Kunskapsløftet? En utopi eller noe vi trenger?

[GolfBag]

Ok... begge er enige i at "folk flest ikke har bruk for det meste av matematikk i dagliglivet sitt".

 

Men hvor ligger så problemet i denne setningen? etter min mening er det at det er for få folk som har yrker der de har bruk for matematikk som er problemet, ikke at det er for mye matematikk.

 

Jeg vil også etterlyse argumentasjon for hva som gjør andre fag viktigere i dagliglivet... da du ikke er med på argumentasjonen om at det er fag som historie osv. kun er almenndannende, men at det er fag som norsk og matematikk man faktisk har bruk for.

Endret 29. november 2005 av GolfBag

[Dotten]

Det vesentlige er ikke å måle fag opp mot hverande, det blir umulig ettersom fag er viktig i forskjellge sammenhenger. Det som er vesentlig er hvilken fag man har et allment behov for at folk har kunnskaper i og hvor mye kunnskaper innenfor de fagene som er nødvendig.

 

Setter man det obligatoriske kravet høyere enn det faktiske generelle behovet, vil dette ta tid i undervisningen som heller kunne blitt brukt på å ta en økt kunnskapsløft innenfor fag som er individuelt tilpasset elevens ønsker. Altså, hva må alle elevene lære og hva bør eleven selv velge?

 

Selv gikk jeg allmenne linjen og mitt inntrykk var at det kanskje burde være litt større "valgfri" pott. For mye var obligatorisk, noe som gikk utover fag man ville spesiealisere seg i.

[ATWindsor]

Poenget her er at du rakker ned på andre fag fordi de ikke er "like nyttige", når faktum er at mye/det meste innenfor matematikk ikke er noe folk har bruk for i dagliglivet uansett.

5224290[/snapback]

 

Matte og fysikk er mer nyttig enn andre fag, det mener jeg med hånda på hjertet. Teknologisk framgang er det som fører til at vi får en økning av velferd i verden. I prinsippet er det bare 4 ting som bestemmer levestandarden til mennesker, hvor mange ressurser vi har (begrenset av at vi bor på jorda), hvor mange det skal fordeles imellom, fordelingspolitikken, og den teknologiske standarden som gjør at vi får mer ut av de tilgjengelige ressursene. Uten matte og fysikk hadde vi vel levd i huler fremdeles. Og det blir viktigere og viktigere, spesielt i norge, hvor det vil bli færre og færre "lette jobber" dvs jobber som kan gjøøre av en billig arbeidsstokk i kina, eller av en maskin.

 

AtW

[Dotten]

Poenget her er at du rakker ned på andre fag fordi de ikke er "like nyttige", når faktum er at mye/det meste innenfor matematikk ikke er noe folk har bruk for i dagliglivet uansett.

5224290[/snapback]

 

Matte og fysikk er mer nyttig enn andre fag, det mener jeg med hånda på hjertet. Teknologisk framgang er det som fører til at vi får en økning av velferd i verden. I prinsippet er det bare 4 ting som bestemmer levestandarden til mennesker, hvor mange ressurser vi har (begrenset av at vi bor på jorda), hvor mange det skal fordeles imellom, fordelingspolitikken, og den teknologiske standarden som gjør at vi får mer ut av de tilgjengelige ressursene. Uten matte og fysikk hadde vi vel levd i huler fremdeles. Og det blir viktigere og viktigere, spesielt i norge, hvor det vil bli færre og færre "lette jobber" dvs jobber som kan gjøøre av en billig arbeidsstokk i kina, eller av en maskin.

 

AtW

5224359[/snapback]

 

Matte og fysikk er en nødvendighet ja, men på det generelle plan kun til en viss grad. Å benytte verdifull tid på skolen for å lære en som skal jobbe med f.eks. samband i fremtiden om tung matematikk og fysikk er bortkastet. Da bør man heller bruke tid på å gi vedkommende mulighet til å lære mer dyptgående elektronikk, geografi, sambandsteknikk o.l. For slike mennesker stopper stort sett de mattematiske kravene med Ohms lov. Det handler om å ha en utdanning som gir grunnleggende kunnskaper (som da skal dekke over grunnleggende behov) og samtidig kunne tilby tilstrekkelig spesialisering innen ønsket område for hver enkelt.

[ATWindsor]

Poenget her er at du rakker ned på andre fag fordi de ikke er "like nyttige", når faktum er at mye/det meste innenfor matematikk ikke er noe folk har bruk for i dagliglivet uansett.

5224290[/snapback]

 

Matte og fysikk er mer nyttig enn andre fag, det mener jeg med hånda på hjertet. Teknologisk framgang er det som fører til at vi får en økning av velferd i verden. I prinsippet er det bare 4 ting som bestemmer levestandarden til mennesker, hvor mange ressurser vi har (begrenset av at vi bor på jorda), hvor mange det skal fordeles imellom, fordelingspolitikken, og den teknologiske standarden som gjør at vi får mer ut av de tilgjengelige ressursene. Uten matte og fysikk hadde vi vel levd i huler fremdeles. Og det blir viktigere og viktigere, spesielt i norge, hvor det vil bli færre og færre "lette jobber" dvs jobber som kan gjøøre av en billig arbeidsstokk i kina, eller av en maskin.

 

AtW

5224359[/snapback]

 

Matte og fysikk er en nødvendighet ja, men på det generelle plan kun til en viss grad. Å benytte verdifull tid på skolen for å lære en som skal jobbe med f.eks. samband i fremtiden om tung matematikk og fysikk er bortkastet. Da bør man heller bruke tid på å gi vedkommende mulighet til å lære mer dyptgående elektronikk, geografi, sambandsteknikk o.l. For slike mennesker stopper stort sett de mattematiske kravene med Ohms lov. Det handler om å ha en utdanning som gir grunnleggende kunnskaper (som da skal dekke over grunnleggende behov) og samtidig kunne tilby tilstrekkelig spesialisering innen ønsket område for hver enkelt.

5224392[/snapback]

 

Jeg snakker ikke om å lære folk "tung matematikk og fyiskk" men den obligatoriske matematikken, og spesielt fysikken på skolen i dag er for svak. Det er forsåvidt valgfagene også, dyptgående elektronikk er forresten rimlig matematisk av seg vil nå jeg si, men akkurat slike ting ser jeg ikke helt er VGS sin rolle (sambandsteknikk osv), det er det høyere utdannelse som bør ta seg av.

 

AtW

[GolfBag]

Allmenfag skal etter min mening kun inneholde fag som gir deg basiskunnskaper, så kan du bruke disse videre i senere studier. Jeg har selv hatt fag innen elektronikk/elkraft på universitetet og jeg mener absolutt ikke at man bør ha dette på allmenn videregående utdanning.

 

Matematikk er et verktøy, fysikk er et av de viktige bruksområdene for matematikken, elektronikk bør først læres når man har tilstrekkelige matematikkunnskaper. For eksempel må man kunne: integralregning, derivasjon, logaritmeregning, vektorregning og kanskje til og med laplacetransformasjon.

 

Med en bedre forståelse av fysikk hadde kanskje færre trodd at de kunne redde seg selv fra en fallende heis ved å hoppe.

[GolfBag]

OPPDATERING

 

Da har vi endelig fått de første resultatene etter kvalitetsreformen (som gjorde for universiteter og høyskoler det kunnskapsløftet vil gjøre for hele grunnutdanningen)... http://www.forskning.no/Artikler/2005/november/1133345848.28

 

Jeg har også funnet en innføring i hva kunnskapsløftet er her http://www.kunnskapsloeftet.no/filer/runds...skapsloftet.pdf

 

Ellers så eksisterer det en mengde bra blogginnlegg på nettet om fiasko-statsråden Djupedal http://stensvold.blogg.no/231105084053_dju...djupt_vatn.html

 

Teknas generalsekretær er også rystet over Dummedal http://www.tu.no/nyheter/arbeidsliv/article43597.ece

 

I artikkelen "kampen om de gode ideene" står nettop det jeg har sagt http://www.tu.no/nyheter/arbeidsliv/article39498.ece

vi må være smartere og mer kreative enn våre asiatiske konkurrenter. Derfor må matematikk fokuseres på, og læres på en morsom og kreativ måte. En sivilingeniør jeg har snakket med kaller Kinesere og Indere for roboter, de har liten evne til å være kreative og selvstendige, og må fortelles punkt for punkt hva arbeidsoppgavene deres består i. Det vi må passe på er å bruke nok tid til matematikkopplæring i forhold til progresjonen, slik at det er de med best vilje og kreativitet som får seg realfagsutdanning. Slik er det i stor grad i dag også, men vi trenger flere.

[ATWindsor]

Vet ikke helt om jeg er enig i at resultatene du linker til kommer av denne kvalitetsreformen alene, som poengtert i artikkelen så begynte oppgangen før reforemen. Men det varierer vel endel fra studium til studium, feks på siving, der jeg går, så var arbeidsbelastningen såpass høy fra før at endringene har vært små (og i mine øyne litt halvhjertede og lite produktive)

 

AtW

[GolfBag]

Jeg går også siving, og sist år var det mye mindre strykprosent enn året før. Grunnen var helt enkelt at det var bedre undervisning, matematikkverksted for å hjelpe med repetisjon, og e-læringssystem for matte1. Nå driver de og utvikler dette for andre fag også.

[ATWindsor]

Jeg går også siving, og sist år var det mye mindre strykprosent enn året før. Grunnen var helt enkelt at det var bedre undervisning, matematikkverksted for å hjelpe med repetisjon, og e-læringssystem for matte1. Nå driver de og utvikler dette for andre fag også.

5235873[/snapback]

 

Ja, men er det relatert til kvalitetsreformen? Jeg oppfatter det ikke slik, det eneste som har hendt er at vi får midtsemesterprøver som i mine øyne ødelegger litt for mye for den flittige men sene student.

 

AtW

[GolfBag]

Midtsemesterprøver, matematikkverksted, semesteroppgaver osv. hindrer helt klart at skippertaksstudenten får gjøre som han vil. Men er ikke dette bare bra?

[FJERNET111]

Midtsemesterprøver, matematikkverksted, semesteroppgaver osv. hindrer helt klart at skippertaksstudenten får gjøre som han vil. Men er ikke dette bare bra?

5235988[/snapback]

 

Hvorfor er det bra? Det å gi en student like mye ansvar som en barneskoleelev er helt latterlig.

[ATWindsor]

Midtsemesterprøver, matematikkverksted, semesteroppgaver osv. hindrer helt klart at skippertaksstudenten får gjøre som han vil. Men er ikke dette bare bra?

5235988[/snapback]

 

Hva er galt med skippertaks-studenten? Hvorfor skal ikke denne studenten få lov til å lære ting som vedkommende vil? Hva om jeg liker å ta fagene ett etter ett? Eller man liker å fokusere på den "dypere foståelsen" tidligere i semesteret (slik prøver krever nesten alltid målrettet lesing og oppgaveløsing, og ikke alt for ofte dyp forståelse, uten oppgavetrening kan det være vanskelig å gjøre det bra). Hva om man ikke hadde tid til å ta faget til høsten, men leste våren igjennom og konter? Hvorfor bør man da straffes fordi man ikke kunne det for et halvår siden?

 

Det er faktisk ett av de mest irriterende tingene på siving synes jeg, det faktum at svært mange tilsynelatende ikke liker at folk lærer på sin egen måte, og at en metode ikke nødvendigvis er best for alle (litt avsporing, har ikke så alt for mye med kvalitetsreformen direkte å gjøre).

 

AtW

Endret 1. desember 2005 av ATWindsor

[GolfBag]

Hva er galt med skippertaks-studenten?

5236167[/snapback]

Forskning viser at skippertak kan føre til gode eksamensresultater, men vi studerer for å få kunnskap... ikke gode eksamensresultater. Forskning viser at kunnskapen sitter bedre over tid ved å unngå skippertak.

 

Hvorfor skal ikke denne studenten få lov til å lære ting som vedkommende vil?

5236167[/snapback]

Fordi alle er ute etter gode eksamensresultater legger det opp til store skippertak, men ved å øke innsatsen tidligere i semesteret kan studenten få kunnskap som sitter. Studenten vet ikke sitt eget beste

 

Hva om jeg liker å ta fagene ett etter ett? l

5236167[/snapback]

Som sagt før er jeg med på at dette vil være den mest effektive metoden for å oppnå gode eksamensresultater (gitt at eksamener også kom rett etter skippertakene). Dessuten stemmer ikke dette helt med det jeg definerer som skippertak. En skippertakstudent gjør fint lite tidlig i semesteret for så å jobbe som ville helvete før eksamen, forskning viser at dette er lite hensiktsmessig.

[ATWindsor]

Hva er galt med skippertaks-studenten?

5236167[/snapback]

Forskning viser at skippertak kan føre til gode eksamensresultater, men vi studerer for å få kunnskap... ikke gode eksamensresultater. Forskning viser at kunnskapen sitter bedre over tid ved å unngå skippertak.

 

Hvorfor skal ikke denne studenten få lov til å lære ting som vedkommende vil?

5236167[/snapback]

Fordi alle er ute etter gode eksamensresultater legger det opp til store skippertak, men ved å øke innsatsen tidligere i semesteret kan studenten få kunnskap som sitter. Studenten vet ikke sitt eget beste

 

Om eksamen ikke klarer å måle den kunnskapen man ønsker at studenten har på en skikkelig måte, er det ikke da mer nærliggende å se på hvordan eksamen er lagt opp, istedet for å bare ha en ekstra eksamen på mer eller mindre akkurat samme form?

 

Noen er rett og slett raskere enn andre til å lære, og kan lære seg det samme på kortere tid enn andre, og bruker kasnkje en utradisjonnell inndelingen av lesingen.

 

Jeg legger også merke til at du ikk har kommentert mitt innspill om at folk som prøver å lære seg det grunnleggende i starten, men ikke fokuserer noe særlig på konkrete problemer og oppgaveløsing i starten av semesteret vil bli straffet av en midsemesterprøve.

Hva om jeg liker å ta fagene ett etter ett? l

5236167[/snapback]

Som sagt før er jeg med på at dette vil være den mest effektive metoden for å oppnå gode eksamensresultater (gitt at eksamener også kom rett etter skippertakene). Dessuten stemmer ikke dette helt med det jeg definerer som skippertak. En skippertakstudent gjør fint lite tidlig i semesteret for så å jobbe som ville helvete før eksamen, forskning viser at dette er lite hensiktsmessig.

5236693[/snapback]

At du ikke definerer det som en skippertaksstudent er greit nok, det gjør ikke jeg heller, men man straffes allikevel for å ha denne arbeidsmetoden når man har en midsemesterprøve.

 

Ei heller eksemplet med konten har du kommentert. Jeg synes ikke det har noe hensikt å "straffe" en rekke arbeidsmetoder kun fordi det kanskje hjelper enkelte skippertaksstudenter. (Personlig tror jeg det bare blir to skippertak istedet for ett). En gang i livet må folk lære seg konsekvensene av mer eller mindre total frihet også. Og jeg synes det er greit å gjøre på universitet, jeg har ihvertfall hatt noen lærerrike startår med elendige karakterer

 

AtW

[Havana]

Gode grunnleggende kunnskaper innen norsk sikrer sikker kommunikasjon og god effektivitet. Det hindrer også et analfabetisk klasseskille. Realfagssatsningen skal stimulere til at tekniske fagområder får sårt ettertraktet arbeidskraft som kan konkurrere med verdenseliten. Sivilingeniørene er vitale for alle verdiskapende foretak. På grunn av vår høye levestandard kan vi ikke konkurrere på billig arbeidskraft, derfor må vi ha smartere produkter og automatisert produksjonsprosess, eventuellt outsourcing av produksjon.

5204178[/snapback]

Dette er ei logisk kortslutning. Kina har relativt lav levestandard, billig arbeidskraft og masse samlebåndsindustri. Men det utdannes også flere ingeniører i Kina hvert år enn i hele EU til sammen. Så at Norge og Europa liksom skal leve av hjernekraft mens østen skal produsere de varene vi har utviklet er en utopi uten bakkekontakt. Uten en sterk industri er vi dødsdømt. Vi kan ikke leve i et land hvor det ikke blir produsert varer. Vi kan ikke sitte med 1 million ingeniører og 1 million frisører.

 

At blåruss økonomer ikke verdsetter historie, sammfunsfag og andre dannelsesfag er ikke noe nytt. Det skaper ikke verdier i form av kroner og ører, da er det verdiløst og klart for dynga.

5204918[/snapback]

 

Endelig er det noen som skjønner det!

En må ha ekte ting, på samme måte ta f. eks oljepengesekken vår.

Den er investert i dritt rundt om i verden som ikke kan tas ut, folk er dumme og tror på en eller annen måte at disse pengene kan bli tatt ut på samme måte som en tar ut penger av en bank, tingen er at en trenger ekte ting!

Bruk penger på å bbygge veier, sykehus, fabrikker, kraftverk skoler, ting som norge kan leve av i fremtidem, hva enn det er da..

 

Skjønner ikke hvordan folk har kommet til ideen om at en kan leve i et land som bare innporterer?

 

Se rundt om i verden, hva slags land er det som BARE innporterer, vel det er land med sultekatastrofer og borgerkrig...

 

En må lage ting, skjønner ikke hvortan noen PU økonom administrasjons folk tror de skal selge ideer..

[thomasr]

Det er, i motsetning til det diverse debattanter prøver å få frem, intet i veien for å drive en økonomi utelukkende basert på kunnskap og leveranse av tjenester. All produksjon av varer og foredling av råvarer kan outsources, noe annet stemmer simpelthen ikke. Så lenge det er en handelsbalanse totalt sett er det fullt mulig å importere alle fysiske goder – eksport av tjenester kan veie opp. Dette dreier seg ikke om et hat mot historie, samfunnsvitenskap, litteratur eller annet, men enkle fakta og logiske slutninger.

 

Om en slik situasjon er ønskelig er en annen sak; personlig tror jeg mange typer tradisjonelle industribedrifter kan være vel så kunnskapskrevende som diverse tjenestebedrifter, disse vil det da være økonomisk holdbart å beholde i landet. I tillegg må det her presiseres at det på ingen måte er slik at enhver kunnskapsbedrift har livets rett, noe diverse IT-selskaper har klart å bevise utmerket godt. Blant annet husker jeg et skrekkeksempel, uttalt noen måneder før toppen var nådd, adm.dir. i et lite selskap sa noe i retning av «vårt konsept går ut på å skaffe kunder til vårt konsept».

 

Jeg gleder meg til å se overbevisende argumentasjon for at det er et reelt behov for enhver stat å opprettholde industriell produksjon, da dette behovet per definisjon ikke eksisterer, om andre nødvendige faktorer er tilgjengelige.

[A!1]

Har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes det er forferdelig at de nå tenker å fjerne store deler av historieundervisningen! Nazisme, kommunisme, den kalde krigen, den russiske revolusjonen, verdenskrigene, holocaust, FN, EU, jernteppets fall. Dette er emner som vil lide under "kunnskapsløftet". Jeg synes dette er særdeles viktige emner. Eldre historie kom jeg med igjennom med god karakter, men syntes det var rett og slett kjedelig. Nyere historie ble bare mer og mer interessant jo nærmere vår tid vi kom. Politikk, ideologier, kriger etc. Ting som er viktige å forstå også for den oppvoksende generasjonen. Det er viktig å forstå historien for å forme fremtiden, det er vel ingen hemmelighet. Og det er jo dette den nye generasjonen skal gjøre, så da må de få muligheten til å lære av historien.

 

Hvorfor er det mer kunnskap i å prioritere matte, fysikk, kjemi (realfagene) fremfor historie, samfunnsfag etc.?

5206427[/snapback]

Du sier at vi må huske historien. At du var god i nyere historie og at vi må huske ting som nazisme, kommunisme, ideoligier...

 

Allikevel så har du en "Stem rødt, RV" avatar. Det betyr jo at du ikke har skjønnt noe av det du sier du var flink i. Det den nyere historien har lært oss er jo nettopp at ideologiene ikke fungerer. Verden og samfunnet er for komplisert til at vi kan sette oss ned å lage en plan/ideologi som skal fungere uansett hvilke samfunnsforhold som råder.

 

Ideologienes tidsalder er forbi. Den døde med Sovjets fall i 1989.

 

Du stemmer altså på et av de mest ideologiske og nært kommunistiske partiene i Norge og sier at nyere historie var et av de mest interessante fagene du hadde. Kanskje du ikke forstod hva du lærte? Eller at du ikke brydde deg med å spørre hvorfor skjedde det som skjedde? Men bare pugget stoffet.

 

Dette viser jo bare at vi trenger bedre lærere, ikke flere lærere, som kan lære elever å være kritiske til det de lærer og å spørre HVORFOR.

 

---

 

Hvorfor skal vi være så "A4" i Norge at alle skal gå gjennom den samme læreplanen, uavhengig av interesser og evner? Vi trenger ikke et samfunn hvor alle er like, men et samfunn der alle får muligheten til å få utløp for sine evner og interesser.

 

Vi må lære oss at det er greit at ikke alle er flinke i matte, men at de isteden er flinke i norsk, historie eller sløyd. Da må dette være de feltene som disse elevene får satse på.

 

Jeg sier ikke at vi skal ha en elitesatsning, men at alle må få sjansen til å tilpasse sin egen læreplan til sine egne evner og interesser. Vi må selvfølgelig ha en grunnleggende fagplan i bunn, slik at vi ikke får analfabeter og voksne folk som ikke kan gangetabellen her i landet. Men det må bli anledning til å tilpasse læreplanen mye tidligere enn slik det er i dag da vi først får anledning til dette da vi velger yrkesfag ved vgs eller studieretning ved universitetet. Grunnskolene skulle gjerne hatt egne rådgivere/konsulenter til å legge opp læreplanen i samarbeid med barna og foreldre.

 

Motivasjon kommer gjennom at vi får lov til å holde på med det vi interesserer oss for og er flinke i. - Og at vi ser utvikling og progresjon.

 

Slik jeg har forstått det og ser det, så var det dette kunnskapsløftet egentlig handlet om.

 

Kunnskapsprøvene er også positivt for å unngå lærere som Engelsk læreren jeg hadde på videregående, hvis det første han sa i den første timen var: "Den høyeste karakteren jeg kommer til å gi er 4. Dette er en så god karakter at man må være eksepsjonellt god i engelsk for å kunne få en bedre karakter." - Dette var forøvrig klassestyreren vår i 1.klasse vgs.

 

Når folk først har begynnt å snakke om universiteter.

 

Alle de midtsemester eksamene jeg har vært opp i har krevd at jeg har kunnet hele pensum. Også det som ikke har vært gjennomgått i forelesninger ennå.

 

Dette fører bare til skippertak midt i semesteret og virker kun forstyrrende på den egentlige studieprogresjonen.

 

---

 

Er forøvrig enig med omtrent alt det "thomasr" sier i forrige post. Jeg hadde lyst til å kommentere det samme helt til jeg leste hans innlegg.

[GolfBag]

Dette hadde kanskje fungert i et mer liberalistisk samfunn, men her i Norge må individet bære byrden der samfunnet feiler. Når vi ikke har nok realfagsutdannede går det ut over meg personlig, fordi velstanden går ned og de som skaper verdier må betale for resten av befolkningen. Tankegangen din er bygget på helt andre premisser, dessuten kan man ikke vite hva man liker og ikke liker uten at man får vite betydningen av det. Å være ingeniør består ikke primært av å regne, men å løse problemer. For det er slik i den virkelige verden at problemer må løses, de kan ikke bare omdefineres til ikke-problem som politikerne åpenbart tror.

 

 

Et eksempel på hvor latterlig dårlig det står til med forståelse av vitenskap og vitenskapshistorie kan vi se i dagens nyheter:

 

Avisene melder om "kraftigste eksplosjoner siden andre verdenskrig"... har de ikke fått med seg atomprøvesprengningene? Hvis denne eksplosjonen hadde vært større enn "Tsar Bomba" skulle vel hele england vært i ruiner.

 

Tidligere i dag meldte dagbladet at røyken fra eksplosjonene steg høyt til værs på grunn av at det var vindstille.. dette er rent sprøyt og man burde avstå fra å belære en hel nasjon hvis man ikke kan noe om emnet. Dette skyldes ene og alene at temperaturen akkurat i dag er jevnt synkende jo høyere du kommer. Bakkeinversjon forekommer skjeldnere og kun når det er et varmere luftlag som har sneket seg inn mellom to kaldere luftlag.

[Lemkin]

Har ikke lest alle innleggene her. Men jeg synes det er forferdelig at de nå tenker å fjerne store deler av historieundervisningen! Nazisme, kommunisme, den kalde krigen, den russiske revolusjonen, verdenskrigene, holocaust, FN, EU, jernteppets fall. Dette er emner som vil lide under "kunnskapsløftet". Jeg synes dette er særdeles viktige emner. Eldre historie kom jeg med igjennom med god karakter, men syntes det var rett og slett kjedelig. Nyere historie ble bare mer og mer interessant jo nærmere vår tid vi kom. Politikk, ideologier, kriger etc. Ting som er viktige å forstå også for den oppvoksende generasjonen. Det er viktig å forstå historien for å forme fremtiden, det er vel ingen hemmelighet. Og det er jo dette den nye generasjonen skal gjøre, så da må de få muligheten til å lære av historien.

 

Hvorfor er det mer kunnskap i å prioritere matte, fysikk, kjemi (realfagene) fremfor historie, samfunnsfag etc.?

5206427[/snapback]

Du sier at vi må huske historien. At du var god i nyere historie og at vi må huske ting som nazisme, kommunisme, ideoligier...

 

Allikevel så har du en "Stem rødt, RV" avatar. Det betyr jo at du ikke har skjønnt noe av det du sier du var flink i. Det den nyere historien har lært oss er jo nettopp at ideologiene ikke fungerer. Verden og samfunnet er for komplisert til at vi kan sette oss ned å lage en plan/ideologi som skal fungere uansett hvilke samfunnsforhold som råder.

 

Ideologienes tidsalder er forbi. Den døde med Sovjets fall i 1989.

 

Du stemmer altså på et av de mest ideologiske og nært kommunistiske partiene i Norge og sier at nyere historie var et av de mest interessante fagene du hadde. Kanskje du ikke forstod hva du lærte? Eller at du ikke brydde deg med å spørre hvorfor skjedde det som skjedde? Men bare pugget stoffet.

 

Dette viser jo bare at vi trenger bedre lærere, ikke flere lærere, som kan lære elever å være kritiske til det de lærer og å spørre HVORFOR.

 

---

 

 

Nå har jeg ikke lyst til å svare for Decline, det skal hanfå gjøre selv, men jeg syns det er dumt å si at han "tydeligvis" har missforstått historien. Historien du har lært på skolen blir vinklet på en måte, mens den jeg lærer/har lært har blitt vinklet på en annen.

 

Ideologier, er teori eller hvordan idealet er. Å stemme på RV eller SV i dag tilsier ingen ting om du er kommunist. Å stemme rødt blir ofte brukt i sammenhengen om at du ønsker å fjerne klasseskillene, mer makt til staten, en større velferdsstat etc.

Kommunisme som en ideologi bygger på likehet for alle. Dette er grunnprinsippet. Hva de kommunistiske lederene gjorde i Sovjet (folkemord etc) har lite med selve ideologien å gjøre. Jeg ser selv godheten bak tanken om likhet for alle, men jeg velger selv å ikke stemme rødt. Hva en kommunistisk stat har vært i praksis, er sjeldent hva den skulle vært i teorien. De som stemmer på FrP som er det mest "høyreekstreme" partiet kan jo, av de som ikke klarer å stille seg kritisk til historien/hva som står i bøkene, bli sett på nazister på samme måte du tydeligvis ser på de som stemmer RV som kommunister..

 

Verden er ikke for komplisert til å ha en fungerende ideologi. Dette er bare tull. Alle partiene har som regel en eksistens bak en ideologi. Det morsome er ofte hvor stort gap det er mellom ideologien og praksisen et parti kan ha.

 

Som jeg har sagt før her i tråden, så syns jeg det er veldig tåpelig at økt realfagssatsning i skolen skal gå på bekostning av andre fag, som historie. På samme måte jeg syns det hadde vært synd at æøkt historiesatsning skulle gått på bekostning av realfagene.