansminister, så har hun blitt høy i hatten og skal prøve å snike inn denne politikken hennes der den egentlig ikke hører til.

[Dotten]

Du glemmer at SV hadde denne holdningen også før valget, det er vel nettop her skoen trykker hos enkelte. De har ikke peiling på hva SV sod for før valget og dermed kommer med slike utsagn, så er en jo også vant med at politikere som regel glemmer hva de sa før valget, når så SV sier det samme før og etter valget overrasker dette folk 

5435431[/snapback]

Det som overasker et at finansministeren oppfordrer til en boikott som strider med regjeringens politikk. SV sitt partiprogram er ikke gjeldende for regjeringen, det er Soria Moria erklæringen. Ikke ønsker SV å stemme over det i Stortinget heller.

 

Når man ingår et kompromiss så betyr det at SV sine stortingsrepresentanter sin lojalitet skal ligge til regjeringens program, ikke SV sitt. For om den ikke gjør det så er grunnlaget for regjeringen borte.

 

Derfor overasker det når en statsråd går ut slikt og trosser regjeringen. Det er inkonsekvent og det er uforutsigbart. Det overasker folk når de ikke vet om statstrådene forholder seg til regjeringens politikk eller partiets. For SV sine statsråder virker det som om partiprogrammet er viktigere enn Soria Moria erklæringen til tider.

[Boralis]

Det som overasker et at finansministeren oppfordrer til en boikott som strider med regjeringens politikk. SV sitt partiprogram er ikke gjeldende for regjeringen, det er Soria Moria erklæringen. Ikke ønsker SV å stemme over det i Stortinget heller.

 

Ja hun gjorde et tabbe og blandet regeringens og partiet politik og dette beklaget hun både for det norske folk og for storting og regering.

 

Det som imidlertid er mere overraskende er at det ser ut som dere ikke har fått det med seg, det er da vitterlig andre som først etter stort press har beklaget og da var det greit, men at Kristin gikk ut selv og uforbeholdent beklaget også til det norske folk er ikke greit, selv om det er unikt at en politiker legger seg så flat for en tabbe han/hun har gjort. Er det muligens det som irriterer nå at hun ikke var arrogant nok så dere fikk det å henge dere på

Nå er det vel på tide at høyresiden begynner å bli litt voksen i denne saken, først godtok de beklagelsen for så å finne ut at den ikke var god nok.

Nei si det som det er høyresiden ønsker/søker å slå mynt på enhver anledning noe de for fullt har vist her, og når en da tenker på at de selv oppfordret til å gi regeringen ro da de selv satt i den blir jo saken enda mere åpenlys.

Vi snakker her om en opposisjon som ikke er istand til å akseptere at det faktisk ikke er de som styrer landet .

[howzer]

Venstresiden er nøyaktig like flink til å henge seg opp i enkeltepisoder, så det nytter fint lite å klage over at høyresiden tar tak i slike alvorlige saker som kunne ført til internasjonalt kaos for Norge, og brudd på diplomatiske forbindelser med våre allierte. Dette var ingen fillesak!

[Boralis]

Venstresiden er nøyaktig like flink til å henge seg opp i enkeltepisoder, så det nytter fint lite å klage over at høyresiden tar tak i slike alvorlige saker som kunne ført til internasjonalt kaos for Norge, og brudd på diplomatiske forbindelser med våre allierte. Dette var ingen fillesak!

5437824[/snapback]

 

Ingen som sier det var en "fillesak" men med Kristins raske ou uforbeholdende unnskyldning som høyresiden først godtok, blir det en fillesak når da høyresiden fortsetter å male på denne. For som div politiske eksperter sa på tv "Høyresiden gjør hva de kan for å spille politisk mynt på dette så lenge som mulig"

[herzeleid]

Ligger vell noe i det at Kristin bør få høre det ordentlig slik at hun virkelig får svi litt for å drite ut hele Norge og vise seg inkompetent. Blir litt for ille hvis hun kan gjøre hva hun vil og etterpå bare si unskyld og så er alt greit. på denne måten lærer hun og gjør ikke det samme igjen. Er trossalt en veldig betydningsfull sak

[Dotten]

Det som imidlertid er mere overraskende er at det ser ut som dere ikke har fått det med seg, det er da vitterlig andre som først etter stort press har beklaget og da var det greit, men at Kristin gikk ut selv og uforbeholdent beklaget også til det norske folk er ikke greit, selv om det er unikt at en politiker legger seg så flat for en tabbe han/hun har gjort.

Selvfølgelig er det ikke "greit". At man beklager noe er da vitterlig ikke grunnlag for at all kritikk skal opphøre. At hun makter å se sin egen udugelihet vil ikke tilsi at jeg skal akseptere at hun er udugelig. Om det eneste argumentet du makter å komme opp med for å avvise dette er at hun beklager seg hjelper lite, hun er og forblir like udugelig og SV er fortsatt like inkonsekvent. En beklagelse oppveier nå ikke dette.

Er det muligens det som irriterer nå at hun ikke var arrogant nok så dere fikk det å henge dere på 

Hva i all verden er dette for en antagelse og hva har det med saken å gjøre?

Nå er det vel på tide at høyresiden begynner å bli litt voksen i denne saken, først godtok de beklagelsen for så å finne ut at den ikke var god nok.

Nå er det på tide at noen skjønner at man ikke kan kreve at noen skal holde kjeft fordi man har beklaget noe. Jeg har enda ikke sett en eneste fra høyresiden som har sagt at man skal fra nå av være stille fordi Halvorsen har beklaget. Ikke ser jeg hva høyresiden har med mine argumenter om at SV er inkonsekvente, amatører og uforutsigbare.

 

Nei si det som det er høyresiden ønsker/søker å slå mynt på enhver anledning noe de for fullt har vist her, og når en da tenker på at de selv oppfordret til å gi regeringen ro da de selv satt i den blir jo saken enda mere åpenlys.

Vi snakker her om en opposisjon som ikke er istand til å akseptere at det faktisk ikke er de som styrer landet .

5437022[/snapback]

Det virker som om enkelte ikke takler å få kritikk eller krav stilt til seg. Ikke ser jeg hva opposisjonen har med saken å gjøre. SV er like inkonsekvente, amatørmessige og uforutsigbare enten opposisjone sier noe eller ikke. Merkverdig at man må kritisere opposisjonen for å kunne forsvare SV. Fremfor å svare på kritikken slenger man beskyldninger mot den som fremmer kritikken. Det er en høyst ufin måte å gjøre det på.

 

Kan sammenlignes med at du starter en tråd her med en problemstilling og det eneste svaret du får er at du er både det ene og det andre og ingen som faktisk tar seg bryet til å diskutere saken du bringer på bane. Man benytter heller anledningen til å angripe deg som person.

[simplx]

Hei folkens. Gi meg en grunn til at jødene fikk en del av palestinernes land i utgangangspunktet. Man kan ikke ta land fra folk uten at det blir bråk.

[Dotten]

Hei folkens. Gi meg en grunn til at jødene fikk en del av palestinernes land i utgangangspunktet. Man kan ikke ta land fra folk uten at det blir bråk.

5438893[/snapback]

 

Det er vel enkelte som stiller spørsmålstegn om det var noe palestinsk land der før, så da har man ikke "tatt" noe land.

 

Men hvem som bodde der først har lite å si for å løse denne konflikten. SV ønsker ikke at Israel skal opphøre å eksistere og at palestinere skal overta det, man ønsker at Israel skal trekke seg ut fra de okkuperte områdene.

 

Så "eieretten" over Israel har vel lite med denne saken å gjøre. Den handler nok mer om hvordan Israel behanlder palestinere og hvordan palestinere reagerer mot Israel.

[JBlack]

Hei folkens. Gi meg en grunn til at jødene fikk en del av palestinernes land i utgangangspunktet. Man kan ikke ta land fra folk uten at det blir bråk.

5438893[/snapback]

Da staten Israel ble opprettet var området under britisk mandat og det "palestinske folket" eksisterte ikke.

 

Navnet på området, Palestina, kommer fra filistinerne som bodde der frem til ca 1000. før kristus. Filistinerne er et folkeslag som for lengst er utdødd, og de hadde ingen ting med dagens palestinere å gjøre.

 

Dagens palestinere er arabere og etterkommere som bodde i dette området når Israel ble opprettet. Navnet palestinere har de tatt i ettertid.

 

Med andre ord, da Israel ble opprettet fantes det ikke noe palestinsk folk som eide landet.

[Boralis]

29. november 1947 vedtok FN å dele det britiske mandatområdet Palestina i en egen jødisk og en egen palestinsk stat. Et halvt år senere, 14. mai 1948, ble staten Israel opprettet. Folkemordet på rundt 6 millioner jøder hadde nær ved utryddet den jødiske befolkningen i Europa. Ved krigens slutt hadde de gjenlevende jødene ikke noe sted å gjøre av seg. De vesteuropeiske landene, Canada og USA ville ikke ta imot dem. Øst-Europa var intet blivende sted. I Palestina var de heller ikke velkommen. Jødene tok imidlertid saken i egne hender og opprettet sin etterlengtede stat. De fleste oppfattet den nyopprettede staten Israel som et mirakel. De forhandlinger som pågår om Oslo-avtalen i dag, kan ses på som fortsettelsen av en femti år gammel diskusjon om den andre delen av delingsplanen, den palestinske staten som døde i fødselen.

Hva skjedde da staten Israel ble opprettet?

Hva gikk FNs delingsplan for Palestina ut på?

Hvordan har vestlige holdninger til partene i den israelsk-palestinske konflikten endret seg?

 

Nyere historisk forskning viser at opprettelsen av Israel så langt fra var noe mirakel. Åpningen av gammelt arkivmateriale gjør det i dag lett å forklare opprettelsen ut fra de politiske forholdene den gangen - både i Midtøsten og i FN.En rekke seiglivede myter står derfor for fall. I forbindelse med at Israel feiret sitt 50-årsjubileum 14. mai 1998 kan det være på sin plass å friske litt på kunnskapene om fortiden og avlive noen fastgrodde forestillinger om hendelsesforløpet rundt opprettelsen av den jødiske staten.

 

 

KOBLINGEN MELLOM EUROPA OG MIDTØSTEN

 

Sionismen hadde oppstått som en nasjonalistisk bevegelse blant jødene på slutten av 1800-tallet og hadde som mål å opprette en egen jødisk stat i Palestina. Sionismen var også en reaksjon på den økende antisemittismen i Europa. Systematisk jobbet de jødiske sionistene for å nå målet. Problemet var bare at det landet de ønsket å kolonisere, allerede var bebodd – av palestinere. Den jødiske innvandringen til Palestina økte likevel raskt i omfang. Palestina var et såkalt mandatområde, et litt penere ord for koloni, gitt til Storbritannia som en del av fredsoppgjøret etter Første verdenskrig. Området utgjør i dag det meste av staten Israel.

 

Nazistenes frammarsj i Europa og utbruddet av Andre verdenskrig bidro til at innvandringen virkelig skjøt fart. I 1931 hadde den jødiske andelen av befolkningen i Palestina økt til 18%, i 1944 var den 31%. Innen Andre verdenskrig var slutt, hadde jødene systematisk bygd opp sitt nasjonalhjem. De hadde innført et felles språk, hebraisk. De hadde kjøpt opp land fra araberne. Den jødiske industrisektoren ble dominerende. En egen jødisk hær ble skapt i hemmelighet, og som i Vesten ble politiske partier og institusjoner bygd opp i henhold til demokratiske prinsipper. Oppbygningen av det jødiske samfunnet skjedde isolert fra det arabiske befolkningsflertallet.

 

I 1945 bodde mange av de gjenlevende jødene i Europa i restene etter Hitlers konsentrasjonsleire. De fleste var hjemløse. Palestina var mer enn noen gang tidligere drømmen - muligheten til et nytt liv. Men mandatmakten Storbritannia hadde redusert jødisk innvandring til et minimum. Et økende antall jøder prøvde derfor å ta seg illegalt (ulovlig) inn i landet. Palestinerne så med stigende uro på det de betraktet som forsøk på å erobre deres hjemland.

 

Den restriktive innvandringspolitikken til regjeringene i Europa og USA forsterket problemene i Midtøsten. Imidlertid ønsket ikke de jødiske flyktningene å være i Europa. For det overveldende flertallet var Palestina målet. Antisemittismen (jødefiendtlighet) levde også videre, særlig i Øst-Europa.

 

Situasjonen i Palestina forverret seg også utover i 1946. Alle forsøk på forhandlinger og kompromissløsninger mislyktes. Jødiske terroristaksjoner ble trappet opp. Britene måtte øke sitt militære nærvær for å holde situasjonen under kontroll. De hadde virkelig fått en heksegryte å holde orden på. De ble angrepet av både jøder og arabere, verbalt som fysisk. Hverdagen ble i økende utstrekning preget av streiker og terrorhandlinger. Araberne ønsket at hele mandatområdet skulle bli en selvstendig palestinsk stat, med visse garantier for det jødiske mindretallet. Jødene ville ha en deling i to selvstendige stater. Kun på denne måten var det mulig å få løst innvandringsproblemet. Hadde de sin egen stat, kunne de ta imot alle jødene som ønsket seg dit. Den ledende stormakten USA og særlig kretsen rundt president Truman støttet i økende utstrekning opp om den kompromissløse sionistiske (jødisk nasjonalistisk ideologi) politikken. De ellers så nære allierte, Storbritannia og USA, klarte ikke å bli enig om noen felles politikk for Palestina. Høsten 1946 var det ingen umiddelbar løsning i sikte verken på problemene i Europa eller i Palestina. I februar 1947 hadde britene fått nok: De overlot hele heksegryten til den nystiftede verdensorganisasjonen FN uten å legge ved noe forslag til løsning på konflikten. Uansett hva som kom til å skje, ville Storbritannia forlate Palestina i løpet av 1948.

 

 

DELINGSBESLUTNINGEN

 

I 1947 fikk FN i oppgave å løse den fastlåste konflikten. Men heller ikke den kommisjonen som FN nedsatte, klarte å bli enig om noen løsning. Den la fram en delt innstilling. Flertallsinnstillingen gikk inn for at Palestina skulle deles i en egen jødisk og en arabisk stat. Den jødiske og den arabiske staten skulle hver bestå av tre deler, bundet sammen gjennom smale korridorer. 150 000 jøder skulle få slippe inn i den jødiske staten i løpet av disse årene. Flertallsforslaget representerte således ikke bare en løsning på situasjonen i Palestina, men var også en løsning for de gjenlevende jødene i Europa som verken de europeiske landene eller USA ville ta imot. Et mindretall ønsket at Palestina skulle bli en uavhengig føderativ stat med Jerusalem som hovedstad.

 

Både jødene, palestinerne og de arabiske landene avviste i utgangspunktet hele FN-innstillingen. Men fra jødisk hold ble det etter hvert klart at de ville godta delingsplanen. Men planen manglet det nødvendige 2/3 flertall i FNs hovedforsamling. Både jøder og arabere drev intens lobbyvirksomhet for å få flertallet i sin favør. Men det var ikke før USA, 48 timer før avstemningen, bestemte seg for å øve et sterkt press på små stater som sto i et avhengighetsforhold til amerikanerne, at flertallet vippet i jødenes favør. 29. november 1947 vedtok FNs hovedforsamling å dele Palestina i en egen jødisk og arabisk stat. Over hele verden jublet jødene. I Palestina var det store jødiske gledesdemonstrasjoner. Palestinerne demonstrerte også, ikke av glede, men av mangel på noen bedre måte å reagere på. De følte seg allerede sviktet av den vestlige verden, som utgjorde FNs flertall på dette tidspunkt.

 

 

KRIG

 

I Palestina utviklet det seg raskt til full borgerkrig. Jødene og araberne kjempet innbitt for å sikre mest mulig av de områder som delingsplanen hadde gitt dem, samt innta de stillinger britene etterlot seg etter hvert som de trakk seg ut. I den første fasen av krigen, fra november 1947 til mars 1948, var det araberne som hadde initiativet. De dikterte tid og sted for kampene og oppnådde flere militære seire, selv om de ikke klarte å erobre noen jødiske bosettinger. De holdt på å vinne kontrollen over kommunikasjonsnettet. Irregulære arabiske enheter ble rekruttert og infiltrerte Palestina fra Syria og Transjordan. Men utover dette gjorde ikke araberne noe alvorlig forsøk på å planlegge den krig som alle regnet med ville komme. Det gjorde derimot jødene. Sammenlignet med araberne, var jødene meget godt forberedt – og hadde vært det lenge. Både militært, politisk og økonomisk var de totalt overlegne. De hadde allerede en illegal hær, Haganah, som senere kom til å utgjøre kjernen i den offisielle israelske hæren.

 

Fra begynnelsen av april 1948 endret mønsteret for kamphandlingene seg. Det viste seg raskt at araberne ikke klarte å stå imot det regulære jødiske infanteriet. En de facto (reell) deling av Palestina var gjennomført. Store skarer av sivile palestinere hadde allerede flyktet. Situasjonen hadde dramatisk svingt i jødenes favør. Stikk imot de fleste tidligere spådommer om utfallet av en væpnet kamp mellom jøder og arabere, var det nå allment antatt at jødene ville komme til å vinne et slikt oppgjør. Rivaliseringen og uenigheten mellom de arabiske stater bidro til at de aldri klarte å utarbeide noen felles plan for den tiltenkte arabiske staten i Palestina.

 

 

ISRAEL BLIR TIL

 

14. mai 1948 ble staten Israel opprettet. USA og Sovjetunionen anerkjente den øyeblikkelig. Dagen etter forsøkte en samlet araberverden å knuse den jødiske staten i fødselen. De mislyktes totalt. Jødene var derimot godt forberedt og kjempet innbitt. De jødiske soldatene var kvalitativt langt bedre enn arabernes. De forflyttet raskt sine styrker fra den ene fronten til den andre. Mangelen på samordning på arabisk side gjorde det mulig.

 

Israel vant en knusende seier. Det de fleste hadde trodd var en Davids kamp mot Goliat, hadde ført til at Israel hadde utvidet sitt territorium med 40% utover det den jødiske staten var tiltenkt i FNs delingsplan. Den jødiske staten var også blitt mye mer ensartet som følge av krigshandlingene. Rundt 700 000 palestinere hadde flyktet fra den brutale krigen. Samtidig økte det jødiske folketallet fra 650 000 til 1 million som følge av kraftig jødisk innvandring fra Europa og de arabiske landene. Jødenes gamle drøm om en egen stat var blitt virkelighet.

 

For araberne var utviklingen en katastrofe. De hadde forkastet FNs deling av Palestina. I stedet hadde de gått på et ydmykende militært nederlag og en israelsk ekspansjon langt utover FNs delingsplan. Verst var utviklingen for palestinerne. De hadde aldri lyktes i å organisere seg på samme måte som jødene. Deres nasjonale identitet var heller ikke så sterkt forankret. Palestinerne følte seg primært som en del av en større pan-arabisk (all-arabisk) bevegelse, samt hadde en sterk lokal tilhørighetsfølelse. Imidlertid hadde også palestinerne alt i mellomkrigstiden krevd en nasjonal regjering i Palestina, valgt av de arabisktalende i området. Men etter krigen i 1948 tok Israel, Jordan og Egypt hver sin bit av det som skulle ha blitt en egen palestinsk stat. Da krigen var over, befant palestinerne seg i stedet som uønskede flyktninger i araberlandene, uten mat og husly, prisgitt internasjonal veldedighet.

 

 

NYE HOLDNINGER

 

Etter 1948 anerkjente et flertall av FNs medlemsstater den nystiftede staten Israel og dens grenser. Den staten palestinerne opprinnelig var tiltenkt, ble forsøkt glemt, og deres interesser ble fullstendig skjøvet til side. Men palestinerne glemte ikke. Det store flyktningproblemet rundt Israels grenser forble uløst. Først etter flere tiår ble Vestens øyne åpnet for at det var begått en stor urett mot et folk i Midtøsten, nemlig palestinerne. Virkningene av Seksdagerskrigen i 1967 var trolig en viktig faktor som åpnet manges øyne. Fram til da var Israel betraktet som en svak, truet part. Araberstatene var sett som de sterke og aggressive som utelukkende hadde som mål å utslette den jødiske staten. Men Israels knusende militære seier viste at styrkeforholdet i Midtøsten var annerledes. Hvem var egentlig David, og hvem var Goliat? Israel hadde okkupert Vestbredden, Gaza, Sinai, Golan-høydene og, ikke minst, Øst-Jerusalem. Israels militære overlegenhet, den jødiske statens okkupasjon, flyktningleirene, palestinernes skjebne og den gryende palestinske nasjonalismen, synliggjort ved dannelsen av PLO, førte til en gradvis endring av opinionen i Vesten. Det ble forlangt og arbeidet aktivt for en rettferdig løsning for palestinerne. Dette nye synet på konflikten i Midtøsten var en del av den politiske radikaliseringen på 1970-tallet. Flere og flere kom til at palestinerne burde trekkes inn i internasjonalt samarbeid og at PLO ikke lenger burde betraktes som om det skulle være en spedalsk organisasjon. På de ulike internasjonale arenaer - som i FN, i OPEC og blant de alliansefrie landene - var de oljeproduserende arabiske statene i tillegg blitt viktige aktører. Israels invasjon av Libanon i 1982 virket til at den prosessen som alt var i gang, skjøt fart. Det samme gjorde det palestinske opprøret på Vestbredden (Intifada) og internasjonale mediers bilder av israelske overgrep. Det gjorde ikke saken bedre for Israel at det konservative Likud-partiet førte en gjennomgående hard og kompromissløs politikk overfor palestinerne. Få betraktet lenger Israel som et "sosialistisk paradis".

 

Med Sovjetunionens oppløsning og Golfkrigen i 1990-91 var også den internasjonale situasjonen endret. Den kalde krigen var over. Situasjonen i Midtøsten var ny. PLO var svekket, og i 1992 vant det israelske arbeiderpartiet tilbake regjeringsmakten. I 1993 spilte lille Norge en hovedrolle i fredsprosessen i Midtøsten i et av de mer seriøse forsøk på varig fred som var gjort siden Israel ble opprettet i 1948. De forhandlinger som fremdeles pågår om Oslo-avtalen i dag, kan ses på som en del av en femti år gammel diskusjon om den ene delen av FNs delingsplan fra 1947, den palestinske staten som ikke ble noe av.

 

Sikkert greit for mange å lese dette, da det setter et litt annet perpektiv på tingene enn det som råder i flere innlegg her

 

 

EDIT: siden enkelte ikke klarte å finne noe annet å henge meg ut for enn uredelighet siden jeg glemte å linke til hvor jeg hentet den, så kommer den her.

 

http://www.nupi.no/IPS/filestore/hhd9915.html

 

Det er ikke særlig redelig å bruke andres artikler og utgi som sitt eget (det mangler en referanse til hvor inlegget er tatt fra)

 

jeg har ikke prøvd å utgi den som min egen,men ser at noen til stadighet leter med lys og lykter for å ta personen istedenfor ballen

Endret 15. januar 2006 av Snekker`n

[Boralis]

Gjør muren høy, gjør porten smal

 

Israels tilbaketrekning fra Gaza var sommerens store internasjonale melodrama. Verdenspressen, som lenge har neglisjert den israelske hærens systematiske vold mot palestinerne i Gaza, møtte nå opp fulltallig.

Nesten hver salte tåre fra jødiske kvinner og barn fikk et ansikt og en historie. Underteksten i reportasjene var: Se hvilke traumatiske oppofrelser Israel gjør! Er Vestbredden neste?

 

Men alt, spesielt Ariel Sharons egne utsagn, tyder på at bosetningene i Gaza ble fjernet nettopp for å gjøre okkupasjonen av store deler av Vestbredden permanent. Om noen skulle tvile på Sharons ord, skal det godt gjøres å overse en opp til seks meter høy og hundre meter bred "separasjonsmur" til mange milliarder dollar.

 

http://www.aftenposten.no/kul_und/litterat...icle1132822.ece

 

I tillegg forsøker Israel å tildra seg kontroll over geografien, ved å omforme selve landskapets "hukommelse". Alle spor av en palestinsk eller annen ikke-jødisk fortid fjernes behørig.

Endret 14. januar 2006 av Snekker`n

[herzeleid]

Takk for den snekkern, hjalp meg faktisk utrolig mye. Hvor er den fra?

[JBlack]

Noen kommentarer til Snekkern's lange innlegg

 

1. Det som gjennomgående kalles palestinere er arabere som bodde i området. Disse araberne kalte seg ikke palestinere på den tiden. Og de var ikke noe eget folkeslag

 

2. I følge caplex så var ikke utvidelsen av Israel etter krigen i 48 på 40% men ca 1/5, altså 20%.

Ref: http://www.caplex.net/Web/ArticleView.aspx?id=9326558

 

3. Etter krigen var palestinerne, altså arabere, flyktninger som ikke fikk noe sted å være i de omliggende araberlandene, til tross for at araberne kontrollerte det aller meste av landområdene. Araberne ville altså ikke ta imot sitt eget folk

 

4. Merk også at de var flyktninger på grunn av arabisk aggresjon

 

5. Det er ikke særlig redelig å bruke andres artikler og utgi som sitt eget (det mangler en referanse til hvor inlegget er tatt fra)

 

Edit, glemte en liten ting:

6. Muren som er "opptil seks meter høy og hundre meter bred" er 95% gjerde og bare 5% mur. Men den fremstilles selvsagt alltid som en stor svær fysisk mur når den beskrives i norske medier.

Endret 15. januar 2006 av JBlack

[Dotten]

Takk for den snekkern, hjalp meg faktisk utrolig mye. Hvor er den fra?

5439830[/snapback]

http://www.nupi.no/IPS/filestore/hhd9915.html