En sjokkerende julehistorie

[Snorre]

*sjokkert *

 

Hva er det som får noen til å gjrøe noe sånt mot et stakakrs medmenneske. Jeg finner ikke ord! Akkurat nå føler jeg for å banke disse guttene. Det er veldig sjeldent jeg får den følelsen, men nå er en av dem. At samfunnet kan la noe slikt skje, nei det er skammelig! Jeg håper seriøst at disse gutenne får en meget arvorlig fengselsstraff. Om de kommer ut etter et år igjen blir jeg sur. Da har systemet seriøst feilet.

 

Det virker dog som om hun virkelig har truffet the bullseye når hun traff på deg. Du virker som en omtenksom og snill person, noe som absolutt er bra. Du må bare fortsette å sende omtenksomme og hyggelig meldinger ol. Prøv også å få snakket med henne om det over telefon. Og kanskje så langt som å treffe hverandre ordentlig.

 

For all del ikke ødelegg denne tilitten hun har til deg!

[deppe_tråd]

Takk for medfølelsen Orresnei. Har vært skikelig irritert på disse som har gjort det jeg også, men sammtidig så tenker jeg litt på hvordan de må føle det når de skjønner hva de har gjort mot henne. Jeg tror ikke det er fengselstraff som svir mest da. Slemme gutter har nok samvittighet et sted de også, men det tar litt tid før de skjønner hvordan de skal bruke den.

 

Men for hennes del så håper jeg at de kommer seg vekk så lenge som mulig. Jeg kan bare forestille meg hvor utrygg hun føler seg når de en gang slipper ut.

 

Men så til en gladnyhet; jeg tok en telefon til henne i dag. Hun har ikke svart på de fire fem meldingene jeg har sendt henne, så da følte jeg det bare var en tlf som var tingen for å komme igjennom. Det gikk strålende. Hun var riktignok litt opptatt, så vi fikk ikke snakket no dypt eller no sånt, men var heller ikke det jeg ønsket. Bare ønsket henne god jul, spurte hvordan hun har hatt det i jula, hvordan dagene så ut for henne fremover, og hva hun drev på med i dag. Veldig sånn når man ikke har så mye å snakke om.

 

Men jeg tror det var godt for henne. Hun snakket og var riktig koselig tilbake, noe som er det flotte med henne. Aldri noen sure miner der i gården. Jeg rundet av samtalen med å fortelle hvor stolt jeg var av henne, hvor vondt jeg har hatt av det hun har vært igjennom, og at det heldigvis nå er over, og at hun har gjort det rette. Jeg prøvde også å si hvor mye jeg tenker på henne, og hvor mye hun betyr for meg.

 

Det ble litt stille mens jeg sa dette, og måtte holde meg selv litt i skinnet for ikke å stoppe opp. Var litt på gråten når jeg sa dette, men gikk veldig bra. Så avsluttet meg med en liten vits der jeg sa at jeg regnet med at jeg ikke trengte å ønske henne godt nytt år, for stort værre en året i år kan det ikke bli Da lo hun godt, og slik sluttet vår samtale.

 

Så nå er jeg litt lettet, og mer lysten på å fortsette å sende meldinger siden hun har sagt at hun syntes det er koselig. Skal også prøve å få tatt enda en tlf til henne. Kanskje droppe innom en dag. Hun sa hun var lit rastløs i jula og hadde litt lite å finne på.

 

Tusen takk til dere andre som også har svart på tråden her. Jeg har ikke giddi å svart hver en av deres innlegg, men jeg leser absolutt alle opptil flere ganger. I hele går var jeg innom her ihvertfall et par ganger i timen, og det er mange gode svar. Jeg gidder bare ikke svare hver eneste fordi det kan gjøre tråden litt langt og kjedelig. MEN TUSEN TAKK TIL DERE SOM BRYR DERE! Det betyr mye for meg, og vet det betyr mye for henne.

[Lemkin]

Har ikke lest _alt_ men fikk med meg den delen om at foreldrene vil at hun skal legges inn for annoreksia. Jeg kan gjerne fortelle deg mine erfaringer med den sykdomen etter at min mor hadde det.

 

Man blir syk uten at en selv vet det. Eller en vet det egentlig, men velger å se bort fra det. Trener mer og mer, og spiser mindre og mindre. Dette er ufattelig skummelt. Folk som har annorekisa ser på seg selv om feit, kritiserer andre for å være tynne eller feite etc.

Når det kommer til hva en lege sier om dette så er det egentlig ingenting de kan gjøre. Personen som er syk må selv "godta" av han/hun er syk, og at det er han/hun som må gjøre seg frisk igjen. Dette er vel kanskje det vanskeligste steget for alle. Husker selv at min mor ble tvangsinnlagt, og lå der i 2 måneder ca. Dagene der besto av 5-6 måltider som hun ble tvingt i. Måtte spise det. Heldigvis går det bra med henne nå, men går fortsatt til psykolog 1 gang i uka og jobber med en 80% stilling (dvs 1 dag fri i uka).

Jeg har fått inntrykket av at du har snakket med henne om dette, og det er det beste og eneste du kan gjøre. ALDRI tving henne til å gjøre noe. Men du må være der, snakke med henne og rådgive henne, men husk alltid at til slutt er det hun som må ta valget. Mamma gikk jo ikke med på at hun var syk, før etter 3-4 uker til legen med veldig mye sjekker, veiing, måling av fettprosent etc. Det største problemet du kan komme i, er å måtte velge side. Holder du med henne og sier at hun ikke er syk, eller holder du med legene/foreldrene som sier at hun er det? Selv om du syns hun ser frisk ut, er det veldig skummelt for deg å ta hennes parti i en slik sak. Det gjør bare at hun selv tror at hun er friskere, og minker sjansen for at hun selv vil gjøre noe med det.

 

Stå på vidre, vi trenger flere som deg her i verden!

[howzer]

Har vært skikelig irritert på disse som har gjort det jeg også, men sammtidig så tenker jeg litt på hvordan de må føle det når de skjønner hva de har gjort mot henne. Jeg tror ikke det er fengselstraff som svir mest da.

Det er slett ikke sikkert at de noen gang vil skjønne det. Når noen først kan få seg til å gjøre noe slikt så må man være mentalt syk eller tilbakestående.

[Christian86]

Har vært skikelig irritert på disse som har gjort det jeg også, men sammtidig så tenker jeg litt på hvordan de må føle det når de skjønner hva de har gjort mot henne. Jeg tror ikke det er fengselstraff som svir mest da.

Det er slett ikke sikkert at de noen gang vil skjønne det. Når noen først kan få seg til å gjøre noe slikt så må man være mentalt syk eller tilbakestående.

5343444[/snapback]

 

la oss na hape at de ikke er sa kalde, og at det finnes noe i dem som kan angre

[A.J Green]

Bare jeg som ser for meg 8 somaliere her?

 

Ikke rasistisk motivert dette altså, jeg bare referer til flere gruppevoldtekt der somaliere har vært involvert...

 

Edit. Mente vel strengt talt gruppe og ikke massevoldtekt.

Endret 27. desember 2005 av Lord^

[Christian86]

media har en sar tendens a fokusere pa utelandske grupper fremfor etniske. jeg tviler sterkt pa at somaliere er sa ille. eller innvandrere generelt.

[SvennAndre]

Lord^, heh, jo, egentlig, men det blir vel å dra alle under en kam..

 

Men til trådstarter, hvem du enn er, stå på, og vær der mens du kan, men det er litt viktig å passe på at det ikke blir _for mye_ Det er vel minst like viktig som å passe på at det blir noe som helst..

 

Lykke til videre, du og jenta!

[deppe_tråd]

Samma hvem som har gjort dette. Det de har gjort er ihvertfall grusomt, og de får nok sin straff.

 

Har sendt litt meldinger til henne i kveld, men får ikke så mye svar. Sender fordet, vet selv hvor deilig det er å få varme meldinger med noen gode ord. Vurderer litt å ringe henne i kveld også, men får se det ann.

 

TUSEN TAKK FOR SVARENE! Jeg har lest alle svarene her inne flere ganger selv om jeg kanskje ikke svarer dere direkte. For hvert eneste svar jeg får her, gir det meg enda mer motivasjon og hjelp til å kunne hjelpe henne. Tusen takk!

[Christian86]

du ma tra forsiktig

Hvis du sender for mye meldinger med varme osv, sa kan det bli for mye. Bare en tanke her jeg sitter

[deppe_tråd]

Er veldig redd for det også ja christian... men skal prøve å spørre henne om dette, og prøve å få et ærlig svar av henne.

[howzer]

Du er visst forelsket eller i ferd med å bli det. Forsiktig så du ikke blir for intens. Jenter liker ikke det - i allefall ikke på det stadiet dere er på nå.

 

Hvor gamle er dere igjen?

[deppe_tråd]

howser, vi er 17.

 

Ang det med forelskelse så er det noe vesentlig jeg ikke har nevnt med dette. For det første, jeg har null slike følelser for henne nå. Kun venskapet.

 

Det har seg nemmelig slik at for litt under et år siden så ble vi litt mer en gode venner. Det skjerte seg ganske fort, og hun satt igjen med mye følelser, og jeg tok bare bena fatt og flyktet. Det var for et år siden.

 

Tidlig i sommer prøvde jeg å ta kontakt med henne igjen, og vi begynnte på samme dansen igjen. Det gikk ikke mer en et par dager denne gangen heller før jeg nok en gang tok bena fatt. *dumme meg*

 

Først litt senere i år så snakket vi litt om hva som egentelig skjedde, og det viste seg at første gangen satt hun igjen med masse følelser, og hadde vondt av at jeg aldri tok kontakten med henne igjen.

 

Andre gangen vi prøvde, eller skal jeg kanskje si at det var _jeg_ som prøvde, så viste det seg at hun egentelig ikke var ute etter no mer enn å ha meg som venn. Men hun torde ikke å si i fra fordi hun var redd for å miste meg.

 

Så derfor så er det ingen fare for at det skal bli no kjærlighet inn i bilde howser, men som du sier, det kunne fort blitt det.

 

Takk for tankene og tipsene. jeg har lest alle flere ganger nå og setter veldig stor pris på alle innlegg selv om jeg ikke bemerker det ås mye.

[bjokys]

Uff, dette er en tragisk historie, og håper de som har gjort det ikke bare får sin straff, men innser at de ødelegger andre menneskers liv

 

Her er ett flott lite dikt jeg vil at alle skal ta med seg inn i det nye året; pass godt på vennene dere, folkens, ungdom har aldri slitt verre psykisk. Depresjon, selvskading, anoreks, bulimi, selvmordsforsøk...

 

"Munnen kan smile,

munnen kan le,

men om hjertet gråter

kan ingen se"

 

Om en av vennene dine sliter psykisk, hjelp ham/henne. Det er ingenting verre enn ett slikt problem som blir oversett. Bry deg, vis medmenneskelighet.

 

Og til trådstarter; jeg synes at det er flott at du bryr deg. Vi trenger flere slike som deg her i verden.

Endret 28. desember 2005 av bK_Coder

[Uderzo]

Jeg har vært borti en lignende situasjon. Hun hadde vært igjennom en del vonde ting (voldekt, mobbing) og var veldig utrygg på seg selv. Jeg snakket mye med henne i periode og vi betrodde ting til hverandre. Jeg tror følelsen av at hun kunne stole på noen hjalp henne veldig mye. Hun fortalte meg etter en stund at du var veldig interessert i en klassen. Og det viste seg å være en av mine barndomsvenner. Jeg kjente denne personen veldig godt og visste at han var en veldig hyggelig kar; selv om jeg utviklet følelser for henne i denne perioden ville jeg bare at hun skulle ha det godt. Som nevnt så hadde hun lav selvtillit, men jeg klarte til slutt å få henne til å invitere han ut på date.

Og nå er de lykkelig gift

 

Mitt råd er å snakke med henne og la henne vite at alt hun sier blir mellom dere. Jeg tror det er veldig viktig å kunne ha en person å snakke med når man går gjennom slike ting.

Endret 28. desember 2005 av Uderzo

[deppe_tråd]

Tusen takk for svar.

 

Natten i natt ble en lang og tung natt. Jeg snakket med henne på tlf i over tre timer, og følte det var viktig og deilig. Både for min egen del og for henne.

 

Jeg følte meg veldig psykolog, hun fortalte ikke mye, jeg måtte gjette meg frem. Jeg stilte veldig mange sp.mål som hvorfor og hvordan og hva vidre og hva godt kan du tenke på osv, og føler egentelig at jeg kanskje ble litt upersonelig ?

 

Men det viktigste var at jeg fikk sagt til henne hvor mye hun betyr for meg. Hun har nemmelig også fått problemer med selvmordstanker etter alt dette. Det har gått veldig langt, og det er bare et under at hun lever i dag. Jeg fikk ihvertfall åpnet meg veldig for henne og fortalt henne hvor fantastisk hun er for meg, og hvor vondt jeg har av henne.

 

Hun sliter også veldig med at hun ikke klarer å stole på folk. Har veldig vanskelig for å bli kjent med noen nye, og har bare en 5-6 nerme venner. Ikke engang dem stoler hun fult på, og har ikke tørt å fortelle dem hva hun har vært igjennom. Hun sier hun også sliter litt med å stole på meg også. Det er kun en hun klarer å stole fult og helt på, og det er han som først fikk vite om dette. Det var også han som hentet henne når hun nesten ikke orket mer.

 

Nei, dette er en utrolig trist historie denne jenta går og bærer på, og det vonde oppi det hele er hvor uforskylt dette er. Ta vare på hverandre! Bry deg litt for mye en litt for lite!

[deppe_tråd]

Ok, siste opptatering nå før jeg ber om å få tråden stengt, og brukeren slettet med mindre det blir no mer debatt her inne:

 

Jeg klarer å takle dette bedre selv nå føler jeg, og det hele ser ut til å funke veldig bra. Hun har sine opp og ned-dager, men slik har det vist vært ganske lenge. Hun virker glad når vi snakker sammen, og derfor har jeg ringt henne hver dag inntil i dag og snakket om alt og ingenting i ca en time. I dag snakket vi ikke siden hun hadde så mye å gjøre i dag.

 

I morra er det duket for nok en tlf samtale, og til mandag har vi planer om en vennskapelig kinotur på Narnia filmen.

 

Tirsdag begynner skolen, og jeg har planer om å prøve å oppsøke henne litt mer der, og være litt sammens med henne i friminuttene.

 

Så med mindre det kommer noen store sp.mål eller store svar her nå som bringer diskusjonen vidre, så kommer jeg til å be om å slette brukeren og stenge tråden etter en liten stund.

 

 

TUSEN HJERTELIG TAKK TIL DERE SOM HAR BIDRATT HER PÅ TRÅDEN! DERE HAR HJULPET MEG VELDIG!

[Christian86]

lykke til ................

[Anders Voldsund]

Alt for gale når det skjer slike ting...det er bra du stille opp for ho, det blir ho veeeldig glad for. Kan vel berre sei lykke til til jenta og håpe ho får eit godt nyttår.

[ilpostino]

deppe_tråd: synes det er bra at du her hos henne og snakker med henne i en tid da hun trenger noen å snakke med.

 

har selv både brukt og vært "hobbypsykolog" selv ved flere anledninger.... jegtror de fleste syens det er lettere å bruke nettet til å snakke om slike kjipe ting; det er lettere å snakke når en på en måte er anonymisert og ikke trenger å vide følelser på samme måte som på telefon eller ir... (Den andre slipper å høre at du gråter/er på gråten osv).

 

Jeg tror det viktigste du kan gjøre er å være hos henne, snakk med henne og vis at det iallefall er noen som forstår henne og bryr seg om henne... tror det er det viktigste en kan gjøre som en venn....