Hva betyr formfrihet? ( jus )

[asad]

Klarer ikke finne et definerende begrep i boka mi... noen som har peiling?

[PlatinumFlyer]

Sammenheng? Kan høre med to advokater i stuen her om ønskelig.

[asad]

ojoj. konge. vel. Formmangler, i kontraktsammenheng. Har en slide der det står "husk hovedregel om Formfrihet".

 

supert hvis du hører med dem.

[PlatinumFlyer]

Ingen av dem kjente noe til det som noe begrep... formfrihet kan være mye, men generelt sett er det jo en frihet, enten det gjelder formen til en kontrakt eller et testamente... Min far gikk ut med laudable karakterer og foreleser til tider på Universitet i Oslo, men formfrihet var ikke noe begrep som sa han så forferdlig mye...

[asad]

ok.takk. Det er kanskje ikke så viktig da. Får eventuelt lete litt mer nøye imorgen.

[PlatinumFlyer]

Spørs som sagt veldig på sammenhengen...

[Snillingen]

Er dette en definisjon som passer?

 

 

www.arkivrad.no/foredrag/2002/amunderiksen.ppt

 

Edtt: se fjerde side

Endret 10. desember 2005 av Snillingen

[asad]

Er dette en definisjon som passer?

 

 

www.arkivrad.no/foredrag/2002/amunderiksen.ppt

 

Edtt: se fjerde side

5278808[/snapback]

 

Ja, det var AKKURATT det jeg var ute etter. takk for linken!

[Jarmo]

http://www.google.com/search?sourceid=navc...en&q=formfrihet

[asad]

http://www.google.com/search?sourceid=navc...en&q=formfrihet 

5279001[/snapback]

 

heh. Jeg sjekka vel alle linkene utenom pdf`en^^

[KVTL]

Formfrihet betyr at man kan bruke hvilken form man vil, det betyr at det kan være muntlig, skriftlig, ved hjelp av nikking, ved passivitet, sms, ved blunking, + mye mer. Det trenger altså ikke inngis i en bestemt form.

 

Et godt eksempel her er avtaler, de fleste avtaler er like bindende uansett åssen man inngår de.

dem.

 

Tilfeller hvor man krever form:

 

Ektepakt, leieavtaler kan kreves skriftlig, arbeidsavtaler, testament (med min dre det foreligger grunner til at man kan bruke muntlig testament som er en form for nødtestament) etc.

Kort oppsumert: Ved formfrihet er man ikke bundet av et bestemt oppsett.

[asad]

Formfrihet betyr at man kan bruke hvilken form man vil, det betyr at det kan være muntlig, skriftlig, ved hjelp av nikking, ved passivitet, sms, ved blunking, + mye mer. Det trenger altså ikke inngis i en bestemt form.

 

Et godt eksempel her er avtaler, de fleste avtaler er like bindende uansett åssen man inngår de.

dem.

 

Tilfeller hvor man krever form:

 

Ektepakt, leieavtaler kan kreves skriftlig, arbeidsavtaler, testament (med min dre det foreligger grunner til at man kan bruke muntlig testament som er en form for nødtestament) etc.

Kort oppsumert: Ved formfrihet er man ikke bundet av et bestemt oppsett.

5280214[/snapback]

 

Den forklaringen var bedre mer forståelig enn den i pdf`en, blir lettere å huske. takk!

[thomasr]

Det er greit å også huske på at formfriheten har visse begrensninger; for eksempel vil det ved kjøp av fast eiendom, dyre biler eller lignende være nærmest en selvfølge å inngå en skriftlig kontrakt, og i disse tilfellene vil mangelen på kontrakt være et sterkt indisium for at avtale ikke er inngått.

 

Også verdt å bemerke er at passivitet i de fleste tilfeller ikke er bindende, unntakene finner du i lovteksten.

[asad]

flere hadde peiling på jus her enn jeg hadde trodd. gode tips, thanks.

[KVTL]

Også verdt å bemerke er at passivitet i de fleste tilfeller ikke er bindende, unntakene finner du i lovteksten.

5280406[/snapback]

 

Her må jeg nok dessverre arrestere deg, det er direkte feil. Gode eksempler på at passivitet binder: (og som ikke står i lov)

 

At man ikke reklamerer i tide, da oppgir man stilltiende sin rett.

 

At man ikke protesterer mot at naboen bygger en garasje halv meter inn på egen grunn.

 

Et eksempel i rettspraksis på at passivitet binder er Rt. 2000 s. 1279 også kjent som PEAB dommen: Her hadde innbyder vært passiv overfor et brev som anbyder hadde sendt angående en økning i pris hvis de måtte jobbe i ferien.

[thomasr]

La meg sitere Gundersen & Brudvik, Jus for Økonomer; «Selv uten lovhjemmel er det sikker rett at situasjonen kan ligge slik an at tilbyderen må kunne tolke taushet som aksept. Men det må alltid foreligge en spesiell omstendighet...»

(Min uthevning)

 

Jeg burde i stedet for «i de fleste tilfeller» ha skrevet «i utgangspunktet», da det i utgangspunktet ikke vil foreligge spesielle omstendigheter som tilsier at passivitet kan tolkes som aksept. Ellers berettiget kritikk.

[asad]

Jeg skjønner poenget. Men, har et spørsmål til når dere er så godt igang.

 

sliter igjen med å finne det i boka.

 

Når det gjelder Rettskildeprinsipper, hva er forskjellen mellom:

 

egenvekt og relativ vekt. Det er snakk om vekt på en slutning.

begynner å få litt noia før eksamen

[KVTL]

Vel, når jeg leste til jus eksamen i høst så brukte jeg Boe i rettskildelæren. Han opererer med henholdsvis generell vekt (samme som relativ vekt) og spesiell vekt (samme som egenvekt).

 

Relativ/ generell vekt er:

Det er kort fortalt hvilke faktorer som trekker i motsatt retning.

 

Faktorene høyt på relevanslista teller mer enn de som er under.

 

Egenvekt/spesiell vekt:

 

Hvor sterkt hver faktor trekker i en retning.

 

Hvilke særtrekk det er ved hver faktor, hvor klar den er, grundig den er etc.

 

Du må huske på at det er snakk om vekting av faktorene i det Boe kaller relevanslista som er rettskildefaktorer.

 

Hvis du ikke vet hva rettskildefaktor er så er dette lista:

 

1. Lovtekst.

2. Lovens forarbeid, etterarbeid og formål.

3. Rettspraksis

4. Annen mynjdighetspraksis.

5. Menneskerettigheter og annen folkerett.

6. EØS- / EF-rett

7. Rettsoppfatninger.

8. Reelle hensyn. (En skikkelig grønnsakssuppe )

 

Håper dette fiokk det til å løsne litt. Var ihvertfall det jeg fikk ut av Boe når jeg leste han. Lykke til da med eksamen

[asad]

Tusen takk. leste dette akk i tide. skal legge meg nå.hehe. igjen, takker så mye!