Hva må til for at du skal slutte å spille?

[Spr0cket]

du kan jo bare håpe på at blizzard forsetter å nerfe klasser slik de har gjort de siste patchene. Det tar iallefall fra meg lysta te å spille. problemet med wow er at det er så forbanna... vel, uendelig. jeg tror jeg ville ha spilt på andre ting som kunne fenget hans interesse.

[Drunken_Master]

Tror jeg så på TV'n en gang at det var en som hadde tatt livet av seg . Dette mente moren hans var fordi at han spilte Everquest . Han var tydeligvis helt hekta på Everquest og gjorde ikke annet.

Så mitt forslag er å ikke la ham få spille WoW noe mere. La han få et dataspill som har en slutt slik at man ikke kan bli avhengig.

 

Edit: BASTA!!

5384729[/snapback]

 

De som tar selvmord å dreper å slikt pga ett spill, di har fra før et mentalt problem. For det er et lite fåtall. Men han burde få begrenset tid ved PC'n syntes jeg.

[Dinsdale]

Vista skal inneholde en funksjon der bruken kan begrenses.

[Drunken_Master]

Vista skal inneholde en funksjon der bruken kan begrenses.

5419374[/snapback]

 

Det er genialt da, så visse brukere kan begrenses da? Og andre være ubegrenset?

[kjetil_b]

Denne artikkelen stod idag i lokalavisa hvor jeg bor.

Går på akkurat dette.

 

http://www.avisa-st.no/arkiv/article605910.ece

[brd]

Denne artikkelen stod idag i lokalavisa hvor jeg bor.

Går på akkurat dette.

 

http://www.avisa-st.no/arkiv/article605910.ece

5420730[/snapback]

[/quote

 

 

fra 17.00 til 22.30 kvar hverdag :=0

 

6.30 timer det + helgene der han sikkert spiller mye mer.Det er sikkert noen folk osm spiller så mykje her på forumet og som han.Alt han bryr seg om i livet er

WoW

 

 

Og mora seier det er greit :=0

Endret 11. januar 2006 av brd

[IntelAmdAti]

Civilix, Du har rett, men sett ifra perspektivet til en som er avhengig, så er kanskje enkleste måten å gjøre seg uavhengig på til å, ganske enkelt, bare slutte med det.

Når en innser at ulempene veier tyngre enn fordelene, er en psykisk avhengighet allerede overvunnet.

Toa, Trist, men veldig sant også. WoW fyller fort behovet for alt sosialt samvær. Har en ingen venner så gjør det ikke noe for hvem som helst kan finne seg venner på internett. WoW er mere sosialt enn kabal og minesveiper men likevel ikke nok til å unngå at en blir et sosialt utskudd - som igjen bidrar til at den virkelige verden blekner iforhold til MMORPG hvor det eneste du trenger for å bli akseptert og godkjent er å tilbringe mest mulig timer inne i spillet.

[Lightningwolf]

Hiv gutten ut av huset et par timer. ingen har vondt av å være ute for å lufte tankene.

[Bear^]

Hiv gutten ut av huset et par timer. ingen har vondt av å være ute for å lufte tankene.

5423206[/snapback]

 

Ja si det samme om en alkoholiker eller en som røyker. "Er bare å hive flaska så er du tørr" eller "er bare å knekke røyke så slutter han"-

 

Avhengighet funker ikke slik. Du må se på det som en avhengihet på lik linje som med alkohol, røyking og spillegalskap (pengespill).

 

Det er faktisk et fåtall av metoder som virker for å få folk fra sine vaner. Og rå makt er ikke en av dem, snarere tvert imot.

 

Å si "bare å hiv ham ut, ingen har vondt av frisk luft" er stikk motsatte vei du skal gå. Tar du fra ham "dopet" sitt er det ingen som vet hva som kan skje.

 

Jeg tror at en god og lang snakk om problemet er en bra start. Se ting fra andre perspektiv enn ditt eget og prøv å forstå personen før du prøver å hjelpe. Å få personen til å innse at det han gjør er ikke bra for han er første steg til å takle et slikt problem. Andre steg er å begrense bruket og støtte personen. Sette restriksjoner og bli enig om at slik skal det være. Brudd på regler fører til konsekvenser, følging av regler fører til bonus.

[Xeenon_]

Parental control funksjonen finner du info om her.

 

On topic: Hadde jeg hatt venner evt. ei dame som ikke spilte WoW, som hadde dratt meg med ut på ting, hadde jeg trappet ned. Er hekta, men får man en sjanse til "the real life" så velger jeg det. Problemet er bare at jeg ikke tar initiativet.

[Lightningwolf]

Skal ikke motsi bear på det han sier.

Endret 12. januar 2006 av Lightningwolf

[LarZen]

Foreldrekontroll er nøkkelord her slik, altså så lenge han er et barn og bor hjemme så er det foreldrene som bestemmer og ikke han.

 

Sitt ned å snakk med han om at han får lov å spille x antall timer i uka. Om han da ikke klarer å overholde dette så er det mulighet for å aktivere parental controll i WOW slik at han ikke har noe valg en å logge av.

 

Problemet her er ikke denne gutten men foreldrene som ikke tar tak nok i situasjonen. Noen ganger så må en være "drittsekk" å kjøre hardt mot hard for å få resultat. Ja han kommer sikkert til å hate dem....men det går fort over.

[DODweb.org]

Sønnen til en jeg trener sammen med i Bergen spiller veldig mye WoW, og det begynner å ta helt overhånd. Han gjør det dårlig på skolen, har omtrent ingen venner siden han bare sitter foran maskinen og har blitt helt fjern å snakke med. Så et bilde av han på mobilen hans, og jeg fikk vondt av fyren - han er høy og blek, og radmager siden han bare spiser det han kan spise ved siden av maskinen - Honnikorn sort sett... Rent sukker Siden han sitter på en stol 20 timer i døgnet har han blitt lut i ryggen og fått bøyd nakke. Ikke akkurat en god strategi for å takle tenårene og finne seg en kjæreste og greier...

 

Jeg tenkte det kunne være en ide å høre hva folk her inne foreslår - jeg er jo gamer selv og har mine ideer og oppfatninger, men hva ville du gjort? Eller mer interessant, hva må til for at du skulle sluttet å spille?

5381541[/snapback]

 

Har ikke kommet meg gjennom alle postene, men tenkte jeg kunne legge inn noen ord, kanskje i en annen retning en de fleste andre.

 

De siste to og et halvt årene har jeg nesten levd online. (før det var det akkurat like mye maskin-tid, bare uten internett... *ser seg rundt og lurer på om det virkelig er mulig*)

 

Først med Star Wars Galaxies, fra dagen det ble lansert i europa. I nesten 2 år var jeg en svert aktiv medlem i et levende samfunn, bygget av mennesker fra alle verdens hjørner. En var fra hviterussland, en fra australia, noen fra tyskland, noen fra USA, en del fra england, en gjeng finsker, og noen hundre tusen til. Begynte i sommer med WoW da en god venn sluttet med SWG til fordel for WoW. Joda, det blir en del sitting.. Men det det har gitt meg, er værdt veldig mye for meg. Jeg er av ulike grunner ikke helt tryg på det store sosiale ute i verden, men jeg fant min egen lille verden i bits og polygoner, der jeg kunne være meg selv uten at noen kom å klaga på det, men helle konsentrerte seg om å være seg selv, og å ha det gøy.

 

Jeg markerte ut det med venner i den orginale posten. Når ble det å sitte forran en skjerm, snynonymt med det å ikke ha noen venner? Min absolutt næresete venn har jeg fått gjennom SWG. Er ikke så veldig opptatt av relgiøse eller 'okkulte' termer, men det er snakk om 'tvilling-sjeler'. Så, nå er jeg rett som det er i Tyskland, og føler meg akkurat like hjemme der som noe annet sted. Har også en 10-12 rimelig nære kamerater rundt om i verden, vi har aldri sett hverandre, men vi kjenner hverandre bedre enn mange "real life" venner gjør.. det er en annen åpenhet, på kryss av religion og landegrenser og hudfarger og ikke minst tids-soner...

 

Og ikke minst, til og med den store kjerligheten kan ligge der ute å vente, har hørt om sånt før jeg

 

Og joa, kan fort bli en skjev døgnryttme og lite søvn.. er ikke lenge siden jeg logga 110 timer på WoW en uke, men jobb og såving i tillegg. Det er en prioriterings-sak, istede får å gå ut med venner, går jeg online med dem.

 

Det er riktig nok ikke alltid alle som klarer å prioritere.. Dette eksemplet virker litt dramatiskt. Men det er vell definitivt ikke noe alternativ å ta fra ham venner og hobby totalt? en tids-begrensning, eller en achieve>reward løsning.. hvis det ikke blir for mye mas

Noe burde i alle fall gjøres, men å forby WoW eller PC fullstendig er feil sted å gjøre noe. Det med at det er snakk om et MMO(RP)G gjør det liksom litt mer intrikat, på en måte.

 

 

 

Og når det gjelder hva som måtte til får at jeg skulle slutte å spille.. jo, strømmen måtte ha gått, langt. UPSen måtte være tom, likeså med laptoppen og mobilen, og aggregatet måtte vært tomt for bensin. Og sola hadde gått ned så solcellene slutta å lade. Da kunne det vel hende jeg fyrte opp noen stearin-lys, satte meg godt tilrette i en god stol med et varmt teppe og en kopp kakao (varmet på vedommen) og lest en fin bok.. sånn som WoW-manualen

 

Så gikk jeg å prøvde å få inn litt døgnrytme igjen

[Dux ducis]

Jeg markerte ut det med venner i den orginale posten. Når ble det å sitte forran en skjerm, snynonymt med det å ikke ha noen venner?

5559447[/snapback]

 

Det er bra å ha venner i et spill, men ærlig talt, man kan ikke bare ha venner der. En engelskmann du tilfeldigvis har blitt venn med i SWG kan ikke overta rollen til en venn fra "den virkelige verden"

 

Man må ikke tro at alle vennene man trenger er de fra WoW eller SWG.. Noen klarer selvsagt å balansere mellom dette, men det er desverre ikke alle.

[Suncurtain]

Det som skal til for å få meg til å slutte, er vel at synet mitt har blitt verre og verre i de siste åra, uten at jeg vet hva som er problemet, -skal kjøpe lcd snart, kanskje det hjelper- men jeg spiller ikke spesielt mye, og det går mest i singleplayer for min del.

Det med wow, der har han sikkert mange venner han føler at "blir borte" når han logger av.

Kanskje det ville hjulpet han om han hadde besøkt noen av de han har møtt der?

-sun

[Suncurtain]

Ops, dobbelpost, går det an å slette den ene?

Endret 6. februar 2006 av Suncurtain

[Robespierre]

.

Endret 2. november 2009 av NyGarD^

[Dunno1987]

Svar til trådstarter:

 

Mitt beste råd er vel å snakke med fastlegen og eventuelt tar kontakt med psykolog, for dataspill kan virke like vanedannende på noen personer som heroin på andre.

 

Men det kan være andre grunner til at han spiller mye. Som noen sier, han har nok fått noen gode venner online som han gjerne vil tilbringe mye tid med, sånn som de fleste gjør med "ekte" mennesker. Har møtt noen venner online gjennom spill, og den jeg har blitt best venn med veit mer om problemene mine enn det morra mi gjør, for det er en annen slags åpenhet (som DODweb.org allerede har påpekt)

 

Kan også hende han ikke trives i hjem eller skole av ulike grunner, og dermed flykter inn i en annen verden (WoW i dette tilfellet) fordi folk liker han bedre der eller noe sånt.

 

Gikk lei av å skrive nå, så dette får holde... Men de kan eventuelt ta kontakt med fastlege, psykolog eller en hjelpetelefon eller noe. Mitt beste råd

[TheOats]

Mener å huske at jeg så et program om spilleavhengighet på nrk for en god stund siden. I Asia har de visstnok klinikker for avvenning av spillegalskap(dataspill), men tviler sterkt for at Norge har noe lignende siden det er litt andre tilstander her enn i Asia?

5386121[/snapback]

Var det programmet han lengre oppe hadde sett (hvor en hadde tatt livet av seg og moren skylte på Everquest).

 

Tror du må snakke med en phykolog eller noen mer kompetente (eller hva de nå heter).

Har selv vokst opp i "skævven" å har vanskelig for å møte nye folk. Tror det kan gå samme veien med lillebror.

[Grimrevenger]

jeg husker hvordan jeg ble "avhengig" av spill

det var ikke WoW jeg spilte, men skytespill.

etter tre grusome år på ungdomskole hvor jeg begynte i en klasse som ikke kunne fordra meg, og sluttet med en klasse jeg ikke kunne fordra (for og si det mildt) var det en befrielse og kunne være seg selv på internett, jeg fant liksom mine likesinnede i clanmiljøene.

denne sommeren var jeg mye hjemme alene, jeg hadde ingen andre stede og gjøre av meg en foran pc'en, og etter 8 uker sol var jeg hvitere i ansiktet en jeg var i januar.

 

så kom videregående, når jeg skulle begynne fikk jeg totalforbud på pc'en i fire uker, i 2 av de ukene gikk jeg og sullet og ønsket at jeg kunne spille. alt jeg ville var og spille. hele dagen på skolen tenkte jeg på og spille. etterhvert begynte jeg og få noen venner i denne klassen, de var også gamere. omsider fikk jeg internett igjen. men nå var jeg mer kurert. jeg hadde også et vist sosialt liv utenom.

jeg spiller nå ca. 2 timer hver dag. og jeg savner ikke den tiden jeg satt 14 timer foran skjermen.