Gå til innhold
Trenger du hjelp med internett og nettverk? Still spørsmål her ×

Skoleoppgave: Artikkel om ARPANET


Anbefalte innlegg

Hehe... Vet ikke helt om den hører hjemme her, men det handler i alle fall om Internett.

 

Her er en skoleartikkel jeg har skrevet, og som skal leveres i morgen... Noen som har noen tilbakemeldinger så fyr løs!

 

 

 

 

 

ARPANET – Et barn av den kalde krigen?

 

ARPANET er forgjengeren til Internett. Det er en kjent teori at prosjektet ARPANET ble startet opp av det amerikanske forsvarsdepartementet for å ha et kommunikasjonsverktøy som ville fungere ved et mulig atomangrep. Det at arbeidet med ARPANET ble startet opp midt under den kalde krigen og dens våpenkappløp gir denne teorien større troverdighet, men var det virkelig slik det var? Vi skal ta en titt på sammenhengen mellom utviklingen av ARPANET og den kalde krigen. Og for å gjøre det må vi først se den historiske utviklingen:

 

1792

Mellom Paris og Lille i Frankrike settes det opp noe som heter ”Semaphore lines”. Det vil si et nettverk av signalstasjoner mellom de to byene som ved hjelp av spesielle, kodede signaler raskt kan bringe beskjeder over lange avstander. Dette minner mye om slik vi kjenner Internettet i dag. En har en sender og en har flere punkter enn må passere for å nå mottaker. Beskjedene er pakket (altså delt opp) og er krypterte.

 

1945

Russiske soldater inntar Berlin og den andre verdenskrig er over. Gjennom møter i Jalta og Potsdam dette året ble stormaktene enige om hva som skulle gjøres for å bygge opp verdenssamfunnet, og spesielt Tyskland. FN blir opprettet og Trygve Lie som var generalsekretær i FN på den tiden har senere fortalt at en allerede i de første møtene i sikkerhetsrådet kunne se gnisningene mellom USA og Sovjetunionen. Kontrollområder i nasjonen Tyskland ble også fordelt og dette ble det som dannet utgangspunktet for det vi kjenner som jernteppet. Den kalde krigen var i gang.

Den kalde krigen var et race mellom to stormakter. Ønsket for begge var å spre sin ideologi til resten av verden og virkemidlene var derfor mange. Militær makt, politisk styresett, økonomisk ideologi. Teknologiske nyvinninger som reiser i verdensrommet, satellitter og bruk av datamaskiner ble også veldig viktig da dette var en glimrende mulighet for å vise sitt samfunns overlegenhet på. Samtidig som teknologien kunne videreutvikles til å fungere i militær sammenheng.

 

4. oktober 1957

Sovjetunionen skyter opp Sputnik 1. Sputnik veide 83 kilo og hadde to radiosendere (20 og 40 MHz). Analysene av radiosignalene ble benyttet til å samle informasjon om blant annet temperatur og trykk. Sputnik er forøvrig et russisk begrep som betyr ”satellitt” eller ”felles reisende”.

Oppskytningen sjokkerte USA og resten av vesten. Sovjetunionen hadde bevist at de hadde teknologi som raskt kunne videreutvikles i militær sammenheng og dette fryktet spesielt amerikanerne. USA satte i gang strakstiltak for å utligne det teknologiske forspranget Sovjetunionen hadde fått. USA oppretter blant annet The National Aeronautics and Space Administration (NASA) og Advanced Research Projects Agency (ARPA). Samtidig oppretter de noe som senere blir kjent som ”New Math”: En ny måte å lære bort matematikk på i skolen med mål om å utdanne flere ingeniører og få flere til å velge vitenskapelig utdanning.

 

Februar 1958

Advanced Research Projects Agency (ARPA) blir opprettet. Byrået ble opprettet ene og alene på grunn av Sovjetunionens suksess med Sputnik 1. ARPA skulle blant annet finne svar på mulighetene for å kunne beskytte seg mot et atomangrep på generelt basis.

 

1961

Leonard Kleinrock publiserer en teori om at data som skal sendes over nettverk bør deles opp i flere mindre pakker og sendes hver for seg over et nettverk og dermed ikke som en helhet.

 

August 1962

J.C.R Licklider som var ansatt i Bolt, Beranek and Newman (BBN) presenterte flere ideer om hvordan brukere seg i mellom kunne kommunisere ved hjelp av datamaskinen. Ideene om et verdensomfavnende nettverk var allerede tilstede og konseptets navn bar tydelig preg av det: ”Galactic Network”. Konseptet innebar ideer om nesten alt Internett er i dag.

 

Oktober 1962

Licklider blir utnevnt ”Head og the Behavioral Siences and Command and Control programs” ved ARPA. ”Galactic Network” konseptet lå urørt i en periode. Men Licklider klarte og overbeviste både Ivan Sutherland og Bob Taylor om at det var et viktig konsept før han selv forlot ARPA i 1964.

 

Et bevis på det er at Taylor brake konseptet videre. Han og ARPA ville at ARPA-sponsede forskere på forskjellige steder i USA skulle få muligheten til raskt å få vise resultater de hadde kommet frem til via datamaskinene ARPA hadde utstyrt de med. Taylor hadde lyktes med å få koblet tre av disse maskinene opp mot terminaler han hadde på sitt eget kontor i Washington. De tre som var koblet opp mot Taylors terminaler var:

- System Development Corporation, verdens første software-firma, i Santa Monica.

- Project Genie, et forskningsprosjekt rundt datamaskiner ved Universitetet i California.

- Multics ved Massachusetts Institute of Technology (MIT)

 

Taylor har senere fortalt at problemet med dette nettverket var at han var nødt til å sitte på forskjellige terminaler for å snakke med hver enkelt av de tre som var koblet til terminalene hans. Han hadde ikke muligheten til å snakke med alle tre på samme terminal. Når Taylor så dette problemet, trakk han raskt konklusjonen om at det ville vært mye enklere dersom en hadde en maskin som kunne koble seg opp mot alle som var koblet til samme nettverk. Og det ble dermed en ide Taylor dro med seg inn i utviklingen av ARPANET.

 

August 1964

Paul Baran ved Rand Corporation ga ut en rapport på oppdrag fra det amerikanske flyvåpenet. Flyvåpenet ønsket svar på om det var mulig å bygge et nettverk som ikke hadde noen kritiske punkter. Et nettverk som ville ”overleve” selv om store deler av nettverket var slått ut av forskjellige årsaker. Nettverket var derfor et pakkebasert nettverk som sendte hver av pakkene i den raskest tilgjengelige ”ruten” så lå tilgjengelig. Dessverre fulgte ikke flyvåpenet opp resultatene i rapporten, og rapporten ble glemt helt til pakkebaserte nettverk igjen ble aktuelt et par år senere.

 

1966

I Storbritannia har Donald Davis og hans kollegaer i National Physical Laboratories (NPL) uavhengig av arbeidet med ARPANET og Baul Barans arbeid med pakkebaserte nettverk utviklet en britisk versjon av ARPANET. En person i det britiske forsvarsdepartementet informerer Davis om arbeidet Paul Baron har gjort for RAND i omtrent samme periode.

 

Mot slutten av 1966

For å lede ARPANET som nå var et offisielt prosjekt i ARPA brakte Taylor inn Larry Roberts fra MIT Lincoln Laboratory. Roberts hadde blitt overbevist av Kleinrocks pakketeori når han hadde forsøkt å overføre data fra arbeidsplassen ved Lincoln Laboratory til System Development Corporations Q-32 ved hjelp av en direkte telefonlinje som sendte all informasjonen uten å bruke pakker. Dette var en erfaring Roberts brakte med seg inn i arbeidet med ARPANET når han startet å arbeide der. En av de første konseptene Roberts hadde for ARPANET innebar å bruke de eksisterende telefonlinjene for å danne nettverket.

 

Tidlig i 1967

ARPA presenterte i et møte ved Universitetet i Michigan i Ann Arbor sine ideer rundt datanettverk. Mange av deltakerne var svært lite begeistret for at maskinene skulle være koblet direkte opp mot hverandre uten mellomledd. Men det dukket opp flere ideer ved møtet. Wesley Clark la frem en i de om å bruke separate små datamaskiner for å ta seg av kommunikasjonen maskinene i mellom. De små maskinene ville igjen bli koblet til selve hovedmaskinen. Dette førte til at hovedmaskinene slapp arbeidet med å kjøre nettverket.

Utviklerne av ARPANET fikk mange gode ideer ut av møtet i Michigan og Clarks ide var en av flere som ble brakt videre i utviklingen av nettverket.

Gjennom sommeren 1967 holdt ARPA flere arbeidsgruppemøter som hver fokuserte på en spesifikk teknisk problemstilling.

 

I oktober 1969 var det et nytt møte, i Gatlinburg i Tennessee. Der presenterte Roberts planen for hvordan ARPANET skulle fungere. På møtet var det flere som presenterte ideer. En som presenterte sitt arbeid var Roger Scantlebury, som kom fra på vegne av NPL. Scantlebury presenterte ideen om at informasjonen sendt over nettverk skulle være delt inn i pakker. Og at enhver pakke tok den raskest mulige veien gjennom nettverket. Roberts møter Scantlebury og Davis etter møtet og de finner ut at Kleinrock arbeid, Barans arbeid ved RAND og arbeidet ved NPL vedrørende pakkebaserte nettverk var slående like og at de utrolig nok hadde blitt utviklet uavhengig av hverandre.

 

Sommer 1968

En komplett plan for ARPANET var nå forberedt og kontakt med potensielle kjøpere ble gjort. Kontrakten gikk til slutt til BBN den 7. April 1969. BBN fulgte planene som ARPA hadde utarbeidet veldig tett. ARPANET besto i starten av fire noder. De var installert ved Universitetet i California, Stanford Research Institute’s Augmentation Research Center, Universitetet i California Santa Barbara og den Grafiske Avdelingen ved Universitetet i Utah.

Den første ARPANET-linken oppsto 21. november 1969 mellom Universitet i California og Stanford Research Institute. 5. desember 1969 var hele 4-node nettverket oppkoblet.

 

Mars 1970

ARPANET vokser og BBN ble koblet opp til nettverket. Deretter vokste nettverket raskt. 9 var koblet til i juni 1970 og 13 i desember samme år. 40 var koblet til i september 1973. På dette tidspunktet var det opprettet link via satellitt over Stillehavet og Atlanterhavet til henholdsvis Hawaii og Norge (Kjeller). Fra Norge ble det opprettet en link videre til London.

 

1972

Ray Tomlinsom fra BBN fant opp e-post.

 

1973

Spesifikasjonene til FTP, File Transfer Protocol, hadde blitt definert og implementert, noe som tillot filoverføring over ARPANET. På dette tidspunktet var 75% av ARPANETs trafikk e-post.

 

1981

ARPA så etter et annet byrå til å styre nettverket. ARPANET falt ikke lenger innenfor ARPAs arbeidsområde som var avanserte forskningsprosjekter og ikke drifting av et kommunikasjonsverktøy. ARPANET ble flyttet over Defence Communications Agency, og var dermed fortsatt en del av det amerikanske forsvarsdepartementet.

 

1983

TCP/IP erstattet NCP som hovedprotokollen for ARPANET, og ARPANET ble dermed kun et komponent av det store Internettet.

 

1984

Det amerikanske militærets bruk av ARPANET avsluttes og militæret oppretter sitt eget separate nettverk, MILNET.

 

1990

ARPANET legges ned. ARPANET har vært i drift i ca. 20 år og vokst fra 4 til ca. 300.000 noder. Herfra tar det vi kjenner som Internett over.

 

Aldri ment som beskyttelse ved atomangrep

Den historiske utviklingen viser at det aldri var ARPAs hensikt at ARPANET skulle være robust nok til å tåle et atomangrep. At nettverket har blitt det er en helt annen historie. Grunnprinsippene for ARPANET var at en på raskest mulig måte skulle kunne overføre data fra en maskin til en annen. Grunnen til at en skulle benytte pakkebaserte overføringsmetoder som ikke gikk fra en hovedsentral eller via en direkte dedikert linje mellom sender og mottaker er enkel. Overføring ved hjelp av pakker fra hver enkelt maskin førte til at så vel hastigheten på overføringen gikk raskere samtidig som det var en mye større sjanse for at en som mottaker ville motta alle data en skulle. En ville ikke være avhengig av at alle maskinene i nettverket fungerte, da en pakke kunne ta hvilken som helst ”vei” gjennom nettverket for å nå mottakeren. Samtidig ville ikke alle maskinene i nettverket være avhengig av at en sentral maskin fungerte. Dette gjorde at nettverket ARPANET ble raskere, mer brukervennlig og mye mer stabilt enn det ellers ville vært. Og det, ene og alene er grunnen til at ARPANET var satt opp slik det var. Det var altså ikke en del av et forsvarsprogram ved atomangrep.

 

Men at ARPANET som et nettverk ville kunne overleve et atomangrep stemmer nok. Det er Paul Barnas arbeid ved RAID for det amerikanske luftforsvaret et eksempel på. Paul Baran arbeidet med nettopp et slikt nettverk på oppdrag fra luftforsvaret. Et pakkebasert nettverk som ville kunne sende krypterte beskjeder innad i luftforsvaret selv om store deler av nettverket hadde falt ut. Resultatene Baran og RAID fikk var fantastiske, men luftforsvaret gikk aldri videre med planene om et slikt nettverk. Men dette viser igjen hvor sannsynlig det virker at ARPANET ble dannet ut fra nettopp et slikt utgangspunkt. Og det er kilder som forteller historien fra denne RAID rapporten som mest sannsynlig har dannet grunnlaget for de fleste artikler som sier at ARPANET var et slikt nettverk. Men bare for å avkrefte det enda en gang, og for samtidig å unngå at denne artikkelen blir en av de som kan føre til mer usannhet: Barans arbeid var uavhengig av arbeidet med ARPANET. Det var faktisk bare en ren tilfeldighet at tre personer (Kleinrock, Baran og Davis) uavhengig av hverandre hadde utarbeidet tilnærmet samme ide om hva som ville være den beste løsningen for overføring av data i et nettverk.

 

Så nå har vi avkreftet denne myten. Men et annet spennende spørsmål stiller seg. Ville Internett vært det det er i dag hvis det ikke var for den kalde krigen?

Det er et svært vanskelig spørsmål å svare på ettersom det er svært vanskelig å forutsi hva som hadde skjedd dersom vi ikke hadde hatt konflikten som den kalde krigen var. Men noe er i alle fall helt sikkert. Dersom det ikke hadde vært noen kald krig så ville ikke USA spyttet inn så store pengesummer i forskning og utvikling av teknologiske verktøy. Det er det overhode ingen tvil om. Det var Sovjetunionens oppstart av Sputnikprosjektet som fikk USA til å starte blant annet NASA og ARPA. Så det er ikke sikkert ARPANET hadde slått igjennom som det gjorde om det ikke hadde vært for midlene som USAs regjering hadde gitt.

I Storbritannia jobbet som tidligere nevnt NPL med et nettverksystem mye likt ARPANET. På 70-tallet utviklet NPL først Mark I og deretter Mark II. De var i bruk frem til 1986 men hadde ikke midler til å kunne bli like store som ARPANET, så at kanskje disse ville slått igjennom i stedet for ARPANET er jo en mulighet. Men at vi selv uten den kalde krigen ville hatt Internett, eller i alle fall noe tilsvarende i dag er jeg overbevist om. Det er jo flere eksempler som vil støtte en slik påstand. Det at tre byråer/firmaer uavhengig av hverandre tilsynelatende utarbeidet ganske like løsninger for et globalt nettverk er et eksempel på at denne teknologien kun ventet på å bli oppdaget. Et annet eksempel er det at mye at utviklingen mot det vi kjenner som Internett har foregått før og etter den kritiske delen av den kalde krigen. Som for eksempel signalstasjoner på slutten av 1700-tallet i Frankrike og TCP/IP tidlig på 80-tallet.

 

Så selv om ARPANET ikke er et resultatet av forsvarsstrategisk arbeid ved den kalde krigen så er nettverket et barn av den kalde krigen. ARPA, og dermed også ARPANET, ville bli startet dersom det ikke hadde vært for nettopp konfrontasjonene mellom Sovjetunionen og USA.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Sånn rent innholdsmessig er det jo korrekt, men:

 

Det virker som avskrift av noe - har du i det hele tatt reflektert noe særlig over hva ARPANET egentlig går ut på, skjønt stoffet for deretter å vinkle det slik du oppfatter det? Det hele mangler struktur - du har bare ramset opp en hel rekke hendelser og tidspunkt, uten noe særlig gjennomtenking. Stikkordet er EGENREFLEKSJON.

 

Det er mange setninger her som rett og slett virker som direkte oversettelser fra engelsk - og det er jo ikke særlig heldig. Språket faller ikke naturlig, på en måte.

 

Du får nok en 3-4 dersom du går på ungdomsskolen, 3 går du på VGS - går du på høyskole/universitet holder det til en sterk E.

Lenke til kommentar
hadde gitt karakter 3- på den, ikke noe bra

5261581[/snapback]

Hva med og komme med litt kontruktiv kritikk?

 

Forøvring virker oppgaven grei, synes introen kunne vært litt mer innholdsrik og bedre forklart. Du må tenkte på hvem som skal lese denne, i ditt tilfelle er det sikkert din lærer, som har 0 peiling på pc? Derfor bør du skrive slikt av mottaker forstår, ikke alle skjønner forkortelser og uttrykk i data verden. Lese bare fort over, og lærte mye nytt:) Ellers kan du passe på at du ikke gjenntar enkelt ord ofte f.eks

En har en sender og en har flere punkter enn må passere for å nå mottaker.

 

Ellers er jeg ikke helt sikkert på dette rundt oppdelinga rundt hva som skjedde da og da, men det skaper jo en viss oversikt.

 

Men lykke til! :)

Lenke til kommentar

Såklart har jeg reflektert over hva ARPANET er... Strukteren her handler om å vise sammenhengen mellom den kalde krigen og utviklingen av ARPANET. Kildene er både norske og engelske men ingenting av teksten er avskrift... Men rom for forbedring er det sikkert... Kan se litt på språket og kanskje sammenfatte den historiske oppramsingen litt...

Lenke til kommentar

Denne skulle nok ha hørt til under: Off-Topic, Skole.

 

Men den så vel grei ut, men som sagt: Det så ut som det var litt avskrift der ja, og jeg orket ikke å lese igjennom alt det:P

Men det gjør jo seff læreren så blir nok bra får du håpe=)

 

Kristian

Lenke til kommentar

Hmmm...

 

Det her ser på meg ut som ganske mye avskrift fra en eller annen kilde.

 

Norge har vært ganske delaktige her. synes du burde ha nevnt det med litt mer enn noen ord, men det er vel ikke en norsk artikkel du har kopiert! :p

 

Litt OT: Litt morro hvordan IPv4 ble innført... Var ikke så mange maskiner på nettet da, så de bare byttet over natten. Hadde vært spenstig hvis det hadde blitt gjort det samme med IPv6... :D

Lenke til kommentar

Hmm, ja litt seint å skrive noe nå, men la gå. Jeg synes artikkelen din bærer for mye preg av å være en leksikonartikkel, eller litt avskrift fra noe lignende. Om enn ikke direkte avskrift så i hvert fall en type formulering man finner av i slike. Det blir dessverre ganske kjedelig.

 

Altså synes jeg at hoveddelen har mangler. Innledningen og avslutningen er forsåvidt ikke så alt for gal. Hadde du på en måte beholdt den røde tråden fra innledningen og f.eks. fortsatt med de viktigste punktene i hoveddelen uten å ramse opp kronologisk, kunne det blitt ganske bra :) Det blir for mye oppramsning, du kunne med fordel ha kuttet ut mye der. Du kunne f.eks. i stedet lagt inn litt stikktitler rundt de viktigste historiske hendelsene og reflektert rundt disse.

 

Lett å si, jeg veit at det er verre å skrive noe selv. Men kun ment som konstruktiv kritikk.

 

edit: leif

Endret av Zenit
Lenke til kommentar

Jeg har skummet raskt igjennom. Vet ikke hvilke krav som stilles i oppgaven men her er hva jeg mener kunne forbedres.

 

Etter det jeg forstår er problemstillingen som skal besvares; Arpanet - Et barn av den kalde krigen.

 

Jeg mener at endel av literatur/teori (i ditt tilfellet en historisk oppramsing) ikke belyser det du ønsker å besvare. Vil i tillegg tro at det finnes mer litteratur som kan trekkes fram?

 

Du sier:

"Februar 1958

Advanced Research Projects Agency (ARPA) blir opprettet. Byrået ble opprettet ene og alene på grunn av Sovjetunionens suksess med Sputnik 1."

 

Hvis dette er fakta så besvarer vel dette i stor grad spørsmålet ditt? Det du fastslår her er vel noe som kunne vært interessant å diksutere/se nøyere på?

 

Jeg synes det er en god ting å referere til kilder, og ved avskrift merke dette.

 

I første avsnitt i drøftingen din hevder du at siden arpanet var raskt, brukervennlig og stabilt så var det ikke endel av forsvarsprogrammet. Jeg ser ingen automatikk i det. I det samme avsnittet beskriver du teknologien (i mine øyne noe upresist), teori bør adskilles fra selve drøftingen.

 

Jeg synes at du i noen tilfeller formulerer deg for bastant/upresist.

 

"Den historiske utviklingen viser at det aldri var ARPAs hensikt at ARPANET skulle være robust nok til å tåle et atomangrep" Hvordan viser den dette?

 

"Men at ARPANET som et nettverk ville kunne overleve et atomangrep stemmer nok." Hva gir deg grunn til å si dette?

 

Eks på unødvendig eller tungvindt formulering.

 

"Så nå har vi avkreftet denne myten."

 

"Men bare for å avkrefte det enda en gang, og for samtidig å unngå at denne artikkelen blir en av de som kan føre til mer usannhet: Barans arbeid var uavhengig av arbeidet med ARPANET"

 

"Men noe er i alle fall helt sikkert."

 

"Det er det overhode ingen tvil om."

 

I nest siste avsnitt utvider du problemstillingen til om vi hadde hatt internett uten den kalde krigen. Dette kunne vært problemstilling for oppgaven? Hvis det blir for vidt, vil det jo også være det når du omhandler tema på noen få linjer tilslutt i drøftingen. Hva var var årsakene til at storbritania satset på NPL?

 

Synes uansett det argumentet her er ganske godt (gitt at de ikke påvirket hverandre):

"Det at tre byråer/firmaer uavhengig av hverandre tilsynelatende utarbeidet ganske like løsninger for et globalt nettverk er et eksempel på at denne teknologien kun ventet på å bli oppdaget."

 

 

Seint nå ja, håper ikke jeg har skrevet for mye tull. Uansett ment som konstruktiv kritikk.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-t8fn5F
Her er en artikkel på wikipedia som er bedre forklart på bakgrunn og hensikten til arpanet. Ideen bak var at de hadde 3 nettverk som samarbeidet og hvis et at de skulle forsvinne i et atomangrep, ville de 2 som var tilbake fremdeles fortsettte å jobbe selv om et av de var borte.
Lenke til kommentar

Nei, det var overhode ikke hensikten i det hele tatt... Og hvor i alle dager fikk du det fra at det var tre nettverk?

 

Se litt lenger ned på siden du...

 

A common semi-myth about the ARPANET states that it was designed to be resistant to nuclear attack. The Internet Society writes about the merger of technical ideas that produced the ARPANET in A Brief History of the Internet, and states in a note:

It was from the RAND study that the false rumor started claiming that the ARPANET was somehow related to building a network resistant to nuclear war. This was never true of the ARPANET, only the unrelated (sic) RAND study on secure voice considered nuclear war. However, the later work on Internetting did emphasize robustness and survivability, including the capability to withstand losses of large portions of the underlying networks.

The myth that the ARPANET was built to withstand nuclear attacks however remains such a strong and apparently appealing idea - and of course "a good story" - that many people refuse to believe it is not true. However it is not, unless one means that these ideas influenced the ARPANET development by way of the RAND research papers. The ARPANET was designed to survive network losses, but the main reason was actually that the switching nodes and network links were not highly reliable, even without any nuclear attacks.

 

Veldig bra, du har sikkert ikke engang lest min artikkel siden du sier at atomangrepfaren var årsaken til at ARPANET ble startet... Allikevel presterer du å si at den artikkelen er bedre forklart... Ikke det at den ikke er det, men forstå ikke helt hvordan du kan si det uten å ha lest min...

 

Artikkelen er forøvrig oppdatert, og den ferdige utgaven kan leses her:

http://www.ia-stud.hiof.no/~henrikso/artikkel_arpanet.html

Endret av HenrikSolberg
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...