Trenger litt hjelp til 2 skole prosjekter...

[666=TRIPPLE-SEX]

Hei! Jeg trenger litt hjelp til to skole prosjekter

Det første er et engelsk prosjekt om Malcolm X og jeg har gjort selve prosjektet men jeg trenger litt mer hjelp til utvide hvorfor han kjempet for de svartes rettigheter. Det andre er et sameprosjekt som jeg trenger hjelpt til å utvide og skrive om.

Malcolm X

Som dere ser neden for har jeg lagt dem inn

Og av det i Malcolm X så avhenger jeg og få forlenget What he fought for and why

 

Malcolm X

 

 

 

Introduction

 

This project about Martin Luther King and Malcolm X will mostly contain facts about why they defended the black’s rights. The problem position will therefore be “Who was the most importent civil rights workers and what did the do”

The differences about how the two of them went forward and how they got so far.

Small facts about Malcolm X like were he was borned and how he was (undertrykt) racism.

It will also show clearly why Malcolm X resigned from the American organisation Nation of Islam. In the text about Martin Luther King it will show how he held speeches for the people and how he fought for the blacks. An exemple for an speech he held is “I have a dream”.

 

Who was Malcolm X?

Malcolm X was the one who fought for the blacks after Martin L. King died.

The difference between them was that Malcolm was for violence against the white people. But to know why we need to go back early in Malcolm’s life.

 

 

Malcolm X was born in 1925 in Omaha in the state of Nebraska. The family was very poor. He was also the smartest kid in the class, were most of the kids was white. He was told that a “nigger” never could be anything else than a carpenter. After he moved to Boston he started he’s life as a criminal. He operated as a drug dealer, street prostitute, liquor smuggler, pimp and robber. He was caught and sentenced to ten years in prison. In the trial the jury was white and it did not make things better that he had a relationship whit a white girl.

 

The third year he was in prison, he went through “Satan”, as he was called, a complete change and joined the American organisation Nation of Islam.

 

 

 

What he fought for

Malcolm X was the one who fought for the blacks after Martin L. King.

Unlike to Martin Luther king, was Malcolm X for violence against white people.

It started when he was in prison and joined the organisation Nation of Islam.

After he was out of the prison he became the force that drove Nation of Islam, as he built up the powerful black movement in the United States of America. He distributed messages about hate and racism and how the white was devils and the blacks were Gods. The crowds and controversy surrounding Malcolm made him a media magnet. He was featured in a week-long television special with Mike Wallace in 1959, called “The Hate That Hate Produced.” The program explored the fundamentals of the NOI, and tracked Malcolm's emergence as one of its most important leaders. After the special, Malcolm was faced with the uncomfortable reality that his fame had eclipsed that of his mentor Elijah Muhammad.

Racial tensions ran increasingly high during the early 1960s. In addition to the media, Malcolm's vivid personality had captured the government's attention. As membership in the NOI continued to grow, FBI agents infiltrated the organization (one even acted as Malcolm's bodyguard) and secretly placed bugs, wiretaps, cameras and other surveillance equipment to monitor the group's activities.

 

When he stopped fighting

Members of Nation of Islam has never been counted as Moslems from the Islamian world. Members in the organisation believe that Allah came to earth as a human, that the leader Elijah Muhammed was a sin free prophet and that one rase was the others superior. Many years later Malcolm realized that this was not Islam. The sex scandals which surrounded Elijah Muhammed, and his enormous money spending, was the last piece that made Malcolm leave. Malcolm left Nation of Islam mach 1964.

 

Looking for the truth

While Malcolm was seeking for the truth, he became interested in what the real Islam is. Malcolm went on a pilgrimage to Mecca, Saudi Arabia. The trip proved life altering. For the first time, Malcolm shared his thoughts and beliefs with different cultures, and found the response to be overwhelmingly positive. When he returned, Malcolm said he had met "blonde-haired, blued-eyed men I could call my brothers." He returned to the United States with a new outlook on integration and a new hope for the future. This time when Malcolm spoke, instead of just preaching to African-Americans, he had a message for all races. He joined Islam and changed his name to Malik El Shabazz.

 

Returning to United States of America

 

After Mekka Malik El-Shabazz travelled around to several African countries before he returned to America. People was surprised over the enormues changing he had went trough. Malik El-Shabazz encouraged the two organisations he had created. Muslim Mosque inc and Organisation of Afro-American Unity.

Malik El-Shabazz worked hard and fast. He did not sleep very often and he hardly saw he’s family. He had a hectic travel activity and held speeches in England, France and many African states. Afterwards he established contact whit the muslim brotherhood in Egypt and had secret meetings in Kairo and Switcherland with the leadership. At this time he knew that he’s phone was bugged, and everything he did was monitored.

 

Assasinated

Malcolm X was assassinated the 21 February 1965. When he opened with the traditional Muslim salute Assalamu ‘alaykum (peace be with you), brothers and sisters, three men stood up and fired six bullets in Malcolm’s chest at close range. At the time Malcolm got to the hospital he was already dead.

Thoughts about that the F.B.I stood behind the assassination has never disappeared.

 

 

Sameprosjekt:

Samer

 

 

 

 

 

Sammfunns kunnskaps

Prosjekt om Samer

Av

2C

 

 

 

 

 

 

 

Geografisk plassering:

Samene er en folkegruppe som har slått seg ned i Nord-Skandinavia, Nord-Finland og Nord-Russland. En del samer bor også i Oslo. Det finnes til sammen ca 50 000 samer. 20-30 000 av dem bor i Norge. Samene kaller seg selv Samit.

 

 

Næringsliv:

Ofte er reindriftsnæringen det første folk tenker på når det gjelder samiske næringer. Slik er det antaglig fordi det bare er samene som har rein, og fordi det blir sett på som noe eksotisk, delvis fordi den samiske levemåten er best bevart gjennom reindriften. Bare noen av samene driver med rein, og de bor i indre strøk av Sábme eller Sápmi, mens samer som har slått seg ned ved kysten ikke driver med rein. Heller ikke historisk kan man si at reindrifta har vært den største samiske næringa, fordi mesteparten av samene i tidligere tider har vært bønder og fiskere på kysten og langs elvebreddene over hele Sábme eller Sápmi.

I dag sliter reindriftsnæringa en del, det er altfor mange som som prøver seg som reindriftsutøvere. Myndighetene forsøker å modernisere reindrifta, slik at den blir mer lønnsom. Myndighetene vet hvor viktig og hvor mye reindrifta betyr for samene, derfor legger de vekt på den samiske primærnæringsutøverens kunnskaper i språk og miljøforvaltning. De forsøker å utnytte dette bedre, slik at det kommer hele det samiske samfunnet til gode.

 

Samene yrker i dag:

Mindre og mindre samer jobber i primærnæringene, på samme måte som hele samfunnet skifter fra primærnæringsbasert til sekundær- og tertiærnæringsbasert. I dag har samer alle slags forskjellige yrker som for eksempel industriarbeider, lærer, kommunalt ansatt, forsker, pilot og mange flere yrker. Samene har vært flinke i å lage nye ”samiske” arbeidsplasser.Den dag i dag finnes det mange samiske kultursentre, universitets- og høyskoleavdelinger, helsesentre, turismeprosjekter, media, kommuner som er under samisk språklov og selvfølgelig Sametinget. En del små steder har fått sårt tiltrengte arbeidsplasser, og dermed øker innbyggertallet. Et eksempel på dette kan være tettstedet Ájluokta i Drag i Tysfjord i Nordland, hvor motstanden mot samiske saker var svært stor i begynnelsen, men etter at det viste seg at det kom mange nye arbeidsplasser til bygda på grunn av dette, først og fremst gjennom Árran lulesamisk senter, har motstanden sluttet. Slik har ”samiske” arbeidsplasser hjulpet mange lokalsamfunn.

 

 

Religiøst liv, tro ,riter og høytider:

Før- og etter kristen religion

Samenes førkristne religion var ingen helhetlig ”lære”. Den samiske naturreligionen har ingen skrifter, og heller ingen regler eller lover for gudsdyrkelse. Den baserte seg på en sjamanistisk kultusform der runebommen og joik betydde mye. Man antok at naturen hadde sjel. Alt hadde liv – og sjel. Steinblokker, fjell og innsjøer levde og samene trodde de kunne være til hjelp for menneskene hvis man tilba dem og ofret til dem. Kreftene i naturen var gudedommer.

 

Sajve

Et typisk trekk ved samenes gamle tro var troen på ”de underjordiske”.

I noen fjell og andre naturformasjoner levde underjordiske vesener som levde og virket på samme måte som samene selv. Men det var en større jordisk rikdom, større menneskelig lykke, og disse vesenene levde i større fullkommenhet enn menneskene. Sånne mennesker kunne eie slike underjordiske vesener, samtidig kommunisere med dem og ha nytte og hjelp av dem. De kunne fått dem i arv, ofret dem til seg, joiket dem i sin makt eller rett og slett kjøpt eller byttet dem til seg av andre. Det var en stor fordel ha en slik i sitt eie. De underjordiske vesene ble kalt Sajve eller Saivo. Saivo ble plassene hvor de visstnok skulle holde til også kalt.

 

 

 

Guder & Gudinner

 

 

 

 

 

 

Det var mange forskjellige guder, og de hadde bestemte oppgaver. Til naturgudene hørte Beaivi som betød sola, Dierpmes som betyddeTordenen og Bieggolmmái som betyddeVindmannen. Man hadde også Mánnu som betydde Månen, Veardolmmái som var verdensmannen og Rananieida som var et slags kvinnelig vesen som ordnet med jaktvåpen og veksttid for plantene.

 

Om man sammenligner den norrøne mytologien med gammel samisk religion kan man få øye på mange likheter. Dierpmes svarte for eksempel til Tor, Bieggolmmái til Njord og Rananieida til Frøya. Det har også blitt påstått at til og med katolsk kristendom eksisterte på noen runebommer i Gud, Guds sønn og Jomfru Marias skikkelser.

 

Den rådende gudegruppen bestod av raerien-aehtjie, den rådende far, og hans kone og sønn raerien-aahka og raerien-baernie.

 

Det var også mange andre gudevesener, for eksempel Maadter-aahka (stammoren), Saraahka, (spinnekona), oksaahka (dørkona) og Juksaahka (buekona). Dyrene var også med. Både bjørn og rein betydde mye.

 

 

 

Symboler

 

Solen – Med solen kom dagen, varmen og sommeren. Solen drev bort kulden og smeltet snø og is. Den var den gudemakt som spredde ly, varme, og liv ut over verden. Solen var den beste av alle verdensguder.

 

Tordenguden – var den sterkeste og voldsommeste av alle guder. Han slo ild i skyane, og han kunne også slå ild på skogen. Men han va ikke bare til vrede, han kunne også gi regn slik at liv kunne vokse.

 

Vindens guddom – Denne guden kunne også være sterk og hard. Bitende kvass for han over fjellviddene, og ingen kunne stå i mot han. Han kunne også blåse svakt og behagelig.

 

Naturens makter var mangfoldige for den som levde i den. Gudene var både mannlige og kvinnelige.

 

Den rådende far var fruktsomhetens gud, han skulle ha offerdyrets kjønnsdeler for å gi reinlykke slik at det ble mange kalver.

 

Det finnes også fire kvinnelige guddommer: Maadteraahka, Saraahka, Juksaahka og Oksaahka. Disse spilte en sentral rolle ved et menneskes unnfangelse og fødsel.

Maadteraahka – Stammoren. Hun var viktig i et menneskes tilblivelse. Hun mottok menneskesjelen fra Raerien-aahka, skapte kroppen til sjelen og overlot denne til Saraahka. Maadteraahka hadde tre døtre.

Saraahka – Spinnekona. Hun var den første og den mest fornemme av døtrene. Saraahka lot sjelen i morslivet vokse til et foster. Hun verget det og var jordmoren som hjalp mennesket til verden. Hun ble også kalt ”ildmor”. Det er mange tradisjoner til henne, som det at hun var kvinnens skytsgudinne.

Oksaahka – Dørkona. Oksaahka holdt til under dørstokken. Hun passet inn- og utgang, og overtok omsorgen for mor og barn etter fødselen. Hun bevarte mora for sykdommer og lot barnet vokse og trives.

Juksaahka – Buekona. Juksaahka hadde innflytelse på barnets kjønn. Hun kunne forvandle et pikebarn om til et guttebarn. Etter gammel tro var alle barn skapt til å bli pikebarn, men Juskaahka kunne gripe inn og forandre kjønnet på fosteret.

 

 

Sjamanen - Noaide

 

Mellom himmel og jord finnes det åpenbart mer enn det en umiddelbart kan se. I enkelte samfunn har en tatt konsekvenser av dette og overført til noen spesielle mennesker å ivareta samfunnets anliggender til det overnaturlige. Slike mennesker som har denne rollen kalles for sjamaner. Sjamanismen er ikke en religion i seg selv, men en kultform. Den forekommer vanligvis i klasseløse samfunn, og ofte hos folk som erverver seg som jegere, samlere og nomader. Hos folkegrupper som bor i det sirkumpolare området har sjamanismen vært vanlig.

 

Det var gjennom sjamanen, noaide, at menneskene kom i kontakt med åndeverdenen. Noaiden hadde spesielle menneskelige egenskaper. Han fungerte både som prest og lege, vismann og spåmann. Han var kledd som folk flest, men når han tok i bruk sitt hjelpemiddel gievrie (runebomma) kunne han tromme og joike seg inn i gudeverdenen. Noaiden gikk inn i en slags transe/ekstase og for inn i det hinsidesliggende riket for å finne ut gudenes vilje. I underverdenen ble hans sjel fraktet av enten reinen Saivo-sarva, fisken Noaideguelie eller fuglen Noaide-ledtie.

 

Uten runebomma var ikke noaiden i stand til å nå fram til underverden og gudene.

 

 

 

Gievrie - runebomma

 

Runebomma var for noaiden som et alter er for presten, like betydningsfull. Runebomma fantes i forskjellige versjoner, både i projeksjon og innhold, alt etter hvor den ble laget. I følge Ernst Manker finnes det fire hovedtyper. Beskrivelsene til Manker er hovedsakelig basert på måten trommen er bygd på. Man har skåltrommen der trommeskåla, eller rammen er uthult av en rirkule – derav navnet skåltromme. Fururirkule er i de aller fleste tilfellene blitt anvendt som materiale, men der finnes også noen gjort av granrirkuler. Trommeskinnet er festet til en utstikkende kantlist med en spesiell type søm som består av feste- og en kanttråd av sene. Ser man i en større sjamanistisk sammenheng, vil man oppdage at den samiske skåltromma er unik i sitt slag. På sveiptromma er trommerammen bøyd av en sveip, og de to sveipendene er sydd eller klinket sammen. Her er også furu det dominerende materialet. Ved hjelp av samme teknikk som på skåltromma er trommeskinnet her også festet til rammens øvre kant. På ringtrommen derimot er rammen av en selvvokst- eller en hel tilskjært fururing. Trommeskinnet er festet med trenagler på rammens øvre kant og skinnkanten forsterket med en kantsøm. Også sveipeteknikk er brukt på vinkelrammetrommen. Selve sveipen er laget slik at den danner en vinkel.

 

På en runebomme av sydlig type kan vi se det tradisjonelle sol-tegnet i midten. Figurer/symboler for torden og vind samt en reinfigur og noen andre offerdyr. Rundt sentralfiguren er det ulike dyrefigurer, et reingjerde, rein med slede, båter, en tromme, kors og de kristnes boplass med hus, hest, ku og geit. På toppen den rådende far. Øverst til høyre kan man se dødsrikets figurer, og nederst på samme side de tre aahkah. Ellers rundt kanten ser man jeger med pil og bue, rovdyr, reiner, hund og mennesker.

 

Det var noaidens oppgave å lage tromme. Det var en hemmelighet hvordan noaiden lagde trommene sine, men bevarte trommer viser fremgangsmåten. Når det kommer til trommeskinnet så ble ugarvet skinn av en kalv etter en ettårsgammel reinsimle brukt. Til å lage figurene på trommen brukte de bark av older. Dette var jaktguden eller blodmannens tre. Treets blod gir farge som aldrig forsvinner. Noaiden puttet barkebiter i munnen og tygget så han ble rød rundt munnen. Mønsteret ble tegnet inn på tromma med en pinne. Når tromma skulle innvies var hele familien samlet. Alle satt på sin plass rundt ilden og ingen fikk røre den nye tromma. Hver kvinne ga et smykke, spenne eller en knapp som ble hengt opp i ei lærreim på trommas kant. Her ble det også hengt opp nye ting som f. eks. tenner og klør. Sterkest var driften fra et pilformet bein som sitter i penisen til bjørnen. Trommepinnen var en liten dobbelhammer av reinhorn. Under innvielsesseremonien var det familiens yngste gutt som fikk æren å slå første slaget. Det var gjerne en liten trekant eller en ring som lå på tromma når noaiden slo. Denne ringen rørte seg og forandret retning når tromma ble slått på, og den ble liggende over den figuren som det var bestemt fra høyere makter at den skulle ligge.

 

Etter hvert som kristne misjonærer kom inn i bildet ble tromma forbudt. Misjonærene brente nesten alle trommer på bål. Det viste seg nemlig at det var umulig å kristne samene så lenge de hadde trommene sine å holde seg til. Derfor ble det på 1600-1700 tallet satt inn en stor innsamling, og trommene ble brent foran kirkeinngangen. Den som våget å gjemme tromma, eller lage seg en ny, risikerte streng straff. For det meste var det bøter og fengselsstraff. Til og med dødsdom ble innført. Man vet i dag bare om noen få gjenlevende eksemplarer av runebomma, disse er å finne på museer og i privatsamlinger, ikke bare i Norden, men også i Europa.

 

 

På forhånd tusen takk for hjelpen