Hva skjer egentlig etter døden?

[Mister Awesome]

Dette er et spørsmål jeg har lurt på ganske lenge. Derfor vil jeg gjerne høre deres teorier om dette spørsmålet.

[Staalkontroll]

Absolutt ingenting! EOD

 

Vertfall det jeg tror...

[The_Darkness]

man ligger vel bare der, og råtner sakte men sikkert bort.

[Torbjørn]

dette er sannsynligvis postet i feil forum?

[Jørgen Sørheim]

http://en.wikipedia.org/wiki/Decomposition

[JBlack]

Trur psilo er inne på noe. For oss andre (som ikke er døde, og ligger og råtner i fred og ro) så går livet videre på vanlig måte.

[Espen pai]

hvorfor tenker på det nå? dør du så dør du, og da får du svar på spørsmålet ditt. og når du dør så er det jo ikke serlig mye hjerneaktivitet att det gjør no... så jeg tror ikke du bryr deg serlig når du først ligger der

[Deadringer]

Hva skjer egentlig etter døden?

absolutt ingenting. du blir et festmåltid for innsekter og andre nedbrytere

[smetho]

For deg som dør så blir det nok mørkt, og så ingenting mere. Kroppen din råtner (som sagt av mange her), bevisstheten forsvinner. Du ligger ikke akkurat og merker at du har ligget der i årtusner heller Men mulig du "opplever" en del rare greier idet hjernen sier god-natt. Kanskje det forklarer tunellen mot det hvite lyset som så mange snakker om?!

[VikingF]

Men mulig du "opplever" en del rare greier idet hjernen sier god-natt. Kanskje det forklarer tunellen mot det hvite lyset som så mange snakker om?!

5244196[/snapback]

 

 

 

Det kan vel være at det "lille" øyeblikket oppleves som en evighet for den aktuelle personen? Tid er vel relativt og knyttet til nettopp hjernen...

Endret 2. desember 2005 av VikingF

[Zethyr]

Tid er ikke relativt når man ser på tilknytningen til hjernen. Da er det kun tidsoppfattelsen som er "relativ".

[VikingF]

Tid er ikke relativt når man ser på tilknytningen til hjernen. Da er det kun tidsoppfattelsen som er "relativ".

5244379[/snapback]

 

 

Det var nettopp det jeg mente.

 

Det siste minuttet kan virke som en time for den døende, de siste 10 sekundene som 1 mnd, de siste 5 som et år, det siste som 100 år, osv... Siden hjernen i denne perioden er på veg ut av drift, så vil jo også den subjektive oppfattelsen av tid være på veg ut av drift. Men "ingenting" eksisterer jo ikke, så individet vil jo bare nærme seg slutten subjektivt sett...

[Snublefot]

Uff, nei... Forhåpentligvis er det et sted som heter himmelen og vist jeg er heldig så havner jeg nettopp der

[VikingF]

Uff, nei... Forhåpentligvis er det et sted som heter himmelen og vist jeg er heldig så havner jeg nettopp der 

5246989[/snapback]

 

 

Ja, jeg tror det hadde vært kjempespennende å fått snakke med folk som levde for lenge siden og som har vært betydningsfulle i historien. Einstein, for eksempel. Eller diskutere moderne musikk med Bach. DET hadde vært en ultimat höydare!

 

 

Men det får man jo eventuelt aldri vite før man selv har parkert tøflene.

[vegard_S]

Hva skjer egentlig etter døden?

absolutt ingenting. du blir et festmåltid for innsekter og andre nedbrytere

5243818[/snapback]

 

dette gjelder vel strengt tatt om du ikke har en kiste å ligge i?

[Stonescream]

Som en delvis vitenskapsmann så må jeg vel si meg enig i at det ikke skjer noe. En lever, gjør valg og har personlighet etter kjemiske balanser, gener, oppvekst og erfaringer.

 

Dette gjør meg egentlig litt trist, for det er mye jeg har lyst til å gjøre og som en kanskje ikke "rekker" i løpet av et liv.

 

Så derfor håper jeg på:

 

At det finnes noe magi i verden. At vitenskapen aldri klarer å finne ut ting som hva "sjelen" er, at de ikke klarer å lage liv osv.

 

Jeg kan ikke si at jeg tror på Gud eller Budda, men hadde vært hyggelig om det skjer ett eller annet.

 

Den tid den evt. glede. Sorg blir det jo ikke i og med at en ikke eksisterer og aner seg selv.

 

Jeg tenker derfor er jeg. Så får en håpe på at en evt Gud er god å ikke bare lurer oss til å tro at vi eksisterer.

[VikingF]

Som en delvis vitenskapsmann så må jeg vel si meg enig i at det ikke skjer noe. En lever, gjør valg og har personlighet etter kjemiske balanser, gener, oppvekst og erfaringer.

 

 

Jeg er "delvis vitenskapsmann" selv. Det vil si, jeg studerer på et Master of Science-studium. (Hehe.. ) Men likevel så er det såpass mye jeg ikke forstår av virkeligheten (eksistensielle spørsmål), selv om vitenskapen forsøker å gi gode svar. Svarene virker riktige - eller iallefall på god veg, men det er fortsatt noe som skurrer.... Spørsmålene jeg ikke får på plass er av filosofisk art, som for eksempek: "Hvorfor er jeg født som akkurat MEG?", "Hva var oddsen i utgangspunktet for at akkurat JEG skulle bli til?", "Hvordan kan man gå fra å være ingenting til å være noe?", osv... Ikke engang filosofene har greid å gi svar som ikke bare fører til enda flere spørsmål. Kanskje det ikke er døden som jeg finner mest mystisk, men livet...

 

 

 

OK, det var vel dypt for en lørdagskveld. Skål.

[_Daniel_]

Vent og se om ifra ca 70 til 100 år så har du fått et svar..! =D

[kenzky]

Hva skjer egentlig etter døden?

 

For oss som er kristne står det et evig liv på lur

[andesam]

kroppen råttner. hva som skjer med tankene skulle gjerne jeg også likt å vite.

 

Har egentlig tenkt nok på dette og alt som har med det å gjøre (hvorfor er jeg meg og alt det der), så jeg orker ikke å gruble mer over det