"lidenskapelige entusiaster foretok bedre komposisjoner i gamle dager"

[PMnormal]

Tror valget av objektiv er klokt. 17-55 er en anvendelig zoom.

 

Har aldri forstått hvorfor man skal dekke inn så marginale "glip" i brennvidde som det mellom 55 og 70mm. Det er jo bare et par skritt frem eller tilbake. Det må da være noe annet å bruke pengene dine på, f.eks. den nevnte 85mm.

Enhver erfaren proff-fotograf vil bare riste på hodet av den problemstillingen. Det er den type latskap (stå på stedet hvil og zoome inn og ut for å foreta utsnitt) som utgjør forskjellen på en dyktig og en mindre dyktig fotograf. Jeg tar da forbehold om begrensninger som rullestolbruk osv. Den største feilen de fleste amatører gjør er å bruke føttene for lite. Har dere forsøkt å finne ut hvor mye dere må flytte på dere for å oppnå samme utsnitt? Det er ikke mye. I tillegg vil du i den prosessen kanskje finne ut at bildet blir bedre hvis du beveger deg litt til siden også.

Frem til 1990-tallet brukte nesten alle proffer utelukkende fast-optikk. Selv begynte jeg ikke å bruke zoom før for 10 år siden. Ingen vil vel på fullt alvor mene at man tar bedre bilder i dag enn for 20 år siden. Selv jakter jeg på det ultimate normal-objektiv for å riste av meg den latskapen jeg har lagt meg til i senere år. Personlig synes jeg lidenskapelige entusiaster foretok bedre komposisjoner i gamle dager.

 

Robert Capa sa en gang at hvis bildene dine ikke er gode nok, er du ikke nær nok. Kanskje det var grunnen til at han var den første vestlige som falt i Korea-krigen. Han tråkket på en land-mine i 1950. Hvis du ikke skal fotografere i minefelt tror jeg hans råd er et godt råd å følge.

 

Glem ideen om å dekke inn absolutt alle brennvidde-områder. Det er helt unødvendig. Det manglende brennvidde-området er som sagt marginalt.

 

Ellers er jeg enig med de som hevder at en såkalt super-zoom har ingenting å gjøre på så fantastiske kamera-hus som Nikon D200 og Canon Eos 5D. Hvis argumentet er røff pressebruk bør man heller satse på et brukt hus i klassen D1 eller Eos 1D, ikke et kunstfoto-kamera som D200.

[Teleskopos]

Frem til 1990-tallet brukte nesten alle proffer utelukkende fast-optikk. Selv begynte jeg ikke å bruke zoom før for 10 år siden. Ingen vil vel på fullt alvor mene at man tar bedre bilder i dag enn for 20 år siden. Selv jakter jeg på det ultimate normal-objektiv for å riste av meg den latskapen jeg har lagt meg til i senere år. Personlig synes jeg lidenskapelige entusiaster foretok bedre komposisjoner i gamle dager.

 

[...]

 

Glem ideen om å dekke inn absolutt alle brennvidde-områder.

 

Jeg har 1 - én eneste zoom. Resten er fastoptikk. Fastoptikken er skarpere, mer kontrastrik, og dersom man ser på hva man må betale for zoomoptikk som nærmer seg den beste fastoptikken i kvalitet er det ingen som helst tvil om at man også får klart mer igjen for pengene med fastobjektiver.

 

I det hele tatt er jeg hjertelig enig med "forutgående taler," og jeg mener selv at man i regelen tar bedre bilder med mer gjennomtenkte komposisjoner dersom man bruker (god) fastoptikk i stedet for å stole på at zoomoptikk nærmest skal gjøre arbeidet for fotografen.

 

Faktisk vil jeg gå så langt som til å hevde at selve /konseptet/ bak zoomoptikk bygger på en feilslutning: Det er ikke slik at optikken eller kameraet skal gjøre det "lett" å ta bilder. Skal man ta /gode/ bilder krever det gjennomtenkning og forståelse. En slik forståelse er det mye lettere å oppnå og benytte seg av hvis man aktivt bruker sin kropp for å posisjonere seg i forhold til motivet. Dette står i sterk motstrid til idéen bak zoomobjektiver, som er at fotografering skal gjøres så "lett" som mulig med minst mulig tankearbeid for fotografen. Med faste brennvidder vil fotografen naturlig og hele tiden tenke komposisjon for å fylle formatet best mulig og plassere motivet mest mulig effektfullt. Har man da valgt både kamerahus og optikk av den mer "proffe" typen med gode ytelser og funksjonalitet og ikke for lav vekt, har man de beste muligheter for å lære seg til å ta gode bilder.

 

For all del, zoomoptikk kan være et funksjonelt tillegg til de faste brennviddene, men jeg er blitt mer og mer klar over at jeg liker meg best med en fast brennvidde på kameraet.

[PMnormal]

Takk og pris at det fortsatt finnes fotografer som tar det ferdige resultat og bildets innhold på alvor. Glad for støtten (regnet med en storm av kjeft fra alle de som tenker omvendt). Selv om jeg også har blitt latere med årene, prøver jeg fremdeles å velge brennvidde som passer motivet, for så å bevege meg rundt motivet til jeg finner rett utsnitt. Slik, og på ingen annen måte, foretas en skikkelig komposisjon. Hvis man ikke vet om det er en kort tele eller en vidvinkel som passer til motivet (dof, komprimering, fortegning etc) blir resultatet til slutt prisgitt tilfeldigheter. Da kan man si at det er kamera, og ikke fotografen, som tar bildet, slik du skriver.

 

Personlig har jeg en forkjærlighet for normalen (se brukernavn, he he). Derfor klarer jeg meg godt med to-øyd slr innen mellomformat. Når økonomien tillater det (eller brukt-utvalget blir stort nok) kjøper jeg nok Sigmas 30mm. Skulle ønske Canon eller noen andre ville svare på konkurransen med en rimeligere 30mm 1,8/2,0/2,8. Ser ut som om flere og flere unge fotografer får sansen for å ta bilder på samme måte som deres fedre og bestefedre. Etter å ha lest dette forumet en stund, virker det som om det finnes et stort marked der ute for slik optikk.

[SNratio]

Takk og pris at det fortsatt finnes fotografer som tar det ferdige resultat og bildets innhold på alvor. Glad for støtten (regnet med en storm av kjeft fra alle de som tenker omvendt).

5324968[/snapback]

De som tenker omvendt, er kanskje litt for late til å kjefte så mye også? Jeg er iallfall helt enig med deg, med det lille forbeholdet at til noen typer reportasje, kan zooming være greit og iblant bortimot nødvendig. (Når en ikke KAN flytte på seg noe særlig f.eks.) Men det er jo egentlig bare en ganske smal sjanger, og for å utnytte potensialet i et D200, er en serie med lyssterke fastbrennvidder det beste å begynne med. Jeg opplever akkurat det samme med D50, til min overraskelse. Min gamle, manuelle 35mm f/2.0-Nikkor er blitt et spennende normalobjektiv på den.

[Herr Brun]

Jeg må bare gi min fulle støtte. Har begynt å leke meg med min bestefars gamle pentax, og den har en 35-105mm zoom og en 50mm 1.4. Jeg har brukt førstnevnte en gang, og det var fordi jeg ikke visste om det andre objektivet

På mitt digitale kompaktkamera, som blir brukt til det meste egentlig (er veldig mye mer praktisk, slipper fremkalling osv.), så zoomer jeg aldri. Hender jeg skifter brennvidde, men den holder seg enten på full tele eller full vidvinkel.

 

Det å ta konsertbilder eller sportsbilder kan være slitsomt uten zoom da, hvis man ikke er journalist med pressekort. Det er til gjengjeld det eneste jeg kommer på.

Endret 23. desember 2005 av Herr Brun

[PMnormal]

Helt riktig at en zoom av og til er nødvendig. Har selv en zoom som standard-objektiv. I nøden spiser fanden fluer, og av og til betyr en bestemt brennvidde forskjellen på bilde eller ikke bilde. Samme argument kan brukes for å anvende 3200 iso. Ville ikke vært helt uten zoom, og kommer nok til å kjøpe flere zoomer i fremtiden også. Helt dogmatisk er jeg ikke, men synes man ofte blir litt ukritisk til hvilken brennvidde man anvender når zoomen står fast montert på huset.

 

Denne diskusjonen har gjort meg i godt humør. Hadde regnet med en storm av kritikk på mine litt fornærmende meninger, men den gang ei. Som jeg skrev tidligere ser det ut til at dslr-generasjonen utvikler seg til å bli mer bevisst på det de gjør enn den forrige Eos-generasjonen var. Bravo! Slike diskusjoner som dette har vi alle godt av, i steden for å krangle om hvilke merker og brennvidder som er best. Dette skjærer inn til beinet i selve temaet fotografi. Hvilke pedagogiske valg gjør vi for å utvikle oss som fotografer? Flere enn meg ser ut til å være "på rett spor" her.

 

Til du som har tatt over fars gamle Pentax. Er du klar over hvilken perle du har? Pentax SMC 50/1,4 er en av de største klassikerene i japansk kamerahistorie. Motefotografene i Chelsea hadde to favoritt slr-hus på '60-tallet; Nikon F og Pentax Spotmatic. Standardglasset på Spotmatic'en var 50/1,4. Det var den første serien m multi-coating (Pentax var først med det), og 50/1,4 er regnet som et av de beste småbilde-glassene som noensinne er produsert. Det tilhører den eksklusive klassen objektiver som har et kult-renome, i likhet med Nikkor 105/2,5. Dette objektivet er så godt at jeg ville vurdere Pentax når du skal kjøpe dslr. Det vil også fungere greit på et Eos-kamera med adapter.

Fant en gang en Spotmatic med det glasset på Daae Foto i Bergen for 800,- Gråter blod hver gang jeg tenker på at jeg brukte de pengene på mat og øl i steden. Ta godt vare på det. Hverken Nikon eller Canon har produsert noe bedre, sett bort fra Nikkor 50/1,2 (ca 10.000,-) og Canon 50/1,0 (over 50.000,-).

 

Over til noe som ikke er helt off-topic, ff vs dx:

Har nevnt i flere tråder at jeg elsker min gamle Nikkor 105/2,5. Bruktprisene på disse gamle objektivene med manuell fokus er veldig lav, og kontrast-egenskapene på denne gamle klassikeren er som skapt for dslr. I likhet med Leicas optikk er den kraftige kontrasten eneste kritikk som er blitt ytret siden den kom i 1960.

På dagens dslr er nettop mangel på kontrast-rike objektiver blitt problemet, spesiellt for ff. Vil hevde at Nikkor 105/2,5 er det ideelle portrett-objektivet til Eos 5, spesiellt siden det faktisk gir best bilder på full åpning. Faktisk er det et problem at det blir for avslørende skarpt når du blender ned (!). Det var en som nevnte at Zeiss Distagon 21mm er ideell til Eos 5. Sikkert riktig, og det er ikke helt umulig å skaffe heller. Voigtländer lager et kamerahus m skrufatning til fotografer som vil bruke de fine objektivene sine på et moderne hus. Når det finnes et marked for slikt, må det også finnes slike objektiver til salgs. I USA finnes det et stort bruktmarked for slike ting, og en kveld på e-bay bør kunne vise resultater for de interesserte. Merk deg at slike ting ofte er dyrere over dammen enn her i Europa, så vær kritisk til prising. Det finnes bare noen få butikker i Europa som har peiling på og selger slike. I København finnes det en butikk med stort utvalg, men også i Norge finnes en hygglelig sjappe som heter Antonio Stasi Classic Camera. Ring til Stasi og ta en prat med ham, eller stikk innom når du er i Bergen. Han holder til i Lille Øvregate. Grei italiener som kan gi deg gode råd om hva som er lurt å investere i. I tillegg bør det nevnes at han generellt er rimeligere enn de store butikkene i Oslo. Kjøpte min Rollei 35b av han for 1000,- Samme kamera kostet samtidig 1500,- på Oslo Kameraservice.

Endret 23. desember 2005 av PMnormal

[Herr Brun]

Jeg er usikker på om det faktisk er det objektivet du snakker om egentlig. Det er nemlig ikke SÅ gammelt, midten av 80-tallet tenker jeg. Er ikke autofokus på det i alle fall. Jeg har ikke kameraet her, men skal sjekke snarest mulig.

[Herr Brun]

Det blir nok pentax dslr på meg. Kommer ikke til å kjøpe før om et halvt år, ettersom jeg kommer til å være svært opptatt det kommende året, men jeg gleder meg allerede.

Jeg bor forøvrig i frankrike også, og her ligger pentaxene (som eneste merket) en hel del lavere enn i Norge.

*avslutte diskusjonen* Beklager for off-topic!

[Dotten]

Denne tråden er splittet ut fra denne:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=498513

 

PMnormal kan endre topic etter eget bestebefinnende

[PMnormal]

"Jeg er usikker på om det faktisk er det objektivet du snakker om egentlig. Det er nemlig ikke SÅ gammelt, midten av 80-tallet tenker jeg. Er ikke autofokus på det i alle fall. Jeg har ikke kameraet her, men skal sjekke snarest mulig."

 

Joda, det er samme objektivet, bare i en nyere versjon med Pentax K-fatning i steden for 42mm skru-fatning. Det gjør bare at ditt eksemplar er enda mer anvendelig, siden du ikke trenger adapter for å bruke det på Pentax dslr. Arrester meg hvis jeg tar feil, men så vidt meg bekjent kan det brukes på 'ist-serien med full funksjonalitet. Det vil si at du kan måle lys uten å måtte blende ned, slik du må hvis du vil bruke det på Eos 20D.

 

Når man i tillegg tar med i beregningen at Pentax 'ist har klassens største og lyseste prismehus, blir ikke den manuelle fokusen noe stort problem. Pentax dslr-hus er desverre sørgelig undervurdert og oversett i markedet. Dette er kamera-hus som leverer samme høye billedkvalitet som Eos 350D, Nikon D50/D70. Det er utstyrt med samme dDX-sensor fra Sony som også Nikon, Minolta, ja til og med Epson bruker.

 

Kanskje du hører til dem som tror de vinner billedkvalitet med de to ekstra mp som Canons CMOS gir? Det er ikke så enkelt. Husk at det du vinner på mp taper du på detalj-rikdom. DX-sensoren fra Sony er kapabel til å gjengi mer detaljer i skyggeområder enn Canons 8mp CMOS. Det er nok grunnen til at Epson valgte den sensoren i RD-1, som er laget for å gi eiere av Leitz-optikk et digitalt alternativ til sine fine M-linser.

 

Selv valgte jeg Eos 20D, selv om jeg ikke var overbevist om at det var det rette for meg. Et valg må man jo ta, og jeg har vært fornøyd med min trofaste Canon siden. I ditt tilfelle ville jeg valgt Pentax 'ist. Jeg hadde gammel Nikkor-optikk, som passer utmerket med Eos 20D. Pentax analoge slr var utrolig populære i Norge på '80-tallet, så tilbudet av brukt optikk til det systemet er stort (og rimelig!). Canons 50/1,4 koster over 3000,- Din Pentax anser jeg for å være bedre, faktisk.

Endret 24. desember 2005 av PMnormal